Synes synd på sykelig overvektige venner?

[AnonymBruker]

Er det "ok" å si at man synes synd på mennesker med sykelig fedme? Altså ikke høyt til personen det gjelder, men tenke for seg selv? Er det andre som synes synd på de i omgangskretsen som sliter med vekta? For ene venninna mi, hun er så stor at det ikke er tvil om at det er snakk om sykelig fedme, og hun blir heller ikke mindre med årene. Jeg får vondt av henne, når hun sliter opp mange trappetrinn og når det er varmt så klarer hun heller ikke holde følge selv på vanlige turer ute i byen. Jeg sier selvsagt ingen ting om det, og spesielt ikke så lenge hun ikke tar det opp selv, men jeg får så utrolig vondt av henne med tanke på den store og tunge kroppen... jeg blir lei meg :/ Men er det normalt og tenke slikt?

Anonymkode: ebe67...2e2

[AnonymBruker]

Ja det tror jeg. For jeg har sittet sammen med folk jeg kjenner og de kunne plutselig si slik lavt «åh stakkars, så vondt det må være å bære en så tung kropp». Hvis vi har sittet i en bil altså, ikke så folk hører. Selv liker jeg ikke å si slik til noen egentlig. 
 

Jeg synes synd på overvektige ja. Egentlig ikke de som er fullt klar over det og ikke gidder å gjøre noe med det. Men de som ikke kan spise uten å trille synes jeg synd på, jeg har mange av dem i familien. Det har vært en utfordring i min familie. Vi har forskjellige utfordringer til gjengjeld. Mens jeg nesten ble presset i mer mat enn orket fordi de var redde for at jeg skulle bli sykelig undervektig, måtte de nekte de andre å spise/stoppe dem. Jeg spiste mye mer, enda var de overvektige. Mystisk egentlig. Jeg har tilbakevennende depresjon og adhd og krever generelt mye av livet, de slår seg mer til ro med slik ting er.... haha, mens jeg var heldig med det fysiske så ble de heldige med det psykiske. 

Anonymkode: 95589...b11

[AnonymBruker]

Jeg har vært overvektig selv, og vet at det både er skamfullt, hindrende og plagsomt. Så litt sympati har jeg. Men samtidig er overvekt noe de aller fleste tilfører seg selv. Selvforskyldt fedme gjennom kronisk elendig kosthold. Nei, nå snakker jeg ikke om dem som sliter med helsetilstander og medisiner som kan føre til overvekt. Sistnevnte er litt unnskyldt selv om kostholdet også her bruker gjennomgående å være tragisk. 

Etter å ha tatt av 50 kg selv på naturlig vis over forholdsvis kort tid, har jeg sett hvor "enkelt" det egentlig er å bestemme matchvekt selv. Det handler kun om èn ting: selvdisiplin. Til syvende og sist er fedme et valg man tar gjennom mat som pizza, alkohol, brus, burger, chips, potetgull, saus, iskrem, ris, sjokolade, sofa og andre usunne ting foran salat, rent kjøtt, havregrøt, grønnsaker, bær, vann og aktivitet. For eksempel. Alle vet jo egentlig dette. Ikke sant? Derav forsvinner sympatien min mye.  

Anonymkode: 803d6...176

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig, og syns synd på andre som er det. Vet så inderlig godt hvordan det er.. syns spesielt synd på de som ikke orker å nyte livet engang, går på turer osv.

 

Anonymkode: 21b87...5ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært overvektig selv, og vet at det både er skamfullt, hindrende og plagsomt. Så litt sympati har jeg. Men samtidig er overvekt noe de aller fleste tilfører seg selv. Selvforskyldt fedme gjennom kronisk elendig kosthold. Nei, nå snakker jeg ikke om dem som sliter med helsetilstander og medisiner som kan føre til overvekt. Sistnevnte er litt unnskyldt selv om kostholdet også her bruker gjennomgående å være tragisk. 

Etter å ha tatt av 50 kg selv på naturlig vis over forholdsvis kort tid, har jeg sett hvor "enkelt" det egentlig er å bestemme matchvekt selv. Det handler kun om èn ting: selvdisiplin. Til syvende og sist er fedme et valg man tar gjennom mat som pizza, alkohol, brus, burger, chips, potetgull, saus, iskrem, ris, sjokolade, sofa og andre usunne ting foran salat, rent kjøtt, havregrøt, grønnsaker, bær, vann og aktivitet. For eksempel. Alle vet jo egentlig dette. Ikke sant? Derav forsvinner sympatien min mye.  

