Jenta vår på 2.5 år liker ikke faren sin mer.

[AnonymBruker]

hun har alltid vært en mammadalt, men har også likt pappaen godt. De har det veldig fint sammen. Og vi alle sammen har det veldig fint sammen. I det siste så har hun nektet at far skal få gjøre ting, hun sier «nei mamma» hun nekter han å hjelpe henne, hvis de skal ute så vil hun ikke være med hvis jeg ikke er med. Hun kliper og lugger han av å til også helt uten grunn. Når han kommer hjem fra jobb så løper hun ikke til han å gir han kos mer heller... hun har rett å slett blitt mer på meg og mindre på han, før dette så var hun jo mest på meg men ikke så voldsomt som det er nå, for nå vil hun bare ha meg og at jeg skal gjøre alt med henne. Hun leker jo med pappaen og de har det jo fint sammen nå også, men er mye sånn som jeg beskrev det også. Jeg blir litt lei meg ovenfor pappaen, fordi han blir lei seg ser jeg, han føler at han ikke har noe betydning og at hun ikke er glad i han som hun er i meg. Og jeg blir så lei meg av å se at det går innpå han når hun sier «nei mamma» eller hyler «neeei mamma ikke pappa», eller ikke gir han kos men bare meg, og at hun lugger å kliper han. Er dette normalt? Går der over? Hun prater mye og kan det meste av ordene, over gjennomsnitte på å forstå ord og prate forhold til alderen vil jeg si, har prøvd å prate med henne om dette, men å forstå at pappa blir lei sei tror jeg ikke hun forstår og hvorfor. Hvordan håndtere dette og prøve å ordne det på best mulig måte? Har ikke vært noe episode eller noe som har skjedd der hun har noe grunn til å være sånn imot far heller..

Anonymkode: 81bef...1c9

[AnonymBruker]

Det der går opp og ned i alle år. Hun er 2,5 år, det er ikke sånn at hun har lagt pappaen for hat liksom. I sommer har fireåringen vært sååå pappdalt, hun har ikke ville ha noe fra meg omtrent. Men plutselig snur det igjen! Ikke gjør noen stor sak av det. Pappaen får være på tilbudssiden og invitere til lek, ta initiativ til trøst om hun faller eller lignende, vær tilstede uten å pushe, du får være borte litt sånn at du ikke er et alternativ et par timer her og der. Dette er helt normalt og virkelig ikke noe å gjøre en stor sak av.

Anonymkode: df51a...624

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt og ikke noe å bry seg om. Her var det motsatt. Kun pappa var bra nok en periode. 

Anonymkode: 83bd0...ccf

[ella_b]

Jada, det er helt normalt. Har svingt frem og tilbake mellom foreldrene her i alle år (jenta vår er snart 4).

Vi har fikset det slik at den "foretrukne" forelderen ikke gjør seg tilgjengelig hele tiden hvis preferansen blir veldig sterk. E.g. "mamma må dusje/rydde/handle, så det er pappa som kan bli med å leke/spise/legge deg akkurat nå". Da blir vanen brutt og det dabber litt av etter noen dager. 

[AnonymBruker]

Og her var det "nei, pappa skal" hele tiden i den alderen.   Hun er en ordentlig pappajente.

Bortsett fra når hun var/er syk, da var/er det bare jeg som skulle hjelpe.

Anonymkode: 10982...e30

[Menchit]

Vær forsiktig med å bruke dette med at pappa blir lei seg, så lenge det handler om at hun foretrekker deg,. Barn skal ikke være ansvarlig for dere foreldres følelser.

For noen.barn skal det veldig lite tiø av slike kommentarer før de føler sef ansvarlig for foreldrenes ve og vel, noe s.fort kam skape problemer for dem.senere i livet. Mange ender opp med å ta viktige livsvalg utifra hba de tror foreldrene ønsker, de blir redde for å skuffe mamma eller pappa derspm de følger egne drømmer feks.

[AnonymBruker]

Du skal IKKE legge byrden om at pappa blir lei seg over på henne. Slike ting er helg normalt og vil forandre seg med tiden, brått er det bare han som er god nok. 

Anonymkode: 73f32...ffa

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig og det går over. Men du bør være litt mer utilgjengelig, slik at hun må godta at far også gjør ting. 

Anonymkode: ac047...9a7

[AnonymBruker]

Greit skal ikke si at pappa blir lei seg. Men hva skal man si da når hun kliper i ansiktet og lugger han? Det er da jeg pleier å si at han blir lei seg når du kliper og lugger.
Det andre at hun bare vil ha meg der pleier jeg å si at det er ikke noe fint og si nei til pappa og ja til bare mamma.. hvordan håndtere at hun kliper å lugge han da? De må jo få forståelse for at vi også har følelser.. 

