Fikk du EGENTLIG hjelp på DPS?

[AnonymBruker]

Tja, som pasient på BUP så fikk jeg vel midlertidig og kortvarig hjelp, men jeg fikk noen verktøy som jeg fremdeles bruker om jeg kjenner at jeg får et angstanfall. På DPS så fikk jeg også midlertidig hjelp for en spiseforstyrrelse, men vi gikk ikke nok i dybden til at jeg vil kalle meg frisk, men vi unngikk i hvert fall at jeg ble undervektig og havnet i en ond sirkel med feks anoreksi. Nå har jeg "endelig" fått passende diagnose og skal gå i to års behandling, så jeg har mer håp om at jeg får riktig og langvarig hjelp denne gangen.

Anonymkode: 0b2d2...8b5

[AnonymBruker]

Dps er en jævla vits. Fikk diagnosen generalisert angst og noen timer mens de hele tiden prøvde å avslutte fortest mulig. Går hos en ny psykolog nå og har fått diagnosen c-ptsd. Endelig har noen hørt hva jeg har prøvd å fortelle. 

Anonymkode: 02493...12b

[AnonymBruker]

Fikk hjelp som i at jeg fikk timer hos psykolog, men fikk lite eller ingenting ut av det.

Ble bedre av meg selv med tida.

Anonymkode: 5d5bc...104

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 2e5e3...b9b

[AnonymBruker]

Nei. Ble henvist dit, fordi fastlege var bekymret. Kom dit og fikk med meg masse skjema jeg skulle fylle ut, prøvde å fylle ut så ærlig som mulig. Fikk beskjed etterpå da at jeg mest sannsynlig var litt deprimert og at jeg skulle få nye timer for å komme dit og prate om det. Følte ikke at å dra dit hjalp og når jeg snakket om ting følte jeg ikke at psykologen brydde seg eller hjalp meg.

Fant ut i ettertid at de på DPS hadde satt diagnose på meg og skrevet at jeg hadde depresjon. Det var ikke jeg gjort klar over.  Fant ut det når jeg skulle søke ulike forsikringer senere som uføreforsikring, livsforsikring og skadeforsikring. Fikk beskjed om at jeg ikke kunne få uføreforsikring og måtte betale over 150% mer på livsforsikring og skadeforsikring pga. risikotillegg "fordi vi ser du tidligere har blitt diagnostisert med depresjon"

Anonymkode: 6c592...8cf

[AnonymBruker]

Jeg fikk mye hjelp. Men det var ikke slik at ting ordnet seg helt for meg. Jeg gikk til psykolog hos DPS i 3 år. Så de brukte mye tid på meg. Og jeg gikk fra å ha flere selvmordsforsøk til å slutte å forsøke å ta livet mitt. Så sånn sett ordnet jo mye seg. Sikkert også for psykologen for det er neppe gøy at pasienter tar livet sitt. 

Men vi stoppet behandlingen med at jeg hadde et stort ønske om å dø, men at jeg ikke hadde noen planer om å ta livet mitt.  Dødsønsket tror jeg ikke DPS kunne gjort noe med og jeg orket ikke selv å gjøre noe med det heller.  På siste time så sa også psykologen at hun ikke hadde hatt troen på at jeg skulle slutte å ønske å dø og at fokuset var å stoppe selvmordsforsøkene og ikke dødsønsket. Hun sa at hennes erfaring var at det var selvmordsforsøkene man kunne stoppe og at selvmordstankene for de i min situasjon sjeldent ga seg i løpet av behandlingen. Så regner med det er mange i min situasjon. 

På en måte er jeg evig takknemlig for all hjelpen jeg fikk fra psykologen. På den andre siden så skulle jeg ønske at jeg aldri hadde vært hos psykologen og at jeg i stedet hadde vært i stand til å ta livet mitt da jeg hadde selvmordsplaner. Nå har selvmordsplanene gitt seg og jeg sitter igjen med følelsen av at jeg er dømt til å leve til jeg dør av alderdommen. 

