Ble dumpet for en annen, hvordan komme over det?

[AnonymBruker]

Vi hadde et kjempebra forhold, alt gikk fint, men en av de fjerne kompisene hans introduserte han for bestevenninna til sin egen kjæreste, fordi han ville spleise de (tipper jeg). De begynte å følge hverandre på instagram, men vi hadde det veldig bra, så jeg tenkte ikke så mye på det da. 

Et par uker etterpå ble kjæresten irritert for noe rett før han skulle reise vekk noen uker. Han hadde kvernet på dette da han var borte, og jeg ga han fred og ro. Før vi møttes dro han på fest med kompisen og denne jenta, og siden begynte de visst å ha masse kontakt (fant jeg ut via stalking). Jeg så at han plutselig ble veldig aktiv på snapchat. Han dumpet meg ut av det blå, og jeg ble sjokkert og lei meg. 

Det har gått to uker, og jeg har fulgt med, og de snapper helt hindsides mye med hverandre. Han er nesten på 24/7. Han er vanligvis en gutt som trenger litt avstand, så jeg er overrasket. Han har bare vært sånn periodevis med meg. 

Jeg føler at jeg ble dumpet til fordel for henne, og det er så utrolig sårende. V hadde vært sammen i fire år, og jeg så for meg resten av livet med han. I mine 30 år har jeg aldri vært forelsket i noen som han, aldri sett for meg fremtiden med noen på den måten. 

Jeg ligger knust på sofaen og følger med hvordan de sakte men sikkert blir kjent osv. Foreløpig kun på melding pga avstanden. Jeg tviholder på håpet om at han skal bli lei "maset" hennes, men han fortsetter å svare henne. Tviholder på at avstanden vil ta knekken og at han ikke vil møte henne.

Vi har ikke snakket et ord siden det ble slutt, bruddet gikk pent for seg, begge var lei seg. Jeg håper "no contact" vil lure han tilbake, men da vet jeg heller ikke hvordan jeg noen gang skulle stolt på han igjen. Samtidig kan jeg ikke engang se for meg å prøve å møte noen andre. Jeg har aldri i løpet av de fire årene møtt noen jeg kunne sett for meg en fremtid med. 

Anonymkode: 4509c...e1c

[AnonymBruker]

Uff, føler virkelig med deg!!! Det jeg tror er at vi er forskjellig og dermed også reagerer ulikt. Kanskje eksen din kan knytte seg lett til nye, mens du er mer lojal. Tror det beste er å glemme han  

Anonymkode: 149a1...ebf

[AnonymBruker]

Du ser det ikke selv, men vi andre ser det: gå videre, han er ikke verdt det.

Du hadde sagt det til andre, hvis noen hadde kommet med samme historie til deg: gå videre, han er ikke verdt det.

Gå videre, han er ikke verdt det.

Anonymkode: eaf33...dd0

[AnonymBruker]

Føler med deg. Dette er vondt.
Dersom det var meg ville jeg blokkert han i alle media og på telefon uansett hvor forelsket jeg var. Det gjør bare vondt verre om du hele tiden ser hvordan de holder på. Regner med dere ikke har felles barn og må samarbeide om dette.
Jeg har vært gjennom det samme tidligere og full blokkering (og flytting) gjorde at jeg greit kom meg gjennom denne fasen, for det går over selv om det ikke virker sånn nå. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: ffdcb...f3c

[AnonymBruker]

Hvordan klarer du å se at det er henne han snaper så mye med?

Anonymkode: e4ed2...85a

[AnonymBruker]

De er hardt fordi du fokuserer på feil ting.

Du er først og fremst lei deg fordi fremtidsdrømmen din ble knust, ikke fordi akkurat han dumpet deg. Han var personifiseringen av en fantasi og en drøm. Han var i seg selv ikke noe spesiell.

Du må derfor fokusere på drømmene dine ikke er eneste vei til lykke. Lykke kommer til mens du går. Da vil du se at han forsvinner ut av tankene dine.

Anonymkode: 7b64e...04a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarer du å se at det er henne han snaper så mye med?

Anonymkode: e4ed2...85a

hvis de begge har åpen profil stiger telleren likt... 

Anonymkode: 40cd0...006

[AnonymBruker]

Det føles så forferdelig, hun er noen år yngre, legger ut bilder hvor hun leker deilig, og noe ved henne gjør at hun ligner litt på meg. Det gjør at jeg føler meg så gammel og ekkel og utbyttbar. Jeg er blitt byttet ut mot "friskt kjøtt", og hun virker kul og overlegen, og jeg føler meg så stygg og kjip. 

Anonymkode: 4509c...e1c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det føles så forferdelig, hun er noen år yngre, legger ut bilder hvor hun leker deilig, og noe ved henne gjør at hun ligner litt på meg. Det gjør at jeg føler meg så gammel og ekkel og utbyttbar. Jeg er blitt byttet ut mot "friskt kjøtt", og hun virker kul og overlegen, og jeg føler meg så stygg og kjip. 

Anonymkode: 4509c...e1c

Hvis hun hadde vært veldig ulik deg hadde det også vært kjipt...Da hadde du lurt på hva han egentlig var ute etter, om han noen gang likte det som var deg. 

Jeg er ungdommelig og sexy, eksen bytta meg ut med ei som kler seg tradisjonelt og traust. Nå skjønner jeg hvorfor jeg i forholdet med ham iblant var sjalu på "the girl next door", noe jeg aldri har følt hverken før eller etter. 

Jeg fikk meg ny kjæreste, og det kommer du også til å få! ❤

Anonymkode: 13525...a22

[AnonymBruker]

Uff, så vondt!

Jeg ble dumpet for en annen og hadde DYP kjærlighetssorg imens de to gikk rundt og var lykkelige i sin lille forelskelses-boble (bodde i liten by og hadde masse felles venner, så fikk litt updates). Kjørte no contact, bobla deres sprakk og han kom krypende tilbake etter et par måneder var det vel. Da hadde imidlertid jeg hentet meg litt inn og var ikke så sikker på om jeg ville ha han tilbake engang og takket nei selv om det var masse følelser der fremdeles. Men da var jeg på stadiet hvor jeg ikke var desperat etter kontakt med han lengre, jeg var litt sint faktisk, og jeg hadde tatt grundig for meg alle de negative sidene ved oss to sammen og ved han - spesielt det at han gjorde dette mot meg. Så det går over - kanskje det tar lengre tid med deg, dere var sammen lengre enn oss. Men det går over med tiden. Og det er lov å håpe på at det går til helvete med dem. Det var en trøst for meg, jeg var ganske sikker på at han hadde gjort en feil.

Det er ikke noe smart å stalke, jeg vet at man har så lyst å vite alt den personen gjør og tenker hele dagen, men det gjør det bare verre. Jeg er hekta på en mann som er sammen med en annen, og jeg sitter og stalker han og alle hans familie og venner omtrent på sosiale medier. Han deler posisjon på snap, så jeg sitter og åpner snap hele tiden og ser hvor han er og tenker på om han er med henne der, ser etter den grønne prikken som sier han er aktiv på messenger selv om han aldri sender melding til meg osv. Du ville vel gitt meg rådet at her er det bare å slette slette slette, slå av PCn og mobilen og få seg en annen hobby. Det rådet gir jeg tilbake til deg nå. Jeg vet det ikke er lett, jeg følger jo ikke mitt eget råd, men jo mer avstand du klarer å skape til han, jo fortere å komme over. Og det blir en besettelse og en uvane til slutt! Har ei venninne som fremdeles er innom instagramen til en eks og hans nye kjæreste etter henne iblant, hun er helt over han og glad det ble slutt, men det var så stor del av hverdagen hennes en periode å følge med på de to at hun gjør det fremdeles!

Anonymkode: ca652...d34

[AnonymBruker]

Til anonym over her; det er cirka samme situasjon som meg. Jeg klarer bare ikke la vær å stalke! Eneste jeg føler jeg har hvor jeg har noe som helst kontroll. Det føles helt grusomt. Jeg sjekker alt, snapkartet, snapscore osv. Grusomt, det kan gå to timer også ser jeg at han har sendt HUNDRE snaps. Han sendte ikke så mange løpet av en dag til vanlig engang, så jeg tviholder bare på håpet av at hun er for masete og at han går lei. 

