Hvor kontakt med eksen/barnas mor er normalt?

[AnonymBruker]

Jeg har over en periode datet en mann med barn. Jeg gikk noen runder med meg selv helt i starten, der jeg bestemte meg for å aldri bli sur om jeg noen ganger får mindre oppmerksomhet fordi barnet krever mer. 

Jeg begynner å bli litt usikker på om jeg klarer det. Selvsagt opplever jeg skuffelse de gangene planene våre blir avlyst pga barnet, men dette vet jeg at jeg må bare bite i meg. 

Men hvor mye må jeg finne meg i pga eksen? Hun kan ringe midt under middagen og forlange hjelp til praktiske ting, og da drar han for å hjelpe. Han sier han må bevare en god relasjon for barnets beste, noe jeg selvsagt ikke kan krangle på. Hun kan bruke barnets nøkkel for å låse seg inn om hun vil slå av en prat. Hun forlanger at de går sammen hver gang ting skal gjøres med barnet (handle tøy/utstyr, dra til tannlegen), og sørger for at alt de gjør felles erpå hennes uker. Slik har han i praksis barnet mer enn 50%. 

En annen ting er at vi kan ha planer om kino e.l. når barnet er hos mor, men så ringer hun og sier at hun har lovet barnet svømmehall og siden hun er allergisk mot klor, om han kan dra så ikke barnet blir skuffet? Har jeg lov å bli skuffet når våre planer går i vasken, eller er jeg steheks da? 

Et annet eksempel, hun kan ringe mens barnet er hos henne og si hun har slått armen så hun kan ikke lage mat, om de bare kan komme innom for å få litt middag? 

Han sier ja til ALT! Fordi han "må bevare en god relasjon for barnets beste".

Jeg prøver virkelig ikke å være den kjipe nye dama, men jeg klarer snart ikke å avlyse alt hele tiden pga henne. Er dette normalt? Kan vi i det hele tatt skape vår egen familie her? Hva gjør jeg? Eller er det jeg som er hårsår og vanskelig? 

Jeg vurderer å gå, selv om jeg er utrolig glad i både ham og barnet. 

De var skilt lenge før jeg kom inn i bildet, det var hun som gikk pga ny mann som det varte ca et halvt år med. 

Anonymkode: bad7b...385

[AnonymBruker]

Han vil vel ha det slik, så det er opp til deg å vurdere om dette er noe du vil ha i ditt liv.  Jeg hadde aldri giddet. 

Anonymkode: c4106...88a

[AnonymBruker]

Minner meg om min mann og hans eks, hun holdt på som dette, mente de kunne være venner og samarbeide om alt. Det hadde nok fungert fint det, hadde det ikke vært for at det alltid gikk i hennes favør.

De hadde en større bil som fulgte ungene hver uke, den ble alltid levert med tom tank, møkkete, alt av servicer og reparasjoner havnet hos ham. Var selvsagt til barnas beste, viktig at de hadde en stor og trygg bil.

Skulle de handle noe felles, var det alltid han som skulle legge ut pengene, mens hun ville kjøpe alt. Dyre klær hele tiden. Var til barnas beste, de ble jo mobbet om de ikke hadde merkeklær. Akkurat som om to små unger bryr seg om det, den ene brukte bleier fortsatt. 

Huset hennes måtte fikses og ordnes, siden det var til det beste for barna, da var det også veldig fint at han hentet materialer og betalte de også.

Skulle hun bort en helg, passet det fint å reise i hennes helger, for han kunne vel ikke si nei til å passe sine egne unger når hun trengte ekstra egentid. Var til barnas beste, viktig at mor fikk realisert seg selv.

Om han bare kunne stikke innom og handle mat på veien, så var det fint, han var jo tross alt i nærheten og kunne bare stikke innom med maten. Var til barnas beste også det. Felles bursdagsfeiringer var veldig enkelt, siden han alltid handlet inn til selskapet og hun skulle nok betale tilbake. Skjedde aldri. 

En vakker dag fikk han nok og satte ned foten, fra nå av er vi ikke venner lengre, du er kun mora til ungene og ikke noe annet. Heretter må du klare deg selv! Ingen innkjøp til ungene skal gjøres før det er avklart, ellers blir jeg ikke med på regninga. Alt skal deles på to! 

Var litt grin en stund, men ble fort slutt på det. Ikke noe problem å samarbeide og hjelpe hverandre, men da skal det faktisk gå begge veier. 