Anonymkode: 2e5e3...b9b

[AnonymBruker]

Fikk bare en diagnose på papiret, som jeg egentlig allerede visste jeg hadde. Jeg trodde jeg skulle få psykolog, men fikk beskjed om at det ikke var det beste for meg som trengte mer "langtidsbehandling" og var heldig nok til å ha et nettverk rundt meg.

Anonymkode: b73d7...e6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk bare en diagnose på papiret, som jeg egentlig allerede visste jeg hadde. Jeg trodde jeg skulle få psykolog, men fikk beskjed om at det ikke var det beste for meg som trengte mer "langtidsbehandling" og var heldig nok til å ha et nettverk rundt meg.

Anonymkode: b73d7...e6a

Var heller ikke klar over at dette kunne gå utover uføreforsikring og slikt. Hadde jeg visst det hadde jeg bare droppa hele opplegget. 

Anonymkode: b73d7...e6a

[AnonymBruker]

Jeg fikk veldig god hjelp av psykiater på DPS. Vil vell si at behandlingen og medisinene reddet livet mitt. 

Anonymkode: 81a33...6b0

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjelp til å få uføretrygd. Fornøyd med det.

Anonymkode: 7d29f...d0d

[AnonymBruker]

Fikk veldig god hjelp!

Anonymkode: 76850...22f

[AnonymBruker]

Jeg har gått på DPS i flere perioder. De to første gangene fikk jeg ikke så god hjelp, men det kan ha noe med at jeg både fikk feil diagnose og at jeg ruset meg en del samtidig som jeg gikk der.

Den tredje gangen hadde jeg både sluttet å ruse meg, var 100 prosent ærlig om alt og i tillegg fikk jeg riktig diagnose. Og da jeg fikk det følte jeg at alt falt på plass liksom.

Når jeg ser tilbake på det er jeg fornøyd med og takknemlig for hjelpen jeg fikk på DPS.

Anonymkode: 37aa9...91d

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. 

Anonymkode: 89f75...9fb

[AnonymBruker]

On 6/27/2024 at 1:56 PM, AnonymBruker said:

Jeg fikk mye hjelp. Men det var ikke slik at ting ordnet seg helt for meg. Jeg gikk til psykolog hos DPS i 3 år. Så de brukte mye tid på meg. Og jeg gikk fra å ha flere selvmordsforsøk til å slutte å forsøke å ta livet mitt. Så sånn sett ordnet jo mye seg. Sikkert også for psykologen for det er neppe gøy at pasienter tar livet sitt. 

Men vi stoppet behandlingen med at jeg hadde et stort ønske om å dø, men at jeg ikke hadde noen planer om å ta livet mitt.  Dødsønsket tror jeg ikke DPS kunne gjort noe med og jeg orket ikke selv å gjøre noe med det heller.  På siste time så sa også psykologen at hun ikke hadde hatt troen på at jeg skulle slutte å ønske å dø og at fokuset var å stoppe selvmordsforsøkene og ikke dødsønsket. Hun sa at hennes erfaring var at det var selvmordsforsøkene man kunne stoppe og at selvmordstankene for de i min situasjon sjeldent ga seg i løpet av behandlingen. Så regner med det er mange i min situasjon. 

På en måte er jeg evig takknemlig for all hjelpen jeg fikk fra psykologen. På den andre siden så skulle jeg ønske at jeg aldri hadde vært hos psykologen og at jeg i stedet hadde vært i stand til å ta livet mitt da jeg hadde selvmordsplaner. Nå har selvmordsplanene gitt seg og jeg sitter igjen med følelsen av at jeg er dømt til å leve til jeg dør av alderdommen. 

Anonymkode: 2e5e3...b9b

Edit: Mitt inntrykk er også at pasienten og psykologen kan ha veldig ulik vurdering av hvor deprimert man er/hvor høy risikoen for selvmord er.  Psykologene har jo som jobb å lytte til folk som sliter så de vil jo typisk lettere si at pasienten ikke har det alvorlig nok.  I tillegg er ikke psykologi en eksakt vitenskap. 

Er generelt vanskelig å vite hvor alvorlig noen har det eller hvor stor risikoen for selvmord er. Sjekker man de som har forsøkt/nesten forsøk å ende livet sitt så er det ofte det er nesten rene tilfeldigheter som avgjør om de forsøker å ende livet sitt. Selv hadde jeg en nabo som holdt på å henge opp tauet for å henge seg da han fikk telefon som førte til at han ikke endte livet sitt likevel. Hadde personen ventet med å ringe  noen timer senere eller dagen etter så hadde naboen min trolig vært død.  

 

Anonymkode: 2e5e3...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 17.15):

Jeg fikk hjelp til å få uføretrygd. Fornøyd med det.

Anonymkode: 7d29f...d0d

Det fikk jeg og, men jeg er overhodet ikke fornøyd med det.

Når det finnes behandling, som ikke er noe hokus pokus kan vi ikke være fornøyd uten ihvertfall å ha forsøkt å behandle.

Ufattelig trasig å sitte med ptsd, vite at det finnes hjelp et eller annet sted der ute, og samtidig ikke få tilgang til den.

Anonymkode: 55dd9...80d

[AnonymBruker]

Nei ikke i den kommunen jeg er fra.

Men når jeg flyttet fikk jeg bedre hjelp. Flytta til en liten kommune, der fikk jeg bedre oppfølging og en veldig snill psykolog.

Anonymkode: 6879a...ad7

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: c5374...d7c

[AnonymBruker]

Jeg fikk veldig god hjelp. Henvist dit av fastlege, fikk time etter 2-3 uker, fikk gå dit ukentlig lenge og så over på ukentlige timer hos privatpraktiserende med driftsavtale. God oppfølging av medikamentell behandling av kyndig lege og generelt høyt nivå på behandlingen.

Gikk fra ensom drop-out med selvmordstanker til ganske lykkelig, forelsket og heltidsarbeidende med master. Klart jeg fortsatt har et snev av det som fikk meg til DPS, men langt innenfor det håndterbare og livet er alt i alt veldig fint. Selvfølgelig gjort en del jobb selv, selvfølgelig ikke bare DPS sin fortjeneste og selvfølgelig ikke sånn at alle får like god hjelp eller har mulighet til samme utvikling. Men jeg har gode tanker om og erfaringer med DPS, og jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk.

Anonymkode: d2c95...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk veldig god hjelp. Henvist dit av fastlege, fikk time etter 2-3 uker, fikk gå dit ukentlig lenge og så over på ukentlige timer hos privatpraktiserende med driftsavtale. God oppfølging av medikamentell behandling av kyndig lege og generelt høyt nivå på behandlingen.

Gikk fra ensom drop-out med selvmordstanker til ganske lykkelig, forelsket og heltidsarbeidende med master. Klart jeg fortsatt har et snev av det som fikk meg til DPS, men langt innenfor det håndterbare og livet er alt i alt veldig fint. Selvfølgelig gjort en del jobb selv, selvfølgelig ikke bare DPS sin fortjeneste og selvfølgelig ikke sånn at alle får like god hjelp eller har mulighet til samme utvikling. Men jeg har gode tanker om og erfaringer med DPS, og jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk.

Anonymkode: d2c95...a6c

Dette høres jo fantastisk ut. Kan du si noe om hva det viktigste for deg i bedringen var? 

Anonymkode: f772a...4d9

[Gjest SVK]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg fikk veldig god hjelp. Henvist dit av fastlege, fikk time etter 2-3 uker, fikk gå dit ukentlig lenge og så over på ukentlige timer hos privatpraktiserende med driftsavtale. God oppfølging av medikamentell behandling av kyndig lege og generelt høyt nivå på behandlingen.

Gikk fra ensom drop-out med selvmordstanker til ganske lykkelig, forelsket og heltidsarbeidende med master. Klart jeg fortsatt har et snev av det som fikk meg til DPS, men langt innenfor det håndterbare og livet er alt i alt veldig fint. Selvfølgelig gjort en del jobb selv, selvfølgelig ikke bare DPS sin fortjeneste og selvfølgelig ikke sånn at alle får like god hjelp eller har mulighet til samme utvikling. Men jeg har gode tanker om og erfaringer med DPS, og jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk.

Anonymkode: d2c95...a6c

Så bra!