Ny "steheks" her ;) Mor duller altfor mye med sine barn

[AnonymBruker]

Jada, heng meg gjerne, men først må dere fortelle meg hvor normalt dette er:

Mor var utro og gikk fra far, de har to barn - på 8 og 10 år. Hun valgte selv å være utro, hun valgte selv å flytte ut og inn til sin nye utkårede, hun valgte selv 50/50-fordeling, osv. Men likevel har hun et vanvittig kontrollbehov overfor sine barn og sin eks (som er min kjæreste). Og vi aner ikke hva vi skal gjøre. Hun diller, daller og duller så med barna at vi blir helt sprø. Når barna kommer hit så har de blitt vartet opp av supermamma som skåner de for ALL motgang. Hun tåler ikke at de syter, gråter eller maser, og gir dermed etter for det meste. Noe som fører til kjempebortskjemte barn som får kultursjokk når de kommer hit. Her settes det grenser og stilles det krav. Og vi legger opp til at de skal være så selvstendige som mulig. Hjelper naturlig til ved behov.

Men her, etter de har vært hos mor, tørker ikke minsten seg i rumpa selv etter bæsj. Han roter bort alt, og finner ikke igjen noe selv. Alt bare ramler ned på gulvet rundt han der han står-og der ligger det godt. Han legger igjen leker, klær, briller borte på besøk, glemmer alltid igjen gymbag/klær/klokke/briller på skolen. Han klarer ikke å ordne seg noe særlig med mat eller drikke. Han er mer vimsete, urolig, rotete og distre her hjemme i noen dager rett etter han kommer fra mor. Han gjør seg mindre enn han er, og de prater babyspråk sammen har vi hørt. Hun fysisk bærer han mye fra A til Å også. Og alle følelser skal prates om kontinuerlig, opp og ned i mente (ifølge mor altså). Han er mye engstelig og redd av seg, da alt dysses ned med "ååå, stakkars deg, du er så følsom du. Jeg skjønner du er redd, men det kommer ALDRI til å hende deg noe". Dermed kan aldri ordene kidnapping, drap, spøkelse, kirkegård, ulike farlige dyr, osv, ikke nevnes her hjemme, eller på tv, for da ligger bare barnet å gråter når det skal sove. Og da mener mor vi skal sette ord på følelsene hans. Hvor redd er du fra 1-10, hvordan ser redselen ut, er det en klump ja, hvordan ser klumpen ut, hvilken farge har den, osv osv.

Hva skjedde med å gi de litt virkelighetsoppfatning? Typ, ja jeg skjønner du er redd for det, men det finnes ikke bare snille folk der ute, så kidnapping kan faktisk skje. Derfor er det viktig å aldri bli med fremmede i bil, selv om de har godteri, valper, kattunger eller annet som de lokker med. Da ringer dere oss/løper dere vekk/til nærmeste kjente hus så fort dere kan og sier ifra til en voksen"... e.l....

Den største er ikke sååå ille, men har skikkelige SKIKKELIGE raseriutbrudd når han møter litt motgang eller ikke får det som han vil. Fordi mor er såpass ettergivende og duller så mye med han/dem. Det er så synd på han, fordi han sliter litt på skolen, osv osv. Så da skal han få slippe krav som: å gjøre lekser, rydde etter seg, lage seg mat/drikke selv, osv.

Så mor peprer far med meldinger hver dag, mest om barna og hvordan de har det, og det er greit nok. Men hun forstyrrer veldig samværet egentlig. Hun skal vite ALT, og styre det meste. Hun skal bestemme hvordan vi/far skal utføre/gjøre ting.

Hvor normalt er dette?? What to do?

Anonymkode: 5e48f...6a4

[AnonymBruker]

Nå tror jeg faktisk du overdriver veldig her. Har du egne barn? 
Jeg er både mor og stemor, og mine barn har en stemor. Jeg kan irritere meg grønn over både mor til mitt stebarn og stemor til mine barn. Men når en velger å gå inn i forhold med mine og dine barn, så må en bare puste med magen og velge sine kamper med omhu. Du må trekke deg litt tilbake og la barnas foreldre styre over hvordan barna oppdras. Hvis din kjæreste har problemer med hvordan han eks behandler barna og blander seg når de er hos han, så er det han som må ta tak i dette og sette grenser.

Anonymkode: 9cf69...3fa

[AnonymBruker]

Jeg har egne barn og tror ikke du overdriver. Følger spent denne tråden, siden jeg har lignende erfaring med stebarn, og håper du får noen gode råd.

Anonymkode: e884a...827

[Kenelz]

Som stemor selv er dette noe som mannen din må ta opp med barnemor.

