AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #1 Skrevet 17. august 2020 Jeg holder på å ta opp fag for å få studiekompetanse, men ligger allerede et par år bak alle mine jevnaldrende venner som har begynt på studier. Dette grunnet psykiske lidelser som jeg ikke tror at jeg kommer til å bli kvitt, selv om jeg har gode perioder. Jeg har veldig lyst til å studere og få en jobb som tjener relativt greit, men er vanskelig å se for meg hva jeg kan klare. Dere som sliter med psykiske lidelser, hvilken utdanning og jobb har dere, og kan dere si litt om hvordan hverdagen deres er? Anonymkode: 5056d...d96
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #2 Skrevet 17. august 2020 Jeg jobber som erfaringskonsulent I psykiatrien, men det kan du ikke bli med mindre du faktisk er frisk. Anonymkode: d4619...850
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #3 Skrevet 17. august 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobber som erfaringskonsulent I psykiatrien, men det kan du ikke bli med mindre du faktisk er frisk. Anonymkode: d4619...850 Måtte du få fjernet diagnosene dine for dette? ts Anonymkode: 5056d...d96
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #4 Skrevet 17. august 2020 Dette er så individuelt at du må heller se på dine egne muligheter og begrensninger. Hva er du god på, hvor mye kan du få til og hva går absolutt ikke? Det er ikke diagnosen din som definerer deg, og ikke nødvendigvis den som begrenser deg heller. Min erfaring er at det er lurt å ta den tiden man trenger, lære seg selv og sykdommen å kjenne og å ha små mål. Etterhvert som du kjenner deg selv og dine reaksjoner bedre, vil du lettere se hva som faktisk er mulig å få til. Start med studiekompetansen og jobb samtidig med å bli så frisk som du kan bli. Ikke gå inn i fremtiden med tanke på alt som kan begrense deg. Da har du tapt. Anonymkode: cbf76...8c5 1
AnonymBruker Skrevet 17. august 2020 #5 Skrevet 17. august 2020 Jobber i helsevesenet, og jeg ble psykisk syk av jobben pga mobbing. Har vært yrkesaktiv i ca 35-36 år. Ble også mobbet i barndommen og ungdomsårene. Føler at jeg ikke passer inn blant andre mennesker. Anonymkode: d0572...62f 1
AnonymBruker Skrevet 18. august 2020 #6 Skrevet 18. august 2020 De sykeste sitter jo i lederstillinger som regel, psykopatene. Disse kommer alltid lengst i arbeidslivet. Anonymkode: 1c638...d6a 2
AnonymBruker Skrevet 18. august 2020 #7 Skrevet 18. august 2020 Jeg har aspergers, og slet i mange, mange år med sterk sosial angst. Jeg jobbet først i en forskerstilling, hvor jeg ikke trengte forholde meg til folk. Jobbet for meg selv inne på kontoret mitt med lukket dør. Nå jobber jeg som utvikler i en større it-bedrift. Anonymkode: 70051...a13 1
AnonymBruker Skrevet 18. august 2020 #8 Skrevet 18. august 2020 Det kommer jo litt an på hva du sliter med. Personlig har jeg depresjon og ganske tung angst til tider, og jeg har erfart at det mest fornuftige er å være såpass flink til noe at de "aksepterer" de delene. Spesialiser deg så du er uunnværlig. Anonymkode: d8e25...617 2
AnonymBruker Skrevet 18. august 2020 #9 Skrevet 18. august 2020 Jeg jobber ikke Anonymkode: b16e6...c73
AnonymBruker Skrevet 18. august 2020 #10 Skrevet 18. august 2020 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg holder på å ta opp fag for å få studiekompetanse, men ligger allerede et par år bak alle mine jevnaldrende venner som har begynt på studier. Dette grunnet psykiske lidelser som jeg ikke tror at jeg kommer til å bli kvitt, selv om jeg har gode perioder. Jeg har veldig lyst til å studere og få en jobb som tjener relativt greit, men er vanskelig å se for meg hva jeg kan klare. Dere som sliter med psykiske lidelser, hvilken utdanning og jobb har dere, og kan dere si litt om hvordan hverdagen deres er? Anonymkode: 5056d...d96 jeg har full stuidekompetanse og fagbrev. tok dette i relativt voksen alder. begynte å jobbe i administrasjonen her jeg er nå men syns det ble litt for stille og kjedelig så nå er jeg resepsjonist/backoffice samt bedriftsidrettsleder. hverdagen svinger men jeg står fremdeles i en 100% jobb 6 år etter jeg ble ansatt. hverdgen svinger selvsagt og det kan være tungt å stå i stormen i dårlige perioder. da har jeg ikke energi til noe annet så det sosiale er jo så som så i perioder. kosthold for meg er viktig til å takle dårlige perioder. når jeg er "nede" orker jeg ikke lage mat. jeg forbereder derfor mat i gode perioder som jeg har i frysen og bare kan hive i ovnen. laks og grønnsaker i folie går det mye av i de periodene. er bipolar Anonymkode: 6a16c...e7e
AnonymBruker Skrevet 18. august 2020 #11 Skrevet 18. august 2020 Jeg har atypisk spiseforstyrrelse, angst, depresjon og agorafobi, jeg pleide å jobbe som kokk men da mat bare ble jobb og stress så rådet psykolog og lege meg til bytte jobbfelt helt. Nå er jeg mye bedre og håpet egentlig på skoleplass men det var dessverre ikke min tur i år. Søkt deltidsstillinger og fått intervju så jeg håper jeg kommer meg litt ut i arbeidslivet nå, det er utrulig deilig å ikke tenke at mat er jobb, stress og presentasjon lengre, men jeg savner veldig å jobbe og tjene egne penger:) og ikke minst det sosiale! Anonymkode: e894e...afe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå