Seksuelt traume - tror ikke kjæresten min orker mer 😔

[AnonymBruker]

Jeg sliter med sex etter å ha opplevd noe veldig traumatiserende i nær fortid. Er plaget med angst og flashbacks.

Fikk meg kjæreste i fjor, og sexlivet vårt fungerte fint det første halvåret. Men de siste månedene har jeg sagt nei til sex oftere. Jeg går til en psykolog som sa at det var viktig at jeg reetablerte grensene mine, og kjente på om jeg hadde lyst eller ikke. Nå sier jeg «nei» de gangene jeg føler at jeg ikke har lyst på sex. Det skjer ikke hver gang, men jeg tror at det kan hjelpe meg med å få et normalt sexliv igjen på sikt.

Den nye kjæresten min er nok veldig seksuelt frustrert. Jeg prøver å forklare at jeg synes at han er like attraktiv som før, men at jeg har en periode med mindre behov for sex. Det kan jo skje med alle i løpet av livet. Det er også noen ting jeg takler dårlig, f.eks. hvis han holder fast håndleddene mine når vi har sex, eller er veldig seksuelt pågående.

Han sliter skikkelig med at jeg har disse begrensningene, og stiller spørsmål ved om forholdet er «liv laga». Jeg tror at selvfølelsen hans har fått en skikkelig knekk som følge av at jeg sliter.

Han mener at et fungerende sexliv er et premiss for at vi skal kunne ha et forhold. Jeg mener at situasjonen er forbigående, og for å være helt ærlig tror jeg at responsen hans bidrar til å gjøre problemet større enn det er. 

De seksuelle problemene mine har utløst flere store krangler. Jeg lar ham selvfølgelig gå dersom han føler at han ikke får det han trenger i forholdet vårt, men det virker ikke som om han klarer å bestemme seg helt.

Det føles som om det å sette grenser og få et bedre forhold til kroppen min er helt uforenelig med å være i parforholdet.

Har skjønt at jeg kanskje ikke burde ha gått inn i et forhold så raskt etter et slikt traume, men jeg har jo blitt veldig glad i ham!

Har foreslått at vi prater med en sexolog eller terapeut, men det vil han ikke. Hva skal jeg gjøre? 😔

Anonymkode: f8d0c...df4

[AnonymBruker]

Kanskje du heller skal fokusere på å takle traumene dine alene? En kjæreste er ikke svaret på lykke. 

Hva med en pause? At du fokuserer kun på deg selv og ikke hans behov..?

Anonymkode: 94912...01e

[AnonymBruker]

Og hvis han vet at du takler visse ting, som å holde fast dårlig. Hvorfor gjør han det da? Virker ikke som han kommer til å ta hensyn 

Anonymkode: 94912...01e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og hvis han vet at du takler visse ting, som å holde fast dårlig. Hvorfor gjør han det da? Virker ikke som han kommer til å ta hensyn 

Anonymkode: 94912...01e

Og ikke føl at det er din skyld. At du ikke skulle gått i forhold så fort etter det. Her er det kjæresten din som visste om dette (?), og inngikk likevel forhold. 

Anonymkode: 94912...01e

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvis han vet at du takler visse ting, som å holde fast dårlig. Hvorfor gjør han det da? Virker ikke som han kommer til å ta hensyn 

Anonymkode: 94912...01e

Det er slike ting som dukker opp underveis. Det er ikke alltid jeg skjønner at disse tingene er en «trigger» før jeg er i situasjonen.

Noen ganger gjør han ting som han kanskje burde ha forstått at jeg kom til å reagere på, ut ifra hva jeg har fortalt at jeg sliter med.

Skulle så inderlig gjerne ønske at vi kunne ta det seksuelle i mitt tempo i en periode, men det virker som om det blir veldig feil dersom han ikke får initiere / være den pågående part. 😔

Anonymkode: f8d0c...df4

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke kjæresten din virker noe hyggelig. Hadde min kjæreste opplevd noe traumatiserende i nær fortid, hadde jeg utvist ham respekt, og jeg hadde i hvert fall ikke pushet grensene når jeg først fikk pult. Selv er jeg sammen med en fyr som har berg og dalbane-sexlyst og selv om jeg har blitt fryktelig seksuelt frustrert av det, så har jeg bare måttet godta det og HAN HAR IKKE ENGANG OPPLEVD NOE TRAUMATISERENDE. Er dette virkelig fyren for deg når du er så sårbar? Virker ikke som han har respekt for deg, og dette er liksom tiden hvor  du skal lære deg å  sette grenser? Du synes synd på ham, ser jeg. Men jeg er mer bekymret for deg.

