Fikk du EGENTLIG hjelp på DPS?

[AnonymBruker]

Denne tråden tyder jo på at det vanskelig å behandle psykiske lidelser. Kanskje det ikke er mulig å hjelpe alle. 

Anonymkode: 74735...339

[AnonymBruker]

Den kronikken er spot on. Beskriver det som skjedde meg.

Søknad fra fastlege om akuttinnleggelse, momentant avslag fra DPS. Klage på avslag fra meg, motvillig ja til inntaksmøte. Avvisning på stedet. Ny søknad fra fastlege om oppfølgning, og nytt avslag fra DPS. Ny klage fra meg, og motvillig fikk jeg tildelt maks 8 psykologtimer hos psykolog som opptrådte arrogant og med døve ører. Jeg avbrøt etter 4 møter for "behandlingen" hans sugde og gjorde meg verre. Har ikke hørt fra dem siden.

Tok meg 6 uker fra første henvisning fra fastlege om akuttinnleggelse til første time hos DPS poliklinikk.

Anonymkode: 9bd66...539

[AnonymBruker]

Gikk på dps hos ei fantastisk psykologdame i 11 år. Mest støttesamtaler. Hadde jeg behov for en prat mellom timene, kunne jeg sende SMS så ringte hun meg på slutten av dagen. Hun var veldig tilgjengelig og veldig god å snakke med. 
hjalp meg masse. 

Anonymkode: 16ba2...96f

[AnonymBruker]

Sykt og skammelig at folk ikke får hjelp. Hva er 6 timer terapi ? En skal jo først bli kjent og trygg.. terapi tar tid. Å åpne opp et sår for så å bli sparket ut er jo verre enn noe. 
staten bør bygge psyk opp og ikke ned

Anonymkode: 16ba2...96f

[paulinemor]

Ja, men etter utallige runder med ulike psykologer før jeg møtte en som fant ut at min emosjonell ustabile personlighetsforstyrrelse egentlig var udiasnosert ADHD. Det er merkelig hvor mye mer hjelp man får til å finne verktøy og hvor mye mer forståelse man blir møtt med når eupf plutselig viste seg å være ADHD. 

Men den hjelpen jeg fikk på dps da (lære å leve diagnosen og medisiner)  har gjort at har fullført bachlorgrad og er i et stabilt ekteskap. 

[AnonymBruker]

Nei, eller... Litt kanskje. Men ikke den hjelpen jeg hadde håpet på.

Jeg hadde håpet på å få noen profesjonelle å snakke om ting med. Jobbe meg gjennom alt fra A til Å. Finne ut hvorfor jeg ble som jeg ble, godta at ting er sånn, oppmuntre meg til å prøve nye ting/nye metoder for å takle det jeg sliter med....

Var greit å ha et sted å gå, og ikke isolere meg hjemme. Men jeg følte at psykologen presset meg fort gjennom alt det jeg egentlig ville snakke om, og rett på det som bare var et symptom av alt det andre jeg kjente på. Istedet for å fikse selve problemet, følte jeg at hen bare ville klistre på et plaster og sende meg ut igjen.

Tre spesielle ting gjorde at jeg bestemte meg for å avslutte behandlingen min. Først var det følelsen av å bli presset igjen og igjen selv om jeg sa nei. "Joda, vi prøver dette. Jeg legger til rette for at du gjør denne tingen akkurat her og nå." Jeg sa nei, men psykologen fortsatte og fortsatte. Når psykologen ikke kom noen vei, sa hen at hvis jeg ikke var villig til å gjøre dette var det ingen vits at jeg var der. (Ikke ordrett, men i bunn og grunn var det det som ble sagt.)

Litt senere prøvde jeg å ta opp at jeg slet med overspising og trøstespising, og at jeg har gjort det mesteparten av livet. Istedet for å bli sett og hørt, fikk jeg beskjed om at legen min sikkert kunne hjelpe meg med kosthold og sånt. Så ble temaet byttet til noe annet. Det at psykologen ignorerte at jeg tok opp spiseforstyrrelsen min, når hen visste jeg slet veldig med vekt og selvbilde, synes jeg ble for mye.

Så et par møter senere sa jeg at jeg ville avslutte, og sa at jeg følte jeg hadde fått den hjelpen jeg trengte uten at det egentlig var sant. For mesteparten har jeg måtte jobbet meg gjennom helt selv, og kastet bort mesteparten av 20-årene mine på nettopp det. Sliter enda med en del ting, spesielt forhold til mat og kropp.

Vurderer å prøve igjen, nå med klare tanker om hva jeg forventer, og rett og slett forlanger fra behandling, men usikker på om jeg har tid eller økonomi til det. Å gå privat har jeg iallefall ikke råd til.

Anonymkode: 1fe74...c11

[AnonymBruker]

Jeg har sålangt fått god hjelp med veldig god effekt. Måtte bytte behandler en gang først, da jeg ikke hadde kjemi med hun første. Er man ikke fornøyd med behandleren har man all rett til å få en ny en. 

Det er jo knall hardt arbeid mellom timene og i timene. Jeg har ingen forventning om at terapauten kan gjøre meg frisk, men å veilede meg. Jeg må gjøre selve jobben. 

Anonymkode: e0d84...33b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden tyder jo på at det vanskelig å behandle psykiske lidelser. Kanskje det ikke er mulig å hjelpe alle. 

Anonymkode: 74735...339

Jeg synes heller denne tråden tyder på at det finnes mye inkompetanse og ukultur rundt om, jeg. 

Anonymkode: 89f75...9fb

[AnonymBruker]

Ja. Jeg fikk god hjelp. Problemet er at når hjelpen ikke vedvarer, så klarer jeg meg ikke. Jeg skulle ønske jeg kunne gå til psykolog iallefall en gang i måneden resten av mitt liv. Jeg trenger det. 

Anonymkode: 5131a...152

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sykt og skammelig at folk ikke får hjelp. Hva er 6 timer terapi ? En skal jo først bli kjent og trygg.. terapi tar tid. Å åpne opp et sår for så å bli sparket ut er jo verre enn noe. 
staten bør bygge psyk opp og ikke ned

Anonymkode: 16ba2...96f

Jeg tror også at folk ofte får hjelp, men at folk ikke alltid er motiverte til å hjelpe seg selv. Da fungerer ikke terapi. Om du bruker fem år av terapi på å åpne deg så vil du slite med fremgang. Noen ganger må man rive opp sår for å kunne få hjelp. Det hjelper ikke gå rundt grøten i årevis og forvente at psykologen har magiske ord. 

Anonymkode: 5131a...152

[AnonymBruker]

For meg var året jeg gikk hos DPS (da var jeg 25/26) veldig hjelpsomt, men jeg har ingen vedvarende psykisk diagnose så jeg var vel et «moderat» tilfelle. Men i slutten av tenårene (18/19) gikk jeg hos avtalespesialist og hun var helt ubrukelig. Det finnes nok gode og dårlige behandlere i både offentlig og privat sektor, men jeg er enig i at det offentlige systemet trenger større kapasitet og mulighet til å gi pasientene sine mer tid og oppfølging til de som trenger det. 

Anonymkode: cf423...c74

[AnonymBruker]

Da jeg begynte hos DPS fikk jeg en psykolog jeg hadde god kjemi med, og jeg fikk utbytte av timene, men jeg gikk til henne i noen få måneder, så jeg rakk ikke å bli noe særlig bedre. Deretter fikk jeg en ganske elendig psykolog som behandler. Hun var veldig sensitiv, dro inn egne følelser i terapien. Kunne bl.a si at jeg fikk henne til å føle seg som en dårlig psykolog. Hun var empatisk, og mente godt, men å mene godt holder ikke alltid. Jeg ble nesten mer ustabil av «terapien». Deretter ble jeg «kastet» ut av DPS fordi jeg ikke klarte å nyttiggjøre meg av behandlingen. Jeg var ganske syk på det tidspunktet, og det var noe jeg fikk vite i timen som da var den siste. Vi hadde aldri snakket om å avslutte behandlingen, men plutselig fikk jeg beskjed om at behandlingen skulle avsluttes. Deretter fikk jeg henvising til avtalespesialist mens jeg var innlagt to måneder senere. Jeg fikk time over et halvt år senere. Avtalespesialisten jeg går til nå er utrolig dyktig og jeg får mye utbytte av timene. Jeg får timer ofte, og kan ringe (i arbeidstiden) hvis det er noe imellom timene. Er faktisk veldig glad for at jeg ble «kastet» ut av DPS, tviler på at jeg hadde blitt bedre i det systemet. 

Anonymkode: cf52d...064

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Kritikken på hvordan det psykiske helsevesenet vårt blir drevet er stigende. Jeg er medlem av ei gruppe på facebook der de aller fleste får lite eller ingenting ut av DPS. Sånn kan det jo ikke fortsette? 

Veldig god kronikk i Aftenposten i dag:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/qLz1Ae/baerebjelken-i-psykisk-helsevern-er-raatten-joergen-flor

De gode psykologene forsvinner ut av offentlig helsevesen.

Anonymkode: 933b3...84f

Har hørt om han her før, og elsker begrepet "fastpsykolog". Ja til mer av hans ideer og tanker! 

Og for å svare på spørsmålet ditt. Nei, fikk ikke den hjelpen jeg trengte av DPS. Ble som Jørgen Flor skriver i boken sin blandt de 20 000 i året som blir sykere av terapi i de fire årene jeg brukte DPS av og på. 

Utviklet bulemi (og hadde i alle årene jeg gikk i "terapi") - sluttet i terapi og sluttet også å kaste opp etter kort tid. Har ikke hatt tilbakefall og det har nå gått elleve år. 

