Å gjøre seg selv til "offer" uten å være involvert

[AnonymBruker]

Hei,

Må bare lufte litt tanker her. 

Jeg er en person som fort påvirkes av tragedier som skjer med andre mennesker. Mennesker jeg ikke kjenner. Jeg mener at empati og sympati er gode egenskaper, men jeg merker at ting går over styr. Jeg påvirkes ikke i like stor grad av alt, men av og til dukker det opp hendelser jeg ikke klarer å legge ifra meg. Akkurat nå er det én spesiell hendelse fra midten av juli 2020 som har ødelagt meg fullstendig (regner med mange skjønner hva jeg sikter til da dette er en relativt uvanlig hendelse i Norge). Jeg sørger, søker svar og gråter (til tross for at jeg bor på andre siden av landet), og jeg føler meg egoistisk som reagerer på denne måten da det virkelig ikke er meg det er synd i. 

Jeg vet at en løsning er å bli mer kritisk til hvilke nyheter jeg leser, men det er ikke så enkelt når man får overskriftene trykket opp i ansiktet hvis man besøker en nettavis. 

Er det flere som har det slik? 

Akkurat nå aner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg over denne sorgen vedrørende saken jeg referer til - til tross for at jeg innerst inne vet hvor upassende og egoistisk det er å oppføre meg som en pårørende. 

Anonymkode: 0cc7e...1e0

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er en naturlig konsekvens av å ha empati litt over snittet. Mange jeg kjenner har sånne saker de reagerer ekstra sterkt på nå og da - for min del henger jeg fast i en sak fra 2017. Jeg tenker mindre og mindre på den, men har lest og leser fortsatt alt jeg kommer over, har hentet ut rettsdokumenter, "stalker" gjerningsmannen og hens støttespillere på nett og greier generelt ikke å slippe taket. Det er opplagt ikke sunt å ha det sånn, men jeg tror altså det er normalt. Enkelte saker bare treffer noe ekstra i oss (noe vi gjenkjenner, kanskje?) eller treffer oss på et spesielt sårbart tidspunkt. Jeg har møtt mer enn ett menneske som har grått over Kristoffer-saken årevis etter, for eksempel, og som snakker om den nesten hver gang vi treffes.

Vi er ikke ment å ta inn over oss så mye grusomheter som vi nå får servert fra media hver eneste dag og det er klart det påvirker oss. Vi kan ikke ta inn over oss alt, da mister vi forstanden, men noen saker er umulig å overse. Og for grusomme til å slippe taket i igjen sånn uten videre. Jeg synes du skal la deg selv få reagere, jeg, og gi det litt tid. Og fortsetter det å være et reellt problem i hverdagen din får du heller søke hjelp etterhvert. Foreløpig tror jeg du reagerer normalt. Gråt for alle barn som må oppleve det disse barna måtte oppleve, så fortsetter jeg å gråte for alle barn som lever i et helvete hjemme men som ingen rundt bryr seg om å hjelpe. Upassende og egoistisk blir det bare hvis du oppsøker de involverte, bretter følelseslivet og din sorg over dette utover mediene eller setter dine næres problemer, bekymringer og sorger til sides for å pleie din sorg over noen du aldri kjente. 

Anonymkode: c662a...e93

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært helt ekstrem på dette. Nærmest sittet og etterforsket selv. Jeg måtte rett og slett bare ta meg fri fra nettet et halvt års tid og starte noen nye hobbyer. Hvis det dukker opp saker i media som har pleid å gå inn på meg tidligere, saker med barn involvert spesielt, så unngår jeg bevisst å gå mer i dybden annet enn det jeg får servert på nyhetene (ser nyhetene på tv hver dag) 

Det er ikke bra det du driver med og det blir fort en besettelse. 

Anonymkode: 87a2c...e1c