ADHD

[AnonymBruker]

Hei,

 

vi står på medisinliste til jente 12! Kan noen være så snill å fortelle meg at det blir bedre?? 
Vær dag så får jeg lyst å gråte, føler meg så skuffet å såret. Fyttigrisen det er så hardt å stå i det. Har ALDRI av mine 30 år på jord møtt ett menneske som er så respektløs, frekk. Føler hun eier ingen respekt for det jeg sier uansett hvordan jeg snakker/formulerer meg. Å jeg har flere barn, oppdratt på samme måte, å de er ikke sånn.
 

Det tærer på ekteskapet, går utover de stakkarS søsknene hennes, da hun kan bli fysisk. Energi nivået mitt er på null, å jeg er i 100% jobb, å stort sett alene med barna da far jobber borte. Hun tapper så mye energi av meg da hun skal krangle/diskutere på det meste som foregår her hjemme. 
 

Er det noen som har gode råd? Som kan fortelle at det faktisk blir bedre?? 

Anonymkode: 03cbf...dcd

[Sunnys]

Hva mener du med medisin liste? Går hun på medisiner? 
husk at 12 års alderen kan være tøff, spesielt for jenter som kommer tidligere i puberteten enn guttene. De har kaos i hode og kropp i utg pkt. Og med adhd i tillegg gjør det vanskelig å regulere alle de sterke følelsene og hormonene på en gang. 
når du er så sliten i tillegg, er det lett at det oppstår konflikter, og du må passe deg litt her. For selv om hun er tøff utad, er hun veldig sårbar inni seg. 
ta tiden til hjelp og jobb med å holde deg rolig og sett grenser for henne. 
 

hvorfor er du såret? Husk at når datteren din får ut alt på deg er det faktisk fordi hun er trygg på deg. 
det blir bedre, men du må jobbe med det. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Sunnys skrev:

Hva mener du med medisin liste? Går hun på medisiner? 
husk at 12 års alderen kan være tøff, spesielt for jenter som kommer tidligere i puberteten enn guttene. De har kaos i hode og kropp i utg pkt. Og med adhd i tillegg gjør det vanskelig å regulere alle de sterke følelsene og hormonene på en gang. 
når du er så sliten i tillegg, er det lett at det oppstår konflikter, og du må passe deg litt her. For selv om hun er tøff utad, er hun veldig sårbar inni seg. 
ta tiden til hjelp og jobb med å holde deg rolig og sett grenser for henne. 
 

hvorfor er du såret? Husk at når datteren din får ut alt på deg er det faktisk fordi hun er trygg på deg. 
det blir bedre, men du må jobbe med det. 

Venter på å begynne med medisin. Så håper ting Blir lettere da.

er fullstendig klar over pubertet, at det kan ha en innvirkning. Men hun har vært sånn i mange år. Er det som et problemet, at det vedvarer å blir bare værre og værre. 
 

hun er fryktelig sårbar, gråter når hun blir sint, når hun blir glad. Å at jeg et sliten går ikke utover henne, starter ikke konflikter pga det. Men hu starter av ALT. Hvis hun ikke får lov til noe så gråtes det i evigheter, så går det over til sinne. Jeg velger mine kamper med omhu, er flink til å se igjennom fingrene. Samt snakke rolig å forklare hvorfor. 
 

blir såret over at hun bare tramper på meg hele tiden. Virkelig overkjører meg, Å driter i hva jeg sier. Straff hjelper aldri, da hun er så fryktelig impulsiv å virkelig ikke bryr seg. 
 

 

Anonymkode: 03cbf...dcd

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Venter på å begynne med medisin. Så håper ting Blir lettere da.

er fullstendig klar over pubertet, at det kan ha en innvirkning. Men hun har vært sånn i mange år. Er det som et problemet, at det vedvarer å blir bare værre og værre. 
 

hun er fryktelig sårbar, gråter når hun blir sint, når hun blir glad. Å at jeg et sliten går ikke utover henne, starter ikke konflikter pga det. Men hu starter av ALT. Hvis hun ikke får lov til noe så gråtes det i evigheter, så går det over til sinne. Jeg velger mine kamper med omhu, er flink til å se igjennom fingrene. Samt snakke rolig å forklare hvorfor. 
 

blir såret over at hun bare tramper på meg hele tiden. Virkelig overkjører meg, Å driter i hva jeg sier. Straff hjelper aldri, da hun er så fryktelig impulsiv å virkelig ikke bryr seg. 
 

