Beholde gamle minner, hvor går grensen?

[Gjest Frøken Dings]

Vi hadde storopprydding på loftet her en dag, og da er det jo mye som dukker opp fra glemselen... Blant annet fant min mann noen gamle albumer der jeg har bilder av meg selv og et par ekser (dette ligger flere år tilbake i tid og var ikke seriøse forhold.) og det likte han ikke noe særlig.

Jeg har selv sett bilder og lest brev han har fra tidligere forhold, og om jeg ikke synes det var særlig behagelig så har jeg ikke noe i mot at de ligger og støver ned i en pappeske. Hadde han hatt dem stående i bokhylla eller i nattbordsskuffen hadde det selvsagt vært annerledes.

Det hører med til historien at jeg fjernet bildene, jeg har tross alt ingen interesse av dem, og jeg respekterer at mannen min føler det ubehagelig. Bilder og brev han hadde har han kastet, uten at jeg var klar over det.

Hva synes dere? Er det greit å ha bilder av gamle flammer liggende?

[Labella]

Å ta vare på gamle fotoalbum og brev synes jeg er uproblematisk, det er jo tross alt en del av fortiden som kanskje ikke bør i "glemmeboka", men å ha minner om ekser stående fremme blir en annen sak. Hvis det er sånn at disse albumene befinner seg på loftet synes jeg mannen din må akseptere det. Disse eksene er vel ikke akkurat noen trussel mot ham...

[Madison]

Enig, så lenge det ikke er bilder som står framme og han må se i hverdagen så ser jeg ikke noe galt i å ha dem.

Smykker og slike ting erjeg usikker på.. Kan jo forstå at partneren ikke syns noe særlig om at en går med f.eks en ring fra en eks.. men men:)

[Catzy]

Jeg synes det er helt greit å beholde gamle bilder og brev, så lenge de får ligge i en eske eller på loftet eller andre steder. Jeg har ikke noe behov for å se bilder av min kjære med en eks, og han har sikkert ikke behov for å se det samme av meg. Men for meg er det litt koselig å se på bilder av eksen min av og til, hvis jeg kommer over dem. Det samme tror jeg gjelder for min kjære. Selvfølgelig, kommer jeg en dag hjem og ser at min kjære har funnet fram albumet med masse bilder av en spesiell eks, og han sukker trist når han studerer dem, så hadde jeg vel blitt litt sur og provosert. Men jeg synes man skal få ta vare på gamle minner. Det er tross alt en del av livet ditt, og har gjort deg til den personen du er nå.

Konklusjon: Jeg synes det er lov å beholde bilder og brev av ekser, så lenge de ikke ligger og slenger. Det blir feil å vifte dem foran noen som synes det er litt ubehagelig, men det blir også feil å kaste dem fordi det er koselige, og mest sannsynligvis fullstendig harmløse, minner for den som eier det.

Catzy

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke kaster og har heller ingen planer om å kaste gamle bilder, dagbøker, brev og diverse som forteller meg om mine flotte år før jeg traff min samboer! Men jeg lar det ligge i et skap i kjelleren, og har jeg lyst å mimre litt, så tar jeg en stille stund der. Og det er som regel bare godt syns jeg!

Men så er jeg vel ganske heldig med samboeren min på Det området iallefall, for han har ingen interesse av å høre om tidligere x'er og enda mindre se bilder eller snoke i mine privatting. Han vet hvor han finner tingene hen, men jeg er bombesikker på at han "ikke gidder" å kikke. Hadde han hatt lyst, så skulle han selvsagt fått lov... :blunke:

Motsatt, så er jeg vel også ganske heldig, for da vi flyttet sammen¨, så var det jeg som pakket for ham. Og jeg spurte stadig om "er dette noe du skal spare på?" og han kikket på det og kastet det. Så jeg vet alt hva han har av ting og tang, og det er lite "å snoke" i for min del. Tror jeg hadde kommet til og gjort det hvis det hadde vært mye.

Men, spørsmålet var vel om det var greit å ha bilder av gamle flammer, og da mener jeg ja, det er greit. Men alt ettersom hvordan samboern din er, legg det på en plass du ikke er daglig...

TA VARE PÅ MINNENE

[Lula]

Jeg har både bilder og brev fra tidligere kjærester. Ser ikke helt problemet med det???? Det ligger pakket ned, og er ikke noe jeg tar frem for å mimre over til stadighet. Samboeren min har også sine minner som sikkert ligger et sted. Vi roter ikke i hverandres saker, og vi er så trygge på hverandre at det for oss ikke er noe problem. Vår respektive fortid er en del av oss, og vil alltid være det. Noen bilder eller brev endrer ikke på det.

Akkurat nå er jeg i ferd med å lese en haug med brev som min mor skrev i sin tid. De har dukket opp blandt saker på loftet i barndomshjemmet mitt, og hos min besteforeldre. Min mor har vært død i mange år, og det å få et innblikk i hennes "verden" både med og uten min far er en fasinerende reise. Jeg får nå muligheten til å "utvikle" mitt forhold til mamma lenge etter hennes død, og det er ganske spesielt.

Jeg er virkelig UTROLIG glad for at alt dette er blitt spart på av henne og andre i familien.