Mitt barn er for tillitsfullt😔

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi er ofte på besøk hos min mor som pleier å ha besøk av venninner, eller når vi er hos et vennepar som barnet vårt ikke kjenner så veldig godt. Dersom jeg eller far er ute av syne og barnet vårt har mista en leke eller snubla i sine egne føtter( f.eks) så går hun til nærmeste person for å få trøst.

Jenta vår har som sagt hatt det veldig trygt og godt rundt seg, hun har aldri hørt høye stemmer eller negative toner nettopp pga vi vil ha en harmonisk tilværelse rundt henne.

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7

Dette er sunnhetstegn og jeg tenker at du «overtolker» situasjonen, kanskje nettopp på grunn av sånn «pseudopsykologisk» svada om at barn ikke må være for «ukritiske».. 

Eksemplene du bruker, eksempelvis venner hjemme hos din mor, så er det en trygg base for barnet. Barnet er «på hjemmebane», ikke på besøk hos en vilt fremmed. Nummer to: barnet kjenner mormor, er trygg på mormor og vet at hun er snill. Når barnet ser mormor snakke med sine venner, så leser nok barnet ut ifra mormor sitt kroppsspråk, toneleie og ansiktsmimikk at dette er en «snill voksen». Mormor har «akseptert» den voksne, ergo barnet aksepterer også.

Barnet er såpass lite enda, at i en situasjon hvor det for eksempel slår seg, så strekker det seg naturlig nok mot det som barnet tolker som en trygg voksenperson. Dette er overhodet ikke unaturlig. Det viser nettopp heller at barnet har en forventning om at voksen = omsorg, trøst og trygghet. Fordi det er hva barnet har lært at voksne gjør. 
 

Ungen din er normal. Du er normal. Dette er normalt. Neste gang barnet slår seg og søker trøst hos en «fremmed» så har du en fin lærersituasjon, da kan du snakke med barnet om hvorfor det ikke skal kontakte fremmede. Det er sånn de lærer  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Raven.Writingdesk skrev:

Dette er sunnhetstegn og jeg tenker at du «overtolker» situasjonen, kanskje nettopp på grunn av sånn «pseudopsykologisk» svada om at barn ikke må være for «ukritiske».. 

Eksemplene du bruker, eksempelvis venner hjemme hos din mor, så er det en trygg base for barnet. Barnet er «på hjemmebane», ikke på besøk hos en vilt fremmed. Nummer to: barnet kjenner mormor, er trygg på mormor og vet at hun er snill. Når barnet ser mormor snakke med sine venner, så leser nok barnet ut ifra mormor sitt kroppsspråk, toneleie og ansiktsmimikk at dette er en «snill voksen». Mormor har «akseptert» den voksne, ergo barnet aksepterer også.

Barnet er såpass lite enda, at i en situasjon hvor det for eksempel slår seg, så strekker det seg naturlig nok mot det som barnet tolker som en trygg voksenperson. Dette er overhodet ikke unaturlig. Det viser nettopp heller at barnet har en forventning om at voksen = omsorg, trøst og trygghet. Fordi det er hva barnet har lært at voksne gjør. 
 

Ungen din er normal. Du er normal. Dette er normalt. Neste gang barnet slår seg og søker trøst hos en «fremmed» så har du en fin lærersituasjon, da kan du snakke med barnet om hvorfor det ikke skal kontakte fremmede. Det er sånn de lærer  

Tusen takk for svar❤️ Ja jeg leser så mye rart og blir redd for at noe kan være galt. For mange sier at barn skal ikke gå til fremmede dersom de ikke kjenner dem, mens min lille tulle søker trøst der hun finner den hvis ikke mamma eller pappa er i umiddelbar nærhet. 

 

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7

[Mrs Robinson]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar❤️ Ja jeg leser så mye rart og blir redd for at noe kan være galt. For mange sier at barn skal ikke gå til fremmede dersom de ikke kjenner dem, mens min lille tulle søker trøst der hun finner den hvis ikke mamma eller pappa er i umiddelbar nærhet. 

 

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7

Hadde du eller far vært i nærheten og barnet hadde valgt å søke seg til fremmende, hadde jeg forstått bekymringen.

Helt enig med Raven - det går sport i å putte flest mulig diagnoser på barn som er en del av den naturlige utviklingen. 

[Raven.Writingdesk]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar❤️ Ja jeg leser så mye rart og blir redd for at noe kan være galt. For mange sier at barn skal ikke gå til fremmede dersom de ikke kjenner dem, mens min lille tulle søker trøst der hun finner den hvis ikke mamma eller pappa er i umiddelbar nærhet. 

 

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7

Håper du føler deg litt bedre nå.  ❤️

 

13 minutter siden, Mrs Robinson skrev:

Hadde du eller far vært i nærheten og barnet hadde valgt å søke seg til fremmende, hadde jeg forstått bekymringen.

Helt enig med Raven - det går sport i å putte flest mulig diagnoser på barn som er en del av den naturlige utviklingen. 

Nettopp.

I dagens samfunn har det blitt sånn at mye av barns adferd skal analyseres og kategoriseres.. foreldre idag har skyhøye krav til hvordan «Arving 1.0» skal oppføre seg, hva som er rett og galt.. 

Jeg hadde ei venninne som brukte å si at «men ungen har ikke lest den boka» når voksne henviste til Doktor Ditt og Doktor Datt, med sine barneoppdragelsesteorier.. 

Barn jobber hele tida etter «Learning by doing» prinsippet. Et småbarn på 20 måneder som gjør dette er helt normalt.
 

TS: hadde barnet vært 10 år hadde det vært noe helt annet..  barnet ditt skal nok lære seg «stranger danger» 

 

[Mrs Robinson]

1 minutt siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg hadde ei venninne som brukte å si at «men ungen har ikke lest den boka» når voksne henviste til Doktor Ditt og Doktor Datt, med sine barneoppdragelsesteorier.. 

Genialt

Tenker det er sunt og flott at et barn har lært seg at voksne er trygge omsorgspersoner, og at de søker til voksne når foreldrene ikke er der. Mye mer bekymringsverdig om et barn ikke søker trøst, da  har jo barnet lært at voksne er utrygge og ikke trøster/hjelper. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet vårt har sunne og trygge omgivelser rundt seg, så ingenting av dette stemmer i vårt tilfelle. Men jeg blir likevel bekymret, da jeg ikke forstår hva dette kan skyldes.

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7

Jeg tenker at ditt barn ikke har hatt vonde opplevelser med fremmede og er omgitt av gode mennesker, da har man heller ingen grunn til å være skeptisk. 

Anonymkode: a15f3...db6

[AnonymBruker]

Barnet ditt er ikke 20 måneder, men "snart 2 år". 

Anonymkode: b75e7...ae1

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Håper du føler deg litt bedre nå.  ❤️

 

Nettopp.

I dagens samfunn har det blitt sånn at mye av barns adferd skal analyseres og kategoriseres.. foreldre idag har skyhøye krav til hvordan «Arving 1.0» skal oppføre seg, hva som er rett og galt.. 

Jeg hadde ei venninne som brukte å si at «men ungen har ikke lest den boka» når voksne henviste til Doktor Ditt og Doktor Datt, med sine barneoppdragelsesteorier.. 

Barn jobber hele tida etter «Learning by doing» prinsippet. Et småbarn på 20 måneder som gjør dette er helt normalt.
 

TS: hadde barnet vært 10 år hadde det vært noe helt annet..  barnet ditt skal nok lære seg «stranger danger» 

 

Takk❤️

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7

[AnonymBruker]

8 timer siden, Uatskillelig skrev:

Feil. Det er ikke et sunnhetstegn å være ukritisk til fremmede, men derimot ofte et tegn på at barnet er utrygt eller kan ha en tilknytningsskade. Jeg vet ikke om dette barnet faller inn under udiskriminerende atferd eller ei (det er godt mulig at atferden til dette barnet er helt normal), men om så at så er det ikke et sunt tegn. Jeg sier ikke at barnet til TS er ukritisk, men barn skal ikke være ukritiske. Ukritisk atferd kan være symptom på omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

 

Could you not?🙄 Jeg har fire barn, to av dem var som trådstarter beskriver og INGEN av dem har verken vært utsatt for noe eller opplevd omsorgssvikt. Det er pga slike bastante uttaleser som de du skriver her som gjør vanlige foreldre livredde for at noe skal være galt. Barn. Er. Forskjellige!!