Rusmisbruk tok helt av og jeg var i ferd med å bli avhengig) - sluttet i terapi og har tatt en sjelden gang på fest i ettertid, men fikk alt under kontroll igjen og selv om jeg ikke er stolt av å bruke, så bruker jeg nå bare to-tre ganger i året. 

En form for selvskading jeg aldri hadde vært borte i før begynte å ta form og jeg holdt på å dø flere ganger (kastet meg blant annet ned en rulletrapp i fylla - fordi terapien traumatiserte meg så voldsomt. Ikke selvskadet siden jeg sluttet i terapi, det oppførte pronto. 

Anonymkode: 381d4...6b0

[addict]

Jeg fikk ikke, de var mer opptatt av å utrede. Om det er nav eller dps sin feil er vel en annen sak. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2020 den 12.21):

Norsk helsevesen er en vits. Det er ikke hjelp å få. Har selv vandret der i 15 år uten å komme noen vei. Tok til slutt skjeen i egen hånd og oppsøkte alternativ behandling. Om man har råd bør man oppsøke privat bedrifter som Funksjonell Medisin. De ligger 20 år frem i tid forut for Norge og gjør folk friske fra hudproblemer, tarmproblemer, alzheimers, Parkinson, kreft, men også PSYKISKE problemer/lidelser/plager. Jeg har selv gått der i 2 år og har fått sååå mye bedre helse, og fått et helt nytt liv. 

De som jobber der er leger og ernæringsfysiologer som har tatt videreutdannelse i USA, og i USA ligger de laaangt foran oss i forskning på kosthold, miljø, og psykisk og fysisk helse. Her går i det høydosevitaminer og mineraler, ionisert og filtrert vann, alt er helt glutenfritt og melkefritt og sukkerfritt, og man spiser mye grønnsaker, frukt, bær bl.a. Psyken blir veldig påvirket av hva man spiser og mangel på vitaminer. B12, zink og vitamin C er viktig f.eks.

Vet mange er skeptisk til dette, men gå på en informasjonsmøte, tror det er gratis? og få litt info om den nye måten å se helse på. Skolemedisinen  har gått ut på dato. Nå e det persontilpasset helsehjelp som gjelder siden vi alle er forskjellige og unike, og trenger forskjellig hjelp. 

For de mer åpne og alternativsøkende kan jeg også anbefale anthony william med medical medium (medisinsk medium på norsk) han er inne på det samme sporet som funksjonell medisin, men han har tatt det er hakk lenger med sellerijuicen sin. 

Balderklinikken er også et privat alternativ, det var det første stedet jeg gikk til for 15 år siden, men det er en stund siden så det er ikke noe jeg kan si om det idag.

Anonymkode: e0f3c...90a

Du tror USA ligger langt foran mtp kosthold og mental helse? De som har så høye priser for legebesøk at folk flest ikke har råd til det, og så mye overvekt at det er ubegripelig? Daglige skoleskytinger, altså hallo, du kan virkelig ikke hive USA frem som et «godt eksempel», det er helt vanvittig at du tror det

Anonymkode: c307a...2f4

[AnonymBruker]

Når alt handler om tid er penger vil ting aldri fungere.

NPM har drept hele samfunnet vårt.

Anonymkode: 6b9c3...021

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 6000a...0d2

[AnonymBruker]

Ble sykmeldt fra psykologen på DPS. Hen gjorde alle mine symptomer verre og jeg sleit lenge med å stole på psykologer igjen. Hen regelrett skreik til meg når jeg hadde gjort noe hen ikke var enig i siden sist time. Jeg har unnvikende personlighetsfortyrrelse så det å faktisk prate i nye sosiale sammenhenger er ikke enkelt for meg. Når vi da skulle gå igjennom det jeg hadde prøvd å si i sosiale settinger siden sist time og jeg fortalte hva det hadde satt igang av kvernetanker som gjorde at jeg overtenkte alt jeg hadde sagt og hvordan jeg fikk angst av alt så var psykologen ALLTID opptatt av å støtte de negative tankene jeg hadde. Hen virker jo helt psykopat når jeg ser tilbake. Har heldigvis hatt to gode psykologer etter dette som ikke har støttet oppom alle de stygge tankene jeg tenker om meg selv og de har heller gitt meg alternative tanker jeg kan tenke.

Håper den psykologen jeg fikk via DPS ikke jobber i psykiatrien lenger, at personen etterhvert ble så oppgitt og sint på alle sine pasienter at personen ikke gidder å ha noe med syke folk å gjøre og har sluttet. Det er så merkelig for meg at folk som hater folk får en jobb hvor man har med folk å gjøre. Å være psykolog krever kanskje høyt snitt og de er anerkjente, men det er jo et meget spesielt yrke og man må være genuint opptatt av å hjelpe folk for å passe til det. Man må ha tålmodighet og se hvert menneske som en utfordring, ikke et håpløst prosjekt man hater.

Anonymkode: 34312...8a1

[AnonymBruker]

Nei, dps er mest på utredning.

Anonymkode: a0a21...eca