Vil ha barn, men usikker på forholdet :( utrolig vanskelig

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er i en så utrolig vanskelig situasjon synes jeg 😕 Har vært sammen en fyr i to år, og dessverre sier magefølelsen meg nå at dette ikke er helt det rette. Jeg har vært litt usikker underveis, men litt frem og tilbake, og derfor har det vart så lenge, før jeg nå endelig føler jeg heller mer mot en side - som er å ikke fortsette. Skulle ønske jeg hadde hørt på min egen magefølelse litt tidligere, men sånn har det ikke blitt. Han er en fin fyr, så jeg kunne sikkert vært med han en god stund, men jeg kan ikke se for meg oss to for alltid, da det er enkelte ting som mangler for min del.

Problemet er at jeg er 33 år gammel, og det viktigste for meg av alt i livet videre er egentlig å få barn! Så da føler jeg at jeg ikke kan gamble med å slå opp heller. Han vil ha barn sånn som meg, og vi har egentlig snakket litt om å begynne å prøve etter jul... Dumt å snakke om det kanskje, men man drømmer jo litt mens man fremdeles prøver å få det til å fungere.

Seriøst, hva skal jeg gjøre? Føler at alle kommer til å si at jeg selvfølgelig må slå opp, men jeg er redd jeg ikke har tid til å møte den rette uansett. Har jo ikke klart det hittil. I tillegg er det enda vanskeligere nå pga korona.

Jeg tenker på han også, men kanskje ikke så mye som jeg burde. Han vet om min usikkerhet, men prøver vel å fortrenge det mellom de samtalene. Vi har prøvd å tilpasse oss, få det til å fungere tross forskjeller, men jeg er usikker på om jeg vil bli tilfreds i lengden. Eller, jeg tror ikke det. Føler meg som verdens dummeste person.

Anonymkode: 4cd6d...f9e

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du føler han ikke er den rette? Helt ærlig har jeg oppdaget på mine eldre dager at det skal mye til for at alt skal klaffe. Alle drømmene og illusjonene jeg hadde da jeg var i 20-årene har vist seg å være vanskelig å oppnå. Jeg tenker nesten at det er bedre om du blir værende, får barn og ser hva som skjer. Det krever arbeid å være i et forhold, og mange tror det skal være en dans på roser hele tiden. Det er absolutt ikke enkelt å møte noen man føler 100% kjemi med hele tiden. 

Merk at dette avhenger av hva som gjør at du føler dere ikke er en god match.

Anonymkode: 85cff...26e

[keso]

Selvfølgelig bør du gjøre det slutt nå og ikke bli gravid med han.

[AnonymBruker]

Du skrev selv hva som er det viktigste for deg. Det er å få barn. Og jeg er helt enig med deg, det er det for meg også. 

33 år er ikke samme som 23... hadde jeg vært deg, hadde jeg satt i gang prøvinga raskest mulig. Så får du se om forholdet skal vare eller ryke etter hvert. 

Evt.vurder å avslutte forholdet asap og vurder å føde fra donor. 

Anonymkode: a9ea3...057

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg er i en så utrolig vanskelig situasjon synes jeg 😕 Har vært sammen en fyr i to år, og dessverre sier magefølelsen meg nå at dette ikke er helt det rette. Jeg har vært litt usikker underveis, men litt frem og tilbake, og derfor har det vart så lenge, før jeg nå endelig føler jeg heller mer mot en side - som er å ikke fortsette. Skulle ønske jeg hadde hørt på min egen magefølelse litt tidligere, men sånn har det ikke blitt. Han er en fin fyr, så jeg kunne sikkert vært med han en god stund, men jeg kan ikke se for meg oss to for alltid, da det er enkelte ting som mangler for min del.

Problemet er at jeg er 33 år gammel, og det viktigste for meg av alt i livet videre er egentlig å få barn! Så da føler jeg at jeg ikke kan gamble med å slå opp heller. Han vil ha barn sånn som meg, og vi har egentlig snakket litt om å begynne å prøve etter jul... Dumt å snakke om det kanskje, men man drømmer jo litt mens man fremdeles prøver å få det til å fungere.

Seriøst, hva skal jeg gjøre? Føler at alle kommer til å si at jeg selvfølgelig må slå opp, men jeg er redd jeg ikke har tid til å møte den rette uansett. Har jo ikke klart det hittil. I tillegg er det enda vanskeligere nå pga korona.

Jeg tenker på han også, men kanskje ikke så mye som jeg burde. Han vet om min usikkerhet, men prøver vel å fortrenge det mellom de samtalene. Vi har prøvd å tilpasse oss, få det til å fungere tross forskjeller, men jeg er usikker på om jeg vil bli tilfreds i lengden. Eller, jeg tror ikke det. Føler meg som verdens dummeste person.

Anonymkode: 4cd6d...f9e

Kynisk nok - jeg hadde fått barn med han, hatt han som støtte og hjelp de første månedene - og om ikke forholdet hadde blitt bedre så hadde jeg da gått før barnet ble stort nok til å egentlig å reagere på det, sånn mellom 6-12 mnd da mor fortstatt er viktigst, men rutiner og alt er på plass. Så ville jeg levd livet med delt omsorg for barnet inntil det evt dukket opp en annen. Men da må du også være fortrolig med at det kanskje ikke gjør det da.

Anonymkode: 2fa97...170

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kynisk nok - jeg hadde fått barn med han, hatt han som støtte og hjelp de første månedene - og om ikke forholdet hadde blitt bedre så hadde jeg da gått før barnet ble stort nok til å egentlig å reagere på det, sånn mellom 6-12 mnd da mor fortstatt er viktigst, men rutiner og alt er på plass. Så ville jeg levd livet med delt omsorg for barnet inntil det evt dukket opp en annen. Men da må du også være fortrolig med at det kanskje ikke gjør det da.

Anonymkode: 2fa97...170

Da er det bedre å bruke donor å få ha barnet sitt 100 %. Jeg hadde ikke ønsket å bare hatt barnet mitt 50 % gjennom hele oppveksten.. Og måtte krangle med eksen og den nye dama etc. Bare les noen innlegg her fra de som deler omsorg..

Anonymkode: 385ac...b48

[cerruti]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg er i en så utrolig vanskelig situasjon synes jeg 😕 Har vært sammen en fyr i to år, og dessverre sier magefølelsen meg nå at dette ikke er helt det rette. Jeg har vært litt usikker underveis, men litt frem og tilbake, og derfor har det vart så lenge, før jeg nå endelig føler jeg heller mer mot en side - som er å ikke fortsette. Skulle ønske jeg hadde hørt på min egen magefølelse litt tidligere, men sånn har det ikke blitt. Han er en fin fyr, så jeg kunne sikkert vært med han en god stund, men jeg kan ikke se for meg oss to for alltid, da det er enkelte ting som mangler for min del.

Problemet er at jeg er 33 år gammel, og det viktigste for meg av alt i livet videre er egentlig å få barn! Så da føler jeg at jeg ikke kan gamble med å slå opp heller. Han vil ha barn sånn som meg, og vi har egentlig snakket litt om å begynne å prøve etter jul... Dumt å snakke om det kanskje, men man drømmer jo litt mens man fremdeles prøver å få det til å fungere.

Seriøst, hva skal jeg gjøre? Føler at alle kommer til å si at jeg selvfølgelig må slå opp, men jeg er redd jeg ikke har tid til å møte den rette uansett. Har jo ikke klart det hittil. I tillegg er det enda vanskeligere nå pga korona.

Jeg tenker på han også, men kanskje ikke så mye som jeg burde. Han vet om min usikkerhet, men prøver vel å fortrenge det mellom de samtalene. Vi har prøvd å tilpasse oss, få det til å fungere tross forskjeller, men jeg er usikker på om jeg vil bli tilfreds i lengden. Eller, jeg tror ikke det. Føler meg som verdens dummeste person.

Anonymkode: 4cd6d...f9e

Gjør det slutt og let etter en ny partner. Du kan rekke det.

Endret 18. august 2020 av cerruti

[AnonymBruker]

Råd fra en som fikk barn med feil mann: 

Gå, uten å få barn. Få heller barn alene om du må. Foreldresamarbeid er vanvittig krevende, og et brudd kan utløse reaksjoner du ikke kan forutse. Velg far til barnet ditt med omhu... 

Anonymkode: eccf7...5c5

[AnonymBruker]

Herregud han er jo ikke den rette.

Da er han bare en hvilken som helst som kan bidra med sæd. Og da kan du jo bare gå ut på gata og hente en tilfeldig fyr.

Det er ikke mangel på sæd. Sæd vil du som kvinne kunne få når som helst. Det er verre å finne den rette. Men han du har nå er jo ikke det.

Anonymkode: b246f...90a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud han er jo ikke den rette.

