Dere som går slanker dere, hvor mye tenker dere på det i løpet av dagen?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg roligere enn på lenge, med tanke på at jeg nå vet at jeg spiser rett mat og mengde for å få til et vekttap. Og jeg spiser meg mett uten å føle på skikkelig sult følelse. Men i mellom måltidene så tenker jeg mye på slankingen. Først fordi jeg kjenner tydelige endringer på kroppen, 5 kg er av og det merkes på klærne, kroppen har endret seg og jeg elsker å ikke føle på søtsuget. Men tankene går mest på at jeg holder på med dette, at jeg er spent på om jeg klarer å holde på slik at jeg går ned enda 10-15 kg. Og om jeg da klarer å få til en stabil vekt osv. Så mye tanker.

Har dere det sånn?

Anonymkode: a66e7...731

[AnonymBruker]

Ja. Har det i bakhodet hele dagen. Jeg teller kalorier så må jo det. 
har gått ned 15 kg og har 20 igjen. Pusher meg selv hver dag for å gå mest mulig skritt ( ligger på 16-20000) og skal begynne med styrketrening neste uke. 
 

Jeg har gått ned 30+ en gang før men var nesten tilbake til start etter noen år. Denne gangen vet jeg at jobben begynner når jeg der jeg vil være vektmessig, det er hardere å holde vekta enn å gå ned syns jeg

Anonymkode: 0ee25...a17

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det mye før, hver gang jeg slanket meg. (Allerede der har du et hint.) Jeg også trodde at det bare handlet om "rett" mat og akkurat passe mengde for å få til vekttap men uten å sulte. Jeg skjønte teorien, at kaloriunderskudd er det som fører til vektnedgang, og jeg stolte på det, så jeg var aldri i tvil om jeg ville nå målet. Men som deg var jeg også spent på om jeg ville klare å holde vekta etterpå, og det greide jeg ikke. For jeg var ikke klar over alt det andre som man også må vite. Om hvorfor man (jeg!) spiser for mye. Om hvordan man (jeg!) må legge til rette for å ikke spise for mye. At jeg ikke kjenner på søtsuget når jeg er oppspilt og i ferd med å gå ned i vekt, men at det kommer tilbake med full kraft når jeg er "ferdig". Og mange flere ting.

Jeg ville selvfølgelig aldri gå tilbake til å være overvektig, men jeg følte at jeg ikke kunne stoppe det. Men omsider gikk det opp for meg at dette er for alltid. Så jeg kan ikke ha en plan jeg ikke er sikker på at jeg kan fortsette med for alltid. Jeg trenger rett og slett å begynne å leve som en normalvektig person, allerede mes jeg slanker meg. Så jeg begynte å tenke, føle, spise og bevege meg som en person som ikke har et anstrengt forhold til mat og kropp. Det betyr at "rett mat" går ut. Det betyr at "mett" må gis et nytt innhold og relevans. Det betyr at søtsug må møtes, og på en helt annen måte enn før. Og det betyr at mat gis den tiden og prioriteringen som er nødvendig, for å, ironisk nok, ikke la tankene på mat oppsluke meg fullstendig. 

Anonymkode: 5da33...b3a

[AnonymBruker]

Jeg slanker meg vel egentlig, men tenker mer på at jeg har endra livsstil, og at jeg spiser og drikker slik jeg ønsker å gjøre resten av livet. Jeg tenker veldig mye på at jeg må ta de riktige valgene. Jeg gikk fra å spise sunn mat + enorme mengde sjokolade hver dag. Nå må jeg derimot bare spise sunn mat, og holde meg unna godteri med mindre jeg er i selskap, bursdag eller lignende. Det går egentlig veldig greit, men er samtidig utfordrende.

Jeg har lest i tråden om de som er slanke, at de hele tiden må gjøre riktige valg, justere inntaket eller trene mer dersom de tar et kakestykke o.l., akseptere å gå litt sulten, og det var en tankevekker for meg. En kostholdsendring blir også en livsstilsendring, og da må tankesettet legges om.

Anonymkode: 43e1a...d3b