Psykisk syk nabo

[AnonymBruker]

Mye mulig jeg blir gjenkjent nå, så skriver som anonym.
 

I nabohuset bor det en dame som sliter veldig psykisk. Da vi flyttet hit for to år siden ga jeg henne hånden min. Det angrer jeg veldig på. Hun har virkelig gått inn for å ta begge, og det har blitt et stort problem i hverdagen. Nå må vi alltid ha låst dør, etter et par episoder hvor hun gikk inn i huset vårt og gråt voldsomt. Barna er livredde for henne. Vi bruker bare hagen når hun er innlagt på psykiatrisk, ellers kommer hun dit også.

Jeg opplever at hun blir ekstremt sjalu når jeg bruker tid sammen med barna mine. Når hun ser at mannens bil er borte drikker hun seg dritings eller selvskader seg, og ringer meg for å gjøre meg bekymret. Hun vet akkurat hvilke ord hun skal bruke for at jeg blir bekymret. Nå har jeg sluttet å være snill mot henne, og hadde en skikkelig alvorsprat med henne hvor jeg fortalte at dette ikke går lenger. Senere den dagen ble hun hentet av ambulansen, og neste dag ringte de fra psykiatrisk og fortalte at hun hadde stukket av. Da hadde hun oppført meg som nærmeste pårørende. 

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre lenger. Jeg kjenner dette begynner å tære på. Da psykiatrisk ringte og sa jeg var nærmeste ble jeg så satt ut at jeg ikke klarte å si noe. Jeg ringte opp da jeg fikk samlet meg litt, og prøvde å forklare situasjonen, men følte ikke jeg ble møtt med noe særlig forståelse. De har jo taushetsplikt også, vil jeg tro, selv om jeg nå er nærmeste pårørende.. 

Hvem kan vi snakke med? Jeg skjønner virkelig ikke hva vi skal gjøre lenger. Det er selvfølgelig synd på henne, og hun VET jeg har vondt av henne. Det er vel det hun utnytter. Likevel så orker ikke være nærmeste pårørende, eller ha noe mer med henne å gjøre. Men hvordan..? 

Anonymkode: 4ae4d...e45

[Macro]

Barne dine MÅ komme først, og det skal du aldri ha dårlig samvittighet for. Jeg tror jeg hadde flyttet om dere har muligheten til det. En psyksik syk person som skader seg selv og attpå til er sjalu på barna hadde jeg aldri bodd i nærheten av.

[AnonymBruker]

Dere må være veldig klare på det overfor avdelingen at dere ikke er nærmeste pårørende. De må ta tak i dette med henne og finne familien hennes. Du skal ikke ha ansvaret. Hvis hun plager dere så må dere kontakte politiet å få råd hva dere skal gjøre. Det er veldig vanskelig når noen oppfører seg slik. 

Anonymkode: ca1db...d7c

[Humle Brumle]

Herregud så slitsomt og skummelt. Det er ikke greit at naboen driver å skremmer barna dine. De skal få lov til å føle at hjemme er trygt og at hagen er trygt uansett hvor naboen er. Kanskje du kan kontakte politiet? Siden de i psykiatrien har ringt deg så ofte så kan du jo også prøve å ta en alvorsprat med dem om at hun skremmer barna deres og at dere trenger hjelp til å sette grenser. Nå vet jeg dere ikke er pårørende men det finnes en hjelpetelefon for pårørende for psykisk syke. Kanskje de kan hjelpe deg videre? Men husk at det faktisk er greit å ringe politi hvis du føler deg truet.

her er link til tlf. Nummer https://www.lpp.no/

Endret 20. august 2020 av Humle Brumle

[AnonymBruker]

Du må kontakte det kommunale hjelpeapparatet å legge frem problemet ditt.

Ingen kan oppføre deg som pårørende uten at du er enig i det.

Hun må nok holdes på en instutisjon før han klarer å være i samfunnet på egenhånd igjen, men det er jo så vanskelig å ta noen med tvang i dag. Ofte bruker man tvang på de som ikke skal ha det i stedet.

Er mange steder i norge naboer sliter med folk som bør være innelåst, men de får aldri rett hjelp.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/mann-truer-naboer_-_-vi-ma-se-oss-over-skuldra-hele-tida-1.15075350

 

Anonymkode: 6e465...5b7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Macro skrev:

Barne dine MÅ komme først, og det skal du aldri ha dårlig samvittighet for. Jeg tror jeg hadde flyttet om dere har muligheten til det. En psyksik syk person som skader seg selv og attpå til er sjalu på barna hadde jeg aldri bodd i nærheten av.

Ja, vi har vurdert sterkt å flytte det siste året. Etter i sommer, da vi ikke lenger kunne bruke hagen uten at hun kom over, har vi seriøst sett på hus. Så det er nok flytting det ender med. Trist det blir sånn, men som du sier, barna må komme først. Og min egen psykiske helse, som også blir helt overkjørt av dette her. 