Da er han bare en hvilken som helst som kan bidra med sæd. Og da kan du jo bare gå ut på gata og hente en tilfeldig fyr.

Det er ikke mangel på sæd. Sæd vil du som kvinne kunne få når som helst. Det er verre å finne den rette. Men han du har nå er jo ikke det.

Anonymkode: b246f...90a

Som om menn kaster seg over kvinner som vil ha barn..lol.

Billigere å få barn med han, enn å risikere donor, og ungen får en far som ønsker barnet. 

Anonymkode: b5035...86f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kynisk nok - jeg hadde fått barn med han, hatt han som støtte og hjelp de første månedene - og om ikke forholdet hadde blitt bedre så hadde jeg da gått før barnet ble stort nok til å egentlig å reagere på det, sånn mellom 6-12 mnd da mor fortstatt er viktigst, men rutiner og alt er på plass. Så ville jeg levd livet med delt omsorg for barnet inntil det evt dukket opp en annen. Men da må du også være fortrolig med at det kanskje ikke gjør det da.

Anonymkode: 2fa97...170

Den dagen menn for prevensjon ala p-sprøyte eller lignende så tror jeg det kommer til å bli ramaskrik fra kvinner. I dag har vi per definisjon kun kondom eller ikke ha sex. Siste mulighet er å stole på dama, noe jeg skjønner etter å ha lest på dette forumet er galskap!

Anonymkode: e1b21...63e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den dagen menn for prevensjon ala p-sprøyte eller lignende så tror jeg det kommer til å bli ramaskrik fra kvinner. I dag har vi per definisjon kun kondom eller ikke ha sex. Siste mulighet er å stole på dama, noe jeg skjønner etter å ha lest på dette forumet er galskap!

Anonymkode: e1b21...63e

Her er ikke problemstillinga å evt lure noen til å bli gravid, men om hun skal fortsette forholdet. 

Hvis du mener lure noen ved å late som om man elsker dem, så gjør menn det også hvis de vil ha barn, sex eller et enkelt liv. 

Anonymkode: b09d3...6bc

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er lurt å bli gravid med, og dermed få barn med en som du vet det kommer til å bli brudd med.
Når du allerede har tenkt at dette ikke er varig, så er du mentalt på vei ut. 

Graviditet er en påkjenning. Og hormoner kan få deg til å gjøre mye rart. (Og skape en del krangler som kanskje ikke var der fra før.) 
Småbarnslivet er en enda større påkjenning, spesielt om det blir lite søvn med baby. 

Antagelig vil forholdet deres ryke en gang underveis der, og det er lite sannsynlig at det blir en enkel og vennskaplig tone på barnefordelingssaken dersom han oppdager at du egentlig var i tvil om han var den rette allerede før dere fikk barn. 

Hvis du på sikt egentlig ønsker mer enn ett barn? Skal du da "holde ut" litt lenger i forholdet for å få det andre barnet også? Hvor lenge skal du egentlig holde han for narr? 

Anonymkode: 915f2...f35

[AnonymBruker]

Herlighet hadde du vært 40 hadde saken vært en annen, men du er bare 33 år. Hadde aldri fått barn med en jeg tvilte på! Hilsen meg som har 2 små med en ny mann og et kull med en annen....

Anonymkode: d3348...e80

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er ikke problemstillinga å evt lure noen til å bli gravid, men om hun skal fortsette forholdet. 

Hvis du mener lure noen ved å late som om man elsker dem, så gjør menn det også hvis de vil ha barn, sex eller et enkelt liv. 

Anonymkode: b09d3...6bc

Vel, hun skriver at hun tviler på forholdet (over lang tid) og ikke at hun angrer på at hun har ventet så lenge. Noe som i seg selv er imponerende i et 2 år langt forhold. Så oppgir hun at å få barn er det viktigste for henne.

Slik jeg tolker dette så vurderer hun å få barn med en hun kommer til å slå opp med. Det vil si hun vurderer å bruke han for å oppnå sitt ønske om barn. At han ønsker barn med henne er nok ut fra et ønske om videre forhold, ikke at han drømmer om å bli helgepappa...

Personlig så hadde jeg aldri fått barn med noen som tviler på forholdet før barnet er født engang. Vil si at hun skal slå opp og finne en annen mann som er mer passende å få barn med.

Anonymkode: e1b21...63e

[AnonymBruker]

Dropp det. Ødelegger alt. Er sammen med en som ble tvingt inn i farsrollen i ung alder av ei kvinne han egentlig hadde tenkt å dumpe. Det har gått rett vest, alt, de hater hverandre og barnet har lidd ekstremt. Når man får barn tærer det på forholdet, det styrker det ikke slik mange tror, så dere skal være rimelig sterke og forelska i hverandre før dere får barn, for at det skal vare 

Er veldig belastende å ha barn de første årene 

 

Anonymkode: 22031...061

[AnonymBruker]

På 18.8.2020 den 11.30, AnonymBruker skrev:

Herlighet hadde du vært 40 hadde saken vært en annen, men du er bare 33 år. Hadde aldri fått barn med en jeg tvilte på! Hilsen meg som har 2 små med en ny mann og et kull med en annen....

Anonymkode: d3348...e80

Tenker samme. Hun har 7 år igjen mest sannsynlig på å få barn. Skjønner ikke hvorfor noen damer stresser så...

Anonymkode: 22031...061

[AnonymBruker]

På 18.8.2020 den 11.02, AnonymBruker skrev:

Den dagen menn for prevensjon ala p-sprøyte eller lignende så tror jeg det kommer til å bli ramaskrik fra kvinner. I dag har vi per definisjon kun kondom eller ikke ha sex. Siste mulighet er å stole på dama, noe jeg skjønner etter å ha lest på dette forumet er galskap!

Anonymkode: e1b21...63e

Dessverre mange menn som har blitt tvingt inn i farsrollen. Skjønner ikke at kvinner ikke forstår at det ender i krig. Da bør man heller gjøre det på egen hånd, donor, ikke lure menn med å si man tar pillen osv. Utrolig råttent. Synd menn har så lite de skulle ha sagt 

Anonymkode: 22031...061

[AnonymBruker]

Hva er det med forholdet som gjør deg usikker? Nevn noen eksempler så kanskje vi kan gi deg bedre råd.

Må også nevne at du trenger ikke stresse. Du er 33 og har tid nok til å møte en annen mann som du passer bedre med. Men du bør tenke deg om hva som er viktige kriterier for deg i et forhold. Man finner aldri noen som man er en 100% match med!

Hvis du får barn med nåværende mann så vil du fortsatt være nødt til å ha masse kontakt med han selv om dere gjør det slutt. 

Anonymkode: db3e5...142

[AnonymBruker]

TS her! Tusen takk for alle svar. Setter veldig pris på alle innspill. Jeg må tenke veldig nøye gjennom dette. Han er verdens enkleste å ha med å gjøre, så jeg er ikke redd for å ha et samarbeid videre med han dersom vi fortsetter og det skulle blitt slutt. Hvis vi fortsetter så kommer jeg til å prøve å være lykkelig med han, og kanskje vil jeg få en sjelero ved å slippe dette presset om å måtte bestemme enten eller. Beslutningen føles så overveldende stor. Men jeg tror nok det heller mot å gjøre det slut, i hvert fall akkurat i skrivende stund. 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med forholdet som gjør deg usikker? Nevn noen eksempler så kanskje vi kan gi deg bedre råd.

Må også nevne at du trenger ikke stresse. Du er 33 og har tid nok til å møte en annen mann som du passer bedre med. Men du bør tenke deg om hva som er viktige kriterier for deg i et forhold. Man finner aldri noen som man er en 100% match med!

Anonymkode: db3e5...142

Usikkerhetene går i hovedsak på kjemien og romantikken dessverre. Så er ikke noe lite og konkret som det er lett å gjøre noe med. Kjemien går litt opp og ned, men blir litt vel mye stillhet og unaturlige samtaler. Han er lukket og deler ingenting, mens jeg er veldig åpen. Han føles fremdeles litt fremmed for meg. Jeg kan fortelle han om feks mine usikkerheter grunnet mobbing i barndommen, får bare korte svar og "hvorfor tar du opp det nå" type svar, i stedet for empati (og jeg er ikke en som babler om det hele tida altså). Han mener det ikke vondt, men han forstår bare ikke mitt behov for større nærhet og å kunne betro seg til hverandre.

Er noen flere ting og, men alt det andre ser jeg på som noe jeg kunne levd med lettere.

Ang. tid så vet man vel ikke det. Liker bare ikke følelsen av å skulle ta sjansen med noe som er så viktig for meg. Men jeg ser jo at det kanskje er eneste mulighet.

Anonymkode: 4cd6d...f9e