Stor aldersforskjell i forhold - fordeler og ulemper??

[AnonymBruker]

Det er flere tråder her som omhandler aldersforskjell i forhold, og disse trådene får ofte en del negative kommentarer.

Det jeg lurer på er om man kan få frem noen fordeler og ulemper ved forhold med ganske stor aldersforskjell, uten å være ufin. I mitt forhold har vi en aldersforskjell på 21 år, og jeg vet det er mye, men jeg klarte ikke å unngå å få sterke følelser for mannen og har aldri hatt det bedre med noen, aldri elsket noen mer.

Er klar over at han med sine 60 år, og jeg med mine 38, etterhvert vil merke mer til aldersforskjellen, men samtidig er jeg selv voksen og har erfaring fra tidligere forhold (har også to barn fra et tidligere forhold som tok slutt for 6 år siden). Jeg er derfor helt sikker på at denne mannen er min store kjærlighet. Han er heller ikke en slik mann som bevisst har gått etter noen mye yngre enn seg selv. Tvert imot, hans tidligere forhold har vært med kvinner nærmere han selv i alder, ikke noe særlig mer enn 5 år yngre enn han selv. Vi er derfor hverandres første kjæreste som er betydelig eldre/yngre. Vi møttes pga. felles interesse, og han har sagt i ettertid at han ikke så meg som en potensiell kjæreste pga. alderen. Men vi hadde en intenst magisk kjemi og tiltrekning som vi begge ønsket å leve ut etterhvert.

Vet at han f.eks. kommer til å pensjonere seg ca. 20 år tidligere enn meg, og jeg bekymrer meg litt for det iblant. Vil han kjede seg f.eks., ønske at jeg også var pensjonist samtidig? Han har sagt at han vil nyte å ha masse fritid og egentid (vi liker og trenger begge en del egentid). Men likevel, kan det gå bra? Noen som har opplevd det og vet hvilke fordeler og ulemper dette kan ha?

Å avslutte forholdet ser jeg ikke på som noe alternativ, da jeg elsker han fullt og helt og er lykkelig sammen med han. Han ser noe yngre ut enn sine 60 år, men vet jo at han etterhvert kommer til å se eldre ut -men jeg vil jo selv også eldes. Kanskje er forskjellen mindre tydelig når vi er f.eks. 76 og 55? Eller eldre. Vet ikke. Jeg blir også iblant veldig trist når jeg tenker på at det er mest sannsynlig at han dør lenge før meg, og at det gjør vondt i hele meg av å tenke på en verden hvor han ikke lenger finnes. Samtidig vet jeg at jeg kommer til å være dypt ulykkelig om jeg ikke utnytter tiden vi kan ha sammen.

Noen med erfaringer eller tanker om hvordan fremtiden kan være i et slikt forhold, på både godt og vondt?

 

 

 

Anonymkode: 5c119...e58

[AnonymBruker]

Den største ulempen må jo være at du må regne med å bli enke tidlig. Med over tjue års aldersforskjell vil han sannsynligvis gå bort mange, mange år før deg. Hvis ikke noe uventet skjer da. Men sannsynligvis.

Anonymkode: 806ae...a10

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den største ulempen må jo være at du må regne med å bli enke tidlig. Med over tjue års aldersforskjell vil han sannsynligvis gå bort mange, mange år før deg. Hvis ikke noe uventet skjer da. Men sannsynligvis.

Anonymkode: 806ae...a10

Ja, dette er jeg klar over, dessverre. Det er nesten slik at jeg håper jeg dør først.

Anonymkode: 5c119...e58

[AnonymBruker]

Alt over tre års aldersforskjell burde forbys dersom mannen er eldst!

Anonymkode: f236e...b4a

[AnonymBruker]

Min mor er godt gift med min stefar som er 22 år eldre enn henne.. de har hatt det helt supert i mange år.. eneste jeg hører henne klage på er nå når han er mye eldre så orker han ikke ting.. men ellers er det helt supert.. 

hun gjør endel ting alene altså men de tingene man skulle vært to på,, så orker han ikke.. men det rr jo også forskjell fra person til person.. de har forresten kjent hverandre i snart 30år, og møttes rett etter jeg ble født..  så et veldig godt forhold vil jeg si

Anonymkode: d88ae...1d2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor er godt gift med min stefar som er 22 år eldre enn henne.. de har hatt det helt supert i mange år.. eneste jeg hører henne klage på er nå når han er mye eldre så orker han ikke ting.. men ellers er det helt supert.. 

hun gjør endel ting alene altså men de tingene man skulle vært to på,, så orker han ikke.. men det rr jo også forskjell fra person til person.. de har forresten kjent hverandre i snart 30år, og møttes rett etter jeg ble født..  så et veldig godt forhold vil jeg si

Anonymkode: d88ae...1d2

Så fint, at det kan fungere og så attpåtil så lenge. Jeg regner også med at energinivået hans vil gå ned før mitt etterhvert, så det er noe jeg kan leve greit med.

Hvor gamle er de nå?

Anonymkode: 5c119...e58

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint, at det kan fungere og så attpåtil så lenge. Jeg regner også med at energinivået hans vil gå ned før mitt etterhvert, så det er noe jeg kan leve greit med.

Hvor gamle er de nå?

Anonymkode: 5c119...e58

60 og 82👏🏻 Ja dette kan gå veldig bra.. 

Hun savner å ha han med utenfor døra, han er blitt mer og mer hjemmekjær.. 

Anonymkode: d88ae...1d2

[Brunello]

Du skriver at han vil være pensjonist i 20 år før du blir det, men det blir antakelig mer. Pensjonsalderen kommer til å bli høyere. Og det er jo også en relativt stor mulighet for at dere ikke blir pensjonist samtidig. Han vil være rundt 90 når du oppnår pensjonsalder.

[AnonymBruker]

Ingen ulemper så langt. 10 års forskjell.

En stor fordel er at det er ca 10 år forskjell på ungeflokkene. Det betyr at hans er flyttet ut, og at det gjør at ungene får et litt annet forhold selv i mellom. Det er ikke noe "konkurranse" mellom dem, de har helt forskjellig relasjon til oss.

Anonymkode: 47ce6...733

[AnonymBruker]

Kun yngre for min del, jeg er 42år. Liker de i 30-åra.

Anonymkode: fdb3f...1e4

[AnonymBruker]

15 år forskjell men ingen ulemper enda. De kommer vel etterhvert, men da må først forholdet ha vart i 20 år og klarer vi 20 år sammen så klarer vi nok de ulempene det medfører. Mtp pensjonisttilværelsen og div som mange nevner her. 

Anonymkode: 4fe05...6b5

[AnonymBruker]

En ting er at han sannsynligvis dør mye tidligere enn deg, men en annen ting er jo at han sannsynligvis vil få alderdommerlige plager. Og hvem er det som må ta vare på ham da? Det er du det. Når du er 60 år og kanskje har masse energi og vil finne på ting, så er han over 80 og har vondt både her og der, eller enda verre - lenket til sengen. Du vil ikke ha samvittighet til å gå fra ham da.

Anonymkode: 92d9c...a97

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting er at han sannsynligvis dør mye tidligere enn deg, men en annen ting er jo at han sannsynligvis vil få alderdommerlige plager. Og hvem er det som må ta vare på ham da? Det er du det. Når du er 60 år og kanskje har masse energi og vil finne på ting, så er han over 80 og har vondt både her og der, eller enda verre - lenket til sengen. Du vil ikke ha samvittighet til å gå fra ham da.

Anonymkode: 92d9c...a97

Han får ta litt ekstra vare på meg nå, så skal jeg klare å gjengjelde det når han får det behovet. Om vi lever og fortsatt er sammen om 20 års tid. Bra deal spør du meg 😄 

Velger heller å leve uten han når han er død, enn å leve uten han nå fordi en dag skal han dø før meg mest sannsynlig. 

Anonymkode: 4fe05...6b5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting er at han sannsynligvis dør mye tidligere enn deg, men en annen ting er jo at han sannsynligvis vil få alderdommerlige plager. Og hvem er det som må ta vare på ham da? Det er du det. Når du er 60 år og kanskje har masse energi og vil finne på ting, så er han over 80 og har vondt både her og der, eller enda verre - lenket til sengen. Du vil ikke ha samvittighet til å gå fra ham da.

Anonymkode: 92d9c...a97

Jeg elsker han, jeg klarer ikke forestille meg at jeg skal forlate han om han får mange helseplager. Det er jo ingen andre jeg heller vil ha, det er bare han.

Anonymkode: 5c119...e58

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han får ta litt ekstra vare på meg nå, så skal jeg klare å gjengjelde det når han får det behovet. Om vi lever og fortsatt er sammen om 20 års tid. Bra deal spør du meg 😄 

Velger heller å leve uten han når han er død, enn å leve uten han nå fordi en dag skal han dø før meg mest sannsynlig. 

Anonymkode: 4fe05...6b5

Hvor gamle er dere?

Synes selv det er uendelig trist å tenke på at han nok kommer til å dø lenge før meg, da vil det på en måte ikke være noen vits i å leve lenger for meg heller.

Anonymkode: 5c119...e58

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere?

Synes selv det er uendelig trist å tenke på at han nok kommer til å dø lenge før meg, da vil det på en måte ikke være noen vits i å leve lenger for meg heller.

Anonymkode: 5c119...e58

Vi er 30 og 45 

Du kan leve for barn, barnebarn andre venner, finne nye formal og hobbyer eller bare leve og nyte små gleder. Leve på de minnene dere skapte sammen. Trist blir det, men tror du vil takle det bedre når du er en god del eldre blitt 

 

Anonymkode: 4fe05...6b5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker han, jeg klarer ikke forestille meg at jeg skal forlate han om han får mange helseplager. Det er jo ingen andre jeg heller vil ha, det er bare han.

Anonymkode: 5c119...e58

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 4fe05...6b5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er 30 og 45 

Du kan leve for barn, barnebarn andre venner, finne nye formal og hobbyer eller bare leve og nyte små gleder. Leve på de minnene dere skapte sammen. Trist blir det, men tror du vil takle det bedre når du er en god del eldre blitt 

 

Anonymkode: 4fe05...6b5

Vet du har rett, men det føles likvel altfor trist. Det som er ekstra trist, er at vi møttes bare for ett år siden, og han vil ikke ha flere barn. Mener han er for gammel, og logisk sett har han rett. Men jeg føler det vil bli lettere for meg om vi får et barn sammen, at jeg alltid vil ha en del av ham åpå en måte, selv etter at han dør. Vet det er en egoistisk tanke.

Anonymkode: 5c119...e58

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 4fe05...6b5

Ca ett år. Bare vet at han er den store kjærligheten.

Anonymkode: 5c119...e58

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet du har rett, men det føles likvel altfor trist. Det som er ekstra trist, er at vi møttes bare for ett år siden, og han vil ikke ha flere barn. Mener han er for gammel, og logisk sett har han rett. Men jeg føler det vil bli lettere for meg om vi får et barn sammen, at jeg alltid vil ha en del av ham åpå en måte, selv etter at han dør. Vet det er en egoistisk tanke.

Anonymkode: 5c119...e58

Vi har og barn på hver vår kant, og han ønsker ikke flere og ikke jeg heller egentlig. 

Jeg forstår deg, tanken har slått meg også, men jeg prøver å ikke vanne den tanken og tenker at det er urasjonellt av meg fordi jeg har sterke følelser her. Så blir nok ingen barn på oss. Får heller skape et godt forhold til hans barn og eventuelle barnebarn, slik at man fortsatt er en del av "hans" liv etter han er død tenker jeg

 

Anonymkode: 4fe05...6b5