Anonymkode: 4ae4d...e45

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, vi har vurdert sterkt å flytte det siste året. Etter i sommer, da vi ikke lenger kunne bruke hagen uten at hun kom over, har vi seriøst sett på hus. Så det er nok flytting det ender med. Trist det blir sånn, men som du sier, barna må komme først. Og min egen psykiske helse, som også blir helt overkjørt av dette her. 

Anonymkode: 4ae4d...e45

Det er kjipt, men livet er for kort til å bli der om det er noe du kan gjøre med det. Flytt og lev livet i nytt hus!

Anonymkode: 22a78...8a5

[AnonymBruker]

Pass på å ha visning når hun er innlagt.

Anonymkode: 779d5...b7e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mye mulig jeg blir gjenkjent nå, så skriver som anonym.
 

I nabohuset bor det en dame som sliter veldig psykisk. Da vi flyttet hit for to år siden ga jeg henne hånden min. Det angrer jeg veldig på. Hun har virkelig gått inn for å ta begge, og det har blitt et stort problem i hverdagen. Nå må vi alltid ha låst dør, etter et par episoder hvor hun gikk inn i huset vårt og gråt voldsomt. Barna er livredde for henne. Vi bruker bare hagen når hun er innlagt på psykiatrisk, ellers kommer hun dit også.

Jeg opplever at hun blir ekstremt sjalu når jeg bruker tid sammen med barna mine. Når hun ser at mannens bil er borte drikker hun seg dritings eller selvskader seg, og ringer meg for å gjøre meg bekymret. Hun vet akkurat hvilke ord hun skal bruke for at jeg blir bekymret. Nå har jeg sluttet å være snill mot henne, og hadde en skikkelig alvorsprat med henne hvor jeg fortalte at dette ikke går lenger. Senere den dagen ble hun hentet av ambulansen, og neste dag ringte de fra psykiatrisk og fortalte at hun hadde stukket av. Da hadde hun oppført meg som nærmeste pårørende. 

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre lenger. Jeg kjenner dette begynner å tære på. Da psykiatrisk ringte og sa jeg var nærmeste ble jeg så satt ut at jeg ikke klarte å si noe. Jeg ringte opp da jeg fikk samlet meg litt, og prøvde å forklare situasjonen, men følte ikke jeg ble møtt med noe særlig forståelse. De har jo taushetsplikt også, vil jeg tro, selv om jeg nå er nærmeste pårørende.. 

Hvem kan vi snakke med? Jeg skjønner virkelig ikke hva vi skal gjøre lenger. Det er selvfølgelig synd på henne, og hun VET jeg har vondt av henne. Det er vel det hun utnytter. Likevel så orker ikke være nærmeste pårørende, eller ha noe mer med henne å gjøre. Men hvordan..? 

Anonymkode: 4ae4d...e45

Du kan ikke snakke med henne da? Si at barna er redd for henne og derfor kan er det best at hun ikke kommer til dere. Ring til psykiatisk og si at du er absolutt ikke hennes pårørende da hun oppfører seg på en skremende måte overfor deres barn. Blokker nummeret hennes etter at du har sagt at du ikke ønsker kontakt.

Anonymkode: d5ef7...f1e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke snakke med henne da? Si at barna er redd for henne og derfor kan er det best at hun ikke kommer til dere. Ring til psykiatisk og si at du er absolutt ikke hennes pårørende da hun oppfører seg på en skremende måte overfor deres barn. Blokker nummeret hennes etter at du har sagt at du ikke ønsker kontakt.

Anonymkode: d5ef7...f1e

Jeg har snakket med henne om det. Det var da hun ringte ambulansen og ble kjørt til psykiatrisk, og oppførte meg som nærmeste pårørende. Sikkert et desperat forsøk på å beholde meg.. Får ta en ny telefon til avdelingen, og håpe jeg blir møtt med mer forståelse nå. 

Anonymkode: 4ae4d...e45

[AnonymBruker]

Hun prøver jo å spise hele deg. Hvis hun gjør tilsvarende igjen så bare svar kort når de ringer at du er klar over at hun sier du er det, men at du ikke er nærmeste pårørende og at det er en vrangforestilling hun har. 

Anonymkode: 4408b...bc1

[Calypso]

Min mor gikk gjennom akkurat det samme med en bekjent for en tid tilbake da jeg var i tenårene (jeg visste ikke om dette da det foregikk men jeg fikk vite om det senere), hadde det ikke vært for at damen hun ble "utsatt for" bor ganske øde så ville jeg lurt på om det var samme person som naboen din.
Etter hva jeg har skjønt så var det ikke stort annet å gjøre enn å bare kutte henne ut så hardt og brutalt som mulig, blir vanskelig når dere er naboer, dumt at eneste løsning ser ut til å være flytting.. har dessverre ikke bedre råd å gi.

[GammelKaktus]

Du må bare melde deg ut. Ringer psykiatrisk så sier du det er rart at hun har satt deg opp for du er bare en nabo, de får finne noen andre. Ringer hun eller kommer bort, så avviser du, eneste som funker på den slags.