Anonymkode: 81bef...1c9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Greit skal ikke si at pappa blir lei seg. Men hva skal man si da når hun kliper i ansiktet og lugger han? Det er da jeg pleier å si at han blir lei seg når du kliper og lugger.
Det andre at hun bare vil ha meg der pleier jeg å si at det er ikke noe fint og si nei til pappa og ja til bare mamma.. hvordan håndtere at hun kliper å lugge han da? De må jo få forståelse for at vi også har følelser.. 

Anonymkode: 81bef...1c9

Det er ikke lov, da får pappa vondt. 

Anonymkode: 73f32...ffa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke lov, da får pappa vondt. 

Anonymkode: 73f32...ffa

Utrolig at man forelder ikke vet hva man skal si når barnet gjør slikt!😤

Anonymkode: 8b637...83d

[ella_b]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Greit skal ikke si at pappa blir lei seg. Men hva skal man si da når hun kliper i ansiktet og lugger han? Det er da jeg pleier å si at han blir lei seg når du kliper og lugger.
Det andre at hun bare vil ha meg der pleier jeg å si at det er ikke noe fint og si nei til pappa og ja til bare mamma.. hvordan håndtere at hun kliper å lugge han da? De må jo få forståelse for at vi også har følelser.. 

Anonymkode: 81bef...1c9

Hvis hun er sinna på pappa så bryr hun seg ikke om at han blir lei seg. "Hadde du lugget meg, ville jeg blitt veldig lei meg" er en bedre variant. Men det holder egentlig å si at dette ikke er greit og sånn gjør man ikke. Hun trenger tydelige grenser og ikke ansvaret for pappas følelsesliv.
 

Slik oppførsel handler mye om kontroll. Nå har hun jo tydeligvis skjønt at hvis hun er slem med pappa så kommer mamma løpende. Hun får det som hun vil ved å være sint og fysisk utagerende. Da hjelper det ikke å prøve å guilt trippe henne inn i bedre atferd.

[Menchit]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Greit skal ikke si at pappa blir lei seg. Men hva skal man si da når hun kliper i ansiktet og lugger han? Det er da jeg pleier å si at han blir lei seg når du kliper og lugger.
Det andre at hun bare vil ha meg der pleier jeg å si at det er ikke noe fint og si nei til pappa og ja til bare mamma.. hvordan håndtere at hun kliper å lugge han da? De må jo få forståelse for at vi også har følelser.. 

Anonymkode: 81bef...1c9

Dette kan virke som flisespikkeri, men jeg mener det er viktig.

Barnet søker deg, antagelig fordi hun føler seg tryggest på at det er du a kan dekkes de behovene hun måtte ha akkurat nå. Da skal ikke barnet få beskjed om at det «ikle er fint», det motsatte av fint er stygt. Altså er behovet hennes for deg stygt, noe som barnet fort oversetter til at det hun føler er feil.

Det betyr ikke at hun skal få viljen sin,  far kan gjerne ta den aktuelle oppgaven, men hun skal bli respektert og møtt på følelsene sine. 

Prøv å la dem tilbringe tid alene, uten at du er tilstede. Vær mer utilgjengelig i hjemmet slik noen over foreslår. Det går over.

Så bør dere vpksne jobbe med deres egne følelser. Det er vanlig å bli avvist av sitt eget barn i korte perioder. Det er selvsagt ikke gøy, men det er viktig for utviklingen og spesielt for tilknytningsmønsteret til barnet at dere ikke tar det personlig. 

Dere skal være stødige og trygge, ikke gå opp i limiingen fordi barnet ikle vil til mor/far.

 

[AnonymBruker]

Helt normalt. Prøv å gjøre mye sammen og styrke fars rolle. Skryte far i skyene. Snakke om at pappa er sterk og kan kaste høyt i lufta. Pappa er flinkere å kaste ball enn mamma osv. 
 

Jeg var pappadalt som lita, men da jeg ble tenåring var mamma tingen. Nå i voksen alder så er jeg like glad i mamma og pappa. Noen perioder trenger de pappa og noen perioder trenger de mamma. 
 

Sønnen min på 3 år er mammadalt. Mamma skal bli med på alt. Slik har han vært siden han ble født. Faren jobbet mye borte og var lite hjemme. Ganske naturlig at vi har sterkere tilknytning. Likedan når faren flyttet ut og vi skulle begynne med samvær. Ville protester når han skal til pappa. Prøver så godt jeg kan å framsnakke pappa og alt. Til ingen nytte. «Nei jeg vil være med deg mamma, pappa er dum». Det er tøft for alle parter. 
 

Det blir bedre med årene. Barn har forskjellige behov gjennom livet. En periode er å være med mamma og andre perioder pappa. 

Anonymkode: 6416f...fe1