Sønnen min takler ikke at barnefar selger huset

[AnonymBruker]

Barnefar til min sønn selger huset sitt nå. Sønnen min tar det ikke pent. Han har vært ordentlig lei seg og nedstemt siden han fikk vite det for en måned siden. Her i område er det stort press, «alle» skal ha hus, tesla, fine hytter osv. Etter skilsmissen måtte jeg flytte til leilighet, og sønnen min likte det ikke. Det anses som lavstatus i gjengen hans, derfor betydde huset til barnefar mye for han, han valgte alltid å invitere venner på besøk der, de hadde eget spillerom. Nå sier barnefar at han ikke ønsker å beholde huset, det er for mye jobb. Han har nå kjøpt seg en 3-roms og skal bo der med sin nye samboer. 
 

Jeg lurer på hvordan jeg skal hjelpe sønnen min med å forstå dette? Han har vært sur og nedstemt, nekter nå samvær med far siden dette har skjedd. 
 

har dere noen gode råd? 

Anonymkode: 53c7a...99c

[solmåneogstjerner]

Enkelt og greit: far synes ikke huset passer, evt det koster for mye. Han er den voksne som betaler for det og steller det, han bestemmer. 

Han må da lære seg at man kan ikke alltid få det som han vil. Forstår at han har minner og slikt, men om det er slik du fremstiller det så handler det ikke så mye om det. 

Nekte samvær pga dette? Alvorlig talt. Han må bare få beskjed om at hus og biler og status er ikke alt i livet. 

Du skal selvsagt støtte faren i dette, høres ut som et klokt valg. 

Og så må dere lære ungen deres at status og hva venner mener betyr null. Evt må han skaffe seg nye venner. 

Så kan det jo være at han ikke liker det med samboeren. Det må han også tåle. Så lenge hun er grei med ham selvsagt. 

Endret 17. august 2020 av solmåneogstjerner

[Ulrikke]

Litt avhengig av alder - men både han og vennene trenger vel en liten "reality-check" her.... Er det materielle så viktig? Håper du forteller ham hvor skapet skal stå når han nekter samvær med far pga dette.... Skal han velge folk i livet sitt etter hvordan de bor?

[Gjest Dævendøtte]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvordan jeg skal hjelpe sønnen min med å forstå dette? Han har vært sur og nedstemt, nekter nå samvær med far siden dette har skjedd. 

Dette burde du og barnefar tatt tak i for lenge siden, dere har feilet i oppveksten hans. Dere skulle lært sønnen deres hva som er viktig i livet, det virker som det er litt i seneste laget nå. 

[AnonymBruker]

Er sannsynlig at det han egentlig er lei seg for er å miste hjemmet sitt, og forandringen, men for å høres kul ut så  skylder han på noe annet som ikke er så "teit" 

Sånn var det ihvertfall for meg. 

Anonymkode: 99f92...d06

[Gjest loveli]

Her er det bare god gammeldags oppdragelse som gjelder. Dere er voksne og dere bestemmer.

Barnet skal få dele følelsene sine, men det er viktig at dere ikke forstår dere ihjel på sønnens utbrudd. Han må få veiledning om hvordan han skal takle ting han ikke kan forutse eller bestemme. Snakk med han, men vær klar på hvem som bestemmer og hvorfor.

Det er mye man ikke kan bestemme i livet. Nedturer og skuffelser vil skje. Det er viktig at dere nå lærer han hvordan man takler slik.

Ikke la han grave seg helt ned, forsvinne i elendigheten. Dere har en gyllen mulighet nå til å gi gutten verktøy han kan ta med seg videre i livet ig som han kan bruke når livet føles fælt neste gang.

Aller viktigst er det å huske på at gutten iverlever dette, dette er et ilandsproblem. Men dersom det tar for lang tid og dere ikke takler det kan det være fint å snakke med en terapeut. 

[AnonymBruker]

Hvor bor du, TS? Dette miljøet blant barna hørtes virkelig ikke sunt ut! Verste vestkant/Bærum?

