Noen som har surret like fælt som meg?

[AnonymBruker]

Jeg er oppriktig flau over meg selv og karrierevalgene jeg har tatt.
Som yngre var jeg interessert i ALT og hadde også store forhåpninger for studier. Selvfølgelig skulle jeg være ferdig i midten av 20-åra.
Likevel sitter jeg nå her som 25 og har påbegynt to studieløp tidligere, i tillegg til å ha tatt opp fag mot studier med høyt snitt (hadde egentlig et høyt snitt fra vgs). Jeg har vurdert ALT og har hatt ulike mål helt fra jeg var rundt 17 til i dag. I år falt valget på drømmestudiet jeg hadde som yngre. Det er så typisk meg å ta en slik "runddans". 

Så nå har jeg endelig falt til ro på et studium jeg egentlig drømte om som barn. Likevel sitter jeg her og ser tilbake på en tid med forvirring og stagnering i veggen. Hvor har alle disse åra blitt av? Jeg er så flau over at jeg tok opp fag mot studier med høyt snitt uten at jeg egentlig behøvde det, jeg er flau over at jeg har vurdert flere studieretninger og studert to retninger ... Er jeg den eneste som har surret så fælt?

Ønsker seriøse svar. Jeg har faktisk vurdert psykolog. 

Anonymkode: 52916...f8f

[AnonymBruker]

Det skal sies at jeg tror jeg surret såpass ettersom jeg "undertrykte" drømmestudiet. 

TS

Anonymkode: 52916...f8f

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du være flau over det? Jeg har jobbet i butikk mange år fordi jeg ikke visste hva jeg ville! Fikk «surret» meg til å ta studiekompetanse som voksen og er ferdig utdannet som 36. Er ikke dette «surret» som du kaller det en del av det man vokser på? Det er ikke mange som klarer å ta avgjørelsen på hva man vil bli som voksen når man er 16-18 år. Synst ikke du skal skjems, du skal heller være stolt av at du endelig har funnet å kommet inn på DITT drømmestudie! 

Anonymkode: 526b7...55e

[AnonymBruker]

Jeg hadde to deltidsjobber på et år etter vgs, så gjorde jeg et dårlig forsøk på å ta opp type ni fag fra vgs på ett år året etter. Så gikk jeg første året på drømmestudiet som privatist, men endte opp med å feste mer enn jeg studerte, så jeg tok ikke eksamen. Prøvde meg på førsteåret på ny som privatist og fullførte to år. Så ble jeg lei, sluttet og jobbet halvannet år fulltid på jobben jeg hadde fått ved siden av studiet, så måtte jeg ta opp fag IGJEN for å komme meg inn på studiet på ny. Så startet jeg på tredje året og gikk to år før jeg tok meg enda et friår. Til slutt klarte jeg å fullføre studiet, ni år etter jeg startet på det. Det ser sjukt rart ut på CV-en, kan jeg fortelle deg. Fikk jobb likevel  

Anonymkode: 2cd1f...f20

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde to deltidsjobber på et år etter vgs, så gjorde jeg et dårlig forsøk på å ta opp type ni fag fra vgs på ett år året etter. Så gikk jeg første året på drømmestudiet som privatist, men endte opp med å feste mer enn jeg studerte, så jeg tok ikke eksamen. Prøvde meg på førsteåret på ny som privatist og fullførte to år. Så ble jeg lei, sluttet og jobbet halvannet år fulltid på jobben jeg hadde fått ved siden av studiet, så måtte jeg ta opp fag IGJEN for å komme meg inn på studiet på ny. Så startet jeg på tredje året og gikk to år før jeg tok meg enda et friår. Til slutt klarte jeg å fullføre studiet, ni år etter jeg startet på det. Det ser sjukt rart ut på CV-en, kan jeg fortelle deg. Fikk jobb likevel  

Anonymkode: 2cd1f...f20

Hehe, hvilket studie var det? Bachelorgrad eller master? Kommenterte de det på intervju? Hvor gammel var du da du ble ferdig?

Anonymkode: a1871...d40

[AnonymBruker]

Jeg tok et friår etter vgs, så tok jeg 4 av 5 år av en lektorutdannelse, men droppa ut fordi at hallo jeg er asosial, passer ikke i jobben. Så tok jeg en bachelor i noe helt annet, men som heller ikke passet. Tok til slutt en bachelor i noe annet som jeg EGENTLIG ville etter lektorstudiet, men ikke turte

Anonymkode: a1871...d40

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om dette. Jeg tok en fullstendig bortkastet utdanning innen reiseliv, pluss noen årsstudier her og der. Nå er jeg i 30-årene og har startet på et nytt studie etter noen år i lavtlønnsjobb. Nå er målet å skaffe meg et yrke! 

