Venter mitt første barn, føler litt press fra arbeidsplass/arbeidsgiver at jeg ikke kan få flere. Andre som har følt på det samme?

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en privat bedrift innen barnevern på østlandet. Er 29 år og venter nå mitt første barn i høst. Har vært aktiv med både lange utdanninger og jobb. Jeg føler på press fra arbeidsgiver om at jeg ikke kan få flere barn enn dette barnet. Har akkurat fra i går gått ut i svangerskapspenger nå siste 8 ukene før fødsel på grunn av farlig utagering på jobb.
Når jeg først fortalte arbeidsgiver i vår at jeg var gravid følte jeg ikke det var oppriktig glede og gratulasjoner fra deres side. Følte gratulasjonen var påsatt og at de egentlig tenkte "faen, hva nå?". De var dog glad for at jeg bare var sykemeldt en liten periode i begynnelsen av svangerskapet når det var som verst. Har jobbet fram til i går. Arbeidsgiver har spurt mye om jeg planlegger flere barn og kommet med uttalelser som "så ille som du hadde det de første månedene blir det vel bare med dette barnet?", "Dere planlegger ikke flere barn?", "Før i tiden fikk man barn for at de skulle bidra med hushold, nå til dags sliter barna bare ut foreldrene og foreldrene går som slaver, nei det er mer enn nok med ett barn i dagens samfunn" og "Hadde jeg visst hvor stor omveltning og hvor mye jeg ofret av egentid på å få barn nummer 2 så hadde det nok blitt med bare en..., men nå er jeg jo like glad i begge barna, men det har vært veldig tøft før barna ble tenåring" osv.... og arbeidsgiver har tatt opp "Du kommer vel bare til å ta den ordinære foreldrepermisjonen på maks 7 måneder? Du skal ikke søke ulønnet permisjon i tillegg?" osv.
Den turnusen jeg jobber så er jeg bortreist på jobb i 1 uke i strekk så har vurdert om det kan hende jeg må ta ulønnet permisjon i et par måneder etter foreldrepermisjon.
Er det andre som har følt på press fra arbeidsgiver om at det blir dårlig stemning om man skulle få flere barn? Det er som jeg nå føler at jeg bare fortest mulig nå må komme meg tilbake til jobb og bare jobbe på og ikke få noen flere barn, for å kompensere for denne tiden jeg har vært borte i permisjon...
Da jeg var på intervju for denne stillingen for et år siden spurte avdelingslederen spesifikt om jeg hadde barn eller om jeg hadde planer om å få det. Jeg svarte at jeg ikke spesifikt hadde prøvd, og heller ikke lagt spesifikke planer om det, men hvis det skjedde så skjedde det sa jeg.
Så da når jeg ble gravid 7 måneder senere følte jeg at de på en måte ble mindre begeistret for at de hadde ansatt noen som kom til å gå ut i permisjon.... føler litt skyldfølelse for dette. Men på den annen side, når man velger å ansette en dame under 30 uten barn og som akkurat har giftet seg, så lå det vel kanskje litt i kortene at det kunne bli barn av det og da var det arbeidsgiver selv som uansett valgte å ansette meg?
 

Anonymkode: dd89f...f4d

[mammahjarte]

1.Rart at ei bedrift innen barnevern er fiendtlig innstilt til reproduksjon blant tilsette om det er tilfellet. 

2. Det er ikkje lov å spørje om slikt på intervju

3. Få dei barna du vil ha, det har arbeidslivet ingenting med. Det er meir til livet enn arbeid, ikkje sett jobben først. Høgt, men ikkje først. 

4. Meld deg inn i fagforening.

5. Ikkje ha dårlig samvittighet.

 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, mammahjarte skrev:

1.Rart at ei bedrift innen barnevern er fiendtlig innstilt til reproduksjon blant tilsette om det er tilfellet. 

2. Det er ikkje lov å spørje om slikt på intervju

3. Få dei barna du vil ha, det har arbeidslivet ingenting med. Det er meir til livet enn arbeid, ikkje sett jobben først. Høgt, men ikkje først. 

4. Meld deg inn i fagforening.

5. Ikkje ha dårlig samvittighet.

 

 

De er ikke direkte fiendtlig i framtoningen. Alt de sier prøver de å si med et glimt i øyet eller påsatt medfølelse "Så ille som du hadde det første del av svangerskapet, blir kanskje ikke flere barn?" åsså med et sympatisk stakkarslig blikk, men jeg føler jo av alle disse uttalelsene og private spørsmålene at det er for at vil ha mest mulig kontroll på hva de kan forvente framover, og kanskje at jeg skal være enig og skifte mening til at det er nok med ett barn (har ønsket meg to barn). De har ikke vært direkte fiendtlig i framtoningen, men måten det spørres på gjør at jeg skjønner de er litt brydd og at det handler om økonomi og at de egentlig ønsker veldig fleksible og aktive ansatte, uten særlig forpliktelse på hjemmefront, slik at de stiller opp på ekstravakter osv. De tenker nok også litt framover at siden man nå får barn kommer det nok til å oppstå en eller gang i fremtiden at man må være hjemme med sykt barn et par dager man egentlig skulle jobbet og at de da må styre med logistikk og ansattkabal og at de ser på det som stress å ha småbarnsforeldre ansatt pga. forpliktelsene de har på hjemmebane... og hvis noe skulle skje med barnet akutt en gang, la oss si far er hjemme med febersykt lite barn og det plutselig utviklet seg veldig ille, så jeg plutselig måtte reise hjem fra jobb, så er dette noe som faktisk ikke lar seg gjennomføre i en slik jobb... man kan faktisk ikke forlate en kollega alene på et slikt tiltak før de har fått tak i noen som kan komme å avløse. Så det er nok slike tanker som slår dem, at de tenker "Huff for et ork det kommer til å bli med henne noen år framover nå!".

Anonymkode: dd89f...f4d

[AnonymBruker]

Jobbe skal man hele livet, det er bare å ta det med ro og lære seg i gi f. 

Anonymkode: 48fb9...48a

[AnonymBruker]

Er dere veldig få ansatte eller siden de blir så stressa av at noen får barn? Ærlig talt, ansetter man kvinner mellom 20 og 40 må man regne med at det kommer barn av og til.

Slik de snakker til deg er IKKE greit! Blir helt matt, også i den bransjen da.. Hvor mange barn du får og når du får dem er helt opp til deg og ikke noe arbeidsgiver skal blande seg opp i (eller kommentere). Hadde sagt kraftig i fra hvis det ikke gav seg. 

Anonymkode: dc351...dc5

[semperflorens]

Ærlig talt så høres det ut som at du tolker alt i verste mening. Det de sier kan også like gjerne høres ut som vanlig småsnakk mellom kollegaer som egentlig ikke har så mye til felles, så da gjør det at du er gravid graviditet osv. til et perfekt samtaleemne når man ikke har noe annet å snakke om.

Men at de spurte deg om det på intervju er ikke bra. Ville faktisk droppet å tatt jobben dersom jeg fikk det spørsmålet, for en sånn bedrift ville jeg ikke ønsket å jobbe for.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, semperflorens skrev:

Ærlig talt så høres det ut som at du tolker alt i verste mening. Det de sier kan også like gjerne høres ut som vanlig småsnakk mellom kollegaer som egentlig ikke har så mye til felles, så da gjør det at du er gravid graviditet osv. til et perfekt samtaleemne når man ikke har noe annet å snakke om.

Men at de spurte deg om det på intervju er ikke bra. Ville faktisk droppet å tatt jobben dersom jeg fikk det spørsmålet, for en sånn bedrift ville jeg ikke ønsket å jobbe for.

Hvis man har lite å prate om er det jo litt rart å ta det ekstra steget å ringe meg opp i friuken for å bare stille slike spørsmål for så å legge på. Hadde skjønt det hvis man tilfeldigvis satt sammen og avdelingslederen tok det opp i småprat i forbifarten. Men når man blir oppringt i friuken og stilt slike spørsmål er det rart. Og når man da etterpå møtes på jobb så fortsetter spørsmålene. Når vi har teammøter eller møtes på jobb snakker mine andre kolleger mer om «har du kjøpt inn det du trenger eller har du arvet mye/fått gratis ting?», «gud hvor fort tiden har gått, det blir så stas når lillegullet kommer», «gruer du deg noe til fødsel?», «Du kommer til å oppleve at ingenting kan slå følelsen av å bli forelder! Barn er virkelig guds gave!», så inni der lirer avdelingslederen fra seg hvor tungt det er med barn nå til dags og hvis hun hadde visst det hun visste nå, før hun fikk barn, hadde det bare blitt med et barn, men at siden jeg hadde det så ille i begynnelsen av svangerskapet så blir det vel bare med denne ene.. 

Anonymkode: dd89f...f4d

[AnonymBruker]

Er det sant at det ikke er lov å spørre i intervju om jeg planlegger å få barn?

Anonymkode: dd89f...f4d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det sant at det ikke er lov å spørre i intervju om jeg planlegger å få barn?

Anonymkode: dd89f...f4d

Ja, tror ikke de egentlig kan spørre om sånt! 🤔

Anonymkode: 04031...c7a

[semperflorens]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har lite å prate om er det jo litt rart å ta det ekstra steget å ringe meg opp i friuken for å bare stille slike spørsmål for så å legge på. Hadde skjønt det hvis man tilfeldigvis satt sammen og avdelingslederen tok det opp i småprat i forbifarten. Men når man blir oppringt i friuken og stilt slike spørsmål er det rart. Og når man da etterpå møtes på jobb så fortsetter spørsmålene. Når vi har teammøter eller møtes på jobb snakker mine andre kolleger mer om «har du kjøpt inn det du trenger eller har du arvet mye/fått gratis ting?», «gud hvor fort tiden har gått, det blir så stas når lillegullet kommer», «gruer du deg noe til fødsel?», «Du kommer til å oppleve at ingenting kan slå følelsen av å bli forelder! Barn er virkelig guds gave!», så inni der lirer avdelingslederen fra seg hvor tungt det er med barn nå til dags og hvis hun hadde visst det hun visste nå, før hun fikk barn, hadde det bare blitt med et barn, men at siden jeg hadde det så ille i begynnelsen av svangerskapet så blir det vel bare med denne ene.. 

Anonymkode: dd89f...f4d

Men da må du skrive dette i det første innlegget ditt, da 🙄 Da er situasjonen en helt annen enn du gir uttrykk for der.

[AnonymBruker]

Da jeg ble gravid med første, ble jeg mobbet ut av jobben, så kan trygt si at den finnes familie fiendtlige arbeidsplasser. 

Anonymkode: 91ef1...478

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det sant at det ikke er lov å spørre i intervju om jeg planlegger å få barn?

Anonymkode: dd89f...f4d

Det kan føre til diskriminering, akkurat som helse og tidligere sykefravær. At man ikke får jobben fordi man prøver å bli gravid, er diskriminering.

Jeg blir mektig provosert over måten du behandles på. De har ikke lov å spørre om slikt, og de har ikke lov å prøve å styre privatlivet ditt. De prøver likevel, ved manipulasjon og press. Men med en sånn leder håper jeg at du uansett er i denne jobben i så kort tid at du ikke trenger å ta stilling til leders mening om hvor mange barn et menneske burde få. Makan. Kan du bruke denne tiden til å finne deg en ny jobb? 

Anonymkode: f3343...e34

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan føre til diskriminering, akkurat som helse og tidligere sykefravær. At man ikke får jobben fordi man prøver å bli gravid, er diskriminering.

Jeg blir mektig provosert over måten du behandles på. De har ikke lov å spørre om slikt, og de har ikke lov å prøve å styre privatlivet ditt. De prøver likevel, ved manipulasjon og press. Men med en sånn leder håper jeg at du uansett er i denne jobben i så kort tid at du ikke trenger å ta stilling til leders mening om hvor mange barn et menneske burde få. Makan. Kan du bruke denne tiden til å finne deg en ny jobb? 

Anonymkode: f3343...e34

Det fikk jeg faktisk også spørsmål om på intervju. 😅 reagerte ikke på det. Tenkte det sikkert var vanlige spørsmål. Avdelingslederen spurte om jeg hadde vært noe syk og sykemeldt i min forrige jobb og hvis de snakket med min forrige leder, hvordan jeg tror tidligere ledere og kolleger ville beskrevet min arbeidsmoral. Og fikk spørsmål om jeg brukte å være noe særlig syk, om det var noe sykdommer eller no ved min helse de burde vite. Og begrunnet dette med at hun spurte fordi det var viktig å være i svært god fysisk form i jobben og at de måtte vite det hvis det var noe som kunne gjøre meg akutt syk og lignende. Tenkte ikke noe over at det ikke var normale spørsmål å få. 
jeg følte nok mest det var ubehagelig at hun spurte hva jeg tjente i den jobben jeg hadde, ettersom den jobben jeg hadde ikke var relevant til min utdanning og fikk derfor bare lav lønn som medhjelper/assistent, mens jeg på denne jobben søkte som faglært ut fra relevant utdanning. Følte da at hun spurte hva jeg tjente, bare for å kunne tilby noen få tusenlapper mer, istedenfor at de hadde en tariff eller lønnsstige der jeg faktisk fikk lønn ut fra kvalifikasjoner/utdanning. 

Anonymkode: dd89f...f4d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan føre til diskriminering, akkurat som helse og tidligere sykefravær. At man ikke får jobben fordi man prøver å bli gravid, er diskriminering.

Jeg blir mektig provosert over måten du behandles på. De har ikke lov å spørre om slikt, og de har ikke lov å prøve å styre privatlivet ditt. De prøver likevel, ved manipulasjon og press. Men med en sånn leder håper jeg at du uansett er i denne jobben i så kort tid at du ikke trenger å ta stilling til leders mening om hvor mange barn et menneske burde få. Makan. Kan du bruke denne tiden til å finne deg en ny jobb? 

Anonymkode: f3343...e34

Ja jeg har begynt å lage oversikt over relevante jobber jeg kan tenke meg. Jobber som også er lettere å kombinere med barn, som ikke er 1 uke døgnjobbing i strekk borte fra barn. Så tenkte å bruke permisjonstiden på å søke. Selv på steder som ikke nødvendigvis har lyst ut stillinger. 

Anonymkode: dd89f...f4d

[AnonymBruker]

Dette er ikke greit. Det er uprofesjonelt. Enten må du bare gi f, men jeg ville sterkt vurdert å finne en annen jobb.

Anonymkode: 82e42...6f9

[AnonymBruker]

Det er selvsagt ikke greit, og jeg ville gitt klar beskjed om at jeg ikke kom til å svare på sånne spørsmål. Ikke ta telefonen når de ringer på fridager heller.

Ellers vil jeg sterkt råde deg til å finne en ny jobb. En arbeidsplass som lager dårlig stemning ut av graviditet, maser om din sykdomshistorikk og gnåler om "høy arbeidsmoral" er ikke et bra sted å være. Hva med deres moral som arbeidsplass, hva tilbyr de deg? Det er fint å gjøre en god innsats, men man skal passe seg for å prioritere en jobb hvor arbeidsgiver ikke prioriterer deg og dine rettigheter tilbake. Både permisjon, sykepenger etc. er lovfestede rettigheter som du har rett på ved behov, og skal ikke være et tema på verken jobbintervju og når det ikke er direkte relevant i arbeidshverdagen. Det er diskriminering og press.

Hva menes forresten med "privat bedrift innen barnevern"? Høres ut som en god gammeldags velferdsprofitør, hvor lederne tar ut store bonuser i form av tilskudd fra det offentlige, mens de lavere ansatte helst ikke skal ha noen rettigheter og kun leve for jobben... Denne typen steder er i ferd med å ødelegge deler av norsk arbeidsliv.

Anonymkode: 30c25...432

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

De er ikke direkte fiendtlig i framtoningen. Alt de sier prøver de å si med et glimt i øyet eller påsatt medfølelse "Så ille som du hadde det første del av svangerskapet, blir kanskje ikke flere barn?" åsså med et sympatisk stakkarslig blikk, men jeg føler jo av alle disse uttalelsene og private spørsmålene at det er for at vil ha mest mulig kontroll på hva de kan forvente framover, og kanskje at jeg skal være enig og skifte mening til at det er nok med ett barn (har ønsket meg to barn). De har ikke vært direkte fiendtlig i framtoningen, men måten det spørres på gjør at jeg skjønner de er litt brydd og at det handler om økonomi og at de egentlig ønsker veldig fleksible og aktive ansatte, uten særlig forpliktelse på hjemmefront, slik at de stiller opp på ekstravakter osv. De tenker nok også litt framover at siden man nå får barn kommer det nok til å oppstå en eller gang i fremtiden at man må være hjemme med sykt barn et par dager man egentlig skulle jobbet og at de da må styre med logistikk og ansattkabal og at de ser på det som stress å ha småbarnsforeldre ansatt pga. forpliktelsene de har på hjemmebane... og hvis noe skulle skje med barnet akutt en gang, la oss si far er hjemme med febersykt lite barn og det plutselig utviklet seg veldig ille, så jeg plutselig måtte reise hjem fra jobb, så er dette noe som faktisk ikke lar seg gjennomføre i en slik jobb... man kan faktisk ikke forlate en kollega alene på et slikt tiltak før de har fått tak i noen som kan komme å avløse. Så det er nok slike tanker som slår dem, at de tenker "Huff for et ork det kommer til å bli med henne noen år framover nå!".

Anonymkode: dd89f...f4d

ALLE arbeidsplasset med ansatte kvinner under 40-45 må regne med fravær pga svangerskap, fødsel og foreldrepermisjon. Det er rettigheter vi har. Ikke bry deg om eventuelle stikk eller hint rundt dette temaet. Arbeidsgiver har mest sannsynlig høyere lønn enn deg? Det er fordi hn har større ansvar, blant annet med å få ansattkabalen til å gå opp. Kvinnelige kirurger går ut i permisjon. De har sykt barn dager, de har kriser i privatlivet. 

Du trenger ikke stå med lua i hånda og føle at du må unnskylde deg for at du får barn. Staten oppfordrer oss til å føde flere barn.

Anonymkode: 4fcd1...a70

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det fikk jeg faktisk også spørsmål om på intervju. 😅 reagerte ikke på det. Tenkte det sikkert var vanlige spørsmål. Avdelingslederen spurte om jeg hadde vært noe syk og sykemeldt i min forrige jobb og hvis de snakket med min forrige leder, hvordan jeg tror tidligere ledere og kolleger ville beskrevet min arbeidsmoral. Og fikk spørsmål om jeg brukte å være noe særlig syk, om det var noe sykdommer eller no ved min helse de burde vite. Og begrunnet dette med at hun spurte fordi det var viktig å være i svært god fysisk form i jobben og at de måtte vite det hvis det var noe som kunne gjøre meg akutt syk og lignende. Tenkte ikke noe over at det ikke var normale spørsmål å få. 
jeg følte nok mest det var ubehagelig at hun spurte hva jeg tjente i den jobben jeg hadde, ettersom den jobben jeg hadde ikke var relevant til min utdanning og fikk derfor bare lav lønn som medhjelper/assistent, mens jeg på denne jobben søkte som faglært ut fra relevant utdanning. Følte da at hun spurte hva jeg tjente, bare for å kunne tilby noen få tusenlapper mer, istedenfor at de hadde en tariff eller lønnsstige der jeg faktisk fikk lønn ut fra kvalifikasjoner/utdanning. 

Anonymkode: dd89f...f4d

🤔🤔🤔🤔

Er du med i noen fagforening?

Anonymkode: 4fcd1...a70

[AnonymBruker]

Hvis du ikke elsker denne jobben vil jeg råde deg til å finne en annen arbeidsplass. Alt dette hørtes bare sketchy ut.

Anonymkode: 4583c...f32

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det fikk jeg faktisk også spørsmål om på intervju. 😅 reagerte ikke på det. Tenkte det sikkert var vanlige spørsmål. Avdelingslederen spurte om jeg hadde vært noe syk og sykemeldt i min forrige jobb og hvis de snakket med min forrige leder, hvordan jeg tror tidligere ledere og kolleger ville beskrevet min arbeidsmoral. Og fikk spørsmål om jeg brukte å være noe særlig syk, om det var noe sykdommer eller no ved min helse de burde vite. Og begrunnet dette med at hun spurte fordi det var viktig å være i svært god fysisk form i jobben og at de måtte vite det hvis det var noe som kunne gjøre meg akutt syk og lignende. Tenkte ikke noe over at det ikke var normale spørsmål å få. 
jeg følte nok mest det var ubehagelig at hun spurte hva jeg tjente i den jobben jeg hadde, ettersom den jobben jeg hadde ikke var relevant til min utdanning og fikk derfor bare lav lønn som medhjelper/assistent, mens jeg på denne jobben søkte som faglært ut fra relevant utdanning. Følte da at hun spurte hva jeg tjente, bare for å kunne tilby noen få tusenlapper mer, istedenfor at de hadde en tariff eller lønnsstige der jeg faktisk fikk lønn ut fra kvalifikasjoner/utdanning. 

Anonymkode: dd89f...f4d

Det er så mye som er feil med dette intervjuet... På det med penger hadde jeg bare svart at tidligere jobb var en assistentstilling så lønnen det var ikke relevant nå til jobben som faglært, så for denne stillingen er det vel vanlig å tjene omtrent X. 

Anonymkode: f0335...0bc