Hva betyr egentlig et frieri?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at; når man blir fridd til (ja jeg er jente) og jeg sier JA! så er forholdet «bankers».
Vi er et par i 40-åra som hadde vært sammen ca et halvt år (og bodd sammen det meste av tiden) da min samboer fridde til meg . Bryllupsdato ble ganske raskt satt til ca 1,5 år frem i tid. Kirke ble bestilt og det vari mitt hode bare å plenlegge frem mot vårt bryllup. Ting gikk fort men jeg tenkte at vi var en super match som hadde det utrolig fint sammen.
Men så, litt historie: 4-5 måneder før vi møttes flyttet jeg ut fra et 10 år gammelt samboerskap. Min forrige samboer var psykisk ustabil og for han var bruddet svært vanskelig. Ting tok derfor tid mtp oppgjør av hus osv... Jeg brukte tid for å beskytte meg selv, noe jeg fortsatt mener er riktig avgjørelse (mye historie her...)

Men, tilbake til frieriet.  
Hva tenker dere om å bli fridd til? 
Hva betyr det? Er man «gifteklar» når man frir og den andre sier JA? Eller svarer man på at man ønsker å jobbe mot et ekteskap for så å kjøre på med «prøvetid»..? 

Jeg tenker en ting om dette men det er ikke det samme som det min «forlovede» tenker. Hva tenker egentlig dere om dette?

 

Anonymkode: b5eda...6ec

[Gjest lillefrøkengrei]

Jeg tenker at man er gifteklar får man frir og den andre sier ja. 

Tiden mellom frieri og bryllup tenker jeg at er til for å planlegge selve bryllupet, og at lengden på denne tiden avhenger av hvor god økonomi man har (altså om man må bruke tid på å spare opp til bryllupet) og hvilke ambisjoner man har for selve dagen. Dette er ikke en prøvetid for å se et ekteskap vil fungere, det bør man ha funnet ut lenge før en av partene i det hele tatt frir. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er en romantisk gest, og thats it. Om man faktisk gidder å gifte seg varierer fra person til person.

Anonymkode: 87337...82f

[AnonymBruker]

On 8/19/2020 at 12:35 AM, AnonymBruker said:

(...) Hva tenker dere om å bli fridd til? 
Hva betyr det? Er man «gifteklar» når man frir og den andre sier JA? Eller svarer man på at man ønsker å jobbe mot et ekteskap for så å kjøre på med «prøvetid»..? 

Jeg tenker en ting om dette men det er ikke det samme som det min «forlovede» tenker. Hva tenker egentlig dere om dette?

Anonymkode: b5eda...6ec

Hvis du trenger betenkningstid og har forbehold er du ikke gifteklar.  

At den ene person i et forhold har lyst til å gifte seg, betyr ikke automatisk at den annen også har det. 

Anonymkode: 66eb6...c43

[AnonymBruker]

Når det er et frieri og det blir akseptert skal jo all tvil være borte. Fra gammelt av var det vel at man skulle gifte seg innet et år og selv om mange har gått bort fra dette skjønner jeg ikke poenget med å være forlovet i år etter år uten ekteskap. Kan man ikke da bare være samboere? De jeg kjenner startet med planlegging og gjennomføring rimelig raskt etter selv om dato var satt alt fra måneder til et par år frem i tid. 

Anonymkode: a18d4...dbf

[Navani]

Et frieri er når den ene spør den andre "vil du gifte deg med meg?". Svarer man ja, er man forlovet og begynner å planlegge bryllup. Normalt sett innen to år, men kan være lengre. Jeg ville aldri sagt ja uten å være klar for å begynne å planlegge, og vært sikker i min sak.

Man kan også bli enige om at det er på tide å gifte seg og starte å planlegge, da er man også forlovet, men det var ikke et frieri.