AnonymBruker Skrevet 20. august 2020 #1 Skrevet 20. august 2020 Ble du skadet av det? Anonymkode: df2f8...291
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #3 Skrevet 21. august 2020 Vært kristen hele livet, og bare blitt "fordømt" (hvis det er det du prøver å si) én gang av en fyr som akkurat hadde begynt i en bibel-lesegruppe... Før det var han en som lå rundt med alle, men plutselig var han kritisk til at jeg lå med fyren jeg holdt på med. Veldig merkelig, spesielt siden jeg kommer fra et veldig liberalt kristent miljø. Tok definitivt ikke skade av det, syntes bare han var ganske hyklersk. Jeg har derimot blitt fordømt veeeldig mye av ateister helt fra barneskolen av. På den tiden var det vanlig erting for det, i dag kan det komme fram på fest og jeg blir hakket på for å være troende gjennom hele kvelden, og må forsvare det jeg tror. Folk har sett på meg med skuffelse og sagt "det hadde jeg aldri trodd om deg.." og så oversett meg resten av kvelden. Og jeg er en som helst unngår å ta det opp på fest, men det er ofte en eller annen som må påpeke at "Hun der er kristen!". Så tror nok slike opplevelser går begge veier. Ingen burde neglisjere noen for det de tror på. Anonymkode: 210fb...a43 5
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #4 Skrevet 21. august 2020 Jeg er kristen selv og har også ofte opplevd å bli ‘fordømt’ av det. Er ikke så veldig aktiv og snakker ikke om det dersom jeg ikke blir spurt. Jeg har barn på VGS og merker at jeg forventer mer av kristne enn andre, jeg syns de (vi) har et spesielt ansvar for å oppføre oss inkluderende og ikke mobbe andre. Har en datter som har slitt med å finne kristne venner etter at hun brøt med ‘festegjengen’ og jeg kjenner at jeg blir skuffet av de som er kristne og ikke inkluderer, samt foreldrene. Anonymkode: bfd97...fb9 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #5 Skrevet 21. august 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg er kristen selv og har også ofte opplevd å bli ‘fordømt’ av det. Er ikke så veldig aktiv og snakker ikke om det dersom jeg ikke blir spurt. Jeg har barn på VGS og merker at jeg forventer mer av kristne enn andre, jeg syns de (vi) har et spesielt ansvar for å oppføre oss inkluderende og ikke mobbe andre. Har en datter som har slitt med å finne kristne venner etter at hun brøt med ‘festegjengen’ og jeg kjenner at jeg blir skuffet av de som er kristne og ikke inkluderer, samt foreldrene. Anonymkode: bfd97...fb9 For å presisere, fordømt av ‘ikke-kristne’ Anonymkode: bfd97...fb9
Hasselnøtter Skrevet 21. august 2020 #6 Skrevet 21. august 2020 Jeg forstår ikke spørsmålet. Neglisjert på hvilken måte? Ingen kristne har omsorgsansvar for meg, forstår ikke hvordan de kan neglisjere meg? 4
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #7 Skrevet 21. august 2020 Jeg foretrekker at de neglisjerer meg, vil ikke "omvendes". Anonymkode: 28418...bce 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #8 Skrevet 21. august 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har derimot blitt fordømt veeeldig mye av ateister helt fra barneskolen av. På den tiden var det vanlig erting for det, i dag kan det komme fram på fest og jeg blir hakket på for å være troende gjennom hele kvelden, og må forsvare det jeg tror. Folk har sett på meg med skuffelse og sagt "det hadde jeg aldri trodd om deg.." og så oversett meg resten av kvelden. Og jeg er en som helst unngår å ta det opp på fest, men det er ofte en eller annen som må påpeke at "Hun der er kristen!". Så tror nok slike opplevelser går begge veier. Ingen burde neglisjere noen for det de tror på. Anonymkode: 210fb...a43 Jeg har samme opplevelser. Jeg er i tillegg skeiv, og må si jeg faktisk møter mer fordømmelse for å være kristen enn for å være skeiv. Ble ertet mye for det som liten, og merker som voksen også at folk synes det er rart. Anonymkode: 86789...e18 3
Mrs Robinson Skrevet 21. august 2020 #9 Skrevet 21. august 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg foretrekker at de neglisjerer meg, vil ikke "omvendes". Anonymkode: 28418...bce Er du ikke sterk nok i egen tro til st du kan ha relasjoner med mennesker som ikke deler din tro? Høres en smule spesielt ut
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #10 Skrevet 21. august 2020 5 timer siden, Mrs Robinson skrev: Er du ikke sterk nok i egen tro til st du kan ha relasjoner med mennesker som ikke deler din tro? Høres en smule spesielt ut Har ingen tro og har ennå til gode å treffe kristne som ikke skal frelse meg. Skal man ha et vennskap må man respektere folk som de er. Anonymkode: 28418...bce 1
