Fikk du EGENTLIG hjelp på DPS?

[AnonymBruker]

Kritikken på hvordan det psykiske helsevesenet vårt blir drevet er stigende. Jeg er medlem av ei gruppe på facebook der de aller fleste får lite eller ingenting ut av DPS. Sånn kan det jo ikke fortsette? 

Veldig god kronikk i Aftenposten i dag:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/qLz1Ae/baerebjelken-i-psykisk-helsevern-er-raatten-joergen-flor

De gode psykologene forsvinner ut av offentlig helsevesen.

Anonymkode: 933b3...84f

[AnonymBruker]

Nei, har ikke opplevd å få noe særlig ut av psykisk helsebehandling. Fortsetter da, for hvem vet. Skal til psykiater om en time.

Anonymkode: 21885...a6b

[Gjest Koya]

Jeg fikk ikke god hjelp på DPS. Jeg ble også veldig skeptisk da jeg på min aller første time der etter introduksjonen fikk beskjed om at " her på DPS får man ikke bli lengre ett enn år ". For meg som er alvorlig psykisk syk og har vært det hele livet så nytter det ikke å kaste slike tidsfrister i ansiktet på meg, og særlig ikke allerede første time. Jeg følte meg presset til å skulle være kurert innen det året ( noe som selvfølgelig ikke er mulig for de med mine lidelser ).

Jeg følte også at jeg ikke ble tatt på alvor siden jeg har borderline. Uansett hvordan jeg opplevde ting så var det alltid min feil, jeg ar skurken i enhver anledning uansett hva. Hvis jeg fortalt om mobbing og overfall på skolen så fikk jeg bare beskjed om at " det var sikkert ikke sånn det skjedde " og " jeg tror ikke de virkelig mobber deg, du vet jo hvordan dere med borderline er med folk ". Jeg opplevde heller ikke at hun tok selvskadingen eller selvmordsplanene mine seriøst heller, noe som flere ganger kunne fått katastrofe utfall hadde det ikke vært for andre rundt meg. 

Enden på visa var at jeg gikk ut sykere enn da jeg kom inn.

Jeg kom heldigvis til slutt på personlighetspoliklinikken i Ullevål og der er det ett helt annet opplegg. Det er det beste behandlingsstedet jeg har vært på,

Endret 20. august 2020 av Koya

[AnonymBruker]

Jeg fikk et helt nytt liv etter min periode på DPS. Fra å slite med depresjon, ha udiagnostisert bipolar lidelse har jeg nå fått mange verktøy som hjelper meg i hverdagen, startet på høyere utdanning, fått meg en fantastisk samboer og et stabilt liv. 

Anonymkode: 1f543...2db

[AnonymBruker]

Nope.. 

Anonymkode: a92fe...cd6

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjelp av DPS

Anonymkode: 143f3...340

[AnonymBruker]

Nei, egentlig ikke. Jeg har jo fått hjelp da, men mer for å holde hodet over vann. Er en del som slutter, går over til det private. Nå skal jeg over til privat med driftsavtale. Da blir det samme personen og over en lengre periode. 

Anonymkode: e3b69...051

[AnonymBruker]

Nei! Jeg gikk 6 ganger og det er det. De sier at behandling hos dem er minst 6 ganger og ferdig. De sier de gjør ikke folk friske men hjelper dem på veien. 🙄

Anonymkode: 24c47...1ba

[AnonymBruker]

Gikk på DPS i ett år, men tror det hjalp mer at jeg var sykemeldt fra en psykisk belastende jobb og sa opp denne fremfor at selve DPS hjalp. Men, jeg syns ikke psykologen var så veldig god heller - og jeg kan jo kanskje ikke dra hele DPS over en kam bare fordi én psykolog ikke var kjempegod i jobben sin.

Anonymkode: e2622...0a6

[AnonymBruker]

Fin kronikk. Jeg må si både og til spørsmålet ditt. Jeg har gått på dps ved 2 tidligere anledninger, da for depresjon. Etter 2. gangen var det noe som løsnet, og jeg har ikke blitt deprimert igjen. Jeg fikk såpass god innsikt i hvordan jeg fungerer som person, at jeg kan stoppe opp og identifisere faktorer som tidligere ville gjort meg deprimert, og tenke annerledes om dem nå. Har ikke vært i nærheten av en depresjon på 6 år nå.

