Venninne har fått kreft - hvordan vise omsorg?

[AnonymBruker]

En venninne av meg har for noen dager siden fått vite at hun har kreft. Hun sendte meg SMS om det og sier at hun ikke orker å snakke om det akkurat nå. Fullt forståelig. Men jeg ønsker så gjerne å vise omsorg på en eller annen måte. Jeg har selv tenkt på å bake noe og sette på døra. Andre ideer? 

Anonymkode: 37008...2de

[little fairy]

Ville ventet litt, gitt det litt tid. Det kan føles påtrengende og det er slettest ikke sikkert hun har lyst å spise noe om helst egentlig. Ville heller sendt en melding om et par dager og skrevet at du tenker på henne og at du stiller opp, men at du også forstår hvis hun trenger litt fred. Kanskje du også kan skrive at du ønsker å treffe/prate med henne, men at hun skal få tid og kan gi en lyd når hun er klar? Er nok mange som tenker som deg og er jo fint det, men det kan jo også bli litt mye. Etter hvert kan du heller finne mer ut om hva hun trenger hjelp til. F.eks handling, barnepass, en tur, et besøk, en telefonsamtale, bake noe, hjelpe til hjemme, følge til lege osv. 

[AnonymBruker]

Synes du skal lene deg tilbake litt og la henne få tenke litt nå. Vær som vanlig, men ikke gjør noe stort nummer av dette. Hadde jeg hatt kreft ville jeg ikke hatt lyst at folk plutselig skal bli veldig snille og gavmilde og gjøre noe store nummer av en trist sak. Nei, du får heller være der for henne når hun har behov for det fremover, og det blir det nok siden hun vil trenge å prate om ting. Gi henne litt tid, ta jevnlig kontakt på sms/chat, men ikke mas. 

Anonymkode: a938f...697

[AnonymBruker]

Spørs hvor mye dere har delt og hvor god kontakt dere har hatt tidligere. Jeg hadde blitt piss forbanna om noen jeg følte hadde brydd seg svært lite ellers i livet plutselig hadde forandret seg fordi jeg hadde fått en alvorlig sykdom. Det hadde vært kroken på døra, tror jeg.. Selv om den kroken burde jeg nok sette på allerede nå da.. Men du har kanskje hatt et fint forhold til henne. Uansett. Vent litt og så kan du jo spørre om hun vil finne på noe. Hun må jo inne snakke om kreften for det. 

Anonymkode: 58637...53e

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar. Jeg venter litt da og sender en melding, så kan hun ta kontakt i sitt tempo. Hun er forøvrig en god venninne for dem som lurte. 

Anonymkode: 37008...2de

[AnonymBruker]

Bake noe og sette på døra? Hvorfor det? Sånt forstår jeg ikke. Nei, send heller en melding om at du tenker på henne om en dag eller to. Ikke grav og spør for mye når du en gang prater med henne. La henne fortelle det hun selv ønsker. Husk at kreft kan være så mye, det trenger ikke slett ikke å være noen dødsdom, ikke alle går gjennom cellegift og stråling heller. Vær deg selv, vær vanlig.

Anonymkode: eec9c...3e3

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kreft, og fikk det som ung i 20-årene. For meg var det viktig at ikke alt handlet om sykdommen, og at jeg kunne gå på cafe og snakke om helt andre ting også. Fikk blomster av noen, og det var hyggelig. Noen av vennene mine besøkte meg etter operasjon og noen hjalp meg hjem etter cellegift. Generelt er man i en liten boble og i full sjokk når beskjeden kommer. Føl deg frem, og ikke gå i kjelleren hvis du skulle tråkke feil 

Anonymkode: e7ab4...b34

[AnonymBruker]

Venninnen min ble veldig fort dårlig og kunne ikke være sosial pga immunforsvar, så å ta henne med ut på ting utgikk. Vi spurte henne i grunn bare hva hun ønsket. Bestilte mat til henne med jevne mellomrom som vi visste at hun klarte å få ned. Kjøpte gavekort på alle streametjenester. 

