Vokse fra venner når man har fått barn.

[AnonymBruker]

Er det flere som har opplevd å vokse fra vennegjengen når dere har fått barn?

Anonymkode: 1e2fb...f21

[AnonymBruker]

Tja, vil tro de fleste opplever noe lignende. Spør du de som står på andre siden, vil de sannsynligvis si at du er blitt superkjedelig. De fleste av mine venner som fikk barn forsvant ut i intet, sluttet å ta initiativ og mistet kontakten. De få gangene vi møttes (da tok JEG initiativ) var det bare babysnakk fra ende til annen. Typisk kom spørsmålet "du da? Noe nytt?" rett før jeg skulle dra. 

Anonymkode: 67943...fe5

[AnonymBruker]

«Vokse fra» var jo også en måte å si det på..

Anonymkode: 91968...353

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Vokse fra» var jo også en måte å si det på..

Anonymkode: 91968...353

Enig. Vokse fra er helt feil. 

Man blir ikke eldre eller klokere fordi man får barn. 

Men vennegjengen kan fort oppleve deg som uinteressant og kjedelig fordi alt handler om hva babyen har spist, bæsjet, sovet osv. De fleste som ikke har barn bryr seg ikke om sånt. 

Anonymkode: f7940...c47

[AnonymBruker]

Jeg "vokser fra" venner med barn.

Anonymkode: 81eee...2de

[AnonymBruker]

Jeg kutter alltid ut venner som får barn, dette livet ønsker ikke jeg å delta i. Ikke skal jeg ha egne barn heller, forholder meg kun til barn innad i min familie.

Helt naturlig at man sklir fra hverandre når man får barn, da blir fokuset i livet helt annerledes. Barnebrillene kommer på, det handler kun om meg og barnet. Samme gnålet heletiden, de snakker bare om barna. Noe som også er naturlig, men kan bli mye i lengden. De går jo gjennom det samme som milliarder av kvinner har gjort før de, lite interessant.

Anonymkode: 80f7b...cac

[AnonymBruker]

For meg er det helt omvendt.

Mine venner som ikke har barn er blitt kjempeviktige for meg nå som jeg har barn. Det er så GODT å la mannen være med barna og selv dra på pub med venninnene, eller bare henge hjemme hos en av dem og drikke vin og se på film, akkurat som før. En pust i bakken fra småbarnslivet.

Vi har også venner med barn, men de er mer ork for meg å sosialisere med. Da er barna med, og det går mye på pat om barnehage/skole/utstyr og klær til barn, etc etc. Nei, da vil jeg heller diskutere andre ting på fritiden min.....

Anonymkode: 66e88...7ae

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg "vokser fra" venner med barn.

Anonymkode: 81eee...2de

Nei, du endrer deg/fokuset ditt...

Anonymkode: 7bf3f...afa

[AnonymBruker]

Jeg har trukket meg unna en venn som har fått barn. For meg er det for sårt å omgås en som har det jeg aldri kan få.

Anonymkode: 1efad...115

[AnonymBruker]

Jeg ble mer sammensveiset med vennene mine da jeg var den første i gjengen som fikk barn. De ble som ekstra tanter, passet barnet mye, hadde  barnet på overnattingsbesøk og vi dro også på ferier sammen. Men så ble de også helsesøstre og barnehagelærere hele bunten,så de er nok kanskje mer glad i barn enn «vanlige» folk😄

Anonymkode: 3ca60...cf7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg "vokser fra" venner med barn.

Anonymkode: 81eee...2de

Enig, det er min erfaring også. Barna gjør at folk blir stående på stedet hvil i mange år fremover. Det eneste de tenker på er barna, og det er ganske kjedelig.

Men vi rundt opplever nye steder, leser bøker, går på kulturarrangementer, følger med på nyhetene og i politikken osv, altså vi utvikler oss. Mens foreldre bare tenker på og snakker om bæsjebleier, milliliter med NAN, kjøpeglass eller hjemmelagd babymat etc.... boooring. 

Anonymkode: ebb82...14d

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har trukket meg unna en venn som har fått barn. For meg er det for sårt å omgås en som har det jeg aldri kan få.

Anonymkode: 1efad...115

Samme her.

Anonymkode: 9a4e1...aa5

[AnonymBruker]

Tror det er vanskelig å holde kontakten etter barn. Lite søvn, mange oppgaver med barnet, mye av økonomiske går til å dekke barnets behov. Og man er sykt opptatt av unger fordi en bruker så mye tid på det, og så kan ikke barnløse  bidra med mer enn "så interessant" og gjetting. 

Jeg synes det er spesielt sårt fordi jeg ønsker barn. Men har ikke fast jobb, og er i nytt forhold. Det er vanskelig å ta initiativet hele tida, og alltid måtte dra til dem, og at praten går om ungene jeg så gjerne skulle hatt selv. Jeg har også vært bissi med videreutdanning og jobb selv. 

Er lettere å omgås venner uten barn eller med store barn. Men kanskje det ordner seg på sikt. 

Anonymkode: 1b8a0...e73

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble mer sammensveiset med vennene mine da jeg var den første i gjengen som fikk barn. De ble som ekstra tanter, passet barnet mye, hadde  barnet på overnattingsbesøk og vi dro også på ferier sammen. Men så ble de også helsesøstre og barnehagelærere hele bunten,så de er nok kanskje mer glad i barn enn «vanlige» folk😄

Anonymkode: 3ca60...cf7

Jeg har vært barnevakt og jeg er glad i ungene til venner. Men når de fleste har 2 eller 3 er det ikke like lett å bli kjent med alle. Damene er også typisk veldig opptatt under graviditetene, med hus og hjem og gravidplager. Det letteste er nok når alle ungene er over 4. 

Anonymkode: 1b8a0...e73

[AnonymBruker]

Jeg merker at venner med barn kun snakker om barna. Det er slitsomt for meg som ikke har barn, men jeg jatter med. De tar seg i det iblant, snakker om noe annet litt, så er det tilbake til barna. 

Men jeg forstår at barna er det viktigste i livet deres, og jeg kutter dem ikke ut i alle fall  

Anonymkode: a69b7...a15

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her.

Anonymkode: 9a4e1...aa5

Og jeg føler det er dem som utvikler seg og lever livet. Ikke meg.

Anonymkode: 1efad...115

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig, det er min erfaring også. Barna gjør at folk blir stående på stedet hvil i mange år fremover. Det eneste de tenker på er barna, og det er ganske kjedelig.

Men vi rundt opplever nye steder, leser bøker, går på kulturarrangementer, følger med på nyhetene og i politikken osv, altså vi utvikler oss. Mens foreldre bare tenker på og snakker om bæsjebleier, milliliter med NAN, kjøpeglass eller hjemmelagd babymat etc.... boooring. 

Anonymkode: ebb82...14d

Øøøh jeg har barn og jeg gjør fremdeles alle de tingene du nevner. Vi reiser masse (4-5 land i året) ... samme med mine foreldre, de sluttet aldri se nye steder bare fordi jeg ble født. 

Anonymkode: a18f9...5f0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Øøøh jeg har barn og jeg gjør fremdeles alle de tingene du nevner. Vi reiser masse (4-5 land i året) ... samme med mine foreldre, de sluttet aldri se nye steder bare fordi jeg ble født. 

Anonymkode: a18f9...5f0

Du er et av de få unntakene som bekrefter regelen 😊 Jeg har heldigvis noen venner med barn som både reiser rundt (og ikke bare til granca med all inclusive) og følger med på det som skjer i verden, de er gull å ha! Men de fleste fader dessverre helt ut, og vil kun henge med andre småbarnsforeldre. Sårt at de ikke vil treffe meg mer bare fordi jeg ikke har barn selv.

Anonymkode: 67943...fe5

[AnonymBruker]

Jeg har venner både med og uten barn, og har enda tilgode å høre om både bæsjebleier, amming og NAN 😅 Faktisk så snakker vi lite om barna i det hele tatt, men selvfølgelig så kommer de opp som samtaleemne av og til, naturlig som alt annet vi prater om 🤷‍♀️ Jeg venter mitt første barn nå, og har aldri vært den som har tatt opp graviditet eller baby som et samtaletema foreløpig. Ikke at jeg synes det er givende å snakke om i ett sett heller, siden det ikke er akkurat det jeg har til felles med noen akkurat at nå. 

Har et inntrykk om at de som prater "kun" om seg selv og barna, gjerne er de som ikke eier bevissthet rundt sosiale medier og poster bilder av barna opp og ned i mente, uten å tenke på at de eksponerer barna så til de grader. Hele hverdagen består kun av dem, og det dokumenteres på alle plattformer i sosiale medier. Har et par sånne bekjente selv, men har langt ifra inntrykk at det er normalen blant småbarnsforeldre. 

 

Anonymkode: da1c5...d04