Anonymkode: 554b3...d4d

[Maleficenta]

8 timer siden, Uatskillelig skrev:

Feil. Det er ikke et sunnhetstegn å være ukritisk til fremmede, men derimot ofte et tegn på at barnet er utrygt eller kan ha en tilknytningsskade. Jeg vet ikke om dette barnet faller inn under udiskriminerende atferd eller ei (det er godt mulig at atferden til dette barnet er helt normal), men om så at så er det ikke et sunt tegn. Jeg sier ikke at barnet til TS er ukritisk, men barn skal ikke være ukritiske. Ukritisk atferd kan være symptom på omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

 

Det der høres da voldsomt ut. Er da mange barn som er ukritiske når de er helt små men som blir mer skeptisk til fremmede når de blir eldre 

[AnonymBruker]

Min er akkurat lik, hun er også 20 måneder. Her er det heller ingen tilknyttingskade, omsorgssvikt eller seksuelle overgrep i bildet; hun er derimot veldig trygg rundt mennesker og er et veldig sosialt vesen. Hadde vært mer bekymra hvis du beskrev et barn som løpet bort til helt random fremmede hvis hun f.eks slår seg under lek i parken, men slik du beskriver det er ikke unormalt.  
 

Jeg var veldig skeptisk til andre mennesker da jeg var liten. Veldig sjenert og veldig kresen på de jeg var rundt. Jeg var et offer for seksuelle overgrep, så her er det helt motsatt av hva Uatskillelig beskriver. Veldig dumt å slenge ut slike ting uten å ha noe som helst grunnlag. 

Anonymkode: b5e97...b89

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig. Det er kun i Norge barn som er skeptiske og redde for andre mennesker er liksom bra. 

Anonymkode: 2fa54...47e

[Silva Pluvialis]

6 timer siden, Helgeline skrev:

Det du sier stemmer delvis, men det er ikke sånn at barn som er tryggere på fremmede enn normalt automatisk har en tilknytningsskade. Da hadde alle mine det, i tilfelle. Barn er forskjellige. 
Det stemmer at dette KAN bety at barnet har udiskriminerende tilknytningsskade , men da er det snakk om alvorlig omsorgssvikt. Fex typ barn som har vokst opp i hippie-kollektiv der det er høyst uklart hvem som er omsorgsperson, og der det er tilfeldig om og av hvem barnet får dekt sine behov. Synes det er litt dårlig å skremme Ts med dette. 
Som sagt, alle mine har vært slik. Det var faktisk noen som var bekymret for om det var noe galt med sistemann, så derfor har jeg lest en del om dette...

Jeg vet at ikke alle barn som søker til fremmede har udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse, og jeg sier heller ikke at det er tilfellet for barnet til TS. Min kommentar var egentlig myntet på en som skrev at det er sunt at barn er ukritiske til voksne, noe som heller ikke er sant i alle tilfeller. Som sagt, sier ikke at barnet til TS er tilknytningsskadet, men at noen barn som er ukritisk kan ha vært utsatt for ting som gjør de klengete, ukritiske og voldsomme i atferden f.eks.

 

[Mrs Robinson]

19 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg vet at ikke alle barn som søker til fremmede har udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse, og jeg sier heller ikke at det er tilfellet for barnet til TS. Min kommentar var egentlig myntet på en som skrev at det er sunt at barn er ukritiske til voksne, noe som heller ikke er sant i alle tilfeller. Som sagt, sier ikke at barnet til TS er tilknytningsskadet, men at noen barn som er ukritisk kan ha vært utsatt for ting som gjør de klengete, ukritiske og voldsomme i atferden f.eks.

 

Jeg synes jaggu du bør ta en runde med din yrkesetiske praksis, hvis du skriver i lys av at du har en utdannelsesbakgrunn innenfor faget. 

Jeg har observert at dette ikke er første gang du fyrer av deg påstander om omsorgssvikt, overgrep og traumer som forklaring på atferd, uten å kjenne bakgrunn eller forutsetninger for barnets atferd. 

Det minner mest om nyfrelste, nyutdannede pedagoger som skal ut og redde verden, fordi de har vært på et kurs hvor de har lært om barn i risikosonen. Det som bør reflekteres over, er hvorvidt man faktisk kan skade barn og foreldre ved å komme med så (hårreisende) påstander som du gjør. 

Ingen benekter at viss type atferd kan skyldtes omsorgssvikt, men å komme med onsorgssvikt som første årsaksforklaring er like sykt som å tenke hjernesvulst fordi man har hodepine noe dager. 

Please ta deg en runde med en veileder for å reflektere litt over hva du lirer ut av deg. 

[^^Belle^^]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre når hun vokste det av seg? 

