Kan man adoptere vekk et barn bare fordi man ikke vil ha akkurat det barnet?

[AnonymBruker]

Spør rent hypotetisk. 

Om man får et barn og det barnet viser seg å være vanskapt/psykisk utviklingshemmet. Finnes det da noen måte å bli kvitt barnet på/bli stilt som om man aldri fikk det? Kan man f.eks. gi det til barnevernet eller adopsjonsbyrå? Ville det fått økonomiske konsekvenser? Ville det fått noen konsekvenser for foreldreretten til eventuelle friske barn i familien? 

Alternativt. Er det lov til/mulig å overlate barnet til en institusjon ved fødsel, og så betale dem for å ta seg av barnet for alltid? Hvor mye ville det kostet?

Kan en skilt forelder si fra seg foreldreretten selv om den andre forelderen ikke godtar det? 

 

Anonymkode: 223bb...51c

[AnonymBruker]

Håper ikke du ønsker dette. Stakkars barn

Anonymkode: 41b81...e39

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller bare først som sist sterilisere deg og fjerne livmoren da? Problem løst. 

Anonymkode: 78538...2c8

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper ikke du ønsker dette. Stakkars barn

Anonymkode: 41b81...e39

Jeg synes mer synd på eventuelle friske barn med psykisk utviklingshemmede søsken.
Et tilbakestående barn er sånn et sug på familiens økonomi, tid og ressurser at de friske aldri vil få den støtten og oppmerksomheten de trenger for å utnytte sitt potensial til det fulle. De vil «tape» mye mer på å ha et slikt søsken enn det søskenet «taper» på å bli tatt hånd om av en institusjon.
Tvert i mot vil en institusjon være mye mer profesjonell og bedre til å dekke dens behov for stell.
Tilbakestående skjønner jo sikkert ikke nok til at det gjør noen stor forskjell uansett.  De kan ikke utnytte seg av den intellektuelle og emosjonelle kontakten som oppstår mellom en forelder og et normalt intelligent barn, så det er ikke noe tap for dem. Det er vel det samme hvem som mater og skifter bleie på de? Det er derimot et enormt tap for et friskt barn å ikke få optimal intellektuell stimuli fordi foreldrene er opptatt av å følge opp en voksen baby. 

Anonymkode: 223bb...51c

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noen forskjell på å adoptere bort et barn med downs vs andre barn?

Anonymkode: 95492...e67

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er fullt mulig å adoptere bort barnet sitt, både ved fødsel og senere. https://bufdir.no/Adopsjon/Foreldre_som_vurderer_a_adoptere_bort_barnet_sitt_samtykkeadopsjon/ 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-48/KAPITTEL_3#§14

Juridisk/økonomisk har det ingen konsekvenser utover at man mister foreldrerett og eventuelle stønader/goder man mottar pga. barnet (barnetrygd, barnetillegg til sosialstønad osv.).

[AnonymBruker]

Om du ikke ønsker barnet kan du be barnevernet ta over omsorgen for barnet. De kan da finne et nytt hjem til barnet. Men du vil da få en del samtaler og oppfølging før valget blir tatt. Om du sier fra deg foreldreretten til det syke barnet vil ikke du lastes økonomisk, og du vil heller ikke ha noen rettigheter i forhold til barnet. Da er barnet under barnevernets omsorg frem til fylte 18 år. Hvis ikke noen adopterer det. 
En kan absolutt si fra seg foreldreretten, men da har du ingen rettigheter til barnet frem til barnet er 18 år. Usikker på om du fortsatt må betale mors/ fars bidrag. 
jeg vet ikke 100% sikkert at det er slik, men kan tenkes. 

Anonymkode: b29c6...431

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes mer synd på eventuelle friske barn med psykisk utviklingshemmede søsken.
Et tilbakestående barn er sånn et sug på familiens økonomi, tid og ressurser at de friske aldri vil få den støtten og oppmerksomheten de trenger for å utnytte sitt potensial til det fulle. De vil «tape» mye mer på å ha et slikt søsken enn det søskenet «taper» på å bli tatt hånd om av en institusjon.
Tvert i mot vil en institusjon være mye mer profesjonell og bedre til å dekke dens behov for stell.
Tilbakestående skjønner jo sikkert ikke nok til at det gjør noen stor forskjell uansett.  De kan ikke utnytte seg av den intellektuelle og emosjonelle kontakten som oppstår mellom en forelder og et normalt intelligent barn, så det er ikke noe tap for dem. Det er vel det samme hvem som mater og skifter bleie på de? Det er derimot et enormt tap for et friskt barn å ikke få optimal intellektuell stimuli fordi foreldrene er opptatt av å følge opp en voksen baby. 

Anonymkode: 223bb...51c

«Tilbakestående» er et utdatert og dømmende ord som ikke brukes lenger. Ellers er det bra du har begynt å reflektere om disse tingene, men du har en god del refleksjon igjen, for dine vurderinger er veldig umodne. Feks hva vet du om hvilket utbytte psykisk utviklingshemmede barn får av kontakten med foreldrene? Til dine spørsmål: jeg antar det er veldig vanskelig å adoptere utviklingshemmede barn bort. Du kan jo betale privat for pleie hele livet, men dette vil bli veldig dyrt. Du kan heller ikke bestemme deg for å overlate barnet til barnevernets omsorg - dette mener jeg er straffbart (som forelder er det straffbart å ikke vise omsorg for barn). 

Anonymkode: b74e2...097

[Gjest Anonymus Notarius]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Om du ikke ønsker barnet kan du be barnevernet ta over omsorgen for barnet. De kan da finne et nytt hjem til barnet. Men du vil da få en del samtaler og oppfølging før valget blir tatt. Om du sier fra deg foreldreretten til det syke barnet vil ikke du lastes økonomisk, og du vil heller ikke ha noen rettigheter i forhold til barnet. Da er barnet under barnevernets omsorg frem til fylte 18 år. Hvis ikke noen adopterer det. 
En kan absolutt si fra seg foreldreretten, men da har du ingen rettigheter til barnet frem til barnet er 18 år. Usikker på om du fortsatt må betale mors/ fars bidrag. 
jeg vet ikke 100% sikkert at det er slik, men kan tenkes. 

Anonymkode: b29c6...431

Dersom barnet er adoptert bort, må man ikke det, nei. Da mister man alt ansvar overfor barnet, og barnevernet eller adoptivforeldrene overtar.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke ønsker barnet kan du be barnevernet ta over omsorgen for barnet. De kan da finne et nytt hjem til barnet. Men du vil da få en del samtaler og oppfølging før valget blir tatt. Om du sier fra deg foreldreretten til det syke barnet vil ikke du lastes økonomisk, og du vil heller ikke ha noen rettigheter i forhold til barnet. Da er barnet under barnevernets omsorg frem til fylte 18 år. Hvis ikke noen adopterer det. 
En kan absolutt si fra seg foreldreretten, men da har du ingen rettigheter til barnet frem til barnet er 18 år. Usikker på om du fortsatt må betale mors/ fars bidrag. 
jeg vet ikke 100% sikkert at det er slik, men kan tenkes. 

Anonymkode: b29c6...431

Nei du kan ikke be barnevernet ta over ansvaret for barnet ditt. Hvor har du det fra? 

Anonymkode: b74e2...097

[AnonymBruker]

Ja, i dagens kyniske samfunn er alt lov.. 

Anonymkode: 17dc4...a95

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om du føder en funksjonsfrisk som ikke vil ha egne barn som voksen, eller blir funksjonshemmet senere i livet? Har hørt om folk som ender opp i rullestol som voksne.

Anonymkode: 52bbb...922

Det er jo noe som man i mindre grad kan kontrollere. Ville ikke sendt vekk noen som allerede var del av familien.

Men hvis et barn plutselig ble mentalt tilbakestående, så ville jeg prioritert de friske barnas behov over dennes og gjort alt for at det ikke skulle gå ut over dem. Og jeg ville prioritert det barnet som gav barnebarn over de som ikke gav meg det.