Du skal bare være der for barna, hjelpe til og gi dem kjærlighet. Alt du (og andre) er uenig i må tas opp med din mann som kan ta det opp med sin eks. 

Du er så klart med på å oppdra dem, men som sagt så skal du ikke ta ting opp med barnemor. 

[AnonymBruker]

Høres overhodet ikke bra ut. Jeg har egne barn, ingen stebarn, men barna mine har en stemor. Kunne ikke falt meg inn i halvmørtna å legge meg opp i detaljer om hva de styrer med når de er hos far og stemor.

Det første året de var hos far kunne jeg derimot «styre litt», husk å passe på dem, de er for små til å være alene hjemme, husk å gi dem mat, helt elementære ting som far aldri hadde måtte forholde seg til fordi han sjeldent hadde ansvaret alene da vi var gift. Etter at stemor kom inn i bildet har jeg ikke sagt et pip om sånne ting.

Anonymkode: 451fa...82a

[AnonymBruker]

en 8 åring som ikke tørker seg selv??

Anonymkode: 3ddd1...e36

[Bjæk]

Det bare ANER meg at denne historien ville hørtes temmelig annerledes ut, fortalt fra mors side... 😄

[AnonymBruker]

Merkelig hvordan stebarn er en egen kategori barn som er så mye verre enn andre barn. Og merkelig hvordan alt man ikke liker ved stebarna er mors feil. Alltid. Et barn som kan får raserianfall du, det er jo helt uhørt, må være fordi mor duller med ham... Jaja. Du legger ikke akkurat skjul på at du misliker stebarna dine. Rart at ikke faren har noen som helst påvirkning på dem.  Uansett: Du har valgt deg denne familien og denne konstellasjonen. Du må bare leve med det. Barna har ikke valgt det.

Anonymkode: 6a4e8...282

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Bjæk skrev:

Det bare ANER meg at denne historien ville hørtes temmelig annerledes ut, fortalt fra mors side... 😄

Spot on!

Anonymkode: 9cf69...3fa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig hvordan stebarn er en egen kategori barn som er så mye verre enn andre barn. Og merkelig hvordan alt man ikke liker ved stebarna er mors feil. Alltid. Et barn som kan får raserianfall du, det er jo helt uhørt, må være fordi mor duller med ham... Jaja. Du legger ikke akkurat skjul på at du misliker stebarna dine. Rart at ikke faren har noen som helst påvirkning på dem.  Uansett: Du har valgt deg denne familien og denne konstellasjonen. Du må bare leve med det. Barna har ikke valgt det.

Anonymkode: 6a4e8...282

Du sier akkurat det jeg tenker, men ikke klarer å formulere. Amen!

Anonymkode: 9cf69...3fa

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada, heng meg gjerne, men først må dere fortelle meg hvor normalt dette er:

Mor var utro og gikk fra far, de har to barn - på 8 og 10 år. Hun valgte selv å være utro, hun valgte selv å flytte ut og inn til sin nye utkårede, hun valgte selv 50/50-fordeling, osv. Men likevel har hun et vanvittig kontrollbehov overfor sine barn og sin eks (som er min kjæreste). Og vi aner ikke hva vi skal gjøre. Hun diller, daller og duller så med barna at vi blir helt sprø. Når barna kommer hit så har de blitt vartet opp av supermamma som skåner de for ALL motgang. Hun tåler ikke at de syter, gråter eller maser, og gir dermed etter for det meste. Noe som fører til kjempebortskjemte barn som får kultursjokk når de kommer hit. Her settes det grenser og stilles det krav. Og vi legger opp til at de skal være så selvstendige som mulig. Hjelper naturlig til ved behov.

Men her, etter de har vært hos mor, tørker ikke minsten seg i rumpa selv etter bæsj. Han roter bort alt, og finner ikke igjen noe selv. Alt bare ramler ned på gulvet rundt han der han står-og der ligger det godt. Han legger igjen leker, klær, briller borte på besøk, glemmer alltid igjen gymbag/klær/klokke/briller på skolen. Han klarer ikke å ordne seg noe særlig med mat eller drikke. Han er mer vimsete, urolig, rotete og distre her hjemme i noen dager rett etter han kommer fra mor. Han gjør seg mindre enn han er, og de prater babyspråk sammen har vi hørt. Hun fysisk bærer han mye fra A til Å også. Og alle følelser skal prates om kontinuerlig, opp og ned i mente (ifølge mor altså). Han er mye engstelig og redd av seg, da alt dysses ned med "ååå, stakkars deg, du er så følsom du. Jeg skjønner du er redd, men det kommer ALDRI til å hende deg noe". Dermed kan aldri ordene kidnapping, drap, spøkelse, kirkegård, ulike farlige dyr, osv, ikke nevnes her hjemme, eller på tv, for da ligger bare barnet å gråter når det skal sove. Og da mener mor vi skal sette ord på følelsene hans. Hvor redd er du fra 1-10, hvordan ser redselen ut, er det en klump ja, hvordan ser klumpen ut, hvilken farge har den, osv osv.