Barna dine kommer først, uansett. 

[AnonymBruker]

Trist sak. Skjønner at dette er fryktelig plagsomt for deg som bare prøvde å være snill, men det det egentlig sier mest om er hvor utilstrekkelig psykiatrien i Norge er. Ville rett og slett ringt opp det psykiatriske sykehuset på ny og bedt om å få snakke med behandlende lege og fortelle denne rett ut hvordan du har opplevd ting fra dag 1 og hvor uutholdelig dette oppleves for dere som naboer. Si at du ikke er eller ønsker å være pårørende og at de ikke kan legge ansvar for denne personen på hennes NABOER en eneste dag til.  

Anonymkode: 6b019...ce6

[AnonymBruker]

Ring politiet neste gang hun ringer deg og truer med selvmord. Gi streng beskjed til sykehus at du kun er en nabo og ikke kjenner dama. Du vil ikke ha noe med henne å gjøre. Vær tydelig og bestemt med henne. Avvis henne. Slike folk forstår bare helt tydelige grenser. 
 

stakkars deg. Ville bare være snill, så blir du spist opp

Anonymkode: 14c85...6d1

[AnonymBruker]

Ring avdelingen hun hører til og fortell at du ikke er nærmeste, og fortell alt hun sier og gjør. De må ta kontakt med kommunen og evt familie, noen må ta ansvar for henne og det skal ikke måtte være deg.

Anonymkode: 93fe4...5c0

[AnonymBruker]

Ta kontakt med kommunelegen. Forklar saken. 
kutt all kontakt med henne. Får du meldinger som gjør deg bekymret ringer du politiet. 

Anonymkode: 0f2ce...497

[AnonymBruker]

Dette viser bare hvor dårlig det psykiske helsevernet er i Norge. Det er en tragedie fra ende til annen. Desverre så er det mest sannsynlig at hun aldri kommer til å få den hjelpen hun trenger og det blir i neste runde et problem for dere. Tror desverre den beste muligheten dere har er å flytte vekk.

Anonymkode: d1288...cfd

[AnonymBruker]

Hadde en sånn nabo. Hu kom gjerne på døra midt på natten og løy om at folk hadde brutt seg inn og voldtatt henne for å kunne komme inn til oss. Det ble så slitsomt at jeg sa strengt ifra at hun ikke fikk lov til å oppsøke oss igjen. Ikke noe prat rundt temaet, bare ikke oppsøk oss igjen, ikke prat med oss. Vi var bare nødt for å gjøre det. Hun raserte leiligheten hun bodde, ødela vegger og dører. Huseier kastet henne ut til slutt. Hun flyttet 200 meter unna og to mnd senere satte hun fyr på leiligheten sin 🙄

Anonymkode: 4ad7c...477

[Gjest theTitanic]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mye mulig jeg blir gjenkjent nå, så skriver som anonym.
 

I nabohuset bor det en dame som sliter veldig psykisk. Da vi flyttet hit for to år siden ga jeg henne hånden min. Det angrer jeg veldig på. Hun har virkelig gått inn for å ta begge, og det har blitt et stort problem i hverdagen. Nå må vi alltid ha låst dør, etter et par episoder hvor hun gikk inn i huset vårt og gråt voldsomt. Barna er livredde for henne. Vi bruker bare hagen når hun er innlagt på psykiatrisk, ellers kommer hun dit også.

Jeg opplever at hun blir ekstremt sjalu når jeg bruker tid sammen med barna mine. Når hun ser at mannens bil er borte drikker hun seg dritings eller selvskader seg, og ringer meg for å gjøre meg bekymret. Hun vet akkurat hvilke ord hun skal bruke for at jeg blir bekymret. Nå har jeg sluttet å være snill mot henne, og hadde en skikkelig alvorsprat med henne hvor jeg fortalte at dette ikke går lenger. Senere den dagen ble hun hentet av ambulansen, og neste dag ringte de fra psykiatrisk og fortalte at hun hadde stukket av. Da hadde hun oppført meg som nærmeste pårørende. 

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre lenger. Jeg kjenner dette begynner å tære på. Da psykiatrisk ringte og sa jeg var nærmeste ble jeg så satt ut at jeg ikke klarte å si noe. Jeg ringte opp da jeg fikk samlet meg litt, og prøvde å forklare situasjonen, men følte ikke jeg ble møtt med noe særlig forståelse. De har jo taushetsplikt også, vil jeg tro, selv om jeg nå er nærmeste pårørende.. 

Hvem kan vi snakke med? Jeg skjønner virkelig ikke hva vi skal gjøre lenger. Det er selvfølgelig synd på henne, og hun VET jeg har vondt av henne. Det er vel det hun utnytter. Likevel så orker ikke være nærmeste pårørende, eller ha noe mer med henne å gjøre. Men hvordan..? 

Anonymkode: 4ae4d...e45

Du ignorerer henne totalt og viser null sympati. Ikke vis at det påvirker deg på noe vis, heller ikke selvmordstrusler. Det er desverre eneste løsning.