Anonymkode: 3db0a...7b5

[Silva Pluvialis]

Jeg synes han er hensynsløs om han ikke respekterer at du trenger tid på å bli trygg igjen etter traumet. 

Når han ikke tar hensyn, starter krangler, ikke leser dine signaler og ikke er villig til å gå i terapi så tenker jeg at forholdet ikke er liv laga. Ikke fordi det er noe galt med deg, men fordi han ikke respekterer deg og gir deg en sjanse til å føle deg trygg.

 

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg noe om traumene dine, men i mange tilfeller er det noe man må bære med seg hele livet. Det skal noe til for å orke å tilpasse livet sitt til en som har et dårligere funksjonsnivå. Er ikke sikkert han klarer å stå i den frustrasjonen over tid. 

Anonymkode: fb50b...690

[Humle Brumle]

Høres ekstremt slitsomt ut. Altså jeg vet det er klisje å si deg men jeg syns du skal dump han. Når du til og med kommer med forslag om terapi sammen og han er så lite fleksibel, så er jo ikke dette et langvarig forhold å satse på. Man skal jo ta vare på hverandre i gode og onde tider. Når han allerede knekker her, hvordan skal det gå om en av dere plutselig blir akutt syk eller ender oppi rullestol? Nei, jeg kan ikke se for meg at dette blir et langvarig fint forhold. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet ikke jeg noe om traumene dine, men i mange tilfeller er det noe man må bære med seg hele livet. Det skal noe til for å orke å tilpasse livet sitt til en som har et dårligere funksjonsnivå. Er ikke sikkert han klarer å stå i den frustrasjonen over tid. 

Anonymkode: fb50b...690

Jeg tenker det samme. Men sexlivet med kjæresten fungerte fint i starten, og det får meg til å tro at dette ikke kommer til å være noen permanent tilstand.

Så begynte jeg å gå i terapi, og rippet opp i de tingene som var vanskelige. Psykologen bevisstgjorde meg på dette med grensesetting. Tror at jeg får det bedre dersom jeg klarer å venne meg til at jeg har kontroll over egen kropp i seksuelle situasjoner.

Han står fritt til å avslutte forholdet, dersom han ønsker det. Vi har pratet om det, og jeg har sagt at han må gjøre det som er best for ham. 

Anonymkode: f8d0c...df4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke kjæresten din virker noe hyggelig. Hadde min kjæreste opplevd noe traumatiserende i nær fortid, hadde jeg utvist ham respekt, og jeg hadde i hvert fall ikke pushet grensene når jeg først fikk pult. Selv er jeg sammen med en fyr som har berg og dalbane-sexlyst og selv om jeg har blitt fryktelig seksuelt frustrert av det, så har jeg bare måttet godta det og HAN HAR IKKE ENGANG OPPLEVD NOE TRAUMATISERENDE. Er dette virkelig fyren for deg når du er så sårbar? Virker ikke som han har respekt for deg, og dette er liksom tiden hvor  du skal lære deg å  sette grenser? Du synes synd på ham, ser jeg. Men jeg er mer bekymret for deg.

Anonymkode: 3db0a...7b5

 

21 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg synes han er hensynsløs om han ikke respekterer at du trenger tid på å bli trygg igjen etter traumet. 

Når han ikke tar hensyn, starter krangler, ikke leser dine signaler og ikke er villig til å gå i terapi så tenker jeg at forholdet ikke er liv laga. Ikke fordi det er noe galt med deg, men fordi han ikke respekterer deg og gir deg en sjanse til å føle deg trygg.

 

 

10 minutter siden, Humle Brumle skrev:

Høres ekstremt slitsomt ut. Altså jeg vet det er klisje å si deg men jeg syns du skal dump han. Når du til og med kommer med forslag om terapi sammen og han er så lite fleksibel, så er jo ikke dette et langvarig forhold å satse på. Man skal jo ta vare på hverandre i gode og onde tider. Når han allerede knekker her, hvordan skal det gå om en av dere plutselig blir akutt syk eller ender oppi rullestol? Nei, jeg kan ikke se for meg at dette blir et langvarig fint forhold. 