Mrs Robinson Skrevet 21. august 2020 #11 Skrevet 21. august 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har ingen tro og har ennå til gode å treffe kristne som ikke skal frelse meg. Skal man ha et vennskap må man respektere folk som de er. Anonymkode: 28418...bce Men da burde det ikke være noe problem.. om du ikke tror, blir du vel ikke frelst heller
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #12 Skrevet 21. august 2020 Ble dratt med i kirka hver søndag som barn, gikk på søndagsskole, gikk på kristne barnemøter. Jeg er fra midt i bibelbeltet og var eneste i klassen av 15 på barneskolen som ikke var kristen. Og på ungdomsskolen var det 3 av 27 stk som IKKE rakk opp hånda da religionslæreren spurte hvem som trodde på engler... Meg, ei med innvandrerforeldre fra Asia og en tilflytter fra "byen". Det var gruppepress for å være med på kristne møter. Det var så kuuult liksom. Men så ble de litt modnere og nå godtar alle de superkristne barndomsvennene mine at jeg ikke er kristen og jeg godtar selvfølgelig at de er kristne. Vi snakker sjeldent om religion. Av og til glipper det noen rare ting ut av dem som jeg bare ikke kan godta da, som f.eks. da hun ene venninna mi presterte å påstå at vi hadde kristendommen å takke for demokrati i Norge. 🤣 Ja, for Norge ble ikke kristnet med sverd? "Bli kristen eller så dreper jeg deg". Veldig demokratisk. Har ikke tatt noen skade av å vokse opp i et kristent miljø, nei. Men så har jeg sterk psyke og evner å tenke selv. Skal love deg at de har prøvd å mobbe meg for at jeg ikke var kristen. Det beste var da en på barneskolen kalte meg sadist. 🤣 Jeg visste faktisk hva det betydde og tvilte på at han gjorde det, så jeg spurte ham om han visste hva det ordet betydde. "Ja... sånne som tror på djevelen." Den slo tilbake på ham, for å si det sånn. Kristne mener det jo godt, selv om de er naive og tror på "julenissen". Det er bare det de trenger for å komme seg gjennom livet. Så lenge det ikke skader noen, så må de jo bare tro på hva de vil. Jeg personlig trenger ikke å tro på engler og sånt for å komme meg gjennom livet. Anonymkode: 6f5de...8b1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #13 Skrevet 21. august 2020 På 20.8.2020 den 20.25, AnonymBruker skrev: Ble du skadet av det? Anonymkode: df2f8...291 Skjønner du hva neglisjere betyr? Spørsmålet gir ikke mening. neglisjere neglisjere v2 (fra fransk) 1 forsømme, ikke bry seg om neglisjere arbeidet sitt 2 overse hun neglisjerer meg fullstendig Anonymkode: 3c498...505
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #14 Skrevet 21. august 2020 3 timer siden, Mrs Robinson skrev: Men da burde det ikke være noe problem.. om du ikke tror, blir du vel ikke frelst heller Det er slitsomt å forholde seg til folk som skal fortelle deg hva du bør tro og gjøre, og jeg gidder ikke bruke tid på dem. Det gjelder forøvrig andre overbevisninger også. Anonymkode: 28418...bce 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2020 #15 Skrevet 21. august 2020 Jeg ble skadet. Samt når jeg kom borti de, så var det en komplett splittelse og hat dem seg i mellom. Jeg trengte bare en god venn på den tiden. Men bodde i ett over alkoholisert samfunn(bygd) Når jeg flyttet til ny sted og prøvde å komme i kontakt med kristne, det var da jeg forstod hvor dum jeg var som "inviterte" meg selv i kirka. I dag har jeg lært hvor stor avstand det er fra "prat" fra en plattform til å erfare det i praksis er. Jeg var ikke velkommen i den nye kirka, dermed lærte jeg hva det å ikke være velkommen er. Når jeg sluttet å gå der, så har jeg heller ikke hørt noe fra en av de som var der. For å si det sånn jeg lærte hvordan psykisk blikk er uten ord. TS Anonymkode: df2f8...291
AnonymBruker Skrevet 22. august 2020 #16 Skrevet 22. august 2020 Min beste venn som var en horebukk og partyløve, ble plutselig kristen over natten en periode han slet med angst. Før var han sprudlende, morsom og fikk meg alltid til å le. Nå er han alltid gravalvorlig og har kuttet kontakt med meg, fordi jeg ikke er et godt nok menneske sånn som han. Han har sagt at jeg må legge om livet mitt, slutte å høre på den musikken jeg hører på og kutte ut venner, og bli med i en menighet. Jeg tror på Gud, men ønsker ikke medlemskap i noen menighet. Ber litt selv og det er nok for meg. Han har totalt misforstått det å være troende! Anonymkode: 4554c...dc2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå