Gå til innhold

4-åringen er umulig for tiden


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har ei jente som akkurat har fylt 4 år. De siste månedene synes jeg hun har blitt vanskeligere og vanskeligere å håndtere. Hun er ufattelig sta, hisser seg opp for den minste ting, og vi opplever henne som både utakknemlig og uhøflig. Jeg skjønner at noe av det kan være trassalder, men jeg føler det må være mer. Hun er ulydig hele tiden. Gjør det motsatte av det vi sier. Når vi kjefter bare setter hun armene i siden og smiler trassig. Hun sier ting bevisst for å såre folk. Det går mye på «du får ikke være med» og den type ting. Sier jeg at «ååh for en søt pus» så svarer hun ofte at «jeg synes ikke den var noe søt». Hva er det som skjer med henne? Hun er rett og slett en bølle. Sliter også med å få henne til å sitte ved bordet. Hun griser og roter med maten og løper fra bordet hele tiden. Responderer vi med å ta maten, kaste den og si at når du går fra bordet er du ferdig å spise, så driter hun i det. Det er rett og slett en kamp hver eneste dag, og det har blitt verre og verre det siste halve året synes jeg. Vi sliter oss ut på dette. Normalt? Gode råd?

Anonymkode: 91fc8...bb7

Skrevet

Velkommen «trassalderen» eller hva man skal kalle det. Helt normalt alt du forklarer spør du meg. Og det vil nok gå i bølgedaler til tenårene, og ikke gi seg før de er voksne! Satt på spissen ja, men alle disse løsrivningsfasene de skal igjennom, vil nok føles litt som du kjenner på nå. Selv har jenta mi hatt flere perioder opp gjennom, og nå er hun 13. Jesus sier jeg bare... 

Anonymkode: 3e995...845

Skrevet

Vi har også en fireåring (gutt) som er helt lik. Det er heldigvis en periode i livet og ikke personligheten deres 🙌

Anonymkode: 54003...814

Skrevet

Har en (straks) 4-åring i hus selv, og det er rimelig likt her også. Kjenner han ikke igjen, han som var så rolig og samarbeidsvillig😅 Nå er det "vil ikke" og nekt konstant, surmulig og sinneutbrudd... Det er bare en del av pakka😊

Anonymkode: bdeec...f64

Skrevet

Hun merker sikkert at det er ulike regler som gjelder for henne og foreldrene. Går du fra bordet og tenker at da får du ikke mer, eller gjelder det bare henne? :P Man må være rollemodell i alt, ellers blir det problem.

Anonymkode: 9152d...577

Skrevet

Sommeren jentungen var 3,5 år var den absolutt verste perioden og den vanskeligste å være foreldrene hennes. 

Nå er hun straks 15 og det har ikke vært antydning til slike ting igjen! Aller mest sannsynlig er det en fase! 

Men: tenk gjennom hvilke kamper dere definitivt vil ta og hvilke kamper som kanskje ikke må tas fullt ut. Også gjennomfører det. Det går fint an å si "jeg aksepterer ikke at du snakker sånn til meg!" uten å lage en krig. Man markerer egne grenser og hva som er greit. Andre ting MÅ man gjennomføre fullt ut, men da velger man de tingene. Fireåringer liker heller ikke å tape ansikt, så det blir fort en enorm maktkamp. Men selvfølgelig skal man ikke ignorere pyton oppførsel! 

Pass på å gjøre hyggelige ting sammen også! Man har ikke alltid lyst, jeg vet, men viktig med litt positivt! Skjærer det seg, avslutt rolig men bestemt, ignorer hyl og trass. Avsluttet kos er konsekvensen, ikke kjeft for hyling i tillegg (som et eksempel da). 

Det går over! Men velg kamper man tar fullt ut, sett grenser for oppførsel og deg selv ellers. Nå venter hun på deres reaksjoner og er kampklar før dere er klar over det. Hvis hun får en rolig, bestemt konsekvens som dere gjennomfører og dere later som dere ikke bryr dere er det plutselig ikke så spennende med kampen penger. Det innebærer konsekvens for handling/frekk oppførsel, så kan dere fjerne dere og lese en bok feks, uten å gi henne oppmerksomhet for at hun prøver å ta kampen videre. Gjenta evt bare samme setning hele tiden i samme tonefall "vi kan snakke sammen når du snakker ordentlig til meg". Gjentatt 205 ganger i samme tonefall, uten "slutt og mas" eller andre responser. 

