Strenge matrutiner i oppveksten

[AnonymBruker]

Lurer på om noen har opplevd strenge matrutiner i oppveksten og om dette påvirker dere i dag? Jeg ble ofte tvunget til å spise av min mor ettersom jeg var spinkel. Hun var alenemamma, og det var kun meg og henne. Selv ønsket hun å være tynn og har vært på diverse slankekurer osv, til tross for at hun er slank/normalvektig. Så ofte spiste ikke hun middag med meg, og jeg måtte spise alene. Andre ganger ble mat tatt vekk som straff, for eksempel at jeg ikke fikk middag og måtte legge meg sulten. Jeg merker at jeg kan ha et noe vanskelig forhold til mat, men ikke av den typen at jeg ikke ønsker å spise eller vil gå ned i vekt. Jeg synes det er vanskelig å vite om jeg er sulten eller mett, og ender nok ofte med å spise for lite. Andre som også hadde det litt strengt i matveien som barn, og som kjenner på dette som voksen?

Anonymkode: 1fb8d...1eb

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg. Mamma tvang meg til å spise, men kunne også straffe meg med å ta vekk mat. Eller at jeg måtte stå ute i kulda om jeg ikke lilte maten o.l. Vet at hun selv var spiseforstyrret. 

Jeg har ingen spiseforstyrrelse, men jeg har ikke noe godt forhold til mat. Det er også mange forskjellige matvarer og retter som jeg ikke klarer å få i meg, brekker meg mat er noe som er nødvendig for at jeg skal fungere i hverdagen, og derfor spiser jeg det. Har også to barn som jeg ønsker skal få et bedre forhold til mat, så jeg gjør mitt beste foran de.

Som deg så sliter jeg med at jeg ikke føler sult eller metthet. 

Anonymkode: 99388...fbe

[~white lady~]

Ja, fikk ikke gå fra bordet om maten ikke ble spist opp. Likte f eks ikke brød med korn i, og nektet å spise. Gikk heller sulten. Var fryktelig tynn som barn pga dette. 
som voksen er jeg veldig kresen, enkelte ting får meg til å brekke meg. Spiser stort sett sunt, og er slank, men normalvektig.

[AnonymBruker]

Delvis. Mamma prøvde å oppfordre meg, på en vennlig måte, til å spise mer. Det var ikke traumtiserende, men så fikk jeg en brekkekkel stefar som lempet på en mannsporsjon til meg og tvang meg til å sitte til det var tomt. Jeg satt en gang til jeg sovnet for kvelden, og fikk servert samme maten til frokost. I tillegg var det ikke barnevennlig mat.

Jeg fikk meg deltidsjobb som 12-åring for å ha penger til mat jeg likte. Da kunne jeg være sta og nekte å spise, til de måtte gi seg. Jeg kunne fint vente til neste dag og kjøpe meg frokost på veg til skolen. Da kjøpte jeg jo usunn mat, og lærte meg at det var en "redning".

Nå er jeg 30 år, og har nesten fått et normalt forhold til mat. Jeg er ferdig med å foretrekke usunn mat. Ble normalvektig for ca. 2,5 år siden, var tynn før det. Tar alltid veldig små porsjoner, i tilfelle jeg ikke får til å spise opp. Det er jo innprentet i meg at det er sårende for andre at man ikke spiser opp, så da spiser jeg heller for lite. Liker ikke matsituasjoner enda da, men kanskje det blir bedre når jeg får egen familie

Anonymkode: 44e14...d55

[AnonymBruker]

TS her. "Fint" at andre også kjenner seg igjen. Har noen vært i terapi eller lignende med matvanskene sine? Jeg også brekker meg en del, og har noen matvarer jeg sliter litt med. Jeg vil ikke at dette skal videreføres til barna mine, men vet ikke hvordan jeg skal få bedret det på egenhånd. 

Anonymkode: 1fb8d...1eb

[Ariam]

Jeg ble tvunget til å sitte ved bordet hvis jeg ikke spiste opp en spesiell kategori mat jeg ikke likte. Dette gikk sånn at jeg tilslutt tvang maten i meg, og ofte kastet jeg det opp rett etterpå. På grunn av dette spiser jeg ikke denne type mat i noe som helst form i dag... ønsker at det ikke var sånn. Tvinger derfor aldri barna mine til å spise noe, og har sett at etterhvert som de blir større liker flere og flere ting de ikke likte før. 😊