Turnus-jobbing og manglende forståelse fra omgangkrets

[Gjest Nattugle87]

Mannen min og meg har begge to gjort har byttet eller er i ferd med å bytte yrker. Han videreutdanner fordi han må bytte yrke og jeg har begynt å jobbe etter flere år som hjemmeværende kombinert med studier. Vi former fremtiden nå og kommende år, selv om det ikke var planen at jeg skulle bruke så lang tid på studier eller at han måtte bytte yrke.

Vi har vennekrets som er på et annet sted i livet ,noe som byr på problemer.                                      De fleste vennene våre har jobbet mange år og velger nå å jobbe så lite som mulig for å ha mer tid med barna.                                                            De er veldig lite borte fra barna og om de kan ha med barna på jobb så gjør de det. De får også veldig veldig mye hjelp både økonomisk ved behov og i form av barnevakt om de trenger. De har en sikkerhet i form av at de får hjelp av besteforeldrene. Ingen av oss , hverken mannen eller jeg har mulighet for hjelp hverken økonomisk eller barnepass.

Nå kommer dere kanskje til å si at vi også må velge jobber hvor barna skal være så lite som mulig i barnehagen, men det funker ikke sånn. Mannen må bytte yrke og har fått tilbud om skole, timeplanen må derfor følges. Jeg må takke ja til vaktene jeg får som turnus arbeider i vikariat , og barna må derfor være til stengetid i bhg de dagene jeg jobber kveld og mannen må hente. Jeg jobber også mange netter og barna ser ikke meg på morgenen da. Jeg jobber også en del helger og barna må være sammen med pappaen da. Sånn er det. 

Vi er i en situasjon hvor fremtiden må formes i form av CV og utdanning. Jeg blir så stressa når venner ikke forstår. Jeg får mange kommentarer som jeg blir irritert av, og som jeg ikke vet hvordan jeg skal svare på.

Eks : "Kan vi avtale å ha klubb siste tirsdag kveld i mnd. Jeg må forberede barna på at jeg skal være vekk den kvelden fast. Du kan vel si til jobben at du ikke kan jobbe da? Du kan vel si nei til vakter om du skal noe annet?" Jeg svarer at det kan jeg ikke, kanskje det er en av tre vakter jeg får en uka. "Jeg trodde det var masse vakter jeg".

"Det går på din samvittighet om du har barna så sent i bhg".

"Kan du ikke sees kvelden, men kan du sees dagtid istedenfor da?" Nei jeg jobber natt og må sove.

"Kan du komme innom her imorgen på dagen, om du skal ut å kjøre?" Nei jeg jobber natt og må sove, jeg har ikke fri.

"Vi inviterer til barneselskap klokken 15" okei, da er ikke mannen hjemme enda. Han kan ikke reise fra forelesning før tiden.

Jeg føler et enormt press for å ha barna hjemme, jobbe lite og lite forståelse for at andre lever andre liv. Det virker som de tror man kan få penger uten å jobbe. Jeg vet ikke hva jeg skal svare på alle disse tingene.

[AnonymBruker]

Du får spørre om om hvem som skal betale for fritiden din. Vennene dine ber deg ta deg fri (ofte og om jeg ikke tolker innlegget ditt helt feil), har de da tenkt til å betale regningene dine? 

Anonymkode: 5f94e...e29

[AnonymBruker]

Jeg er jo glad for at de spør, men ønsker også foåelse for at vi lever et annet type liv enn de, iallefall for noen år.

Anonymkode: 02833...75a

[AnonymBruker]

Generelt kan jeg si at folk forstår ikke dette. Jeg jobbet 100% som sykepleier fast og tok ofte ekstravakter. Legene og pasientene spurte meg stadig «er du her igjen? Bor du her?». Og det følte jeg jeg gjorde. 
 

venninner: «har du fri igjen??» 

 

vel ja. Jeg jobbet fredag kveld, dobbelvakt lørdag, seinvakt søndag og tidligvakt mandag. Så nå har jeg IGJEN fri på en tirsdag 😛 

 

og i tillegg all misnøyen når man ikke bare kan bytte bort en helg hvis man blir invitert på noe. Ingen forstår at dersom du bytter bort en helg får du fort 12 dager på rad med vakter til alle døgnets tider. 
 