Hun må selvfølgelig få respekt for følelsene sine. Det er lov til å bli sint, lov til å mislike avgjørelser, lov til å bli lei seg! "Jeg skjønner at du blir sint, men jeg har bestemt at det er sånn nå". Følelser er lov! De må ha hjelp til å regulere hvordan de kommer ut, bare! 

Lykke til!! 

  • Liker 1
Skrevet

Min 4 åring sa igår "vent her Mamma, skal hente noe som jeg skal drepte deg med"  😑 NÅR jeg sa at slikt sier man ikke  var svaret "Men Mamma det er jo bare på lating" Barnehage ansatte som hørte det sa at han ikke var den eneste som sa slikt. Han er også sta, uenig om alt vi sier, skikkelig bølle med andre ord.

Anonymkode: 7fc7e...439

Skrevet

Slik går det når du har vært for slapp fra starten av, du må sette grenser fra dag1 når du får barn. Er du som bestemmer.

Men i dag gir foreldre faen, da får man det som kalles "trassalder". Noe man bruker som en unnskyldning.

Du skal aldri la barnet måtte ta stilling til et valg, du skal bestemme.

Anonymkode: ef2f3...244

  • Liker 1
Skrevet

Gled deg til tenårene sier jeg bare. Hold på alle regler, selv om hun motsetter seg de gang på gang. Det er ikke barnet som bestemmer, selv om det ser ut til at mange foreldre i dag tilrettelegger alt for barnet. 

Anonymkode: 2f397...1e7

Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik går det når du har vært for slapp fra starten av, du må sette grenser fra dag1 når du får barn. Er du som bestemmer.

Men i dag gir foreldre faen, da får man det som kalles "trassalder". Noe man bruker som en unnskyldning.

Du skal aldri la barnet måtte ta stilling til et valg, du skal bestemme.

Anonymkode: ef2f3...244

At barnet går gjennom en helt naturlig utvikling betyr ikke at de får bestemme. Konsekvente foreldre kan også få barn som "trasser". 

Anonymkode: c51f4...ecd

  • Liker 1
Skrevet

Haha, tror dette er normalt. Ikke la dette slite dere ut, begynn å overse litt av det. Ta en prat innimellom om hvorfor det ikke er noe hyggelig å si slike ting, prøv å appellere til hva hun synes om at andre sier de ikke liker ting hun liker. Da gjør dere jobben deres, en eller annen gang vil det gli inn, når hun blir moden nok. Mi er nå 4,5 år og har blitt hakket bedre. Hun har vært veldig lik. Jeg har lært henne å si "min leke er finest! Men din leke er også fin" i stedet for "min leke er finest, din er bæsj!" som hun fint klarer å lire av seg. Men samtidig vet jeg at hun ikke klarer å forstå hvorfor hun ikke bør si slikt enda, så...det må bare tas litt senere. Og jeg vedder mye på at det vil gå over av seg selv også. Jeg pleier bruke barnehagen som rettesnor - så lenge hun fungerer fint sosialt der og de ikke har noe å utsette (dvs observerer noe som er unormalt for alderen) på hennes oppførsel sammen med andre - så skjønner jeg jo at dette er noe hun tester ut hjemme. Så jeg er ikke bekymret for at hun er lei med andre heller. Og da gjør jeg ikke lenger noen big deal ut av det annet enn å kommentere at det ikke er fint å si slikt når hun kommer med noe drit. Jo mer oppmerksomhet noe får jo mer setter det seg er min erfaring. Vil ikke at det der skal sette seg...

Kjenner også igjen det at å sitte ved bordet ikke er stas alltid. Det hender helt ærlig at hun på pur vilje står ved bordet og spiser. Jaja, jeg er sikker på at hun allikevel kommer til å sette seg pent ved bordet på restaurant på date når hun er 20, så selv der frykter jeg ikke for fremtiden. Og syns alt dette er faser jeg. Hvis jeg lager en stor sak ut av det kommer hun til å styre ved bordet "for alltid", om jeg sier "jaja, du får stå ved bordet og spise maten din da" så setter hun seg plutselig pent ned til neste måltid uten problemer. Så jeg vil si 90% bra ved bordet og 10% tull. Hadde trolig vært motsatt hadde jeg kjeftet og hatt konsekvenser etc. Jeg poengterer alltid hva som er viktig for meg, og jeg har vel sagt at maten skal spises ved matbordet, for min helt absolutte grenser er at de ikke tar med mat til sofaen, går rundt med den etc. Så da SKAL hun på død og liv finne sin egen variant innenfor mulighetsrommet. Det artige er at jeg syns egentlig det er litt kreativt, og jeg er litt opptatt av å ikke drepe kreativiteten fra første stund (det skjer tidsnok når de kommer på skolen). Så selv om jeg påpeker at voksne mennesker vi sitter ved bordet vi, så humrer jeg egentlig litt inni meg av at hun finner de mulighetene - og samtidig ser jeg jo at hun vet hvor de faktiske grensene er. Og da er jeg ikke bekymret for fremtiden.

Og det er jo flott med barn med slik stahet da... de er smarte. Mi lar seg heller ikke true av noe i det hele tatt egentlig. Hadde jeg tatt vekk maten hadde hun også bare svart at hun uansett er ferdig. Så det der gidder jeg ikke engang prøve. Eneste som funker på henne er å nå inn til fornuften som er der et sted. Og skal også si, at er hun SULTEN, ja da sitter hun pent med maten sin til hun begynner å bli mett nok. Så mye handler nok om at barn ikke spiser etter klokka sånn som oss. Dermed har vi ordningen at mat serveres - de skal komme og sitte litt - de skal smake på et eller annet av det vi har laget - og så får de gå fra når de er ferdige å spise. Har ikke mer krav enn det til våre som er 2,5 og 4,5 år. Og uten unntak, er de sultne så spiser de - mye og lenge. Har de fått masse god varmmat i bhg pirker de med en gaffel og klager over den lille biten de må smake på og erklærer seg for ferdige. De har middagen i bhg egentlig. The gentle eating book er helt genial for å finne smarte løsninger og å ha forventningene på rett nivå. 

I tillegg til the gentle eating book så er the gentle dicipline book like genial. Virkelig et must. Ikke minst fordi den gir trygghet på at man virkelig ikke trenger at hverdagen er en evig kamp for å få fine oppegående mennesker ut i den andre enden. Faktisk motsatt. Sjansen for å få greie unger, tenåringer og voksne øker nok når hverdagen ikke bare er en maktkamp. Anbefaler sterkt den boka. Funker veldig godt på mitt lille stabeist de teknikkene i den boka. 

Vi velger våre "kamper", og egentlig prøver vi å unngå å lage kamper i det hele tatt. Vi prøver å veilede og lære bort - men samtidig akseptere at det er et menneske vi har med å gjøre. Ville vi hatt noen som rullet rundt når vi sa "rull rundt" - så hadde vi hatt hund, ikke barn. Så vi er tydelige på hvorfor vi har de grensene vi har, men også lydhøre for alle forslag om hvordan ting kan utføres innenfor de grensene. Og da diskuterer vi fordeler og ulemper med løsningene. Og helt ærlig belønnes kreativitet og løsningsorientering til en viss grad, for det trengs. Så kommer hun med gode forslag som faktisk bare er RART men ikke i konflikt med hensikten med en regel/retningslinje så får man kanskje lov å være RAR når man er 4 år for å se hvordan det funker å gjøre ting annerledes. Så lenge det er trygt og det hele. 

Anonymkode: 1b92e...054

Skrevet
42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik går det når du har vært for slapp fra starten av, du må sette grenser fra dag1 når du får barn. Er du som bestemmer.

Men i dag gir foreldre faen, da får man det som kalles "trassalder". Noe man bruker som en unnskyldning.

Du skal aldri la barnet måtte ta stilling til et valg, du skal bestemme.

Anonymkode: ef2f3...244

Feil forum - finn en tråd om hundehold.

Anonymkode: 1b92e...054

  • Liker 3
Skrevet
55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik går det når du har vært for slapp fra starten av, du må sette grenser fra dag1 når du får barn. Er du som bestemmer.

Men i dag gir foreldre faen, da får man det som kalles "trassalder". Noe man bruker som en unnskyldning.

Du skal aldri la barnet måtte ta stilling til et valg, du skal bestemme.

Anonymkode: ef2f3...244

Ja, lær den nyfødte ungen å snakke pent og ikke skrike når den er sulten. Eh nei, du kan ikke sette grenser fra dag en . 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...