Anonymkode: f0a8c...064

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene om dette. Jeg tok en fullstendig bortkastet utdanning innen reiseliv, pluss noen årsstudier her og der. Nå er jeg i 30-årene og har startet på et nytt studie etter noen år i lavtlønnsjobb. Nå er målet å skaffe meg et yrke! 

Anonymkode: f0a8c...064

Så bra! Jeg heier på deg ❤️ Det er jo absolutt ikke for sent, jeg var ikke ferdig før jeg var 34, men synes det er helt greit

Anonymkode: a1871...d40

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, hvilket studie var det? Bachelorgrad eller master? Kommenterte de det på intervju? Hvor gammel var du da du ble ferdig?

Anonymkode: a1871...d40

Mastergrad. Ja, de kommenterte det, men virket ikke som det egentlig spilte noen rolle. Hjelper jo at jeg hele tiden har jobbet da, at jeg aldri bare satt hjemme på ræva, selv om jeg surret fælt. Jeg var 31 da jeg fullførte. 

Anonymkode: 2cd1f...f20

[AnonymBruker]

Tror dette er ganske vanlig, vet om flere som startet ny utdannelse mellom 24 og 35 år fordi de ikke likte veien de hadde valgt som 18-19-åring. 

Selv var jeg ikke ferdig med 5-årig utdannelse før jeg var 28. Det har gått fint med meg likevel.

Anonymkode: bbbea...22d

[AnonymBruker]

Den eneste? Nei. «Alle» surrer med hva de skal bli, det er et sunnhetstegn. Du er på ingen måte unik.

Anonymkode: 62f14...7ac

[Myrmica]

IKKE tenk på det som bortkastet tid! Fokuser heller på alt du har lært og opplevd på den tiden. Selv om det ikke førte til noe spesifikt, så har det formet deg som person, og du har sikkert hatt nytte av det på en eller annen måte?

Jeg "kastet" bort tid og penger på en hel mastergrad som ikke ble noe av. Fikk meg først fast jobb (i et helt annet felt enn utdanninga) og en retning i livet når jeg var 30. Men jeg stresser ikke så mye over det. Alt jeg har lært om meg selv og verden, og ikke minst de vennene jeg har fått underveis, ville jeg ikke vært foruten. 

[AnonymBruker]

Du er langt fra den eneste 😄 Jeg tok yrkesfag på videregående, men tok aldri fagbrev (var ikke lærling). Tok i stede tre år allmennfag. Gikk to år høyskole (diplomkandidat) som jeg aldri fullførte (mangler flere eksamener). Jobbet noen år, også i utlandet, startet så på en master på universitetet.

Viste seg at jeg var gravid, gikk nesten ferdig førsteåret før jeg fødte. Fikk meg jobb, grei kontorjobb med ok lønn, og har tatt noen kurs på BI ved siden av. Fått ett barn til på veien. Nå har jeg endelig fått ny jobb med et lønnsnivå vi kan klare oss fint på fremover (bor alene med ungene). Har fortsatt ingen grad, har vel studiepoeng tilsvarende en bachelor om man skraper sammen alt. Er nå 40+ 

Har uansett hatt et fint liv, eier egen leilighet og hytte (sammen med banken). Jeg er og blir en rastløs sjel, klarer aldri helt å slå meg til ro.

 

Anonymkode: c8934...fa9

[AnonymBruker]

jeg har 200 sp men ingen grad🤷‍♀️haha. holder på med BA nå som godt voksen☺️har trygg jobb, så det er mest for egenutvikling!

Anonymkode: f9077...9c8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jeg har 200 sp men ingen grad🤷‍♀️haha. holder på med BA nå som godt voksen☺️har trygg jobb, så det er mest for egenutvikling!

Anonymkode: f9077...9c8

jeg har studert ved tre ulike universitet+BI😬😬😬😅

Anonymkode: f9077...9c8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg har 200 sp men ingen grad🤷‍♀️haha. holder på med BA nå som godt voksen☺️har trygg jobb, så det er mest for egenutvikling!

Anonymkode: f9077...9c8

Hva jobber du med da? Virker liksom som at man trenger en grad for alt nå, kjipt for oss som sliter med å bestemme oss 😄

Anonymkode: a1871...d40

[AnonymBruker]

Det er mange som "surrer", blant mine venner og kolleger er det få som gikk rett fra vgs til høyere utdanning og videre ut i jobb. De fleste har tatt noen "omveier" før de kom dit de er i dag.

Selv gikk jeg formgivingsfag på vgs (fikk studiekompetanse), drømte om å bli interiørarkitekt, men hadde ikke sjans til å komme inn på Kunsthøgskolen. Endte med å begynne på en faglærerutdanning i formgiving rett etter videregående. Selve studiene gikk fint, fagene var interessante og jeg ble kjent med medstudentene mine, men jeg er ikke spesielt glad i barn og er ganske innadvendt, så da første praksisperiode kom gikk det rett til helvete. Jeg strøk så det sang og praksisveilederen rådet meg til å ta permisjon fra studiene og jobbe i SFO/barnehage e.l. et år før jeg eventuelt startet på nytt. Jeg ble så demotivert at jeg sluttet omtrent på dagen. 

Resten av skoleåret fikk jeg en del ekstravakter i butikken jeg hadde deltidsjobb i, så jeg jobbet vel 70-80%. Ellers var det mye fest og morro. Etter press fra foreldrene mine om at jeg måtte sette meg på skolebenken igjen søkte jeg meg inn på BI og startet på en treårig utdanning innen markedsføring. Nok en skivebom. Jeg har aldri mestret matte spesielt vel og slet veldig med økonomifagene, spesielt statistikk var vanskelig. Droppet ut etter første semester og fikk også den gangen jobbe ekstra i butikken jeg jobbet deltid i.

Da det ble på tide å søke nye studier var jeg ikke motivert og jeg ble tilbudt 100% stilling i butikken jeg jobbet deltid i. Det takket jeg ja til. Det ble starten på en slags karriere i varehandel; jeg har vært avdelingsleder, assisterende butikksjef, butikksjef og har jobbet med innkjøp. Jobbet flere år med salg av kjøkken og hvitevarer på prosjektmarkedet før jeg for tre år siden hoppet over i luftfartsbransjen, en bransje jeg hadde vært nysgjerrig på i flere år. Det gikk fint inntil Covid-19 gjorde sitt inntog. Har vært permittert siden mars og arbeidsgiver har varslet oppsigelser, ettersom jeg er en av de mest nyansatte regner jeg med at jeg må gå.

Nå har jeg satt meg på skolebenken igjen, inntil videre er det jo lov til å studere mens man går på dagpenger så da benytter jeg høsten til å skaffe meg noen studiepoeng. Så får vi se hva som skjer videre, jeg fyller 40 i januar, og føler ikke at jeg har "surret". Har stort sett hatt greit betalte jobber jeg har følt har gitt meg utfordringer på flere plan, både faglig og personlig.

Anonymkode: a0184...0d9

[AnonymBruker]

Jeg måtte gå ett ekstra år på vgs for å bestå mattematikk, for så å bruke 4 år på bachelor jeg ikke kunne bruke til noe som helst:P Så jobbet jeg i butikk ett år(grusomt, hatet hvert sekund). Så tok jeg en ny bachelor med garantert jobb etterpå. Hater jobben. Jeg er 32 og du kan vel si jeg surrer fremdeles:P Forsøker desperat å få meg en annen type stilling med utdanningen og erfaringen jeg har men som er mer rettet mot en interesse jeg har, men er mye konkurranse om disse dessverre.

 

Anonymkode: 511b1...868

[Knirke]

Hvis du føler du er på drømmestudiet nå er det vel ikke noe problem å ha surret litt?😉

Det er verre når du plutselig er i 30-åra og fortsatt lever fra hånd til munn i lavtlønnsyrker som du overhodet ikke har noen interesse for. Jeg var en av dem. Hadde påbegynt flere forskjellige studier, og elsket å være student, men fullførte aldri noen grad. Jeg var grønn av misunnelse på mine jevnaldrende som hadde både god lønn, hus, bil og seilbåt og livet på stell. Hjemme hos mine foreldre (som gjorde et poeng av å støtte meg uansett hva jeg gjorde) fikk jeg høre at "det viktigste er å trives". Ordet "trivsel" var ikke engang en del av mitt vokabular. Jeg hatet jobben(e), nedverdigelsen og generelt pengemangelen. Begynte på ny utdannelse og fullførte lenge etter at Lånekassen hadde sluttet å låne meg penger, for å si det sånn.

Nå har jeg mange dyrkjøpte erfaringer som jeg skulle ønske noen bare kunne fortalt til meg da jeg var 20. 

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke ferdig med mastergraden min før jeg er 43! Og var ferdig med bachelor da jeg var 29. 

Anonymkode: e4888...121