Anonymkode: 0a353...0a8

[AnonymBruker]

Her må jo kjæresten din bli ferdig med eksen sin samt å prioritere deg og stå opp for deg. Han må begynne å si nei til alt som ikke har direkte med barnet å gjøre. 

Anonymkode: 0b782...300

[AnonymBruker]

Hva med i parken?

Anonymkode: df29c...dae

[AnonymBruker]

Greit å ha et godt samarbeid, men da skal samarbeidet gjelde kun barnet.  

Han skal da ikke fly rundt og fikse ting for henne. Hun bruker han jo. Men du får jo ikke gjort noe annet enn å si i fra og eventuelt godta det hvis han ikke vil forandre seg.  

Eksen går langt over streken og mannen din er en fjott. 

Anonymkode: 97bf2...bbd

[Caramelita]

Dette hørtes ille ut. Jeg er selv både mor og «stemor» (dvs har kjæreste med barn), og ville aldri ha krevd slike ting av mine barns far eller holdt ut at kjærsten hadde holdt på sånn ifht sine barns mor. Du er ingen steheks pga dette, dette er overhodet ikke greit!

[AnonymBruker]

Det der hørtes voldsomt ut. Jeg hadde ikke funnet meg i så mye som det der. Barnets mor kan ikke kreve så mye av eksen sin; det er urimelig å forvente at han skal droppe alt han har av planer med deg for å hjelpe henne med praktiske ting som kanskje kan vente til han har tid eller fordi hun har lovet ungen noe hun ikke kan bli med han på (da lar man være å love ting). At han som pappa setter barnet sitt først, skulle bare mangle, men du som hans kjæreste skal komme i andre rekke. En god relasjon til barnemor er viktig, men det kan man få uten så mye dilldall som det er her. Samboeren min har også en god relasjon til eksen sin som han har et barn med, men han dropper ikke planer med meg for å hjelpe henne og han er heller ikke med på alt av tannlegetimer, kjøp av diverse tøy og utstyr og andre ting. 

Anonymkode: 10393...418

[kisskissbangbang]

Nope, det hadde jeg aldri gidda. Et godt samarbeid er viktig, men her kommer du aldri til å få fred fra den dama. Jeg tenker at mannen nok enda har sterke følelser for henne også, at han ikke er over henne. 

[molo80]

Dette er ganske drøyt syns jeg. Jeg har selv en kjæreste som er en veldig light-versjon av dette. Jeg har selv et barn og veldig god relasjon til faren til barnet mitt. Vi bytter gjerne helger med hverandre for å hjelpe hverandre om det passer, men vi sier også nei om det ikke passer. Om jeg har planlagt noe spesielt med kjæresten passer det selvsagt ikke.

Men kjæresten derimot er litt distré og kan lett glemme om vi har planer. Jeg bestemte meg for å ikke gnelle om det, for å slippe å bli heksedama. Men det jeg derimot begynte å gjøre var å gjennomføre planene likevel sammen med venninner og ikke han. Jeg bare svarte: «så dumt at du ikke kan, men jeg er innstilt på denne helga..» Så etter at jeg hadde vært ute å spist og på show uten han men med venninna mi, da begynte han å huske mye bedre.

syns selvsagt ikke at det er et problem at han vil ha barna ekstra når vi ikke har planer da.. 

[Whistler]

Dette er med respekt å melde det reneste piss.  Du har fått en kjæreste med barn og kjæreste.  Hun kommer aldri til å gi slipp på han så lenge han lar henne holde på.  Eksen min kjørte en periode forsøk på en lettversjon av dette.  Ignorering virker ikke.  Nei virker.  Det blir dårlig stemning i en periode, men det blir bedre.  Du må være den første som sier nei, for det ser ut til at han tror at du aksepterer det.

[AnonymBruker]

Han vil ha henne tilbake. I alle fall ønsker han å holde henne varm. Dette hadde jeg aldri giddet. 

Anonymkode: 0d529...802

[AnonymBruker]

Jeg forstår ham godt. Han risikerer å miste barna.

Anonymkode: 59dc7...7f9

[AnonymBruker]

Det der var langt over hva du må tåle. Jeg hadde aldri giddet. Aldri. 

Anonymkode: 80df3...f7b

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ham godt. Han risikerer å miste barna.

Anonymkode: 59dc7...7f9

En ting er å forstå hvorfor han handler slik han gjør. Det gjør forsåvidt jeg også - fordi jeg antar at han gjør det for å holde døra åpen for eksen som dumpet ham.     Men synes du forholdet hans til TS er liv laga?