Sist jeg gikk var det pga. angst. Det var mindre hjelp å få, da de ikke ble enige om hva som feilte meg, og ikke fant ut hvordan de skulle behandle meg. 3 forskjellige terapeuter forsøkte. Hun ene klarte å hjelpe meg å rive ned muren rundt følelsene mine, men hun avsluttet så fort at jeg ikke sitter igjen med nok verktøy til å holde muren nede. Selve angsten er bedre pga. det, men jeg har ikke verktøyene til å "behandle" meg selv videre, sånn som forrige gang. For man er ikke frisk når man går ut, man skal være rustet til å takle livet på egen hånd, med eller uten sykdom. 

Jeg har i det store og hele et godt inntrykk av kompetansen der jeg gikk, men ikke av systemet. 

Anonymkode: 4e226...5e3

[AnonymBruker]

Problemet er når helse og alt er styrt av penger. Du får utmålt tid som skal brukes på deg, så er det stopp. Det gjelder jo helsevesenet generelt, de skal helst bruke minst mulig tid på deg.

Verden er styrt av penger, alt handler om penger. Pengene som har verdi, ikke menneskene.

 

Anonymkode: 00ea2...8c0

[AnonymBruker]

Har hatt mange ulike behandlere ved flere forskjellige DPS, og har også vært innlagt på flere DPS døgnavdelinger. Har møtt flere flinke behandlere og like mange elendige, men hovedproblemet er kapasiteten de har. Jeg har aldri opplevd å få hyppig nok oppfølging. Som langtidspasient i psykiatrien vet jeg litt om hva jeg trenger, men opplever dessverre å møte et system der det ikke er rom for dette.

Anonymkode: b3ff6...6a7

[AnonymBruker]

Nei, fikk ikke god hjelp fra DPS. Klarte endelig etter 25 år å ta tak i mine traumer fra barndommen. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep fra min egen far. Fikk fortalt til fastlegen min at jeg trodde at disse traumene var grunnen til at jeg sliter litt i dag (ikke mye, men mild depresjon ble det vel konstatert hos legen), så han henviste meg til DPS. Der ble jeg møtt av en kvinnelig psykolog som spurte om vanlig personalia; mann, barn, jobb osv. Og så spurte hun hvorfor jeg var der, og jeg begynte å forklare litt fra barndommen. Da jeg kom til hva jeg ble utsatt for, så ser hun rart på meg og sier "Men i all verden! Hvordan kunne du tillate det da? Hvorfor satte du ikke en stopper for det?"..... Det er jo ikke akkurat det man vil høre når man forteller at man som 13 åring ble utsatt for overgrep... Det ble med den ene timen.

Anonymkode: 5e092...178

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, fikk ikke god hjelp fra DPS. Klarte endelig etter 25 år å ta tak i mine traumer fra barndommen. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep fra min egen far. Fikk fortalt til fastlegen min at jeg trodde at disse traumene var grunnen til at jeg sliter litt i dag (ikke mye, men mild depresjon ble det vel konstatert hos legen), så han henviste meg til DPS. Der ble jeg møtt av en kvinnelig psykolog som spurte om vanlig personalia; mann, barn, jobb osv. Og så spurte hun hvorfor jeg var der, og jeg begynte å forklare litt fra barndommen. Da jeg kom til hva jeg ble utsatt for, så ser hun rart på meg og sier "Men i all verden! Hvordan kunne du tillate det da? Hvorfor satte du ikke en stopper for det?"..... Det er jo ikke akkurat det man vil høre når man forteller at man som 13 åring ble utsatt for overgrep... Det ble med den ene timen.

Anonymkode: 5e092...178

Det er noen som aldri i skulle vært i helsevesenet! Håper ikke dette på orket deg i forhold til senere psykologer eller Behandlinger. 

Anonymkode: 4093d...73d

[AnonymBruker]

Vondt å se av de fleste svarene her at de understreker kronikken. 