Jeg stalker alt jeg kan for å se etter håp om at han er ulykkelig uten meg, at han savner meg. Jeg syntes det er ekstra vanskelig å gå videre når jeg går og er redd han er forelsket eller på vei inn i noe. Hadde vi gått hver vår vei og begge var triste hadde jeg fått en slags "closure", av at VÅRT forhold var VÅRT, nå føler jeg hun har STJÅLET det fra meg. 

Jeg prøver meg på no contact, men er så redd for at jeg bare går og venter på noe som aldri kommer tilbake. Jeg prøver å få livet mitt i gang igjen, men det er så vanskelig! 

Anonymkode: 4509c...e1c

[AnonymBruker]

Skjønner, den stalkingen er vanskelig, jeg sliter jo med det selv (ABen over deg som svarer igjen her). Man vil jo ha kontakt, litt innblikk. Jeg ble så gal sist jeg hadde kjærlighetssorg at jeg leste horoskopene hans for å vite hva han gikk gjennom. Jeg tror jo ikke det minste på horoskop. Man blir jo midlertidig insane in the membrane.

Hvordan kan du se hvor mange snaps han sender daglig, hva er poengsystemet her? Spør for en venn.

Men TS, husk at det tar tid før du føler du får livet helt i gang igjen. Men gi det tid. Hold på no contact! Du venter ikke på noe som aldri kommer tilbake, for det du får tilbake med tiden er uansett deg selv og ditt liv uten denne sorgen og vonde følelsene. Bare vit det og repeterer det til deg selv, lag deg gjerne et mantra. This too, shall pass! Enten så går det bra, eller så går det over. Det kommer ikke til å være som dette for alltid. 

Godt mulig han synes hun er masete og går lei, ganske sannsynlig at han savner deg. Han som dumpet meg og kom gråtende tilbake sa at han tenkte på meg hver gang de hadde sex og lå og koste etterpå, du klarer ikke riste av deg en du har delt seng med lenge så på et blunk. Jeg tenker det bare er å trøste seg med all salgs tanker og fantasier, bare husk og fokuser på deg selv også. Heng med venner, tren, rydd hjemme, gå masse turer, skriv ned følelsene, hør på god musikk eller en god lydbok eller podcaster.

Og som sagt - det tar TID. Tiden leger alle sår. Men vi kan ikke spole frem i tid, du må prøve å sitte i disse dagene det er verst og ikke la sorgen overskygge hele dagen. Gjør ting som gjør deg glad eller distraherer deg fra det!

Anonymkode: ca652...d34

[AnonymBruker]

HAHA AB!! Jeg også har lest horoskop i desperat søken på forklaring! 

Hvis du trykker på bitmojien hans så ser du hvor mange poeng han har. For hver snap som sendes og mottar får man én. Hvis du har han på snapmap kan du se hvor ofte han er på, og se hvor mange som sendes i mellom hver gang. Det er tydelig at det for eksempel er fellesskap om han kommer på, og får feks 10 nye poeng, men dersom han kommer på, får to poeng (mottar og svarer), og forsvinner og dette gjentar seg og den øker for to hver gang så prater han jo åpenbart med noen. 

Enig, og tusen takk! Vet det tar tid, men det føles som tiden går så sakte. Jeg forsøker å fylle dagene. Det høres helt grusomt ut av han å fortelle deg om at de har sex?! Tok du han tilbake forresten?

Vet at han tenker på meg, men jeg er redd for at han har "bestemt seg" for å være ferdig, eller at han klarer å dytte vekk savnet gjennom oppmerksomheten til denne jenta. Hun bor heldigvis et par timer fra han med bil, så jeg krysser fingrene for at han blir lei maset før de møtes og har sex igjen. 

