Mitt barn er for tillitsfullt😔

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på straks 20 mnd som går til alle og enhver og skal ha trøst eller klem, dersom verken jeg eller far er i nærheten. Er dette noe vi bør bekymre oss for?

Vennligst ikke kom med unødvendige kommentarer, dette er et seriøst spørsmål❤️

Anonymkode: 7a2d0...9b7

[AnonymBruker]

Hei! Nei dette er sunn og fin adferd. Det er først når vi blir større at vi indoktrineres i skepsis og mislik av fremmede

Anonymkode: 28490...44b

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Nei dette er sunn og fin adferd. Det er først når vi blir større at vi indoktrineres i skepsis og mislik av fremmede

Anonymkode: 28490...44b

Feil. Det er ikke et sunnhetstegn å være ukritisk til fremmede, men derimot ofte et tegn på at barnet er utrygt eller kan ha en tilknytningsskade. Jeg vet ikke om dette barnet faller inn under udiskriminerende atferd eller ei (det er godt mulig at atferden til dette barnet er helt normal), men om så at så er det ikke et sunt tegn. Jeg sier ikke at barnet til TS er ukritisk, men barn skal ikke være ukritiske. Ukritisk atferd kan være symptom på omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Nei dette er sunn og fin adferd. Det er først når vi blir større at vi indoktrineres i skepsis og mislik av fremmede

Anonymkode: 28490...44b

Måten du tenker på er unormal. Dårlig og farlig råd.

Anonymkode: b8d1c...c99

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Feil. Det er ikke et sunnhetstegn å være ukritisk til fremmede, men derimot ofte et tegn på at barnet er utrygt eller kan ha en tilknytningsskade. Jeg vet ikke om dette barnet faller inn under udiskriminerende atferd eller ei (det er godt mulig at atferden til dette barnet er helt normal), men om så at så er det ikke et sunt tegn. Jeg sier ikke at barnet til TS er ukritisk, men barn skal ikke være ukritiske. Ukritisk atferd kan være symptom på omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

 

Barnet vårt har sunne og trygge omgivelser rundt seg, så ingenting av dette stemmer i vårt tilfelle. Men jeg blir likevel bekymret, da jeg ikke forstår hva dette kan skyldes.

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7

[AnonymBruker]

Ta en prat med helsesøster. De skal være litt skeptiske. Trenger ikke være noe galt, men lurt å sjekke.

Hvordan reagerer dere på følelsene hennes? Har dere brukt trøstekur?

Anonymkode: 867a5...9a0

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å goggle dette, men jeg fikk kun opp barn som er engstlige for fremmede. Tor jeg ville tatt en prat med helesøster.

Anonymkode: b3db6...cc3

[Grandidosa83]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn på straks 20 mnd som går til alle og enhver og skal ha trøst eller klem, dersom verken jeg eller far er i nærheten. Er dette noe vi bør bekymre oss for?

Vennligst ikke kom med unødvendige kommentarer, dette er et seriøst spørsmål❤️

Anonymkode: 7a2d0...9b7

Har en nabounge, dog noe eldre, som holder på likedan. H*n har en eller annen diagnose i følge foreldrene.

Denne ungen, som er litt eldre enn din, fremstår «normal» intelligent og har alle «egenskaper» h*n burde ha for alderen, så det fremstår ikke å være noe veldig alvorlig.

Utover at h•n plutselig vil ha en klem eller sitter seg på fanget er det litt voldsom og egoistisk lek innimellom. Dette er noe de andre ungene reagerer på hvis det går for langt.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn på straks 20 mnd som går til alle og enhver og skal ha trøst eller klem, dersom verken jeg eller far er i nærheten. Er dette noe vi bør bekymre oss for?

Vennligst ikke kom med unødvendige kommentarer, dette er et seriøst spørsmål❤️

Anonymkode: 7a2d0...9b7

Jeg tror du må utdype litt. Hvis ikke du eller far er i nærheten? Hva er "alle og enhver"? Har du eksempler? Det er vanskelig å si noe om hvorvidt dette er normalt eller ei ut ifra informasjonen du gir. 

Anonymkode: 44af7...bc6

[Helgeline]

4 timer siden, Uatskillelig skrev:

Feil. Det er ikke et sunnhetstegn å være ukritisk til fremmede, men derimot ofte et tegn på at barnet er utrygt eller kan ha en tilknytningsskade. Jeg vet ikke om dette barnet faller inn under udiskriminerende atferd eller ei (det er godt mulig at atferden til dette barnet er helt normal), men om så at så er det ikke et sunt tegn. Jeg sier ikke at barnet til TS er ukritisk, men barn skal ikke være ukritiske. Ukritisk atferd kan være symptom på omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

 

Det du sier stemmer delvis, men det er ikke sånn at barn som er tryggere på fremmede enn normalt automatisk har en tilknytningsskade. Da hadde alle mine det, i tilfelle. Barn er forskjellige. 
Det stemmer at dette KAN bety at barnet har udiskriminerende tilknytningsskade , men da er det snakk om alvorlig omsorgssvikt. Fex typ barn som har vokst opp i hippie-kollektiv der det er høyst uklart hvem som er omsorgsperson, og der det er tilfeldig om og av hvem barnet får dekt sine behov. Synes det er litt dårlig å skremme Ts med dette. 
Som sagt, alle mine har vært slik. Det var faktisk noen som var bekymret for om det var noe galt med sistemann, så derfor har jeg lest en del om dette...

[AnonymBruker]

Sånn var min sønn fra ca 15 måneder og frem til han var nesten 2 år. Ikke noe omsorgssvikt, ikke noen seksuelle overgrep og ingen diagnose. Vokste helt normalt og var en generalt glad og sosial gutt. Det er han ennå og nå er han tenåring.

Jeg ville ikke tenkt at dette var noe alarmerende på dette tidspunktet så lenge jeg visste at alt var bra med barnet og ingen alvorlige ting hadde skjedd rundt barnet. Tror det er viktig at vi foreldre ikke får panikk for alt mulig og tolker alt som "feil", jeg tror at vi på den måten lager usikre unger som ikke takler livet etterhvert. Se det an, snakk gjerne med helsesøster og vedvarer det så kan dere gå nærmere inn i det. Mest sannsynlig vil jeg tro det er en fase hun er inne i som etterhvert går over i et annet trinn i utviklingen.

Anonymkode: b1cba...220

[^^Belle^^]

Vår yngste var sånn. Hun har alltid vært veldig glad i kropp mot kropp siden hun ble født, og er en person som trenger klem og kyss ofte. Jeg tenker at noen barn bare er sånn fra naturens side, akkurat som noen voksne er klemmere mens andre ikke er det. Det er slett ikke nødvendig at det er noen diagnose inni bildet, eller omsorgssvikt eller andre ting. Alle menneskers intimsone er ulik.

Trikset er å lære dem at man ikke skal klemme på hvem som helst. Når de er små vet de jo ikke bedre, og når man har en ikke-eksisterende intimsome tenker de bare at det å klemme er koselig for dem.

Vi jobbet med det i samarbeid med barnehagen. Det er viktig at de forstår at det ikke er galt å klemme, at man ikke skremmer dem bort fra det, men at man skal se an situasjonen og personen. Kjenner du dem godt? Da spør du om en klem. Kjenner du dem ikke? Da er nok ikke klem det beste.

Her vokste hun det av seg etter som hun ble eldre og fikk litt mer ''vett'' rundt det. Hun er fremdeles en skikkelig kosejente, men hun klemmer nå kun på folk som hun vet at vil ha en klem av henne.

[AnonymBruker]

Sånn var min i den alderen også, og i stor grad enda nå i barneskolealder. Her har det sammenheng med ekstremt god tilknytning, samsoving, bæring, amming og generell tilknytningsomsorg fra gode og trygge voksne. Han hadde rett og slett aldri opplevd annet enn godhet i sitt liv, og da lever man jo i en verden der alle er snille. Det roet seg litt når han ble eldre, men han har fortsatt ikke opplevd noe verre enn at en i klassen dyttet under fotballspillingen eller at Mufasa døde på en tegnefilm.

Jeg gruer meg til dagen han forstår at det finnes ondskap i verden, og selv om vi snakker om grenser og autonomi og overgrep og ikke bli med fremmede osv, så tror jeg foreløpig det også forstås gjennom et narrativ der slemme ting skjer på film egentlig..

Virkeligheten kommer fort nok.

Anonymkode: 3994c...1a4

[AnonymBruker]

52 minutter siden, ^^Belle^^ skrev:

Vår yngste var sånn. Hun har alltid vært veldig glad i kropp mot kropp siden hun ble født, og er en person som trenger klem og kyss ofte. Jeg tenker at noen barn bare er sånn fra naturens side, akkurat som noen voksne er klemmere mens andre ikke er det. Det er slett ikke nødvendig at det er noen diagnose inni bildet, eller omsorgssvikt eller andre ting. Alle menneskers intimsone er ulik.

Trikset er å lære dem at man ikke skal klemme på hvem som helst. Når de er små vet de jo ikke bedre, og når man har en ikke-eksisterende intimsome tenker de bare at det å klemme er koselig for dem.

Vi jobbet med det i samarbeid med barnehagen. Det er viktig at de forstår at det ikke er galt å klemme, at man ikke skremmer dem bort fra det, men at man skal se an situasjonen og personen. Kjenner du dem godt? Da spør du om en klem. Kjenner du dem ikke? Da er nok ikke klem det beste.

Her vokste hun det av seg etter som hun ble eldre og fikk litt mer ''vett'' rundt det. Hun er fremdeles en skikkelig kosejente, men hun klemmer nå kun på folk som hun vet at vil ha en klem av henne.

Kan jeg spørre når hun vokste det av seg? 

Har en gutt som har vært litt lik. Han kunne fint sette seg ned i et fang eller ta andre voksne han ikke kjenner i hånden. Han er generelt veldig ukritisk og går gjerne rett bort til fremmede for å vise dem noe eller tar på de 😅 vi har snakket mye sammen om hvordan det er greit å ta kontakt med de vi ikke kjenner og det har blitt bedre. Men henger litt i dette med å forstå intimsoner. 

Anonymkode: 6f9bb...c39

[AnonymBruker]

Slik var vår eldste også, hvem som helst kunne løfte han opp og snakke med han og han var like blid tilbake. Var aldri bekymret for fremmede og etterhvert i store selskaper med mange nye ansikter kunne han gjerne sette seg ved for han helt ukjente og føre samtale.

Jeg var rask ute med å fortelle om faren ved ukjente, men begrenset han minimalt. Holdt bare et ekstra godt øye med han. (Og forsikret meg at de han satte seg ned med syntes det var greit)

Nå er han ungdom, er ekstremt sosialt intelligent, kan snakke med alle om alt og et veldig hyggelig selskap uansett alder. Han har bare alltid trekket mot voksne.

Ja det var skummelt at han som så liten var så åpen mot absolutt alle, men vi valgte hellet å se det positive med det.

Anonymkode: a12d1...a2a

[Loff77]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn på straks 20 mnd som går til alle og enhver og skal ha trøst eller klem, dersom verken jeg eller far er i nærheten. Er dette noe vi bør bekymre oss for?

Vennligst ikke kom med unødvendige kommentarer, dette er et seriøst spørsmål❤️

Anonymkode: 7a2d0...9b7

Ikke hør på galskapen her inne, ikke noe uvanlig på 20mnd dette, herregud!

[Raven.Writingdesk]

6 timer siden, Uatskillelig skrev:

Feil. Det er ikke et sunnhetstegn å være ukritisk til fremmede, men derimot ofte et tegn på at barnet er utrygt eller kan ha en tilknytningsskade. Jeg vet ikke om dette barnet faller inn under udiskriminerende atferd eller ei (det er godt mulig at atferden til dette barnet er helt normal), men om så at så er det ikke et sunt tegn. Jeg sier ikke at barnet til TS er ukritisk, men barn skal ikke være ukritiske. Ukritisk atferd kan være symptom på omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

 

Ærlig talt, for noe tull! 
 

Det har nærmest blitt moteord å beskrive barn som «ukritisk» men faktum er at det er like normalt som barn der er sjenert og skeptisk. Det du beskriver er «ekstremversjonen» akkurat som at et barn som er veldig redd og skeptisk til fremmede kan tolkes i verste mening også. 

TS: du kjenner barnet ditt best, og sier du vet at barnet har trygge oppvekstvilkår og omsorgsfulle omgivelser. Da er det bare å jobbe med å lære barnet normal bluferdighet, å snakke om at man ikke skal kontakte fremmede osv.

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn på straks 20 mnd som går til alle og enhver og skal ha trøst eller klem, dersom verken jeg eller far er i nærheten. Er dette noe vi bør bekymre oss for?

Vennligst ikke kom med unødvendige kommentarer, dette er et seriøst spørsmål❤️

Anonymkode: 7a2d0...9b7

Det jeg lurer mer på er hvordan et så lite barn kan komme i kontakt med fremmede uten at du eller far er tilstede. Hvor ofte skjer det liksom, at ett 20 måneders småbarn er «alene» med fremmede..? Kan du gi noen mer konkrete eksempler? 

[AnonymBruker]

Dette er ikke bra! 

Har en venninne som også hadde ett barn i den alderen som høres ut som din. Barnet hadde løpt rett bort til helsesøster når de var der en gang. Helsesøster ble bekymret da dette ikke var normalt fordi de kjenner ikke hverandre på den måten. Hadde søkt råd. 

Anonymkode: 88ce5...9e2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Ærlig talt, for noe tull! 
 

Det har nærmest blitt moteord å beskrive barn som «ukritisk» men faktum er at det er like normalt som barn der er sjenert og skeptisk. Det du beskriver er «ekstremversjonen» akkurat som at et barn som er veldig redd og skeptisk til fremmede kan tolkes i verste mening også. 

TS: du kjenner barnet ditt best, og sier du vet at barnet har trygge oppvekstvilkår og omsorgsfulle omgivelser. Da er det bare å jobbe med å lære barnet normal bluferdighet, å snakke om at man ikke skal kontakte fremmede osv.

 

Det jeg lurer mer på er hvordan et så lite barn kan komme i kontakt med fremmede uten at du eller far er tilstede. Hvor ofte skjer det liksom, at ett 20 måneders småbarn er «alene» med fremmede..? Kan du gi noen mer konkrete eksempler? 

Vi er ofte på besøk hos min mor som pleier å ha besøk av venninner, eller når vi er hos et vennepar som barnet vårt ikke kjenner så veldig godt. Dersom jeg eller far er ute av syne og barnet vårt har mista en leke eller snubla i sine egne føtter( f.eks) så går hun til nærmeste person for å få trøst.

Jenta vår har som sagt hatt det veldig trygt og godt rundt seg, hun har aldri hørt høye stemmer eller negative toner nettopp pga vi vil ha en harmonisk tilværelse rundt henne.

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke bra! 

Har en venninne som også hadde ett barn i den alderen som høres ut som din. Barnet hadde løpt rett bort til helsesøster når de var der en gang. Helsesøster ble bekymret da dette ikke var normalt fordi de kjenner ikke hverandre på den måten. Hadde søkt råd. 

Anonymkode: 88ce5...9e2

Barnet vårt har aldri løpt bort til helsesøster, lege eller lignende. Hun har kanskje gått rundt i rommet, gått en forsiktig tur bort til personen fordi hun er nysgjerrig og gått vekk igjen.

ts

Anonymkode: 7a2d0...9b7