 

Anonymkode: 8ee1a...882

[AnonymBruker]

Forstår deg uendelig godt! Jobber turnus selv. Forstår godt det ikke er så lett å huske på alt, men det hadde hjulpet mye på om alle hadde klart å ha min turnus litt i bakhodet. Jeg kan f.eks sjeldent finne på noe på sparket, men om det avtales en ukes tid i forveien så har jeg kanskje mulighet til å bytte en vakt eller vi kan avtale en tid som passer meg også. Har gått glipp av uendelig mye pga. nettopp dette. Også det evige maset om "men du kan vel bytte?". Nei, man kan ikke alltid det! 

Samme med selskap, lunsj osv. Alle vet jeg jobber en del aftenvakter, og jeg vet det kunne blitt tatt hensyn til om de hadde orket. F.eks kan venninnene bli enig om lunsj kl. 1300. Hvis jeg skal rekke jobb så må jeg fra kl 1400. Hadde lunsjen vært kl 12 i stedet så hadde det ikke blitt kav. 

Selv er jeg veldig obs på tider når det passer å invitere folk eller avtale noe. Jeg har jo en del fri på dagtid eller fri i ukedagene når jeg jobber helg. Da inviterer jeg ikke til middag kl 1500 når jeg vet de fleste med kontorjobb slutter kl 16. Da inviterer jeg til kl 17 i stedet. 

Det med klubb og slikt er vanskelig. For ikke å snakke om fritidsaktiviteter! Er umulig å melde seg på noe som har en fast dag i uken, noe som de fleste aktiviteter har. Man kan ønske seg fri f.eks hver mandag, men i realiteten så får man jo ikke det. Jeg tenker også dine venner er veldig rigide. Er nok heller ikke bra for barna og være helt avhengig av mamma og hennes tider. Litt uforutsigbarhet bør de klare, det er noe alle må lære seg i livet. Da er det bedre å avtale at siste uke hver måned så skal dere treffes, men tidspunkt avtaler dere helgen før. Noen ganger må kanskje du vike fordi det ikke passer, mens andre ganger kan godt andre vike slik det blir en dag det passer for deg. 

Anonymkode: 31618...813

[AnonymBruker]

Meg over. Kan derfor legge til at jeg kommer til å komme meg ut av dette dritt-turnus-livet når jeg får mulighet. Som ab...882 skriver, så er jeg helt enig! Folk har ikke forståelse. Og jeg føler også at jeg bor på jobb. Til og med kollegaene mine sier "har du flyttet inn?". Da er det gale...

Noe må gjøres for å bedre livene til de som jobber turnus. Det er bare kav og man har null fordeler (med unntak av 1% som faktisk elsker å jobbe aftenvakter osv). Man må også snu døgnet hele tiden noe som går utover fritiden fordi man må sove litt her og der for å klare ny vakt som ikke er lik forrige vakt. Jeg mener turnus-arbeidere skulle hatt rett til flere fridager i året eller en ekstra uke ferie...

Å søke seg til sykepleierutdanning er jo blitt fryktelig populært nå, men jeg lurer på når de innser at turnusen ødelegger alt, at det er kjekt å være sykepleier, men ulempene veier mer enn godene. 

Anonymkode: 31618...813

[Traktor]

28 minutter siden, Nattugle87 skrev:

Mannen min og meg har begge to gjort har byttet eller er i ferd med å bytte yrker. Han videreutdanner fordi han må bytte yrke og jeg har begynt å jobbe etter flere år som hjemmeværende kombinert med studier. Vi former fremtiden nå og kommende år, selv om det ikke var planen at jeg skulle bruke så lang tid på studier eller at han måtte bytte yrke.

Vi har vennekrets som er på et annet sted i livet ,noe som byr på problemer.                                      De fleste vennene våre har jobbet mange år og velger nå å jobbe så lite som mulig for å ha mer tid med barna.                                                            De er veldig lite borte fra barna og om de kan ha med barna på jobb så gjør de det. De får også veldig veldig mye hjelp både økonomisk ved behov og i form av barnevakt om de trenger. De har en sikkerhet i form av at de får hjelp av besteforeldrene. Ingen av oss , hverken mannen eller jeg har mulighet for hjelp hverken økonomisk eller barnepass.

Nå kommer dere kanskje til å si at vi også må velge jobber hvor barna skal være så lite som mulig i barnehagen, men det funker ikke sånn. Mannen må bytte yrke og har fått tilbud om skole, timeplanen må derfor følges. Jeg må takke ja til vaktene jeg får som turnus arbeider i vikariat , og barna må derfor være til stengetid i bhg de dagene jeg jobber kveld og mannen må hente. Jeg jobber også mange netter og barna ser ikke meg på morgenen da. Jeg jobber også en del helger og barna må være sammen med pappaen da. Sånn er det. 

Vi er i en situasjon hvor fremtiden må formes i form av CV og utdanning. Jeg blir så stressa når venner ikke forstår. Jeg får mange kommentarer som jeg blir irritert av, og som jeg ikke vet hvordan jeg skal svare på.

Eks : "Kan vi avtale å ha klubb siste tirsdag kveld i mnd. Jeg må forberede barna på at jeg skal være vekk den kvelden fast. Du kan vel si til jobben at du ikke kan jobbe da? Du kan vel si nei til vakter om du skal noe annet?" Jeg svarer at det kan jeg ikke, kanskje det er en av tre vakter jeg får en uka. "Jeg trodde det var masse vakter jeg".

"Det går på din samvittighet om du har barna så sent i bhg".

"Kan du ikke sees kvelden, men kan du sees dagtid istedenfor da?" Nei jeg jobber natt og må sove.

"Kan du komme innom her imorgen på dagen, om du skal ut å kjøre?" Nei jeg jobber natt og må sove, jeg har ikke fri.

"Vi inviterer til barneselskap klokken 15" okei, da er ikke mannen hjemme enda. Han kan ikke reise fra forelesning før tiden.

Jeg føler et enormt press for å ha barna hjemme, jobbe lite og lite forståelse for at andre lever andre liv. Det virker som de tror man kan få penger uten å jobbe. Jeg vet ikke hva jeg skal svare på alle disse tingene.

Men du må jo tåle at venner spør om du vil være med på ting, selv om du potensielt ikke kan. Tvert i mot synes jeg du skal være takknemlig for at vennene gidder å fortsette å spørre selv om du ofte sier nei. Og egentlig synes jeg det er rart vennene dine gidder når du svarer nei fordi du KANSKJE skal jobbe. For meg virker det som at du forventer at alle andre skal tilpasse seg din timeplan. Hilsen turnusarbeider. 

Endret 18. august 2020 av Traktor

[Gjest Nattugle87]

3 minutter siden, Traktor skrev:

Men du må jo tåle at venner spør om du vil være med på ting, selv om du potensielt ikke kan. Tvert i mot synes jeg du skal være takknemlig for at vennene gidder å fortsette å spørre selv om du ofte sier nei. Og egentlig synes jeg det er rart vennene dine gidder når du svarer nei fordi du KANSKJE skal jobbe. For meg virker det som at du forventer at alle andre skal tilpasse seg din timeplan. Hilsen turnusarbeider. 

Skal jeg si ja da, også kan jeg kanskje ikke etterpå? Jeg får tildelt vakter for noen uker om gangen, og må derfor tilpasse meg. Er en liten periode jeg må jobbe sånn.

[AnonymBruker]

velkommen til voksenlivet, det er veldig vanlig at man ikke lenger finner tidspunkt hvor alle parter har fri samtidig. Dere jobber turnus og sånn er det bare. Da får man rett og slett ikke vært med på alt, og det er like greit å innse først som sist. Du kan ikke forvente at andre folk skal starte barneselskapet etter når mannen din er ferdig på forelesning. Ut ifra eksemplene dine ser jeg heller ikke noe fravær av forståelse for at du jobber turnus, alt jeg ser er bare spørsmål om du kan treffes (de kan jo ikke turnusen din utenat) og du som kanskje overtenker litt. 

Jeg jobber selv turnus, og har for veldig lenge siden sluttet å tenke over alt jeg "går glipp av" fordi jeg må på jobb. Blir jeg invitert med på noe så blir jeg med om jeg har fri (og lyst), men jobber jeg så jobber jeg og tenker ikke mer over det. 

 

Anonymkode: 3ebb2...557

[Traktor]

10 minutter siden, Nattugle87 skrev:

Skal jeg si ja da, også kan jeg kanskje ikke etterpå? Jeg får tildelt vakter for noen uker om gangen, og må derfor tilpasse meg. Er en liten periode jeg må jobbe sånn.

Nei, det er ikke det jeg sier. Men jeg skjønner ikke hvorfor du klager på vennene dine. Tvert i mot synes jeg de er svært forståelsesfulle som fortsetter å invitere og ta initiativ, selv om du fremstiller det som om du nesten aldri kan. Om de derimot hadde brukt dette mot deg, som en del ville gjort, og sluttet å invitere fordi du "alltid" sier nei kunne jeg vært enig med deg i at de viste lite forståelse. Men det er jo heller motsatt! Hva vil du egentlig at de skal gjøre? Slutte å invitere? Jeg blir faktisk litt provosert av deg! 

Endret 19. august 2020 av Traktor

[Gjest Nattugle87]

6 minutter siden, Traktor skrev:

Nei, det er ikke det jeg sier. Men jeg skjønner ikke hvorfor du klager på vennene dine. Tvert i mot synes jeg de er svært forståelsesfulle som fortsetter å invitere og ta initiativ, selv om du fremstiller det som om du nesten aldri kan. Om de derimot hadde brukt dette mot deg, som en del ville gjort, og sluttet å invitere fordi du "alltid" sier nei kunne jeg vært enig med deg i at de viste lite forståelse. Men det er jo heller motsatt! Hva vil du egentlig at de skal gjøre? Slutte å invitere? Jeg blir faktisk litt provosert av deg! 

Nei jeg vil ikke det, men jeg kan ikke binde meg til å ha klubb f eks , fordi jeg ikke har fri fast den dagen.

[Traktor]

5 minutter siden, Nattugle87 skrev:

Nei jeg vil ikke det, men jeg kan ikke binde meg til å ha klubb f eks , fordi jeg ikke har fri fast den dagen.

Men hva i helvete er det du ønsker og forventer at vennene dine skal gjøre da? Hva er det du egentlig klager over? Makan!

Jeg jobber turnus selv, og må ofte si nei til venner. Men jeg synes det er veldig hyggelig at de fortsetter å spørre. Det er absolutt ingen selvfølge. Og i hvert fall ingenting å klage over!

Endret 19. august 2020 av Traktor

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nattugle87 skrev:

Nei jeg vil ikke det, men jeg kan ikke binde meg til å ha klubb f eks , fordi jeg ikke har fri fast den dagen.

da sier du bare nei takk til å binde deg til en klubb, så enkelt er det, men det er jo hyggelig at de spør. Det er du selv som skaper dette presset du føler. 

Anonymkode: 3ebb2...557

[Knirke]

Du har jo en forutsigbar hverdag og får tildelt vakter flere uker i forveien? Jeg ser virkelig ikke problemet... Jeg tror vennene dine forstår utmerket godt, men de prøver å være hyggelige og invitere likevel. Det er den dagen de slutter å invitere du burde være bekymret for.

PS: Jeg jobber rotasjon og må si nei til sånn ca 50% av alle invitasjoner jeg får. Ingen har noen som helst problemer med å forstå det. 

[AnonymBruker]

Når det gjelder barnepresset, anser jeg det som en litt annen sak en turnus presset du føler. Fordi det er ofte en del meninger om hva som er best for barn, mange som blander seg etc, men hva du skal gjøre med det? Gi svar på tiltale kanskje? Du skriver ikke om du svarer vennene dine, eller bare nikker og smiler.. 

Når det gjelder det som gjelder turnus spesifikt, er min erfaring at folk som ikke jobber turnus ikke nødvendigvis tenker over at du må sove for eksempel, eller dra tidlig for aftenvakt. Men når jeg sier ifra, får jeg alltid forståelse for det! Er med på aktivitet en fast dag i uka selv, og har løst det enkelt med å forklare at jeg ikke kan møte hver gang grunnet jobben (det er en aktivitet man ikke må være tilstede hver gang). Aldri opplevd dette som ett problem. Kan du ikke si det samme angående klubbkvelder eller andre aktiviteter? Si ja, under forutsetning at du muligens ikke kan om du får vakt (anbefaler forøvrig at dette er avtaler med mer enn en person, eller avtaler som det ikke gjør så mye å avlyse. Ellers blir det jo veldig kjipt for de andre). Klubbkveld, eller en middag med noen venninner kan man avlyse, særlig så lenge dette gjelder en periode og du forklarer saken. 

Når det er sagt skjønner jeg ikke hvorfor venninnene dine ikke kan være fleksible når det gjelder klubbkvelden. Tror det handler mer om mors behov enn barnet, barn flest takler helt fint å få vite ett par dager før at mor skal avgårde. Tviler sterkt på at barnet i det hele tatt får med seg at mor er borte en fast dag i måneden, med mindre foreldrene forteller at det er opplegget selv. Foreslå for de at dere avtaler klubbkveld når du har fått vaktene dine da vel, men at det feks er den siste uka i måneden? Hvis du vet noen uker i forveien skulle da ikke det være noe problem. Men da må du kanskje ta initiativet selv, for det er jo unektelig mer jobb å avtale fra gang til gang. 

Anonymkode: 2e29d...574

[AnonymBruker]

Jeg synes dere begge virker lite fleksible. I stedet for å se begrensninger hele tiden kan du jo i stedet forsøke å finne løsninger. Uansett er det jo deg det går utover til slutt. Når du sier nei og er negativ hver eneste gang vennene dine tar initiativ vil de etter hvert slutte å spørre deg. 
 

Etter mange år som hjemmeværende skjønner jeg at det er en omveltning, men det du gjør er da ikke noe annerledes enn det alle andre gjør; sjonglerer jobb, familieliv, sosialt og fritidsinteresser. Du er veldig rigid. Når du får vakter tildelt flere uker i forveien ser jeg i alle fall ikke problemet, og dette med mannens forelesning er bare tull. Hvis han MÅ være der kan han jo bare komme litt senere til selskapet. hva er egentlig problemet? Vennene deres kan jo ikke tilpasse barneselskap slik at det passer deres rigide timeplan, så hva er det du egentlig vil? 
 

 

Anonymkode: dd1c1...6e1

[AnonymBruker]

1 time siden, Traktor skrev:

Men du må jo tåle at venner spør om du vil være med på ting, selv om du potensielt ikke kan. Tvert i mot synes jeg du skal være takknemlig for at vennene gidder å fortsette å spørre selv om du ofte sier nei. Og egentlig synes jeg det er rart vennene dine gidder når du svarer nei fordi du KANSKJE skal jobbe. For meg virker det som at du forventer at alle andre skal tilpasse seg din timeplan. Hilsen turnusarbeider. 

Herregud. Hun må jo nesten si nei så ikke de går rundt og planlegger og tenker hun er med. Som vikar så har man kanskje en 20-50% stilling og da sier det seg selv man må ta flere vakter i måneden for å få økonomien til å gå rundt. Og vaktene dukker ikke opp i forkant, de dukker gjerne opp samme dag eller et par dager før pga sykdom hos andre. 

Anonymkode: 31618...813

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

velkommen til voksenlivet, det er veldig vanlig at man ikke lenger finner tidspunkt hvor alle parter har fri samtidig. Dere jobber turnus og sånn er det bare. Da får man rett og slett ikke vært med på alt, og det er like greit å innse først som sist. Du kan ikke forvente at andre folk skal starte barneselskapet etter når mannen din er ferdig på forelesning. Ut ifra eksemplene dine ser jeg heller ikke noe fravær av forståelse for at du jobber turnus, alt jeg ser er bare spørsmål om du kan treffes (de kan jo ikke turnusen din utenat) og du som kanskje overtenker litt. 

Jeg jobber selv turnus, og har for veldig lenge siden sluttet å tenke over alt jeg "går glipp av" fordi jeg må på jobb. Blir jeg invitert med på noe så blir jeg med om jeg har fri (og lyst), men jobber jeg så jobber jeg og tenker ikke mer over det. 

 

Anonymkode: 3ebb2...557

Jeg har jobbet mange år før altså.

Anonymkode: 02833...75a

[AnonymBruker]

Beste er å kutte ut mennesker som ikke forstår deg, eller vil forstå.

Jobber selv annenhver uke, ELSKER friuken! 🙂 Den uken bestemmer jeg alt som skal gjøres.

Avtaler har jeg sluttet med, de fleste er ustabile der uansett. Der ting som det kommer hver dag, mye greiere.

Anonymkode: 7cb5d...3d4

[Gjest Nattugle87]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Beste er å kutte ut mennesker som ikke forstår deg, eller vil forstå.

Jobber selv annenhver uke, ELSKER friuken! 🙂 Den uken bestemmer jeg alt som skal gjøres.

Avtaler har jeg sluttet med, de fleste er ustabile der uansett. Der ting som det kommer hver dag, mye greiere.

Anonymkode: 7cb5d...3d4

Ok.