Synes det er så flaut at mamma dater og hun er bipolar

[AnonymBruker]

Jeg er jente på 17 år som bor annenhver uke hos mamma siden mine foreldre er skilt. Min mor har nå datet en periode over sommeren på tinder og er 35 år til info så hun var ung og litt umoden da hun fikk meg, jeg derfor «bodd» mye hos hennes foreldre gjennom oppveksten og hun er bipolar. 

Ting har blitt bedre med oss siste årene, men denne datingen hennes er jeg ikke fan av. Denne helgen når jeg dro hjem til henne så hadde hun besøk av en date mens jeg kommer hjem. Jeg prøver å ikke si noe siden jeg ikke vil gjøre hun opprørt, men dette er ikke første gang og hun har hatt flere med seg hjem og noen ganger på overnatting. Det er ikke så gøy som ei datter å se sin mor ha med seg forskjellige fremmede menn hun roter med. Mamma og pappa har vært skilt i siden jeg var 5 år. Perioden etter det hadde hun forhold etter det ene forhold som ikke varte lenge. Så ble hun sammen med en annen og fikk to barn med han til de slo opp for 1 og 1/2 år siden. Jeg hadde aldri noe godt forhold til stefaren min og stesøskene, så de har hun når jeg er hos min far. Er så redd for at denne datingen er destruktiv og at han får enda en mann å bli sammen med som jeg må forholde meg til igjen. Vet ikke hva å si til min mor, føler ikke jeg kjenner henne. Hun er i den høye perioden og hun er umulig å snakke med. Er så redd når hun er nedfor igjen så må jeg igjen ta meg av henne og være hennes lille psykolog. 

Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 13667...c05

[AnonymBruker]

du burde flytte ved første anledning.

Du har ikke noe krav på å blande deg opp i din mors privatliv, og hun har ingen rett til å bruke datteren sin som psykolog 

Anonymkode: 09f89...5de

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du burde flytte ved første anledning.

Du har ikke noe krav på å blande deg opp i din mors privatliv, og hun har ingen rett til å bruke datteren sin som psykolog 

Anonymkode: 09f89...5de

Jeg kan flytte til min far, men vet ikke hvordan formulere dette til min mor

Anonymkode: 13667...c05

[ella_b]

Så leit å høre at du må forholde deg til dette, TS. Som du skriver så er det veldig vanskelig å nå frem til noen når de opplever (hypo)mani, og det burde heller ikke vært din oppgave.

Hvis det er mulig å bo heltid hos far enn så lenge hadde jeg kanskje startet der. Dersom hun har perioder med normal funksjon mellom (hypo)mani og depresjon, ville jeg fått et voksent familiemedlem til å ta en alvorsprat med henne om hennes atferd, behov for medisinering osv.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jente på 17 år som bor annenhver uke hos mamma siden mine foreldre er skilt. Min mor har nå datet en periode over sommeren på tinder og er 35 år til info så hun var ung og litt umoden da hun fikk meg, jeg derfor «bodd» mye hos hennes foreldre gjennom oppveksten og hun er bipolar. 

Ting har blitt bedre med oss siste årene, men denne datingen hennes er jeg ikke fan av. Denne helgen når jeg dro hjem til henne så hadde hun besøk av en date mens jeg kommer hjem. Jeg prøver å ikke si noe siden jeg ikke vil gjøre hun opprørt, men dette er ikke første gang og hun har hatt flere med seg hjem og noen ganger på overnatting. Det er ikke så gøy som ei datter å se sin mor ha med seg forskjellige fremmede menn hun roter med. Mamma og pappa har vært skilt i siden jeg var 5 år. Perioden etter det hadde hun forhold etter det ene forhold som ikke varte lenge. Så ble hun sammen med en annen og fikk to barn med han til de slo opp for 1 og 1/2 år siden. Jeg hadde aldri noe godt forhold til stefaren min og stesøskene, så de har hun når jeg er hos min far. Er så redd for at denne datingen er destruktiv og at hun* får enda en mann å bli sammen med som jeg må forholde meg til igjen. Vet ikke hva å si til min mor, føler ikke jeg kjenner henne. Hun er i den høye perioden og hun er umulig å snakke med. Er så redd når hun er nedfor igjen så må jeg igjen ta meg av henne og være hennes lille psykolog. 

Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 13667...c05

skrivefeil av meg

Anonymkode: 13667...c05

[AnonymBruker]

5 minutter siden, ella_b skrev:

Så leit å høre at du må forholde deg til dette, TS. Som du skriver så er det veldig vanskelig å nå frem til noen når de opplever (hypo)mani, og det burde heller ikke vært din oppgave.

Hvis det er mulig å bo heltid hos far enn så lenge hadde jeg kanskje startet der. Dersom hun har perioder med normal funksjon mellom (hypo)mani og depresjon, ville jeg fått et voksent familiemedlem til å ta en alvorsprat med henne om hennes atferd, behov for medisinering osv.

Besteforeldrene mine har prøvd det, men funker kun i hennes depressive perioder når hun tar til fornuft og har selvinnsikt, ikke i den maniske perioden..... 

- TS

Anonymkode: 13667...c05

[AnonymBruker]

Bo hos far og la han få prate med henne 

Anonymkode: 09f89...5de

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bo hos far og la han få prate med henne 

Anonymkode: 09f89...5de

De prater aldri, de har et dårlig forhold

Anonymkode: 13667...c05

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De prater aldri, de har et dårlig forhold

Anonymkode: 13667...c05

Men det er likevel ikke ditt ansvar. 

Bedre at han snakker med henne enn at du tar støyten

Anonymkode: 09f89...5de

[ella_b]

Just now, AnonymBruker said:

Besteforeldrene mine har prøvd det, men funker kun i hennes depressive perioder når hun tar til fornuft og har selvinnsikt, ikke i den maniske perioden..... 

- TS

Anonymkode: 13667...c05

Det finnes medisiner en kan ta for å slippe å gå inn i de maniske periodene og for å lette på de depressive fasene. Man kan også trene seg opp til å kjenne igjen ting som trigger mani. Dersom moren din ikke mottar/ønsker å motta behandling, så bør du virkelig slippe å bo der og forholde deg til episodene hennes.

Det er ikke din oppgave å forklare/formulere hvorfor du trenger en pause fra å bo med henne, det syns jeg faren eller besteforeldrene dine kan gjøre. Ta vare på deg selv først og fremst 🙏

[AnonymBruker]

10 minutter siden, ella_b skrev:

Det finnes medisiner en kan ta for å slippe å gå inn i de maniske periodene og for å lette på de depressive fasene. Man kan også trene seg opp til å kjenne igjen ting som trigger mani. Dersom moren din ikke mottar/ønsker å motta behandling, så bør du virkelig slippe å bo der og forholde deg til episodene hennes.

Det er ikke din oppgave å forklare/formulere hvorfor du trenger en pause fra å bo med henne, det syns jeg faren eller besteforeldrene dine kan gjøre. Ta vare på deg selv først og fremst 🙏

Vanskelig når hun ikke aksepterer sin lidelse og føler det er tabubelagt å slite, hun ble diagnostisert for 3 år siden. 

Tusen takk forresten!

Anonymkode: 13667...c05

[Kvinnenavn]

Hei Ts 💜 

Du er en modig og klok jente. Jeg er enig med de andre som skriver at du burde bo hos din far. Be han ta kontakt med familievernkontoret eller eventuelt ta kontakt med dem selv og forklar din situasjon. Moren din vil forstå på et senere tidspunkt. Det er kanskje best både for deg og for henne at du ikke er der, når hun er syk og ikke har helt kontroll på hva hun gjør. For at du skal slippe å ha fler av disse minnene og for at hun skal slippe å ha enda mere dårlig samvittighet senere, så er det nok best sånn. Kanskje det til og med får henne til å innse at hun trenger hjelp. Si til din far at du ikke vil være der og at det er hans oppgave å finne ut av hvordan det skal løses... 
Har du en tante eller noe slikt du kunne pratet med? Send meg gjerne en pm om du trenger noen å snakke med eller lurer på noe som jeg kanskje kan prøve å hjelpe deg med å finne ut av. 
Klem! 💜

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jente på 17 år som bor annenhver uke hos mamma siden mine foreldre er skilt. Min mor har nå datet en periode over sommeren på tinder og er 35 år til info så hun var ung og litt umoden da hun fikk meg, jeg derfor «bodd» mye hos hennes foreldre gjennom oppveksten og hun er bipolar. 