 

Anonymkode: 03cbf...dcd

Ok, det blir bedre med medisiner. Lover deg 

Anonymkode: 023af...800

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med ADHD, men det er en gutt og vi har ikke samme vansker. Det jeg kan fortelle deg er at medisin ikke er redningen. Medisin kan være et hjelpemiddel for barnet, men det er absolutt ikke en komplett løsning. Medisin vil ikke endre reaksjonsmønstre hennes eller hvordan samspillet mellom dere og familien er. Dere må også ha en realistisk forventing til medisinering. Mitt barn har brukt flere år på å prøve flere forskjellige medisiner og vi bestemte oss til slutt for å droppe det. Han fikk kraftige bivirkninger selv av små doser. Bivirkningene innebar store søvnvansker, ekstrem sårbarhet (han gråt for alt), følelsesmessige svingninger, depresjoner, angst, selvmordstanker, han ble monoton, helt flat i følelsene sine og var ikke til å kjenne igjen. 

Har dere forsøkt å be om kurs? De urolige årene eller PMTO? Det høres ut som om dere er inne i et dårlig mønster og trenger en endring. Har du forsøkt å prate med jenta selv? Forklart henne at dere kan ikke ha det slik, men at begge må bidra til at det blir bedre. Først og fremst må dere ha en nulltoleranse for fysisk vold. Hun må forstå og du må veilede og forklare at et slikt reaksjonsmønster (vold) ikke løser noe. Generelt kan du hjelpe henne med å foreslå og veilede til bedre følelsesregulering, og hun kan komme med innspill til hvordan hun blir behandlet (er det f.eks noe som gjør henne veldig lei seg eller sint som kan endres på?). Hvis hun får medvirke, så vil det kanskje fungere. Mennesker er jo forskjellige, men du sier hun kan gråte i timesvis hvis hun ikke får lov til noe før det så går over til sinne. Mine erfaringer er at hvis det "drepes ved roten" så eskalerer det ikke. Det må finnes en vei å nå inn til henne slik at dere kan unngå at slikt dras ut i timesvis. Fokuset må være på hvordan hun skal få det bedre, dere skal få det bedre som familie og i det langsiktige perspektiv - hvordan hun vil fungere som voksen. For hvordan går det med en voksen person som knytter vold til følelsesregulering? 

Når det står på som verst - husk at det går verst ut over deg fordi du er den som aldri vil forlate henne og som er hennes trygge havn. Når alt er kaos for jenta, så er det veldig viktig at du står støtt som den voksne mammaen. Prøv å forhold deg rolig og tenk over og reflekter over dine egne reaksjoner på hennes oppførsel. På hvilken måte møter du henne når hun er "på sitt verste"? Her kan du også bli enig med henne om noen regler for oppførsel. Jeg husker jeg selv som tenåringsjente kunne eksplodere hvis mammaen min sa en spesifikk ting eller gjorde noe spesifikt som hun viste jeg virkelig ikke klarte. 

BUP arrangerer kanskje ikke kurs nå for tiden, så jeg kan ellers anbefale boken "De urolige årene". Mange tips man kan ta med seg der fra! 

Og mitt aller beste tips - bruk tid sammen! Gjør noe hyggelig, bare sammen med henne! Nå inn til henne, la henne oppleve mestring sammen med deg, ha positive opplevelser sammen! Kvalitetstid kan reparere og skape mye! 

Anonymkode: 7a576...865

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn med ADHD, men det er en gutt og vi har ikke samme vansker. Det jeg kan fortelle deg er at medisin ikke er redningen. Medisin kan være et hjelpemiddel for barnet, men det er absolutt ikke en komplett løsning. Medisin vil ikke endre reaksjonsmønstre hennes eller hvordan samspillet mellom dere og familien er. Dere må også ha en realistisk forventing til medisinering. Mitt barn har brukt flere år på å prøve flere forskjellige medisiner og vi bestemte oss til slutt for å droppe det. Han fikk kraftige bivirkninger selv av små doser. Bivirkningene innebar store søvnvansker, ekstrem sårbarhet (han gråt for alt), følelsesmessige svingninger, depresjoner, angst, selvmordstanker, han ble monoton, helt flat i følelsene sine og var ikke til å kjenne igjen. 