Anonymkode: 223bb...51c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke ønsker barnet kan du be barnevernet ta over omsorgen for barnet. De kan da finne et nytt hjem til barnet. Men du vil da få en del samtaler og oppfølging før valget blir tatt. Om du sier fra deg foreldreretten til det syke barnet vil ikke du lastes økonomisk, og du vil heller ikke ha noen rettigheter i forhold til barnet. Da er barnet under barnevernets omsorg frem til fylte 18 år. Hvis ikke noen adopterer det. 
En kan absolutt si fra seg foreldreretten, men da har du ingen rettigheter til barnet frem til barnet er 18 år. Usikker på om du fortsatt må betale mors/ fars bidrag. 
jeg vet ikke 100% sikkert at det er slik, men kan tenkes. 

Anonymkode: b29c6...431

Når barnet er bortadoptert er man ikke lenger juridisk forelder. Da har man ikke underholdsplikt/bidragsplikt.

Anonymkode: 80f51...fd4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, i dagens kyniske samfunn er alt lov.. 

Anonymkode: 17dc4...a95

Det er mer nymotens at man beholder barnet. I tidligere tider ville barnet enten dødd av naturlige årsaker, satt ut i skogen eller levert på ‘et hjem’ for ‘slike’. Så vil heller tro at dagens samfunn er generelt mer empatisk innstilt.

Anonymkode: d5cad...09e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei du kan ikke be barnevernet ta over ansvaret for barnet ditt. Hvor har du det fra? 

Anonymkode: b74e2...097

Hva gjør en mor eller far som ikke ønsker å ha barnet sitt da? 

Anonymkode: b29c6...431

[Sansa20]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spør rent hypotetisk. 

Om man får et barn og det barnet viser seg å være vanskapt/psykisk utviklingshemmet. Finnes det da noen måte å bli kvitt barnet på/bli stilt som om man aldri fikk det? Kan man f.eks. gi det til barnevernet eller adopsjonsbyrå? Ville det fått økonomiske konsekvenser? Ville det fått noen konsekvenser for foreldreretten til eventuelle friske barn i familien? 

Alternativt. Er det lov til/mulig å overlate barnet til en institusjon ved fødsel, og så betale dem for å ta seg av barnet for alltid? Hvor mye ville det kostet?

Kan en skilt forelder si fra seg foreldreretten selv om den andre forelderen ikke godtar det? 

 

Anonymkode: 223bb...51c

For et spørsmål, hvilken mor er det som faktisk gir bort barnet sitt og overlater det til andre. Stakars barnet og vil nok oppsøke biologiske foreldrene når dem blir voksen   

[AnonymBruker]

Tenker at foreldre som får et sykt barn får både sjokk, sorg og frykt for framtiden. 
det er mye hjelp å få om en får et sykt barn. Både avlasting, oppfølging og støtte. 

Anonymkode: b29c6...431

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke heller bare først som sist sterilisere deg og fjerne livmoren da? Problem løst. 

Anonymkode: 78538...2c8

Tror det var et hypotetisk spørsmål

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Dersom barnet er adoptert bort, må man ikke det, nei. Da mister man alt ansvar overfor barnet, og barnevernet eller adoptivforeldrene overtar.

Hvorfor benytter ikke flere ufrivillige fedre seg av det? Bare adoptere vekk ungen, så slipper de økonomisk ruin i 18 år?

Anonymkode: 774bf...bbc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo noe som man i mindre grad kan kontrollere. Ville ikke sendt vekk noen som allerede var del av familien.

Men hvis et barn plutselig ble mentalt tilbakestående, så ville jeg prioritert de friske barnas behov over dennes og gjort alt for at det ikke skulle gå ut over dem. Og jeg ville prioritert det barnet som gav barnebarn over de som ikke gav meg det.

Anonymkode: 223bb...51c

Gav deg barnebarn? Det er da ingen som gir deg noe som helst. Men du blir da bestemor/bestefar.

Anonymkode: d69ca...87b