Ting har blitt bedre med oss siste årene, men denne datingen hennes er jeg ikke fan av. Denne helgen når jeg dro hjem til henne så hadde hun besøk av en date mens jeg kommer hjem. Jeg prøver å ikke si noe siden jeg ikke vil gjøre hun opprørt, men dette er ikke første gang og hun har hatt flere med seg hjem og noen ganger på overnatting. Det er ikke så gøy som ei datter å se sin mor ha med seg forskjellige fremmede menn hun roter med. Mamma og pappa har vært skilt i siden jeg var 5 år. Perioden etter det hadde hun forhold etter det ene forhold som ikke varte lenge. Så ble hun sammen med en annen og fikk to barn med han til de slo opp for 1 og 1/2 år siden. Jeg hadde aldri noe godt forhold til stefaren min og stesøskene, så de har hun når jeg er hos min far. Er så redd for at denne datingen er destruktiv og at han får enda en mann å bli sammen med som jeg må forholde meg til igjen. Vet ikke hva å si til min mor, føler ikke jeg kjenner henne. Hun er i den høye perioden og hun er umulig å snakke med. Er så redd når hun er nedfor igjen så må jeg igjen ta meg av henne og være hennes lille psykolog. 

Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 13667...c05

Hvis mammaen din var småbokst da? type 1.40 cm? Hva hadde du følt da TS?.....

Anonymkode: 0a9c9...3fc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis mammaen din var småbokst da? type 1.40 cm? Hva hadde du følt da TS?.....

Anonymkode: 0a9c9...3fc

Småvokst*

Anonymkode: 0a9c9...3fc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis mammaen din var småbokst da? type 1.40 cm? Hva hadde du følt da TS?.....

Anonymkode: 0a9c9...3fc

Var det virkelig nødvendig?
 

jeg hadde bedt om en time til pårørendeveiledning ved sykehuset\ der hun fikk diagnosen. 
de kan hjelpe deg med mye.

hvordan har småsøsknene dine det ellers? Høres ikke helt bra ut når mor er syk å ha ansvar for så små.

er det virkelig ille ringer du selv barnevernet. 

Anonymkode: b6b9e...dfb

[Giggi]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mammaen din var småbokst da? type 1.40 cm? Hva hadde du følt da TS?.....

Anonymkode: 0a9c9...3fc

Hva i all verden er det for et spørsmål? 

[GammelKaktus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mammaen din var småbokst da? type 1.40 cm? Hva hadde du følt da TS?.....

Anonymkode: 0a9c9...3fc

Herlighet, forskjell på å være kortvokst og ha en alvorlig psykisk lidelse som går ut over hele livet. Moren sin psykiske helse påvirker jo alt og alle rundt henne, det kan da for faen ikke sammenlignes med å være kortvokst.

[AnonymBruker]

Jeg fikk god hjelp hos BUP. Har du snakket med dem på din skole? Du trenger noen som kan støtte deg. Er faren din flink til å prate om vanskelige tema, følelser, og slikt som dette? Hvis han ikke er det, bør du absolutt snakke med BUP på skolen din. Og liker du ikke de som jobber der, finn noen andre voksne du kan snakke med.

Har du fått støttesamtaler som barn og pårørende tidligere? jeg hadde psykisk psyk mamma og ble veldig "voksen og moden" tidlig, men det var likevel mange ting jeg burde ha lært, som jeg ikke hadde lært meg. Vanskelige ting ble ikke snakket om hjemme hos oss og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det på en god måte.

Du vet du må sette grenser ovenfor moren din, og det er kjempebra! Jeg heier på deg 🤗

Anonymkode: eeb20...9cf

[AnonymBruker]

Jeg er noen år eldre enn deg, og vokste også opp med en psykisk syk mor. Hadde jeg levd livet på nytt så hadde jeg tatt kontakt med noen for å få hjelp til å sortere mine egne følelser oppi det hele, men jeg var for opptatt med å forsøke å holde familien samlet. Det er forøvrig nytteløst å være barnet i familien og samtidig forsøke å holde håpløse omsorgsgivere oppe, for før eller siden blir du for sliten og innser at du må ta vare på deg selv. 

Jeg husker jeg også googlet rundt for å få råd og tips da jeg var på din alder, og fikk alltid svar som "ta kontakt med helsesøster, en lærer, fastelege", etc. Jeg gjorde det likevel aldri, men angrer veldig på det. Plis, ta kontakt med helsesøster og si det du har skrevet her. Det er faktisk derfor helsesøster er der. Hun kan henvise deg videre hvis det er aktuelt, men hun kan også ha samtaler med deg på skolen hvis du ønsker det. 

Og støtter at du bør bo hos faren din. Kanskje ta opp det i samtale med helsesøster, at du trenger råd til hvordan du kan snakke med moren din om at du vil bo hos din far?

Anonymkode: b720e...e62

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mammaen din var småbokst da? type 1.40 cm? Hva hadde du følt da TS?.....

Anonymkode: 0a9c9...3fc

Herregud, for en sammenlikning...... her er en mor som ikke evner å ta seg av sitt eget barn, uavhengig av høyde... 

Anonymkode: 44e0e...e3d