Har dere forsøkt å be om kurs? De urolige årene eller PMTO? Det høres ut som om dere er inne i et dårlig mønster og trenger en endring. Har du forsøkt å prate med jenta selv? Forklart henne at dere kan ikke ha det slik, men at begge må bidra til at det blir bedre. Først og fremst må dere ha en nulltoleranse for fysisk vold. Hun må forstå og du må veilede og forklare at et slikt reaksjonsmønster (vold) ikke løser noe. Generelt kan du hjelpe henne med å foreslå og veilede til bedre følelsesregulering, og hun kan komme med innspill til hvordan hun blir behandlet (er det f.eks noe som gjør henne veldig lei seg eller sint som kan endres på?). Hvis hun får medvirke, så vil det kanskje fungere. Mennesker er jo forskjellige, men du sier hun kan gråte i timesvis hvis hun ikke får lov til noe før det så går over til sinne. Mine erfaringer er at hvis det "drepes ved roten" så eskalerer det ikke. Det må finnes en vei å nå inn til henne slik at dere kan unngå at slikt dras ut i timesvis. Fokuset må være på hvordan hun skal få det bedre, dere skal få det bedre som familie og i det langsiktige perspektiv - hvordan hun vil fungere som voksen. For hvordan går det med en voksen person som knytter vold til følelsesregulering? 

Når det står på som verst - husk at det går verst ut over deg fordi du er den som aldri vil forlate henne og som er hennes trygge havn. Når alt er kaos for jenta, så er det veldig viktig at du står støtt som den voksne mammaen. Prøv å forhold deg rolig og tenk over og reflekter over dine egne reaksjoner på hennes oppførsel. På hvilken måte møter du henne når hun er "på sitt verste"? Her kan du også bli enig med henne om noen regler for oppførsel. Jeg husker jeg selv som tenåringsjente kunne eksplodere hvis mammaen min sa en spesifikk ting eller gjorde noe spesifikt som hun viste jeg virkelig ikke klarte. 

BUP arrangerer kanskje ikke kurs nå for tiden, så jeg kan ellers anbefale boken "De urolige årene". Mange tips man kan ta med seg der fra! 

Og mitt aller beste tips - bruk tid sammen! Gjør noe hyggelig, bare sammen med henne! Nå inn til henne, la henne oppleve mestring sammen med deg, ha positive opplevelser sammen! Kvalitetstid kan reparere og skape mye! 

Anonymkode: 7a576...865

Tusen hjertelig takk for så utfyllende å fint svar!

 

jeg er helt innforstått med at medisin ikke alltid er redningen dessverre.. men jeg håper så gjerne, for jeg føler virkelig vi har prøvd alt. Men igjen, vi har jo ikke funnet metoden som funker. Hun er til far annen hver helg, å han motarbeider meg så det jomer. Tror det kan ha mye å si på hennes adferd, da hun blir fryktelig usikker.

 

har faste dater med ungene alene, så vi tilbringer mye tid sammen. Prøver så godt jeg kan, men har ikke flere ideer på hvordan jeg ska ro dette i land da jeg har prøvd mange forskjellige måter å snakke med henne, mange forskjellige måter å forklare. Skryter henne opp i skyene når hun gjør ting uten krangling. 
 

har prøvd å snakke med henne hva som gjør henne sint/opprørt. Hun klarer stort sett ikke å svare på det, da hun ikke vet hvorfor. 
 

Skal lese boken jeg, tusen takk

Anonymkode: 03cbf...dcd

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen hjertelig takk for så utfyllende å fint svar!

 

jeg er helt innforstått med at medisin ikke alltid er redningen dessverre.. men jeg håper så gjerne, for jeg føler virkelig vi har prøvd alt. Men igjen, vi har jo ikke funnet metoden som funker. Hun er til far annen hver helg, å han motarbeider meg så det jomer. Tror det kan ha mye å si på hennes adferd, da hun blir fryktelig usikker.

 

har faste dater med ungene alene, så vi tilbringer mye tid sammen. Prøver så godt jeg kan, men har ikke flere ideer på hvordan jeg ska ro dette i land da jeg har prøvd mange forskjellige måter å snakke med henne, mange forskjellige måter å forklare. Skryter henne opp i skyene når hun gjør ting uten krangling. 
 

har prøvd å snakke med henne hva som gjør henne sint/opprørt. Hun klarer stort sett ikke å svare på det, da hun ikke vet hvorfor. 
 