Jeg prøver å fortelle meg selv at for meg er det aller verst helt på begynnelsen, og så vil det gradvis føles bedre. For han er lettelsen størst akkurat nå, men at han gradvis vil få det verre. Jeg håper han komme gråtende tilbake. Jeg vil gjerne være sammen med han, men jeg vet ikke om jeg hadde klart å stole på han og tilgi han. Men jeg håper han gjør det bare for at jeg ikke skal føle at jeg har vært helt alene om å sørge. At det var vondt for han også. 

Prøver å gjøre ting, også forsøker jeg å holde meg unna de tingene som gjør meg deppa. Hører ikke på trist musikk, ingen kjærlighetsfilmer, ikke gjøre ting som minner meg om han. Går mange lange turer, hører på podcaster, ser flaut mye på relationship coaches videoer på youtube (haha). 

Hvordan går det med deg nå? Hvor lenge siden er det siden dere gjorde det slutt? 

Anonymkode: 4509c...e1c

[AnonymBruker]

Takk for innføring i poeng, interessant.

Det er 10 år siden denne gangen jeg fikk min første, største og absolutt verste kjærlighetssorg. Så den er jeg over for lenge siden  Han kom jo krypende tilbake etter noen måneder, satt hjemme hos meg halvfull og gråt og hadde gjort en feil og hadde tenkt på meg hele tiden og blablabla. Jeg tror han forventet kyss og klapp og klem og sov her du kjære, men jeg bare hørte han ut, sa mitt og sendte han pent på dør og sa jeg måtte tenke over det. Og tok han ikke tilbake. Flyttet til en annen by, vi møttes tilfeldig der kanskje et halvt år senere, tok opp kontakten igjen og holdt på litt. Men noe var dødt, jeg var ikke like stormende forelsket. Og vi bodde i forskjellige byer, det avstandsforholdet fungerte ikke helt for meg heller. Jeg som brøt til slutt, men vi skiltes som venner og har ingenting usnakket.

Jeg tenker også litt som deg, at du har det helt jævlig nå og så går det bedre og bedre, imens han har det topp nå, men det kommer til å gå verre og verre. Virker jo som det var en ganske impulsiv beslutning, og at han forlot deg for en han knapt kjenner. Det er jo oppskriften til katastrofe, han kan bare ignorere savnet av deg til en viss grad så lenge det er spennende med hun andre, men når det der grønne gresset på den andre siden begynner å visne litt så slår det han hva han har gjort, og han blir nødt til å iallfall bearbeide det, om ikke komme krypende tilbake. Husker jeg syntes det var SÅ urettferdig at han som dumpet meg gikk rundt og var superlykkelig i starten med sin nye kjæreste, men superlykke er ikke noe som varer. Dere har vært sammen fire år og han kastet det bort på ingenting, han kan ha bestemt seg så mye han vil for at dette var rett og nå er det full fokus og investering i hun andre, men dette kommer nok til å komme tilbake som en boomerang midt i trynet hans på et tidspunkt og svi som faen.

Anonymkode: ca652...d34

[AnonymBruker]

AB: Godt å høre det gikk over. Hvor lang tid følte du det tok? 

Min eks har gjort det samme en gang før, han gjorde det slutt etter vi hadde problemer en stund, og da kom han full og sutrende på samme måte som din. Jeg så den komme, for jeg "merket" via stalking at han var deprimert, ikke var med noen andre, osv. Jeg endte med å ta han tilbake etter litt tid, men denne gangen virker det som han rett og slett ikke bryr seg? 

For eksempel kuttet han ut en av bestekompisene sine for et år siden fordi han snakket dritt om meg, og han syntes det var respektløst overfor oss begge. Dagene før han dumpet meg hadde han møtt han og latt som ingenting, de hadde dratt og drukket øl og skravlet. Da han sa at de var venner igjen var det et ekstra slag i ansiktet. 

Tror det var mer til det enn at det var noen andre, men jeg fikk bare forklaringen at "følelsene ebbet ut", så jeg aner ikke. Virket også ganske impulsivt på meg, han hadde maks tenkt på det et par uker. Håper du har rett, at jeg vil føle meg bedre og han verre.