Anonymkode: 0d529...802

[AnonymBruker]

Du må jo nesten bare gå ut ifra at han ønsker å ha det sånn. Kanskje han håper å få henne tilbake. Jeg bare vet at det hadde vært 100% uaktuelt for meg å være sammen med en sånn mann. Fatter ikke hvorfor du godtar dette.

Anonymkode: 060ac...533

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her må jo kjæresten din bli ferdig med eksen sin samt å prioritere deg og stå opp for deg. Han må begynne å si nei til alt som ikke har direkte med barnet å gjøre. 

Anonymkode: 0b782...300

Han må ingen verdens ting, han gjør akkurat det han har lyst til. TS må heller ikke noe som helst.

Anonymkode: bf25b...2af

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har over en periode datet en mann med barn. Jeg gikk noen runder med meg selv helt i starten, der jeg bestemte meg for å aldri bli sur om jeg noen ganger får mindre oppmerksomhet fordi barnet krever mer. 

Jeg begynner å bli litt usikker på om jeg klarer det. Selvsagt opplever jeg skuffelse de gangene planene våre blir avlyst pga barnet, men dette vet jeg at jeg må bare bite i meg. 

Men hvor mye må jeg finne meg i pga eksen? Hun kan ringe midt under middagen og forlange hjelp til praktiske ting, og da drar han for å hjelpe. Han sier han må bevare en god relasjon for barnets beste, noe jeg selvsagt ikke kan krangle på. Hun kan bruke barnets nøkkel for å låse seg inn om hun vil slå av en prat. Hun forlanger at de går sammen hver gang ting skal gjøres med barnet (handle tøy/utstyr, dra til tannlegen), og sørger for at alt de gjør felles erpå hennes uker. Slik har han i praksis barnet mer enn 50%. 

En annen ting er at vi kan ha planer om kino e.l. når barnet er hos mor, men så ringer hun og sier at hun har lovet barnet svømmehall og siden hun er allergisk mot klor, om han kan dra så ikke barnet blir skuffet? Har jeg lov å bli skuffet når våre planer går i vasken, eller er jeg steheks da? 

Et annet eksempel, hun kan ringe mens barnet er hos henne og si hun har slått armen så hun kan ikke lage mat, om de bare kan komme innom for å få litt middag? 

Han sier ja til ALT! Fordi han "må bevare en god relasjon for barnets beste".

Jeg prøver virkelig ikke å være den kjipe nye dama, men jeg klarer snart ikke å avlyse alt hele tiden pga henne. Er dette normalt? Kan vi i det hele tatt skape vår egen familie her? Hva gjør jeg? Eller er det jeg som er hårsår og vanskelig? 

Jeg vurderer å gå, selv om jeg er utrolig glad i både ham og barnet. 

De var skilt lenge før jeg kom inn i bildet, det var hun som gikk pga ny mann som det varte ca et halvt år med. 

Anonymkode: bad7b...385

Ikke gå videre med han med mindre du syntes dette er greit, noe du tydeligvis ikke gjør siden du skrev dette innlegget. Det kommer til å irritere deg mer og mer og det blir tilslutt en stor konflikt. I tillegg får dere kanskje barn i fremtiden og tiden han prioriterer bort på fellesbarn hver gang eksen knipser kommer til å gjøre deg bitter mot han. Jeg har vært i den situasjonen og jeg gikk dessverre ikke fra han før etter at vi hadde fått barn.

Anonymkode: 414b6...a25

[AnonymBruker]

Hun har sitt hjem med barna, dere har deres hjem med barna.

Naturlig kontakt er rundt økonomi, dele 50/50 på utgifter, opplyse om ting barnet sliter med, trenger hjelp med. Fokuset er på barnet , ikke moren. Hun er en eks kjæreste og ikke fokus .

Kommunikasjon bør være overfladisk og praktisk. Hvor, når og hvordan i forhold til barnet.

Gjør det enkelt.

Eksens hus og hjem er hennes problem. Når ungene er der ordner hun for dem der. Når ungene er hos dere, ordner dere for dem der.

50/50, to ulike hjem med ulike foresatte, som ikke har noe link seg i mellom. 

Det er best 

Anonymkode: 68170...35a

[AnonymBruker]

Minner meg om min eks. Han lovet barna en tur på Tusenfryd. Så ringer han og spør om jeg kan ta de med istedenfor da han er redd for korona . Men, å handle en gang i mnd i Sverige er helt ok. Selvsagt måtte han ta de med, eller ingen tur. 

Anonymkode: 6bc9d...653