Skal lese boken jeg, tusen takk

Anonymkode: 03cbf...dcd

Medisinene kommer til å hjelpe mye. Hun får mer indre ro i kroppen og ro over tankene sine, bedre konsentrasjon og Generelt roligere. Har selv et barn med adhd som fikk en helt ny hverdag med medisiner 

Anonymkode: 023af...800

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Medisinene kommer til å hjelpe mye. Hun får mer indre ro i kroppen og ro over tankene sine, bedre konsentrasjon og Generelt roligere. Har selv et barn med adhd som fikk en helt ny hverdag med medisiner 

Anonymkode: 023af...800

Er det jeg håper på! Men tørr ikke tro det. For vet at hvis medisin fungerer, så blir hverdagen så mye bedre. Mindre kaos i hode betyr mindre kaos i følelsene som kommer ut. 🤞🏼🤞🏼 For at vi har like god effekt som dere.

Anonymkode: 03cbf...dcd

[vesla1985]

På 19.8.2020 den 16.51, AnonymBruker skrev:

Hei,

 

vi står på medisinliste til jente 12! Kan noen være så snill å fortelle meg at det blir bedre?? 
Vær dag så får jeg lyst å gråte, føler meg så skuffet å såret. Fyttigrisen det er så hardt å stå i det. Har ALDRI av mine 30 år på jord møtt ett menneske som er så respektløs, frekk. Føler hun eier ingen respekt for det jeg sier uansett hvordan jeg snakker/formulerer meg. Å jeg har flere barn, oppdratt på samme måte, å de er ikke sånn.
 

Det tærer på ekteskapet, går utover de stakkarS søsknene hennes, da hun kan bli fysisk. Energi nivået mitt er på null, å jeg er i 100% jobb, å stort sett alene med barna da far jobber borte. Hun tapper så mye energi av meg da hun skal krangle/diskutere på det meste som foregår her hjemme. 
 

Er det noen som har gode råd? Som kan fortelle at det faktisk blir bedre?? 

Anonymkode: 03cbf...dcd

Hei.  Har lyst å fortelle deg at det blir bedre. Kan dessverre ikke love deg det.  Har selv adhd og kan prøve å gi deg noen råd. Dette er ting jeg i etterkant har sett kunne vært veldig smart. Det første er at jenter med adhd føler at de aldri blir gode nok,  de blir aldri den personen foreldrene forventer. En skikkelig vond følelse som bygger seg mer og mer opp.  Prøv å skryt  virkelig over det som er bra.  For å bygge selvtillit og selvfølelse.   Å ha adhd kan oppleves som å ha 13 tv på samtidig på forskjellige kanaler. Uten batteri i fjernkontrollen så er umulig å slå av.  Veldig slitsomt.   Skole arbeid blir mer slitsomt det koster så utrolig mye krefter og energi.  

Ved sinne prøv og si hei vennen eg forstår at du er sint nå. En kan ikke slå av den grunn.  Se litt på hva som faktisk utløser, søsken er meget flinke til å trykke på rett knapper for å få en til å eksplodere uten at de får tilbakemelding på det. 

Så husk å få henne til å spise før medisin. Medisinen spiser matlysten.   

Ønker dere masse lykke til og håper dere sammen kan finne en fin ting hun kan bruke den ekstra energien sin på det er gull vært. 

[AnonymBruker]

Det blir bedre,men vær forberedt på en tøff periode med medisinutprøvning. Her har vi vært innom det meste på lista før vi etter et halvt år fant noe som funket,han ble som ny!😄 

Anonymkode: 00fd2...4cb

[AnonymBruker]

På 19.8.2020 den 19.45, AnonymBruker skrev:

Er det jeg håper på! Men tørr ikke tro det. For vet at hvis medisin fungerer, så blir hverdagen så mye bedre. Mindre kaos i hode betyr mindre kaos i følelsene som kommer ut. 🤞🏼🤞🏼 For at vi har like god effekt som dere.

Anonymkode: 03cbf...dcd

Har selv et barn med adhd. Etter medisiner ble han MYE bedre. Konsentrasjon, utholdenhet. Mer ro i tankene og i hodet. 
med faller mer til ro. Ofte vil de sette henne på conserta eller Ritalin først.. fordi dette er en billig medisin. Staten som betaler. Disse tab funker for mange, men de har kortere virkning og mer svingninger. 
elvanse er et renere produkt og har jevnere virkning. Disse tab er 3 ganger dyrere enn de billige, og bup foreslår ikke disse før alt annet er prøvd ut. Dette fordi det koster staten mer. 
men som sagt kan mange få god effekt av de billigste (gamle) variantene også. Men les deg litt opp på det, og krev det som er det beste for din datter. 
ved medisinering kan matlysten bli Redusert og litt vekttap. De kan bli roligere og mer stille, noen blir litt lei seg. Men gi det litt tid. 
 

Anonymkode: 023af...800

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å skrive og forklare❤️ Dere aner ikke hvor mye det betyr! 
vi har alt i alt hatt en «rolig» helg, ikke noe fysisk men munnen virker så det holder🙈😳

når hun blir sint, gir vi henne to valg, men stort sett må vi gjenta de valgene 10 ganger for hun låser seg helt.
Vi skal inn til samtale med legen veldig snart, håper da å få høre hvor vi er på lista. For nå begynner skolearbeid å det er så fryktelig utfordrende at jeg gruer meg.. 

håper alle har hatt en fin helg med sine kjære❤️ For det har vi! 

Anonymkode: 03cbf...dcd

[AnonymBruker]

Hee var medisin faktisk redningen og fungerte som en mirakelkur, men det toknett års tid å finne riktig medisin og rett dose. 
 

fra å ha en jente med ekstreme humørsvingninger, utagering, en skikkelig prinsesse-vil-ikke, ja, rett og slett en vanskelig og tverr unge som kranglet og argumenterte på absolutt ALT, fikk vi en mer rolig og harmonisk jente. Skolen merket også stor forskjell på konsentrasjon og evne til samhandling og lek. Hun kan nå ha gode og meningsfulle vennskap, ikke bare henge med ulike barn hver dag. 
 

når hun er lei seg er hun fremdeles i dyp sorg, når hun er sint er hun eksplosiv, og når hun er glad spreller hun omtrent av glede, men all over har hun en god balanse på humøret. Svingningene er ikke der lengre, og hun kan ta imot beskjeder og faktisk følge de. Hun krangler ikke på alt, faktisk krangler hun ikke og motsier oss mer enn hennes søsken uten diagnosen. Hun sover bedre, lærer mer og bedre, er mer utholden, er MYE mindre engstelig. 
 

alt på grunn av medisinen. Da hun fikk denne medisinen var det som om vi fikk tilbake jenta vi visste hun egentlig var. Familiedynamikken ble en helt annen, og vi foreldre er mye mindre slitne, ikke bare fysisk, men psykisk. Vi er ikke lengre bekymret over at vår jente skal få til å leve livet😃

Anonymkode: 25bf9...882

[AnonymBruker]

Vi har en gutt med Adhd. Pga en annen sykdom så får han ikke prøvd medisiner enda. 

Men vi var på vei dit dere er i dag. Vi ble rett og slett utslitte og sønnen vår hadde det vel ikke helt topp han heller å følte seg ikke forstått 😔

Vi tok kontakt med fvk å fikk cos kurs alene hos fvk. Der kan også barnet få samtale i forbindelse med kurset. Vi gikk der ca et år. Det er som dag og natt. Gutten har blitt mye mer rolig, trygg og fornøyd. Vi har blitt langt mer tolmodig, forståelsesfull og mye bedre innsikt i hvordan det er å ha adhd å hvordan møte dette på best mulig måte. Dette har forandret hverdagen til alle i familien drastisk. 

Han er fortsatt hormonell så det holder, utfordrer oss støtt og stadig, kverrulerer på mye og vi ble fortalt at dette blir bare verre. Men vi takler dette på en bedre måte nå og det demper litt disse hormonbombene han kommer med og det skjer sjeldnere og går fortere over 😅 

Kunne dette kanskje vært noe? Eventuelt ta kontakt med bup å få litt hjelp der? 

Ønsker deg ihvertfall masse lykke til, jeg har full forståelse for at dette er tøft ❤️

Anonymkode: 3b665...73e