Jeg skjønner hva dere mener, men han har sine egne utfordringer. Han har ikke så mye erfaring med forhold fra før. Jeg tror at han har en forventning om at man har sex mye og ofte dersom man har fast kjæreste. Og at noe må være fryktelig galt dersom vi f.eks. er sammen en hel helg uten å ha sex (det siste har ikke vært normen, men det har skjedd én gang) 😔

Anonymkode: f8d0c...df4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det samme. Men sexlivet med kjæresten fungerte fint i starten, og det får meg til å tro at dette ikke kommer til å være noen permanent tilstand.

Så begynte jeg å gå i terapi, og rippet opp i de tingene som var vanskelige. Psykologen bevisstgjorde meg på dette med grensesetting. Tror at jeg får det bedre dersom jeg klarer å venne meg til at jeg har kontroll over egen kropp i seksuelle situasjoner.

Han står fritt til å avslutte forholdet, dersom han ønsker det. Vi har pratet om det, og jeg har sagt at han må gjøre det som er best for ham. 

Anonymkode: f8d0c...df4

Hvorfor rippe opp i de tingene som er vanskelige. Hørt om retraumatisering?... Og du skal selvfølgelig ha fullstendig bestemmelsrsrett over egen kropp! 

Anonymkode: fb50b...690

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor rippe opp i de tingene som er vanskelige. Hørt om retraumatisering?... Og du skal selvfølgelig ha fullstendig bestemmelsrsrett over egen kropp! 

Anonymkode: fb50b...690

Fordi jeg ønsker hjelp til å forstå det jeg har vært utsatt for, og til å forstå mine egne reaksjonsmønstre. Det er vanskelig nå, men jeg tror at det vil være nyttig på sikt.

Anonymkode: f8d0c...df4

[Humle Brumle]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg skjønner hva dere mener, men han har sine egne utfordringer. Han har ikke så mye erfaring med forhold fra før. Jeg tror at han har en forventning om at man har sex mye og ofte dersom man har fast kjæreste. Og at noe må være fryktelig galt dersom vi f.eks. er sammen en hel helg uten å ha sex (det siste har ikke vært normen, men det har skjedd én gang) 😔

Anonymkode: f8d0c...df4

Ja alle har utfordringer, og det er greit men det er når man ikke er åpen til å jobbe med disse utfordringene at det blir veldig hemmende for forholdet. Det høres ikke ut som han er villig til å jobbe med forholdet og heller vare vil ha det sånn som han forventa et forhold skulle være. Og det er ikke slik det fungerer, det må være gi og ta fra begge sider. Begge parter må være med for at det skal fungere. Det er ikke noe rart med en helg uten sex, ikke noe galt med det. Står han helt bom fast på å ikke prøve terapi? Hva med pårørendesamtale hos psykologen din? Da er det jo ikke sånn at han blir analysert og gravd i men heller at han for informasjon og råd til å hvordan støtte deg. Hvis det er det han er redd for? Hvis han har utfordringer kan det jo hende det er derfor. 

[AnonymBruker]

Så han vil heller at du skal ha sex mot din vilje og traumatiserende ytterligere enn å ha mindre sex en periode?  høres ut som en kjernekar det der. Bare å dumpe.

Anonymkode: 081f9...f34

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det samme. Men sexlivet med kjæresten fungerte fint i starten, og det får meg til å tro at dette ikke kommer til å være noen permanent tilstand.

Så begynte jeg å gå i terapi, og rippet opp i de tingene som var vanskelige. Psykologen bevisstgjorde meg på dette med grensesetting. Tror at jeg får det bedre dersom jeg klarer å venne meg til at jeg har kontroll over egen kropp i seksuelle situasjoner.

Han står fritt til å avslutte forholdet, dersom han ønsker det. Vi har pratet om det, og jeg har sagt at han må gjøre det som er best for ham. 

Anonymkode: f8d0c...df4

Må ikke du gjøre det som er best for deg? 

Anonymkode: 08beb...d40

[AnonymBruker 42]

Om dere har vært sammen ett år, så må dere vel kunne klare å snakke sammen vel? Om du ikke takler ett eller annet seksuelt, så må du jo kommunisere det. Vet han om dette, eller tror du han er klarsynt? Egentlig så burde han jo  merke dette selv om ha ikke er klarsynt, men...

OG selvfølgelig er ikke det å "sette grenser" ( les. respektere hverandre) uforenlig med det å være i et forhold, det er jo selve essensen i det å ha et forhold.

 

 

 

[Katten.2.0]

Det høres ut som om kjæresten din er det største problemet her, ikke traumet. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Humle Brumle skrev:

Ja alle har utfordringer, og det er greit men det er når man ikke er åpen til å jobbe med disse utfordringene at det blir veldig hemmende for forholdet. Det høres ikke ut som han er villig til å jobbe med forholdet og heller vare vil ha det sånn som han forventa et forhold skulle være. Og det er ikke slik det fungerer, det må være gi og ta fra begge sider. Begge parter må være med for at det skal fungere. Det er ikke noe rart med en helg uten sex, ikke noe galt med det. Står han helt bom fast på å ikke prøve terapi? Hva med pårørendesamtale hos psykologen din? Da er det jo ikke sånn at han blir analysert og gravd i men heller at han for informasjon og råd til å hvordan støtte deg. Hvis det er det han er redd for? Hvis han har utfordringer kan det jo hende det er derfor. 

Takk for innspill! Han har blitt invitert til pårørendesamtale, men vi har hatt en konflikt gående om sexlivet vårt i noen uker nå. Det gjør ting vanskeligere.

Dersom jeg forstår ham rett, er utfordringen hans dette; han mener at sex er et premiss for at den relasjonen vi har skal kunne karakteriseres som et forhold. På et tidspunkt aviste jeg ham, da hadde vi ikke hatt sex på to dager. Da ble han ganske frustrert, og stilte spørsmål ved om vi i det hele tatt har noe forhold. Han mente at jeg i praksis dumpet ham dersom jeg ikke ville ha sex, fordi det vi satt igjen med var et vennskap, ikke et forhold. 😞

Jeg sa at jeg jobbet med meg selv, men at ting tar tid. Og at jeg ikke kunne love noen rask bedring. Etter det pratet vi ikke sammen på nesten to uker. Han påstår at det var jeg som dumpet ham, men jeg føler at han ga meg et ultimatum som jeg ikke kunne møte ham på. Det hadde ikke vært sunt for meg å ha sex med ham når han var sint, og jeg følte meg presset. 

Vi har gjenopptatt kontakten igjen, og han sier at han vil prøve igjen. Da jeg inviterte ham med til pårørendesamtale hos behandleren jeg går til, sa han at det kunne bli aktuelt, men først når vi hadde et kjæresteforhold, og ikke et vennskapsforhold.

Jeg må altså ha sex med ham for at vi skal kunne snakke med en behandler, om at vi har vansker i sexlivet vårt. Føler meg virkelig presset opp i et hjørne.

I starten likte jeg å ha sex med ham, men nå føler jeg meg veldig engstelig og utilpass. For å være helt ærlig tror jeg at dette ikke hadde trengt å bli noe stort problem, dersom jeg hadde fått rim til å føle meg trygg. Men vi har virkelig malt oss opp i et hjørne 😞 

Fant ut at han planla å ha sex med andre damer rett etter den krangelen vi hadde. Han sier at det var noe han gjorde fordi han var såret over at jeg ikke ville ha ham. Men jeg forsøkte jo å ta kontakt med ham for å snakke ut, og da ville han ikke prate med meg. 😔

 

Anonymkode: f8d0c...df4

[Geojak]

Høres dessverre ut som dette forholdet ikke er liv laga.
Kanskje det beste er å gjøre det slutt, og få orden på følelsene dine uten en som maser på deg hele tiden.

Nå kjenner jo ikke jeg til traumene dine. Men om min kjære hadde hatt traumer, som var slik at jeg kunne trigge dårlige minner hos henne, ja så hadde jeg virkelig ønsket at vi snakket om det. Hadde ønsket at hun fortalte litt om det, og ikke minst sa tydelig fra dersom ting jeg gjorde (som å holde fast hendene) trigget dårlige minner hos henne.
Om det er en som virkelig elsker deg, ønsker han at du skal ha det bra, og når du har det bra og føler deg trygg, kommer ofte kosen av seg selv. SÅ må han være forberedt på å stoppe opp, når du ikke føler deg trygg på det som skjer.