Hva skjedde med å gi de litt virkelighetsoppfatning? Typ, ja jeg skjønner du er redd for det, men det finnes ikke bare snille folk der ute, så kidnapping kan faktisk skje. Derfor er det viktig å aldri bli med fremmede i bil, selv om de har godteri, valper, kattunger eller annet som de lokker med. Da ringer dere oss/løper dere vekk/til nærmeste kjente hus så fort dere kan og sier ifra til en voksen"... e.l....

Den største er ikke sååå ille, men har skikkelige SKIKKELIGE raseriutbrudd når han møter litt motgang eller ikke får det som han vil. Fordi mor er såpass ettergivende og duller så mye med han/dem. Det er så synd på han, fordi han sliter litt på skolen, osv osv. Så da skal han få slippe krav som: å gjøre lekser, rydde etter seg, lage seg mat/drikke selv, osv.

Så mor peprer far med meldinger hver dag, mest om barna og hvordan de har det, og det er greit nok. Men hun forstyrrer veldig samværet egentlig. Hun skal vite ALT, og styre det meste. Hun skal bestemme hvordan vi/far skal utføre/gjøre ting.

Hvor normalt er dette?? What to do?

Anonymkode: 5e48f...6a4

Jeg tror deg, Ts. Mange mødre er slik. Mine stebarn har en mor som fortsatt sover med dem. 9 og 11 år😊 Prater babyspråk og duller med dem. Men det verste må være 11-åringen som fortsatt ikke har vært på overnatting hos venner fordi hen ikke klarer å sove uten mamma 

Anonymkode: bea56...c2b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier akkurat det jeg tenker, men ikke klarer å formulere. Amen!

Anonymkode: 9cf69...3fa

Det er så himla rart at når det dukker opp slike tråder så er det alltid stemor som er helt bak mål. Ser dere virkelig ikke hva mor gjør med barna sine? 

Anonymkode: ccea8...8ab

[AnonymBruker]

Jeg kom selv inn i et forhold med dine og mine. Aldri trodde jeg at det gikk an å dulle så mye med to barn som den moren. 
Og faren gjorde det også en god stund til jeg spurte om han hadde tenkt å ha ungene sine hjemme til de fylte 40 og fortsatt gikk med borrelås på skoene. 
Ja det er faktisk dem som skjemmer de bort så mye. 
Her har akkurat den ene på 14 år begynt å skjære av brødskive til seg selv. 
Begynte å pakke egen gymbag i fjor. Får oppskjært mat!!! 
Aldri krav om å hjelpe til hjemme for noen av hans barn. 
Altså hallo? 
Hva med å lære selvstendighet og det å mestre noe selv. 
Skjønner deg så utrolig godt Ts. Dette er ikke normalt 

 

Anonymkode: ccea8...8ab

[minister-mio]

Å snakke om følelser er bra, men den ikke aldersadekvate omsorgen (tørke på do, bære) er ikke bra.

[AnonymBruker]

Til alle dere frustrerte stemødre: Det går an å forstå irritasjonen. Men hvis du tar et langt skritt tilbake mentalt: Hvem er det som har et problem her? Jo, det er DU! Verden er proppfull av "usympatiske" barn (stort sett alle unntatt egne), dumme ekser og familier med merkelig dynamikk og merkelig oppdragelse. Du har HELT FRIVILLIG valgt å gå inn i en av dem. Hvor realistisk tror du det er at hele denne familien skal forandre seg bare fordi du blir irritert? Hvem lider under all denne irritasjonen - bortsett fra barna: jo, DU. Du har valgt å bruke mye tid på å prøve å oppdra andres barn, barn som du ikke elsker eller forstår, barn som har en annen familiekultur med i bagasjen, barn som ikke liker maten du lager og som ikke er det minste takknemlig for at du vasker klærne deres. 

Men disse barna har ikke bedt om å få deg inn i livet sitt. De har ikke bedt om å pendle mellom to "hjem". De merker garantert din motvilje, og kanskje det er derfor moren som kjenner dem, forstår smerten deres elsker dem over alt på jord "duller" litt ekstra med dem når de er hjemme. Ikke vet jeg. kanskje moren er helt håpløs og stemor er fantastisk. Men jeg vet at dette er noe du som stemor har valgt helt selv å involvere deg i. Så enten må du - for din egen skyld - slutte å irritere deg og heller innta en observerende rolle, eller så har du mange harde år foran deg. 

