Ingen venner enda...

[Hei004]

Hei jeg startet på vgs i går og ble på en måte kjent med noen fra klassen. Men i dag merket jeg at de fleste hadde funnet hverandre og blitt venner osv.. og mange kjenner hverandre fra før. De to venninnene jeg har, har også funnet noen venner. Ja jeg vet det bare har gått to dager!! Men jeg prøvde å snakke med hun ene men hun bare svarte og gikk, men når en annen jente prøvde å snakke med henne snakket hun normalt og lo osv.. hva er det jeg gjør galt? Jeg sitter også alene i klasserommet i friminuttene når de andre sitter ved hverandre i grupper.. det er 4 jenter jeg har veldig lyst til å bli venn med, men jeg vet ikke hvordan.. jeg føler jeg gjør noe galt. Jeg klarer ikke snakke når folk kommer til meg.. er redd jeg ikke kommer til å få noen venner i min egen klasse

[AnonymBruker]

Venner etter 1 dag? Hello....våkne opp.

Vennskap tar tid å bygge.

Høres ut som du sliter big-time med relasjonen til mennesker.

Anonymkode: 9851f...8c3

[Gjest AthenaRavenLuna]

Det kommer nok skal du se, du har bare gått på skolen i to dager. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Venner etter 1 dag? Hello....våkne opp.

Vennskap tar tid å bygge.

Høres ut som du sliter big-time med relasjonen til mennesker.

Anonymkode: 9851f...8c3

Herregud slutt og vær så bitchy og svar folk ordentlig  uten å være så jævla nedlatende. Hun er UNG for faen, og spør om råd. Idiot.

Anonymkode: 46363...ca5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hei004 skrev:

 Jeg klarer ikke snakke når folk kommer til meg.. 

Hva mener du? Type at det er vanskelig å ha en samtale om noen andre prøver å snakke med deg?
Sliter du i andre sosiale situasjoner?  Har du slitt med å skaffe venner før?

Jeg har lyst å si, ikke bekjymre deg, dette går seg til. Spesielt med alle de "grusomme" gruppe-prosjektene for da blir man tvunget til å sosialisere litt utenfor sin vennekrets. Du kan evt se om noen andre sitter alene og gå opp til de. 

Men, om du sliter med å få venner og sliter med å snakke med andre på samme alder, så kan det være verdt å spørre helsesøsteren om råd. De fleste VGS'er har nemlig helsesøster + psykolog for elevene. Og det kan være ingenting, men de er der for å brukes. Men det kan og være at de hjelper deg sette ting i perspektiv og kan gi bedre råd enn anonyme mennesker på et forum.  Jeg slet hele VGS, altså jeg hadde venner men jeg var ikke like nærmt de. Jeg ble diagnosiert som på autisme-spektrumet når jeg ver 29 - og om jeg hadde fått den diagnosen tidligere så hadde det nok ikke hjulpet med venner, men det hadde hjulpet med med skole og jobb pga tilrettelegging. Det kan være noe så "lite" som angst, men det bygger seg opp og blir en stor floke som er vanskelig å rydde opp i etter en stund, og da kan det og være at helsesøster kan hjelpe til med dette

Anonymkode: fc869...859

[Hei004]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? Type at det er vanskelig å ha en samtale om noen andre prøver å snakke med deg?
Sliter du i andre sosiale situasjoner?  Har du slitt med å skaffe venner før?

Jeg har lyst å si, ikke bekjymre deg, dette går seg til. Spesielt med alle de "grusomme" gruppe-prosjektene for da blir man tvunget til å sosialisere litt utenfor sin vennekrets. Du kan evt se om noen andre sitter alene og gå opp til de. 

Men, om du sliter med å få venner og sliter med å snakke med andre på samme alder, så kan det være verdt å spørre helsesøsteren om råd. De fleste VGS'er har nemlig helsesøster + psykolog for elevene. Og det kan være ingenting, men de er der for å brukes. Men det kan og være at de hjelper deg sette ting i perspektiv og kan gi bedre råd enn anonyme mennesker på et forum.  Jeg slet hele VGS, altså jeg hadde venner men jeg var ikke like nærmt de. Jeg ble diagnosiert som på autisme-spektrumet når jeg ver 29 - og om jeg hadde fått den diagnosen tidligere så hadde det nok ikke hjulpet med venner, men det hadde hjulpet med med skole og jobb pga tilrettelegging. Det kan være noe så "lite" som angst, men det bygger seg opp og blir en stor floke som er vanskelig å rydde opp i etter en stund, og da kan det og være at helsesøster kan hjelpe til med dette

Anonymkode: fc869...859

Ja.. at jeg ikke greier å ha samtaler med folk osv.. greide å ha en ordentlig samtale med en gutt jeg ble tvunget til å bli kjent med pga han sitter ved siden av meg, men har ikke greid å snakke ordentlig med de andre. Vi har også 4 velkomstelever fra vg2 som hjelper oss med å bli kjent med hverandre, men føler det ikke hjelper så mye

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Hei004 skrev:

Ja.. at jeg ikke greier å ha samtaler med folk osv.. greide å ha en ordentlig samtale med en gutt jeg ble tvunget til å bli kjent med pga han sitter ved siden av meg, men har ikke greid å snakke ordentlig med de andre. Vi har også 4 velkomstelever fra vg2 som hjelper oss med å bli kjent med hverandre, men føler det ikke hjelper så mye

Snakk med en voksen om dette. Dette er ikke "normalt". Det er ikke noe gale med deg altså, men grunnen til at jeg synes det er så sinnsykt viktig med å kunne snakke og ha gode samtaler med fremmede (og venner) er at det er den beste måten du kan få et skikkelig godt liv på. 

Med å snakke om interesser og hva du liker så kan du finne nye venner, eller til og med jobb i fremtiden (har tatt opp et tema som f.ek viser seg at den jeg snakker til er sjef over en bedrift som driver med - og blitt tilbudt stilling). Men og om du har vansker med å sette ord på dine egne følelser og tanker, og sliter med å snakke med andre så er du utrolig sårbar om noen med ikke så gode intensjoner kommer forbi.  Eller til og med at du kan ende opp i en vennegruppe bare fordi de snakker til deg - men dere har ingen felles interesser og du hadde trivdes bedre et annet sted.  

Så mitt forslag til deg, som en voksen dame på 30, som slet mye med det samme når jeg var 15.  Er å skrive ned hva du synes er vanskelig, skrive ned hva du ønsker du kunne gjort annerledes. Og så forkorte det til noen få konkrete setninger og så ta med deg de ordene enten til helsesøster, kontaktlærer, eller en forelder.  Jeg har ikke nevnt foreldre før, men det er fordi mine egne ikke burde hatt barn - men om du har et godt forhold til dine så kan det være et sted å starte. Og ikke la folk si at du bare har det slik pga du er ung. Ja du er ung, men dette er en viktig tid - og du fortjener veiledning og støtte til å ha et trygt og bekjymringsfritt VGS liv. Om du fokuserer veldig mye på det sosiale så kan det skape vansker for deg med skolefag og, og det kan påvirke fremtiden din negativt - så vær proaktiv!. 

Anonymkode: fc869...859

[Hei004]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med en voksen om dette. Dette er ikke "normalt". Det er ikke noe gale med deg altså, men grunnen til at jeg synes det er så sinnsykt viktig med å kunne snakke og ha gode samtaler med fremmede (og venner) er at det er den beste måten du kan få et skikkelig godt liv på. 

Med å snakke om interesser og hva du liker så kan du finne nye venner, eller til og med jobb i fremtiden (har tatt opp et tema som f.ek viser seg at den jeg snakker til er sjef over en bedrift som driver med - og blitt tilbudt stilling). Men og om du har vansker med å sette ord på dine egne følelser og tanker, og sliter med å snakke med andre så er du utrolig sårbar om noen med ikke så gode intensjoner kommer forbi.  Eller til og med at du kan ende opp i en vennegruppe bare fordi de snakker til deg - men dere har ingen felles interesser og du hadde trivdes bedre et annet sted.  

Så mitt forslag til deg, som en voksen dame på 30, som slet mye med det samme når jeg var 15.  Er å skrive ned hva du synes er vanskelig, skrive ned hva du ønsker du kunne gjort annerledes. Og så forkorte det til noen få konkrete setninger og så ta med deg de ordene enten til helsesøster, kontaktlærer, eller en forelder.  Jeg har ikke nevnt foreldre før, men det er fordi mine egne ikke burde hatt barn - men om du har et godt forhold til dine så kan det være et sted å starte. Og ikke la folk si at du bare har det slik pga du er ung. Ja du er ung, men dette er en viktig tid - og du fortjener veiledning og støtte til å ha et trygt og bekjymringsfritt VGS liv. Om du fokuserer veldig mye på det sosiale så kan det skape vansker for deg med skolefag og, og det kan påvirke fremtiden din negativt - så vær proaktiv!. 

Anonymkode: fc869...859

Har snakket med mamma og kontaktlærer og kusiner om dette. De hjelper meg bra, men det er bare det at jeg ikke greier det selv.. på barneskolen fikk jeg to nye venner og da bare gikk jeg bort til dem og satte meg med dem og vi begynte å le, plutselig ble vi bestevenner. Men jeg føler det er litt vanskelig på vgs med tanke på at jeg ikke kjenner klassen min så godt. Men jeg har tenkt å gå bort til jentene og spørre om jeg kan sitte med dem ellernoe.. kontaktlærer sa at vi kom til å få makkergrupper så skal vi utveksle tlfnr og sånt. Så kanskje jeg får noen venner

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Hei004 skrev:

Hei jeg startet på vgs i går og ble på en måte kjent med noen fra klassen. Men i dag merket jeg at de fleste hadde funnet hverandre og blitt venner osv.. og mange kjenner hverandre fra før. De to venninnene jeg har, har også funnet noen venner. Ja jeg vet det bare har gått to dager!! Men jeg prøvde å snakke med hun ene men hun bare svarte og gikk, men når en annen jente prøvde å snakke med henne snakket hun normalt og lo osv.. hva er det jeg gjør galt? Jeg sitter også alene i klasserommet i friminuttene når de andre sitter ved hverandre i grupper.. det er 4 jenter jeg har veldig lyst til å bli venn med, men jeg vet ikke hvordan.. jeg føler jeg gjør noe galt. Jeg klarer ikke snakke når folk kommer til meg.. er redd jeg ikke kommer til å få noen venner i min egen klasse

Når man ser tilbake på andre ting du har skrevet her inne, så tror jeg kanskje du skal be om å få prate med skolepsykologen. Du har tydeligvis ganske mange og omfattende ting du sliter med. Kanskje lurt å ta tak i ting før det eskalerer. 

Anonymkode: c5c2f...20a

[Hei004]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man ser tilbake på andre ting du har skrevet her inne, så tror jeg kanskje du skal be om å få prate med skolepsykologen. Du har tydeligvis ganske mange og omfattende ting du sliter med. Kanskje lurt å ta tak i ting før det eskalerer. 

Anonymkode: c5c2f...20a

Føler ikke noen sånne ting hjelper😬 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hei004 skrev:

Føler ikke noen sånne ting hjelper😬 

Nei vel... Har du prøvd?

Anonymkode: c5c2f...20a

[Hei004]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei vel... Har du prøvd?

Anonymkode: c5c2f...20a

Har snakket med helsesøster og rådgiver på den gamle skolen min, det hjalp ikke så veldig

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hei004 skrev:

Har snakket med helsesøster og rådgiver på den gamle skolen min, det hjalp ikke så veldig

Det kan ta mange forsøk for å finne en du funker bra sammen med. Noen rådgivere er håpløse - men det betyr ikke at det ikke virker

Anonymkode: fc869...859

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hei004 skrev:

Har snakket med helsesøster og rådgiver på den gamle skolen min, det hjalp ikke så veldig

Det er forskjell på helsesøster, rådgiver og psykolog. Og når du ikke har prøvd, så kan du ikke si at det ikke hjelper. Les dine egne innlegg her inne og se hvor komplekst du sliter. 

Anonymkode: c5c2f...20a

[Hei004]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på helsesøster, rådgiver og psykolog. Og når du ikke har prøvd, så kan du ikke si at det ikke hjelper. Les dine egne innlegg her inne og se hvor komplekst du sliter. 

Anonymkode: c5c2f...20a

Vi har ikke fått en psykolog på skolen enda

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hei004 skrev:

Vi har ikke fått en psykolog på skolen enda

Be fastlegen din om en henvisning da. 

Anonymkode: c5c2f...20a

[Hei004]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Be fastlegen din om en henvisning da. 

Anonymkode: c5c2f...20a

Tror ikke en psykolog ellernoe kan hjelpe meg. Har litt sosialangst og er ekstremt sjenert. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hei004 skrev:

Tror ikke en psykolog ellernoe kan hjelpe meg. Har litt sosialangst og er ekstremt sjenert. 

Ok. Ditt Valg! 

Anonymkode: c5c2f...20a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Hei004 skrev:

Tror ikke en psykolog ellernoe kan hjelpe meg. Har litt sosialangst og er ekstremt sjenert. 

Om du ikke vil ha hjelp så kan ingen hjelpe deg. 

Ja det er ubehagelig, ja det føles flaut eller ekkelt - men slik er det med forandring. Du kommer ikke bare magisk til å kunne snakke normalt med andre helt ut av det blå. Så du kan ta det med psykolog, eller ta det som en livserfaring senere i livet. Noen  blir aldri bedre av det og - men det er opp til deg om du er villig til å leve resten av ditt liv slik som dette. Du kan ønske å bli bedre alt du vil, men om du ikke legger jobb i det så skjer det ikke. Det gjelder alt i livet.  

Jeg er kanskje litt hard nå, men jeg snakker av erfaring. Og jeg er drittforbannet på meg selv at jeg lot det gå så lang tid før jeg gjorde noe med saken. 

Anonymkode: fc869...859

[Hei004]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke vil ha hjelp så kan ingen hjelpe deg. 

Ja det er ubehagelig, ja det føles flaut eller ekkelt - men slik er det med forandring. Du kommer ikke bare magisk til å kunne snakke normalt med andre helt ut av det blå. Så du kan ta det med psykolog, eller ta det som en livserfaring senere i livet. Noen  blir aldri bedre av det og - men det er opp til deg om du er villig til å leve resten av ditt liv slik som dette. Du kan ønske å bli bedre alt du vil, men om du ikke legger jobb i det så skjer det ikke. Det gjelder alt i livet.  

Jeg er kanskje litt hard nå, men jeg snakker av erfaring. Og jeg er drittforbannet på meg selv at jeg lot det gå så lang tid før jeg gjorde noe med saken. 

Anonymkode: fc869...859

Jeg kan tenke på det😬