Har en gutt som har vært litt lik. Han kunne fint sette seg ned i et fang eller ta andre voksne han ikke kjenner i hånden. Han er generelt veldig ukritisk og går gjerne rett bort til fremmede for å vise dem noe eller tar på de 😅 vi har snakket mye sammen om hvordan det er greit å ta kontakt med de vi ikke kjenner og det har blitt bedre. Men henger litt i dette med å forstå intimsoner. 

Anonymkode: 6f9bb...c39

Vi jobbet med dette de to siste årene i barnehagen. Føler at mye løste seg i løpet av den tiden altså - det har ikke vært noen tilfeller etter at hun begynte på skolen. 

[AnonymBruker]

På 20.8.2020 den 9.39, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke bra! 

Har en venninne som også hadde ett barn i den alderen som høres ut som din. Barnet hadde løpt rett bort til helsesøster når de var der en gang. Helsesøster ble bekymret da dette ikke var normalt fordi de kjenner ikke hverandre på den måten. Hadde søkt råd. 

Anonymkode: 88ce5...9e2

Vårt andre barn er også blitt veldig uredd fremmede( litt mer skeptisk til menn). Var litt mer tvilende tidligere, men generelt lite redd.

Er nå 15 mnd. Dersom en dame vil løfte hen opp, så lar hen seg løfte opp med en gang. Er 100% sikker på at hen har fått god og trygg omsorg. Det andre er på plass, som at hen kan se mot oss, returnere til oss ala trygghetssirkelen. Hen blir overøsende glad når jeg henter i bhg, og ønsker trøst av oss. Ellers blid, utforskende og ser ut som ett glad barn.

Men om det er slik vi risikerer å bli møtt av helsestasjonen, så burde vi kanskje bare droppe det og heller gå privat?

Anonymkode: 24d7f...c10

[Kragebein]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette.

Kragebein, adm

[AnonymBruker]

På 20.8.2020 den 2.48, AnonymBruker skrev:

Hei! Nei dette er sunn og fin adferd. Det er først når vi blir større at vi indoktrineres i skepsis og mislik av fremmede

Anonymkode: 28490...44b

Nei. Det er helt feil. Barn skal være naturlig skeptiske til mennesker de ikke kjenner. 

Barn som mangler eller har dårlig tilknytning kan ofte være svært tillitsfulle og grenseløse. 

Anonymkode: 1e634...938

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det er helt feil. Barn skal være naturlig skeptiske til mennesker de ikke kjenner. 

Barn som mangler eller har dårlig tilknytning kan ofte være svært tillitsfulle og grenseløse. 

Anonymkode: 1e634...938

Jeg var litt for kjapp der. Jeg skrev at barna kan ha dårlig tilknyting, ikke at de må ha det. 

Barn er forskjellige, noen er mer åpne og nysgjerrige enn andre. Løft blikket litt når du observerer barnet, antakeligvis er det trygg på ukjente fordi du eller en annen kjent og trygg person er i nærheten. 
 

Jeg er pedagog, har sett mange barn i løpet av årene. Trenden de siste årene er at foreldre er bevisst på dette og bekymrer seg over at barna blir trygge på nyansatte, andre foreldre og vikarer etter en tid i barnehagen. Men da har de vært der lenge nok til å bli trygg på oss som jobber der, og de har erfart at barnehagen er trygg.

 

Barn som løper i armene våre første gang vi møter kan vi stusse mer over, men det må ikke være noe galt for det. 

Anonymkode: 1e634...938

[AnonymBruker]

På 21.8.2020 den 9.57, AnonymBruker skrev:

Vårt andre barn er også blitt veldig uredd fremmede( litt mer skeptisk til menn). Var litt mer tvilende tidligere, men generelt lite redd.

Er nå 15 mnd. Dersom en dame vil løfte hen opp, så lar hen seg løfte opp med en gang. Er 100% sikker på at hen har fått god og trygg omsorg. Det andre er på plass, som at hen kan se mot oss, returnere til oss ala trygghetssirkelen. Hen blir overøsende glad når jeg henter i bhg, og ønsker trøst av oss. Ellers blid, utforskende og ser ut som ett glad barn.

Men om det er slik vi risikerer å bli møtt av helsestasjonen, så burde vi kanskje bare droppe det og heller gå privat?

Anonymkode: 24d7f...c10

Neida. Ikke dropp hs.

Når barnet ditt lar seg løfte opp av ukjente, er vel en av dere der også? 

Anonymkode: 1e634...938