2,5-åring som maser

[AnonymBruker]

Vi har en liten en på 2,5. Han er veldig dårlig på å leke selvstendig. Det er mammaaaa, mammammammamamma, pappapappapa pappa pappa, hele tiden, til det er til å bli gal av.. 

Begynner i femtiden om morgenen, da står han og gauler i sengen sin (klarer heldigvis ikke klatre ut ennå). Vi har en sånn lampe som markerer når det er dag og når det er natt, men det hjelper nada. Vi svarer at vi er her, men han må hvile til lampen lyser dag. Han fortsetter å gaule og mase, til lampen lyser dag og vi står opp. 

Samme når han får gå fra bordet etter middagen, før vi er ferdige å spise. Ikke faen om han bare kan leke på egenhånd, det er å mase og mase og mase, og gjerne bli sint og hyle. Vi gir aldri etter, men han gir seg aldri heller. Så hele tiden fra han går fra bordet til vi er ferdige å rydde er et mase-helvete uten like. 

Går ikke an å sette seg ned med avisen i fem minutter uten at det mases og hyles, for ikke faen om han skal leke alene i ett minutt engang. 

Sukk..

Vi gir ikke etter, vi har vært helt konsekvente på at nei, vi blir ikke med å leke før vi er ferdige med å spise og rydde, nei vi står ikke opp før lampen lyser dag, nei etter helgefrokosten skal mamma drikke kaffen sin. Men han gir seg heller aldri! 

Noen tips? Hvordan få ham til å klare å leke alene? Hvordan få ham til å slutte å mase så jævlig? 

Anonymkode: 1a69e...738

[erane]

Sånn var eldstemann hos oss også. Han er 6 år nå og kan fortsatt knapt gjøre noe som helst uten publikum 😂 minsten på 3 kan underholde seg selv i evigheter med lekebiler etc. Fått samme oppdragelse og som hos dere, må vente litt innimellom :på

[AnonymBruker]

Leste i den ene boka til psykolog Hedvig Montgomery at toåringer vanligvis ikke leker så mye alene og ønsker å ha med de voksne i leken. Tror ikke det er så mye du kan gjøre med det. 

Anonymkode: a2590...050

[AnonymBruker]

Bare vær der, det går over 😊

Anonymkode: 2d478...dc7

[AnonymBruker]

Hva forventer du egentlig i den alderen??! Det er akkurat sånn barna skal være i den alderen.

Anonymkode: f1404...e6d

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke rart ungen maser når han aldri blir sett? 

Sett deg med barnet og lek med ham. Og så trekker du deg heller tilbake. 

Eller ta med barnet i ryddinga. 

 

Og det er helt vanlig at barn står opp 5 en periode. Det gir seg, selv om du står opp med barnet. 

Anonymkode: 41431...9dc

[AnonymBruker]

Mye «faen» i innlegget ditt. Og ikke skal dere leke da og ikke skal dere leke da. Si meg: Har du i det hele tatt kvalitetstid med barnet ditt? Hvor ofte da?
 

Jeg har to barn selv - og hadde aldri ambisjoner om å få sitte alene med kaffe og avis da de var 2,5 år. Overrasket over at du har det.

Anonymkode: e9376...70a

[Lunabelle]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en liten en på 2,5. Han er veldig dårlig på å leke selvstendig. Det er mammaaaa, mammammammamamma, pappapappapa pappa pappa, hele tiden, til det er til å bli gal av.. 

Begynner i femtiden om morgenen, da står han og gauler i sengen sin (klarer heldigvis ikke klatre ut ennå). Vi har en sånn lampe som markerer når det er dag og når det er natt, men det hjelper nada. Vi svarer at vi er her, men han må hvile til lampen lyser dag. Han fortsetter å gaule og mase, til lampen lyser dag og vi står opp. 

Samme når han får gå fra bordet etter middagen, før vi er ferdige å spise. Ikke faen om han bare kan leke på egenhånd, det er å mase og mase og mase, og gjerne bli sint og hyle. Vi gir aldri etter, men han gir seg aldri heller. Så hele tiden fra han går fra bordet til vi er ferdige å rydde er et mase-helvete uten like. 

Går ikke an å sette seg ned med avisen i fem minutter uten at det mases og hyles, for ikke faen om han skal leke alene i ett minutt engang. 

Sukk..

Vi gir ikke etter, vi har vært helt konsekvente på at nei, vi blir ikke med å leke før vi er ferdige med å spise og rydde, nei vi står ikke opp før lampen lyser dag, nei etter helgefrokosten skal mamma drikke kaffen sin. Men han gir seg heller aldri! 

Noen tips? Hvordan få ham til å klare å leke alene? Hvordan få ham til å slutte å mase så jævlig? 

Anonymkode: 1a69e...738

Basert på både denne tråden og den der du ber om hjelp til å slutte med sprinkelseng, så tror jeg dere trenger litt hjelp og veiledning. Snakk med helsesøster om hva de har å tilby. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Lunabelle skrev:

Basert på både denne tråden og den der du ber om hjelp til å slutte med sprinkelseng, så tror jeg dere trenger litt hjelp og veiledning. Snakk med helsesøster om hva de har å tilby. 

Stiller meg bak denne, virker som om dere mener barnet deres skal innrette seg etter dere og ikke omvendt?

Har selv et yngre barn som leker fint alene en stund, men som får oppmerksomhet når det ønsker det. Når barnet våkner om natten/morgenen roper det på oss, og blir tatt over i vår seng frem til det er innafor å stå opp (uansett turning og hopping, vi ignorerer og later som vi sover, men barnet kan kose og være nær oss).

Kaffekoppen står høyt oppe i tilfelle barnet vil være nær oss, og trenger vi egentid så avtaler vi voksne med hverandre slik at én får alenestund mens den andre er med barnet (og så bytter vi).

Barnet får hjelpe til med å ta av bordet, tørke opp, ta ut av oppvaskmaskinen, støvsuge...

Hva med å inkludere barnet mer? Virker som om det er dere mot ungen og at dere har urealistiske forventninger til det å være foreldre. Barnet maser ikke, det ytrer et behov  og det er deres jobb å fylle det behovet, selv om det går utover søvn, egentid, husvask og kaffekopp. 

Anonymkode: f400d...a99

[AnonymBruker]

Barnet maser ikke men trenger åpenbart mer oppmerksomhet fra foreldrene sine enn han får. Han blir oversett helt fra han våkner grytidlig om morgenen. Blir helt trist av å tenke på barnet.

Anonymkode: f1404...e6d

[AnonymBruker]

Hjelpe meg...

Barnet mitt får MASSE kvalitetestid med oss. Vi leker masse med ham. Det er de TRE gangene jeg beskriver vi øver på at han skal leke alene: når han våkner lenge før vi vil stå opp, når vi skal spise middag og rydde, og når vi skal drikke kaffe etter helgefrokosten. Ellers leker vi med ham absolutt hele tiden vi er hjemme.  Han er bare i bhg 7 timer om dagen, nettopp for at vi skal ha masse tid sammen. 

Han er med å rydde opp etter middagen, og er med på å vaske opp, men fra han går til bordet, til vi er ferdige med å spise, vil vi altså sitte ved bordet og spise, og ikke at en går fra bordet uten å få spist ferdig for å leke med ham. 

Og vet dere hva? Det er faktisk helt normalt! Det er IKKE vanlig at toåringen skal bestemme at Mamma ikke skal få spise ferdig middagen sin. Så vi sier "vi hører at du vil leke, men nå skal mamma spise ferdig maten sin, og når vi har ryddet, så kan vi leke". Så han blir sett, hørt, får bekreftelse på at vi forstår hva han vil, men nei, ikke faen om vi faktisk går fra bordet med halvspist middag igjen og sulten fremdeles rumlende i magen, for å leke med plastilina.. 

Og nei, vet dere som svarer så frekt hva: Det er faktisk anbefalt at man øver på å lære barna å leke alene! Også i den alderen! Det er helsesøsteren som sa at han bare hadde godt av at vi var streng på at nei, nå skal vi sitte og ikke leke i ti minutter, så må du leke alene. Fagfolk har altså rådet oss til at det er viktig å øve på, og det er viktig å lære barnet at mamma og pappa også har ønsker og behov. Vår helsesøster har selv fire unger, og sa at hun fra de var født omtrent gjorde det klinkende klart at ho mor skulle sitte i fred med kaffe og avis ti minutter hver dag etter middag. 

Jeg har venner med jevnaldrende barn, og samtlige, helt bokstavlig talt samtlige, får spise middagen i fred, og ungene leker alene ti-femten minutter minst hver dag mens foreldrene får sittet i sofaen uten å holde på med plastilina.. Så nei, det er ikke forferdelig unormalt at 2,5-åringer klarer leke LITT alene, etter å ha blitt satt igang med noe. 

Forøvrig har jeg ikke skrevet noe innlegg om sprinkelseng... 

Jeg fatter ikke hvordan folk leser så utrolig mye mellom linjene, og dikter vilt, helt uten å prøve å spørre om er det kanskje sånn atte, men hopper omkring til ville konklusjoner og er frekke og sure. 

Skjønner at jeg skal holde meg langt unna dette forumet, ihvertfall, når det er sånn folk svarer. 

Anonymkode: 1a69e...738

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har en liten en på 2,5. Han er veldig dårlig på å leke selvstendig. Det er mammaaaa, mammammammamamma, pappapappapa pappa pappa, hele tiden, til det er til å bli gal av.. 

Begynner i femtiden om morgenen, da står han og gauler i sengen sin (klarer heldigvis ikke klatre ut ennå). Vi har en sånn lampe som markerer når det er dag og når det er natt, men det hjelper nada. Vi svarer at vi er her, men han må hvile til lampen lyser dag. Han fortsetter å gaule og mase, til lampen lyser dag og vi står opp. 

Samme når han får gå fra bordet etter middagen, før vi er ferdige å spise. Ikke faen om han bare kan leke på egenhånd, det er å mase og mase og mase, og gjerne bli sint og hyle. Vi gir aldri etter, men han gir seg aldri heller. Så hele tiden fra han går fra bordet til vi er ferdige å rydde er et mase-helvete uten like. 

Går ikke an å sette seg ned med avisen i fem minutter uten at det mases og hyles, for ikke faen om han skal leke alene i ett minutt engang. 

Sukk..

Vi gir ikke etter, vi har vært helt konsekvente på at nei, vi blir ikke med å leke før vi er ferdige med å spise og rydde, nei vi står ikke opp før lampen lyser dag, nei etter helgefrokosten skal mamma drikke kaffen sin. Men han gir seg heller aldri! 

Noen tips? Hvordan få ham til å klare å leke alene? Hvordan få ham til å slutte å mase så jævlig? 

Anonymkode: 1a69e...738

Prøvd å gi han en tegneblokk ved matbordet mens dere spiser ferdig? Eller å sette på en lydbok for ham?

Anonymkode: 23529...d46

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg...

Barnet mitt får MASSE kvalitetestid med oss. Vi leker masse med ham. Det er de TRE gangene jeg beskriver vi øver på at han skal leke alene: når han våkner lenge før vi vil stå opp, når vi skal spise middag og rydde, og når vi skal drikke kaffe etter helgefrokosten. Ellers leker vi med ham absolutt hele tiden vi er hjemme.  Han er bare i bhg 7 timer om dagen, nettopp for at vi skal ha masse tid sammen. 

Han er med å rydde opp etter middagen, og er med på å vaske opp, men fra han går til bordet, til vi er ferdige med å spise, vil vi altså sitte ved bordet og spise, og ikke at en går fra bordet uten å få spist ferdig for å leke med ham. 

Og vet dere hva? Det er faktisk helt normalt! Det er IKKE vanlig at toåringen skal bestemme at Mamma ikke skal få spise ferdig middagen sin. Så vi sier "vi hører at du vil leke, men nå skal mamma spise ferdig maten sin, og når vi har ryddet, så kan vi leke". Så han blir sett, hørt, får bekreftelse på at vi forstår hva han vil, men nei, ikke faen om vi faktisk går fra bordet med halvspist middag igjen og sulten fremdeles rumlende i magen, for å leke med plastilina.. 

Og nei, vet dere som svarer så frekt hva: Det er faktisk anbefalt at man øver på å lære barna å leke alene! Også i den alderen! Det er helsesøsteren som sa at han bare hadde godt av at vi var streng på at nei, nå skal vi sitte og ikke leke i ti minutter, så må du leke alene. Fagfolk har altså rådet oss til at det er viktig å øve på, og det er viktig å lære barnet at mamma og pappa også har ønsker og behov. Vår helsesøster har selv fire unger, og sa at hun fra de var født omtrent gjorde det klinkende klart at ho mor skulle sitte i fred med kaffe og avis ti minutter hver dag etter middag. 

Jeg har venner med jevnaldrende barn, og samtlige, helt bokstavlig talt samtlige, får spise middagen i fred, og ungene leker alene ti-femten minutter minst hver dag mens foreldrene får sittet i sofaen uten å holde på med plastilina.. Så nei, det er ikke forferdelig unormalt at 2,5-åringer klarer leke LITT alene, etter å ha blitt satt igang med noe. 

Forøvrig har jeg ikke skrevet noe innlegg om sprinkelseng... 

Jeg fatter ikke hvordan folk leser så utrolig mye mellom linjene, og dikter vilt, helt uten å prøve å spørre om er det kanskje sånn atte, men hopper omkring til ville konklusjoner og er frekke og sure. 

Skjønner at jeg skal holde meg langt unna dette forumet, ihvertfall, når det er sånn folk svarer. 

Anonymkode: 1a69e...738

Vi er mange som har reagert på tonen du skriver om barnet ditt i. Du skriver at barnet «gauler» og «ikke faen» om han kan leke alene osv.  Du framstår kald og lite omsorgsfull i hovedinnlegget ditt. Og når folk reagerer på det, kommer du med en tirade om at det er noe i veien med hele dette forumet.       Et barn på 2,5 år trenger varme, latter og omsorg. Ikke militærdisiplin. 

Anonymkode: e9376...70a

[Gjest Albbas]

Barnet ditt er helt normalt. Jada, venninnene dine har kanskje perfekte barn som kan leke alene, vet du hvorfor? Fordi barn er ekstremt forskjellige! En toåring som ikke kan leke alene i det hele tatt er helt normalt det også, dessverre. Toåringen din er ikke moden nok, hjernen hans er ikke i stand til å forstå "vent litt, mamma skal gjøre x og y" - det blir veldig abstrakt for han. 

Det betyr ikke at du må leke med han 24/7, men det betyr at det ikke finnes noen quick fix og at du må smøre deg med tålmodighet. Du kan fortsette slik du gjør nå, men legg av deg irritasjonen, for barnet ditt er helt normalt. 

[Gjest WhisperingWind]

Her gir vi ipad på morgenen. Ingenting er kjedeligere enn å være lys våken og kjede seg på morgenen. Ungen er underholdt, vi får sovet litt til. 

Involverer han i rydding, vask av klær(dødsgøy å legge klær i maskinen, helle i såpe og trykke start). Jage han med støvsugeren😅

Leke litt, gjøre andre ting, leke litt osv. Multitaske. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Forøvrig har jeg ikke skrevet noe innlegg om sprinkelseng... 

Anonymkode: 1a69e...738

Haha jo det har du. Eller er det helt tilfeldig med to stk på 2,5 år som "gauler"? 😂

Anonymkode: da86b...43b