Håper du har rett ❤️ Tusen takk! 

Anonymkode: 4509c...e1c

[AnonymBruker]

Min eks har giftet seg med ei thai. De møttes 3 ganger så giftet de seg. Dette etter 21 år med meg. Å se dette på sos medier gjør bare vondt verre. Slett han og prøv 0 kontakt. Ikke se på livet deres. Prøv å bli lykkelig uten han. 

Anonymkode: b165f...44b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

AB: Godt å høre det gikk over. Hvor lang tid følte du det tok? 

Nå er det ti år siden, så jeg vet ikke om tidslinjene er helt korrekte her.. men si at han kom tilbake gråtende etter kanskje tre måneder, og da var jeg der hvor den mørke, tunge tåka jeg våknet med hver morgen hadde løftet seg litt, og jeg avviste han jo så jeg hadde kommet et stykke allerede da. Jeg hadde rukket å slutte å være helt desperat etter å få han i armene mine igjen, og gått over til å bli litt sint og avventende. Da vi hooket opp igjen kanskje et halvt år senere så var det fremdeles masse følelser der, men jeg var over sinnet og vi plukket jo opp tråden igjen siden vi fremdeles hadde følelser for hverandre, men det var ikke det samme og det ebbet ut bl.a. pga avstanden, men også fordi jeg nok ikke var på samme sted lenger. Noe var ødelagt for alltid.

Det skal sies at vi hadde et veldig kort forhold da. Det er jo en "saying" at det tar halvparten av tiden man var sammen å komme helt over noen. Ikke at det er en matematisk fakta, men det er noe i det. Vi hadde bare en voldsom whirlwind romance, det gikk fra 0 til 100 kjapt og jeg hadde aldri vært så forelsket i en person før. Kanskje vi holdt på 6 måneder eller noe, husker ikke helt og spørs hva man regner fra, men ikke mye mer iallfall. Så selv om vi knyttet oss sammen på et dypt nivå, det var ikke bare dating og puling liksom, så blir det ikke like etablert som når man er sammen lengre.

Og jeg tror mye av kjærlighetssorgen til mange er sorgen over den fremtiden som ble revet bort. For min del var jeg ung og levde i nuet og er slettes ikke en forholdsperson engang, litt forpliktelsesangst faktisk. Så jeg var bare SINNSYKT forelsket, men jeg hadde på en måte ikke bygget fremtiden vår sammen i hodet likevel, jeg så ikke for meg ekteskap og barn og sånt enda. Jeg bare levde for øyeblikket. Så jeg fikk ikke den sorgen over alt som skulle blitt, bare over det som var. Tror det kan være en viktig forskjell. Ei venninne av meg som ble skilt sørget mye over dette, "vi skulle jo ditt og vi skulle jo datt, hva skal jeg gjøre nå når jeg er alene". For meg var det mer "jeg vil bare ha han, jeg vil bare at han skal elske meg", ikke at det endret livet mitt i fremtiden på en måte, bare livet akkurat på det tidspunktet. Hvis det gir mening. Vanskelig å forklare..

Anonymkode: ca652...d34

[AnonymBruker]

Det er akkurat sånn jeg føler det! Vi var sammen i mange år, og vi snakket som om vi skulle være sammen resten av livet. Ikke på den måten man gjør som 16 år, men vi snakket om seriøse ting, begge hadde "vært litt rundt" tidligere, og var klar for neste del av livet, spesielt han. Han sa han mistet litt følelser fordi han tok opp slike temaer og følte ikke at jeg var like klar for han til å gå videre. Det var jeg! Jeg forsøkte å si dette, men da var det for sent, han hadde allerede gjort det slutt. 

Jeg savner han grusomt, men nesten det aller verste med kjærlighetssorgen er at jeg føler jeg har mistet fremtiden min. Jeg har aldri følt meg så klar for "resten av livet" med noen som med han, i andre forhold har jeg hatt litt forpliktelsesangst. Jeg elsket familien hans, og alt har hele tiden føltes så naturlig. Jeg kjenner vennene hans ut og inn, og vi snakket om å kjøpe noe sammen. Det var han jeg skulle gifte meg med, og det var han som skulle bli faren til mine barn. Det er vi som skulle bygge opp livet sammen, og jeg hadde umerkelig flyttet meg fra en livsfase til en annen med han. Plutselig bare forsvinner han.

