Avsluttet hun vennskapet for godt?

[AnonymBruker]

Kortversjon:

barndomsvenninne som var min beste venn i mange år. I perioder var hun også min eneste. Jeg hadde mye problemer med sinne, selvbilde, spiseforstyrrelser osv, og hun ble på en måte den som måtte høre på alt og trøste og holde på i mange år.
 

I begynnelsen sv tyveårene flyttet hun til en annen by for å studere. Jeg ble igjen. Trodde hun skulle komme tilbake, men det gjorde hun aldri.

jeg prøvde å holde kontakten, men merket at det var lite interesse fra hennes side.. vi er nå i midten av trettiårene, etablerte på hver vår kant med mann og barn, men jeg tenker ofte på henne og tar innimellom kontakt.

noen ganger svarer hun, andre ganger ikke.

her en dag skrev jeg til henne at jeg skulle ønske jeg hadde vært en bedre venn den gangen, og sett hva jeg hadde før jeg mistet det.

utrolig nok svarte hun. Hun sa at hun ikke skulle lyve om at det var tøft, men at det er lenge siden nå og at vi skal legge det bak oss. Til slutt sa hun at hun at jeg fortjener å ha venner som kjenner meg for den jeg er nå, og at hun ønsker meg alt godt.

var dette kroken på døra? Kjenner hjertet mitt sank så dypt av dette og det gjør så vondt.

Anonymkode: 987e1...10b

[AnonymBruker]

Du var nok en «slitsom» venninne, og hun er jo «kvitt» deg nå. Jeg hadde nok ikke tatt opp kontakten i frykt for å bli en du avlaster deg på.

Anonymkode: 3367c...1df

[AnonymBruker]

Hun anser nok vennskapet for en tilbakelagt fase. Det at hun av og til ikke svarte deg, og generelt virket uinteressert har vel lenge tydet på det? Om hun flyttet for over 10 år siden, så har dere vel begge gått videre? Bruk energien din på de som er i livet ditt nå. Ikke alle vennskap varer evig. Det er greit å føle sorg for det, men man må la det fare.

Anonymkode: e3fab...bf4

[semperflorens]

Dette var kanskje kroken på døra, men den døra har vært lukket i mange, mange år allerede...