Anonymkode: 6a4e8...282

[AnonymBruker]

På 19.8.2020 den 22.27, Bjæk skrev:

Det bare ANER meg at denne historien ville hørtes temmelig annerledes ut, fortalt fra mors side... 😄

Selvfølgelig, men det betyr ikke at den versjonen er mer normal.

En 8-åring som ikke tørker seg selv ved toalettbesøk er ikke normalt. Det er forventet at man behersker dette når man begynner på skolen. 

Her er ofte innlegg der folk tar opp problemer om egne barn, men straks man er stemor med stebarn, så er det stemors feil. 

Skjønner hvorfor det finnes så mange «skjøre/svake» barn som ikke takler motgang, når man bare skal akseptere ettergivende foreldre som ikke oppdrar barna sine.

Anonymkode: e884a...827

[AnonymBruker]

Hadde det vært en far eller mor som hadde tatt opp at barnet deres på 8 år ikke klarer å tørke seg selv så hadde de pent fått beskjed om å skjerpe seg og lære barnet hvordan man gjør det. Når det er stemor som lager en slik tråd så er det utrolig mange som plutselig gjør det til en «du visste hva du gikk til» tråd. Det har da vel virkelig ikke noe med saken å gjøre? 
Selv et jeg stemor til en på 14 som fortsatt får maten sin skjært opp av mor, og knapt nok vet hvordan man pusser tennene ordentlig. 

Det er ikke normalt det mor gjør, Ts. 
Men dere går ikke gjort annet enn å sette grenser når barna er hos dere. 
 

Anonymkode: ccea8...8ab

[AnonymBruker]

Det er faktisk ganske normalt. Ikke at det er riktig eller bra, men det er nesten alltid noe med alle når det gjelder foreldres oppdragelse og behandling og omsorg for egne barn. Det med å tørke: ikke så vanlig kanskje, overhodet ikke så lurt, men det har skjedd hos oss da yngstemann sliter med forstoppelse og diare om hverandre. Min sak, ikke noe problem, med mindre hun krever at andre enn jeg og faren skal hjelpe henne med slikt eller hun aldri klarte selv. Bæring: samme barn har vi båret altfor mye rund, pga sykdom. Men hun burde jo gått selv, det er lettvinte løsninger vi velger der og da, og andre som ser oss tenker sikkert "Herregud!". Så er vi strenge og "flinke" på andre ting, som skjermtid, mat, lekser. Jeg kan tenke mitt om andre foreldre som bærer skolesekker og knyter sko og løper rundt og serverer glass med vann og plukker opp klær.
Hadde jeg bodd med broren min og kona for eksempel, ville jeg vært svært uenig i mye de gjør, og motsatt. De er slappe på brus, godterier og skjermtid. De hadde fått hakeslepp av mine leggerutiner. 

Du/dere må bare sette standarden i eget hjem, la barna tørke seg, gå, smøre mat og alt som hører til, og la mor gjøre som mor vil. Ikke fordi dere støtter mor i det, men fordi sånn må det være.  

Anonymkode: bcd5d...6f4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært en far eller mor som hadde tatt opp at barnet deres på 8 år ikke klarer å tørke seg selv så hadde de pent fått beskjed om å skjerpe seg og lære barnet hvordan man gjør det. Når det er stemor som lager en slik tråd så er det utrolig mange som plutselig gjør det til en «du visste hva du gikk til» tråd. Det har da vel virkelig ikke noe med saken å gjøre? 
Selv et jeg stemor til en på 14 som fortsatt får maten sin skjært opp av mor, og knapt nok vet hvordan man pusser tennene ordentlig. 

Det er ikke normalt det mor gjør, Ts. 
Men dere går ikke gjort annet enn å sette grenser når barna er hos dere. 
 

Anonymkode: ccea8...8ab

Men disse barna bor jo 50% hos dere.... hvorfor er alt som er galt med dem mors feil tro? Hvis far i løpet av 14 år ikke har lært barna å pusse tenner, så er det kanskje litt hans egen feil også? Bare bittelitt?

Anonymkode: 6a4e8...282

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men disse barna bor jo 50% hos dere.... hvorfor er alt som er galt med dem mors feil tro? Hvis far i løpet av 14 år ikke har lært barna å pusse tenner, så er det kanskje litt hans egen feil også? Bare bittelitt?

Anonymkode: 6a4e8...282

Det nytter jo ikke når alt som prøver å bli lært hos far ikke går inn. Når de kommer fra mor er det akkurat som at alt er glemt og det må startes på nytt. 
 

Anonymkode: ccea8...8ab