Jeg fikk heller ikke hjelp før jeg betalte psykolog privat. På DPS var det altfor varierende kvalitet, det var for travelt, jeg følte meg - og ble omtalt som - en "produksjon"

TS

Anonymkode: 933b3...84f

[miSs.]

Nei. Satt der å følte at jeg ble mistrodd og uforstått.. Han som hørte på meg klødde seg konstant i hodet og stilte teite spørsmål..Har slutta. 

[AnonymBruker]

Opplever å få svært god hjelp fra DPS og det har jeg gjort i flere år. Det er nok takket være at jeg har en så god psykolog som jeg har, dessverre så er det jo veldig personavhengig. Nå har jeg flyttet og må belage meg på å vente i flere måneder før jeg får time til en ny psykolog ved DPS her, er spent på hvordan det blir.

Anonymkode: abaca...265

[AnonymBruker]

Jeg fikk veldig god hjelp av DPS, er friskmeldt og merker at jeg klarer å mestre motgang og konflikter bedre. Føler meg sterkere og vonde episoder drar meg ikke like langt ned psykisk som før. Burde bedt om hjelp tidligere.

Gikk først til en psykolog jeg likte veldig godt, men som egentlig kun føltes som en grei samtalepartner og jeg fikk egentlig ikke noe ut av det. Psykologen ville avslutte behandling selv om både jeg og fastlegen min ikke var enige i det. Fikk «lurt» meg til behandling hos en psykiatrisk sykepleier(som hadde ansvar for gruppeterapi ved dpset) og som jeg gikk til parallelt med flere omganger med gruppeterapi, merket hvor bra jeg var blitt psykisk under den siste gruppeterapigruppen og ble friskmeldt fra dps kort tid etter at siste gruppen jeg var med på ble avsluttet.

Har også hele veien fått veldig god oppfølging av Psykisk helsetjeneste i kommunen.

Anonymkode: 19045...24f

[AnonymBruker]

Det var godt å få sagt ting jeg ikke kunne si til andre. Følte meg litt lettere etter det. Samtidig gikk jeg fra hver time med en følelse av at psykologen var veldig fornøyd med arbeidet, mens jeg følte jeg til slutt måtte spille med og late som om det gikk bedre..

Anonymkode: f3ad8...8dd

[AnonymBruker]

Norsk helsevesen er en vits. Det er ikke hjelp å få. Har selv vandret der i 15 år uten å komme noen vei. Tok til slutt skjeen i egen hånd og oppsøkte alternativ behandling. Om man har råd bør man oppsøke privat bedrifter som Funksjonell Medisin. De ligger 20 år frem i tid forut for Norge og gjør folk friske fra hudproblemer, tarmproblemer, alzheimers, Parkinson, kreft, men også PSYKISKE problemer/lidelser/plager. Jeg har selv gått der i 2 år og har fått sååå mye bedre helse, og fått et helt nytt liv. 

De som jobber der er leger og ernæringsfysiologer som har tatt videreutdannelse i USA, og i USA ligger de laaangt foran oss i forskning på kosthold, miljø, og psykisk og fysisk helse. Her går i det høydosevitaminer og mineraler, ionisert og filtrert vann, alt er helt glutenfritt og melkefritt og sukkerfritt, og man spiser mye grønnsaker, frukt, bær bl.a. Psyken blir veldig påvirket av hva man spiser og mangel på vitaminer. B12, zink og vitamin C er viktig f.eks.

Vet mange er skeptisk til dette, men gå på en informasjonsmøte, tror det er gratis? og få litt info om den nye måten å se helse på. Skolemedisinen  har gått ut på dato. Nå e det persontilpasset helsehjelp som gjelder siden vi alle er forskjellige og unike, og trenger forskjellig hjelp. 

For de mer åpne og alternativsøkende kan jeg også anbefale anthony william med medical medium (medisinsk medium på norsk) han er inne på det samme sporet som funksjonell medisin, men han har tatt det er hakk lenger med sellerijuicen sin. 

Balderklinikken er også et privat alternativ, det var det første stedet jeg gikk til for 15 år siden, men det er en stund siden så det er ikke noe jeg kan si om det idag.

Anonymkode: e0f3c...90a