Hun har sagt etter at hun ble frisk at hun satte veldig pris på det, men det viktigste var at vi forsatte å ta kontakt, selv om hun var negativ og ikke snakket om noe annet enn sykdommen. Hun foretrakk å få meldinger, men det varierer nok fra person til person

Anonymkode: e7d51...8d7

[AnonymBruker]

Venninnen din har ikke lyst til å prate om det enda. Jeg ville tatt det som at hun ikke ønsker å bli overøst med sympati, men bli behandlet som vanlig. Send en melding om at du tenker på henne, at du er der for henne om hun trenger å prate, eller om hun bare ønsker å ta en kveld med taco og film.

Anonymkode: d63d9...f6c

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt henne litt tid, til hun tar kontakt selv. Så hadde jeg sagt noe A la «jeg er veldig glad i deg og er her for deg natt som dag hvis du trenger. Vil du snakke om kreften så er jeg her, og om du ikke vil så er jeg her også. Jeg ønsker å støtte deg og hjelpe deg med hva jeg kan, så det er bare å si ifra.» 

 

Anonymkode: d85fc...526

[AnonymBruker]

vanskelig å få kreft nå i disse corona-tider.  Hun trenger støtte, men må være veldig forsiktig med fysisk besøk, ingen klemming.  Kanskje hun også er litt redd for at det skal skje hvis folk tropper opp hos henne?

Anonymkode: 5c1a4...220

[AnonymBruker]

Siden hun er en god venninne av deg: la det skje på hennes premisser fremover. Gi henne rom siden hun har bedt om det, men ta kontakt med henne igjen om ikke alt for lenge. Begynn gjerne med meldinger og chat, og se det an derfra. Ring henne og besøk henne dersom hun ønsker. Jeg hadde selv kreft da jeg var i slutten av tenårene og da var det en del venninner som trakk seg. Det var vondt, husker jeg. Jeg syns det er veldig fint å lese at dere over her tar vare på vennene deres når slike ting skjer ❤️ 

Anonymkode: d122b...836

[AnonymBruker]

Jeg mistet en nær venninne til kreften for noen år siden. Jeg vet hun satte pris på at jeg gikk inn når alle andre gikk ut. Hun fikk mange hjerter i starten og ved dårlige nyheter, men så forsvant veldig mange fra livet hennes. Jeg tror de var redde for å si noe feil, og at det da ble tryggere å la være å si noe. Jeg la fra meg min egen frykt for å tråkke henne på tærne og lot henne snakke om absolutt alt. Vi snakket om kreften, døden, smertene og alt som var skummelt og jævlig. Vi gråt sammen, og hadde også mye galgenhumor rundt det så vi kunne le sammen av kreften. Og så snakket vi om helt andre ting, gjorde ting som fikk tankene over på andre fine ting. Hun sa mange ganger at hun satte pris på at jeg lyttet og spurte og snakket med henne om døden og alt hun var redd for, for det var få andre som turte/ønsket/klarte å gjøre det.

Venninnen din har akkurat fått diagnosen, så det blir jo helt feil om du plutselig begynner å snakke med henne om døden. Det er jo ikke sikkert at det blir aktuelt i det hele tatt, og det er uansett noe som må komme fra henne. Men vis at du er der for henne og si at hun kan snakke med deg om alt hun tenker på, samme hvor vondt det er (men da må du tåle det da. Du kan ikke si det hvis du ikke tåler å høre det). Du kan også spørre om det er noe du kan gjøre for henne. Det er ikke sikkert hun vil ha kake eller blomster eller noe overfladisk, så la henne selv heller si noe du kan gjøre for henne. Kanskje vil hun møte deg og snakke om noe helt annet. Jeg synes ikke du skal ta henne på ordet hvis hun sier hun vil være alene, og fortsetter å isolere seg. Da bør du i det minste sende henne meldinger og spørre på nytt om hun vil gjøre noe.

Anonymkode: 962b2...dad

[AnonymBruker]

Fikk selv kreft i januar i år, og det jeg satte mest pris på var følgende: 

 

at andre husket barnet mitt og sendte henne små gaver i posten

ukeblader (Evt gi et abonnement i gave)

bakevarer som kunne fryses (horn mm) 

jevnlige SMSer selv om jeg ikke orket å svare 

små gaver i posten 

gammeldagse brev/postkort 

Ikke forvent så mye i retur. Det orker hun ikke. Men Bare en regelmessig SMS i ny og ne betyr virkelig mye!! - ikke undervurder verdien av de små tingene!! 

lykke til t dere begge ❤️❤️
hilsen frisk kreftoverlever 😃
 

 

Anonymkode: 45fae...74f