Anonymkode: 803d6...176

Vet ikke om jeg er helt enig. Jeg spiste jo alt du nevner her. Men noen ting kan lages sunt også da, som burger og pizza. 
Hva tenker du om barn som spiser seg overvektige? Er det deres eller foreldrenes skyld? Da jeg var liten hadde jeg ei venninne som ALDRI ville bli med ut og være aktiv. Hun ville sitte inne og se på TV/film og spise godteri. 
Hun var den kjedeligste venninna jeg hadde. 
Og hvor mye skyld har foreldre dersom de gjemmer det i skapet, eller andre skap men barna likevel leter seg frem? Bør foreldre la være å ha det tilgjengelig i det hele tatt? Eller skal barn påta seg ansvar for hvor mye de spiser?

Anonymkode: 95589...b11

[AnonymBruker]

Jeg pleide å synes synd i folk som er sykelig overvektige - men jeg gjør ikke det nå lenger. 
Jeg har empati, absolutt! Jeg kommer ikke til å kreve at en på 150+ kg skal løpe opp en trapp fordi "de er slik alle andre er", så jeg har forståelser for at de sliter med ting som jeg ikke sliter med - men jeg klarer ikke synes synd i de. 

Hovedsaklig fordi jeg måtte ha min egen "åpenbaring". Jeg var ikke sykelig overvektig, jeg bikket såvidt over 100kg når jeg sa til meg selv at dette her er bare tull og jeg måtte ta meg sammen. Det tok fortsatt et år før jeg orker å gjøre noe med det. Ja leddene gjør vondt, ja det er utrolig kjipt å føle seg utenfor. Men de aller fleste klarer å gå ned i vekt om de ønsker, selv med f.ek lavt stoffskifte. Det verste er ofte å få i orden det mentale, finne ut hvorman man spiser når man er glad/sliten/lei/sur osv. 

Anonymkode: 81761...7c2

[GammelKaktus]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om jeg er helt enig. Jeg spiste jo alt du nevner her. Men noen ting kan lages sunt også da, som burger og pizza. 
Hva tenker du om barn som spiser seg overvektige? Er det deres eller foreldrenes skyld? Da jeg var liten hadde jeg ei venninne som ALDRI ville bli med ut og være aktiv. Hun ville sitte inne og se på TV/film og spise godteri. 
Hun var den kjedeligste venninna jeg hadde. 
Og hvor mye skyld har foreldre dersom de gjemmer det i skapet, eller andre skap men barna likevel leter seg frem? Bør foreldre la være å ha det tilgjengelig i det hele tatt? Eller skal barn påta seg ansvar for hvor mye de spiser?

Anonymkode: 95589...b11

Det er foreldrenes feil, det er de som styrer kostholdet, så fremt det er maten som gjør de feite da. Finnes jo diverse sykdommer og medisiner som gjør en stor.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om jeg er helt enig. Jeg spiste jo alt du nevner her. Men noen ting kan lages sunt også da, som burger og pizza. 
Hva tenker du om barn som spiser seg overvektige? Er det deres eller foreldrenes skyld? Da jeg var liten hadde jeg ei venninne som ALDRI ville bli med ut og være aktiv. Hun ville sitte inne og se på TV/film og spise godteri. 
Hun var den kjedeligste venninna jeg hadde. 
Og hvor mye skyld har foreldre dersom de gjemmer det i skapet, eller andre skap men barna likevel leter seg frem? Bør foreldre la være å ha det tilgjengelig i det hele tatt? Eller skal barn påta seg ansvar for hvor mye de spiser?

Anonymkode: 95589...b11

Joda, men du må jo se det i kontekst moderasjon. Mange overvektige lever av alt jeg ramset opp som dårlig, og rører nesten ikke det jeg ramset opp som bra. Det er det totale kaloriinntaket som gjelder, og varmmat (middag) til lunsj, middag og kvelds fungerer ikke hvis du har et ønske om å slanke deg. 

Barn.... Tja... Jeg synes mer synd på overvektige barn enn voksne. Dem vet ikke hva dem skal spise eller ikke, og går for alt som er godt. Her er det foreldrene som har mye av skylda når dem lager spisevaner for barnet, og for å bringe både mat og rutiner inn i huset. Til alle måltid, også snop. Det er for lettvint å la barn få is, sjokolade og smågodt hver dag. Tidligere het det lørdagsgodis, det ser ut til å ha blitt hverdagsmat hos enkelte. Hvis barnet sliter med å kontrollere seg selv og spretter kjekspakken så snart det fins en, så må man slutte å kjøpe kjeks. Enkelt og greit. Jeg har tro på at blir man oppfostret på brødskive med smør og nugatti så spiser det også. Blir man oppfostret på knekkebrød med salatblad og skinke så blir man vant med det. 