Han sa "Jeg skal ikke dø", fordi jeg ble så knust. Men for meg føles det ut som om han har dødd. Fra en dag til en annen ble han revet ut av livet mitt, og vi har ingen kontakt, og jeg vet ikke engang om jeg kommer til å se han igjen. Han virker så lykkelig og sosial med hun nye. Det føles som en annen person. Jeg ser bare for meg at han sier og gjør de samme tingene som han gjorde med meg i begynnelsen, at han deler personlige ting og snakker om MINE svigerforeldre til henne, som hennes. Han jeg er så forelsket i føles som er borte, det føles ut som han har dødd. 

Jeg har et veldig bra liv, men uten han betyr ingen av disse tingene noe lenger. Jobben, studiet, vennene, nesten hele livet mitt har kommet i stand etter vi møttes, og det føles helt meningsløst uten han. Jeg har vurdert å oppsøke psykolog, men pga økonomi må jeg få henvisning, og jeg er redd legen ikke vil ta meg seriøst. Jeg har skikkelig behov for å prate med noen, og vennene mine er så sinte på mine vegne at de sier bare "kom deg videre", "ligg med noen andre", "du fortjener bedre ikke tenk på han", men det hjelper meg ikke å sortere tankene og sette ord på følelsene. 

 

Anonymkode: 4509c...e1c

[AnonymBruker]

Det er fristende å tenke at han er en drittsekk og at han snart blir lei av henne også. Men antakelig så var dere ikke rett for hverandre. Det var kanskje de to. Kanskje satt det ikke så dypt hos han som du trodde. Det hadde gjerne blitt slutt om et år om det ikke var nå. Like greit at det ble nå. Vondt er det uansett, men nå blir det kjempevondt en stund, og så blir det lettere og lettere. Kanskje du innser du også at han ikke var den rette for deg. Det blir ihvertfall bedre om du gir det litt tid. Ikke vent på at de går fra hverandre og at han kommer tilbake til deg. Trolig blir det ikke dere igjen, så det er bedre å godta det, og finne veien din uten han. Forhåpentligvis et bedre enn det du hadde med han.

Klem ❤️ 

Anonymkode: 0940e...7c7

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Vært sammen i fire, vi hadde en elendig periode, men for å være ærlig så trodde jeg vi var bunnsolide og trodde aldri at han skulle gå. Han møtte ungdomsskjæresten på fest, og slo opp med meg og ble sammen med henne. 

Altså, det var noe av det jævligste jeg har opplevd. Virkelig! Og han skiftet forholdsstatus så fort han var ute av huset omtrent, og de la ut kosebilder hele tiden. Det var virkelig kvalmt og vondt. 

Nå tok det et par måneder før han kom tilbake. Og det var så kort tid at jeg rakk ikke å komme nok over det til å stå imot. Så jeg tok han tilbake. Og det var jo virkelig ikke verdt det. Stolte jo ikke på han.. Bruddet tok meg på sengen selv om jeg visste at det ikke var i en bra periode, så jeg var alltid redd for at det skulle skje igjen fordi jeg ikke fikk med meg at noe var galt. 

Og følelsen av at du ikke var så spesiell da han bare kunne gå fra deg til ei annen jente på dagen. Så du får en knekk i selvtilliten og egentlig selvrespekten også.. Hvorfor i all verden tok jeg han tilbake når han gjorde noe sånt mot meg, eier jeg virkelig ikke respekt for meg selv. 

Nei, ikke verdt det. Håper han lar deg komme over det før han kryper, sånn at du kan avvise han. For det er virkelig ikke verdt det. Sikkert fint og flott i starten, du er lettet og alt er som det skal. Og så begynner du å tenke på hva han faktisk har utsatt deg for og du skjønner at ting vil aldri bli det samme igjen.. 

Anonymkode: 8426c...dfe