Inaktivitet er tveegget. Det kan skyldes mange faktorer. Men inaktivitet i seg selv er ikke skyld i overvekt. Det er hovedsaklig kostholdet. 

Anonymkode: 803d6...176

[AnonymBruker]

Å være overvektig er ikke noe kjekt nei. Er selv overvektig men har begynt å leve sunnere og er mer i bevegelse nå. Jeg innser at kroppen er ikke laget for å være i ro, den er skapt for bevegelse. I dag har jeg gått mye ute og gjort husarbeid. Jeg har alltid pleid å få vondt i ryggen av å støvsuge, men i dag for første gang på mange år har jeg ikke vondt når jeg støvsugde. Fordi jeg har gått turer og vært i mer aktivitet den siste uken som aldri før. Jeg drikker vann med sitron i og spiser lite og sunt. Jeg skal ned i vekt. Veie meg en gang i uken hos fastlegen min og, er godt han har kontroll på vekten min. Har dessuten fått fettlever pga et sittestillende og usunn livsstil. Jeg vil ikke at leveren min skal bli ødelagt. Jeg har fått en varsellampe nå så jeg har motivasjon til å leve sunnere og gå ned i vekt heldigvis. Jeg syns ikke så synd på meg sjøl, er mitt eget valg at jeg er overvektig, kan ikke skylde på andre. Men jeg vil gjøre det jeg kan for å leve sunnere og gå ned i vekt. Dame 40

Anonymkode: 812f6...ed2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Å være overvektig er ikke noe kjekt nei. Er selv overvektig men har begynt å leve sunnere og er mer i bevegelse nå. Jeg innser at kroppen er ikke laget for å være i ro, den er skapt for bevegelse. I dag har jeg gått mye ute og gjort husarbeid. Jeg har alltid pleid å få vondt i ryggen av å støvsuge, men i dag for første gang på mange år har jeg ikke vondt når jeg støvsugde. Fordi jeg har gått turer og vært i mer aktivitet den siste uken som aldri før. Jeg drikker vann med sitron i og spiser lite og sunt. Jeg skal ned i vekt. Veie meg en gang i uken hos fastlegen min og, er godt han har kontroll på vekten min. Har dessuten fått fettlever pga et sittestillende og usunn livsstil. Jeg vil ikke at leveren min skal bli ødelagt. Jeg har fått en varsellampe nå så jeg har motivasjon til å leve sunnere og gå ned i vekt heldigvis. Jeg syns ikke så synd på meg sjøl, er mitt eget valg at jeg er overvektig, kan ikke skylde på andre. Men jeg vil gjøre det jeg kan for å leve sunnere og gå ned i vekt. Dame 40

Anonymkode: 812f6...ed2

Feil ikke en gang i uken å veie meg, men en gang i måneden.

Anonymkode: 812f6...ed2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men du må jo se det i kontekst moderasjon. Mange overvektige lever av alt jeg ramset opp som dårlig, og rører nesten ikke det jeg ramset opp som bra. Det er det totale kaloriinntaket som gjelder, og varmmat (middag) til lunsj, middag og kvelds fungerer ikke hvis du har et ønske om å slanke deg. 

Barn.... Tja... Jeg synes mer synd på overvektige barn enn voksne. Dem vet ikke hva dem skal spise eller ikke, og går for alt som er godt. Her er det foreldrene som har mye av skylda når dem lager spisevaner for barnet, og for å bringe både mat og rutiner inn i huset. Til alle måltid, også snop. Det er for lettvint å la barn få is, sjokolade og smågodt hver dag. Tidligere het det lørdagsgodis, det ser ut til å ha blitt hverdagsmat hos enkelte. Hvis barnet sliter med å kontrollere seg selv og spretter kjekspakken så snart det fins en, så må man slutte å kjøpe kjeks. Enkelt og greit. Jeg har tro på at blir man oppfostret på brødskive med smør og nugatti så spiser det også. Blir man oppfostret på knekkebrød med salatblad og skinke så blir man vant med det. 

Inaktivitet er tveegget. Det kan skyldes mange faktorer. Men inaktivitet i seg selv er ikke skyld i overvekt. Det er hovedsaklig kostholdet. 

Anonymkode: 803d6...176

En familie som er overvektig og spiser mye mat og mye usunn mat og får barn, får ofte barna den usunne livsstilen også. Jeg vet fordi jeg er oppvokst med den livsstilen. Ikke noe kjekt vil jeg si. Foreldrene som ikke svikter på det området og ikke barna sin feil. Men da blir barna overvektige og må slite med det, og trenger hjelp til å komme inn i en sunnere livsstil. 

Anonymkode: 812f6...ed2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

En familie som er overvektig og spiser mye mat og mye usunn mat og får barn, får ofte barna den usunne livsstilen også. Jeg vet fordi jeg er oppvokst med den livsstilen. Ikke noe kjekt vil jeg si. Foreldrene som ikke svikter på det området og ikke barna sin feil. Men da blir barna overvektige og må slite med det, og trenger hjelp til å komme inn i en sunnere livsstil. 

Anonymkode: 812f6...ed2

Ja enig. Jeg hadde det helt likens. Mine besteforeldre er overvektige, da også mine foreldre er overvektige og spiste dårlig, jeg ble også da overvektig. Hele familien klaget på "dårlige gener". Men nå sitter jeg her og har "motbevist" dem med en knallgod BMI på 23. Har tilbydd meg å hjelpe dem, men hjelpen tar dem ikke imot. Dem klager heller på alt jeg ikke vil spise når jeg er på besøk. 

Anonymkode: 803d6...176

[AnonymBruker]

Jeg har også ei venninne som er slik. Skylder på tung benbygning, legger på seg bare av å se på maten osv. Det er et irritasjonsmoment fordi jeg vet hun spiser mye og usunt. Ingenting grønnsaker, frukt, fisk eller salat fordi "det liker hun ikke". Foreldrene hennes er overvektige og barna hennes er overvektige. Da er det jo selvfølgelig skyld på evt stoffskifte, arvet mors benbygning og evne til å legge på seg. Men barna får samme usunn mat som foreldrene, spiser godteri/kjeks/bakevarer hver eneste dag . Så helt ærlig, henne har jeg 0 sympati med. 

Anonymkode: 57f85...133

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det "ok" å si at man synes synd på mennesker med sykelig fedme? Altså ikke høyt til personen det gjelder, men tenke for seg selv? Er det andre som synes synd på de i omgangskretsen som sliter med vekta? For ene venninna mi, hun er så stor at det ikke er tvil om at det er snakk om sykelig fedme, og hun blir heller ikke mindre med årene. Jeg får vondt av henne, når hun sliter opp mange trappetrinn og når det er varmt så klarer hun heller ikke holde følge selv på vanlige turer ute i byen. Jeg sier selvsagt ingen ting om det, og spesielt ikke så lenge hun ikke tar det opp selv, men jeg får så utrolig vondt av henne med tanke på den store og tunge kroppen... jeg blir lei meg 😕 Men er det normalt og tenke slikt?

Anonymkode: ebe67...2e2

Selvfølgelig er det ok å tenke slik da det er jo en sykdom/fører til sykdom etter hvert.

De som synes det er galt å synes synd på syke mennesker er jo som regel syke selv og blir sinte fordi de føler seg truffet. Det er de samme som vil ha andre til å tro at fedme sjeldent kommer av lite aktivitet/for mye mat, og ofte fra "tungt skjelett", medisiner osv når alle egentlig vet at det er omvendt.

Anonymkode: c7b29...3f9

[AnonymBruker]

20 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Det er foreldrenes feil, det er de som styrer kostholdet, så fremt det er maten som gjør de feite da. Finnes jo diverse sykdommer og medisiner som gjør en stor.

Det er foreldrenes feil at de ikke lærer ungen å begrense seg og lar ungen sitte inne og spise sukker. Skal man kun ha grønnsaker i hus fordi ungen "stjeler" mat fordi hun leter etter noe godt? Kanskje ha en lås da siden godtegrisen ikke klarer å oppføre seg.

Det er maten som gjør 99.9% av folk feite. Det er få sykdommer eller medisiner som gjør at noen legger på seg 80 kg på et blunk. De medisinene man kan gå opp i vekt av er hovedsakelig de som binder vann i kroppen o.l og vektoppgangen er da ikke stor.

Anonymkode: c7b29...3f9

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også ei venninne som er slik. Skylder på tung benbygning, legger på seg bare av å se på maten osv. Det er et irritasjonsmoment fordi jeg vet hun spiser mye og usunt. Ingenting grønnsaker, frukt, fisk eller salat fordi "det liker hun ikke". Foreldrene hennes er overvektige og barna hennes er overvektige. Da er det jo selvfølgelig skyld på evt stoffskifte, arvet mors benbygning og evne til å legge på seg. Men barna får samme usunn mat som foreldrene, spiser godteri/kjeks/bakevarer hver eneste dag . Så helt ærlig, henne har jeg 0 sympati med. 

Anonymkode: 57f85...133

Inntrykket er at de fleste er som henne. Vil ikke ta tak for det er jo ikke godt og gøy så da kommer "grunnene" til fedmen på rullende bånd..

og skremmende når barn blir overvektige. Er ren barnemishandling for å si det enkelt.

Anonymkode: c7b29...3f9