Om det verste og flaueste her i livet er at mamma og pappa flytter i LEILIGHET (GUD FORBY) er deg på tide å lære disse barna om verdier - og da mener jeg ikke materielle verdier som kan måles i penger. Kanskje du kan foreslå for kontaktlærer å få litt fokus på dette i skolen? Privatøkonomi også - det er nok mange barn der som er i risikosonen for å havne i luksusfellen.

Anonymkode: 1923d...1e1

[AnonymBruker]

Er ikke ts men bor selv i bærum, høvik. Her kommer venner på besøk og lurer på i en alder av 8 hvorfor vi har en leilighet!!! Og så liten?? Barnet mitt skammer seg og er i tillegg bekymret for sitt utseende!! Her er det så dårlige verdier blant ungene og kan ikke fatte at det stammer fra barna.

Anonymkode: f406a...672

[Jdz]

Kvadratmeterpris på leiligheter ligger jo gjerne høyere enn for enebolig. Det burde jo vært motsatt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke ts men bor selv i bærum, høvik. Her kommer venner på besøk og lurer på i en alder av 8 hvorfor vi har en leilighet!!! Og så liten?? Barnet mitt skammer seg og er i tillegg bekymret for sitt utseende!! Her er det så dårlige verdier blant ungene og kan ikke fatte at det stammer fra barna.

Anonymkode: f406a...672

Barn er nysgjerrige og forstår ikke alltid at ting kan såre. Lillesøster som bor i enebolig trodde kolonihagehusene var dukkehus. At et barn som er oppvokst på 300 kvm ser at noen bor på 60 kvm får vel litt sjokk og må spørre.

Anonymkode: 0f424...f9b

[AnonymBruker]

Beklager, men dette høres ut som en bortskjemt unge. Han kan umulig få det enkelt i livet om dette er noe som går så hardt innpå han.

Anonymkode: 1f489...b05

[Lumberjack]

Dette må vel være definisjonen på et i-landsproblem.

[cattleya]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men dette høres ut som en bortskjemt unge. Han kan umulig få det enkelt i livet om dette er noe som går så hardt innpå han.

Anonymkode: 1f489...b05

Ja, men det er jo gjerne barn, de lever i sin lille nabolagsboble og for et barn ER sånne ting viktig, derfor vi valgte å bosette oss i et område der vi ikke følte oss relativt fattige.

Avhengig av alder, så tenker jeg det er viktig å møte han på følelsene hans, ja vel, så syntes han det er leit, det er lov å føle på det (selv om man som voksen kan tenke at det er litt bagatellmessig). Så kanskje prøv å reflekter sammen med han, hvorfor føler du det sånn? ER det virkelig sånn at «alle» andre bor i hus? Hva er egentlig viktig i livet, et spillerom, eller at man ikke tar seg vann over hodet økonomisk? 

 

[Nerine_]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke ts men bor selv i bærum, høvik. Her kommer venner på besøk og lurer på i en alder av 8 hvorfor vi har en leilighet!!! Og så liten?? Barnet mitt skammer seg og er i tillegg bekymret for sitt utseende!! Her er det så dårlige verdier blant ungene og kan ikke fatte at det stammer fra barna.

Anonymkode: f406a...672

Det stammer ikke fra barna, det er barnas foreldre som har feilet der. Ingen åtteåringer tar slike ting "ut av eget hode", de har plukket det opp fra sine elendige rollemodeller. 

[AnonymBruker]

1 time siden, solmåneogstjerner skrev:

Enkelt og greit: far synes ikke huset passer, evt det koster for mye. Han er den voksne som betaler for det og steller det, han bestemmer. 

Han må da lære seg at man kan ikke alltid få det som han vil. Forstår at han har minner og slikt, men om det er slik du fremstiller det så handler det ikke så mye om det. 

Nekte samvær pga dette? Alvorlig talt. Han må bare få beskjed om at hus og biler og status er ikke alt i livet. 

Du skal selvsagt støtte faren i dette, høres ut som et klokt valg. 

Og så må dere lære ungen deres at status og hva venner mener betyr null. Evt må han skaffe seg nye venner. 

Så kan det jo være at han ikke liker det med samboeren. Det må han også tåle. Så lenge hun er grei med ham selvsagt. 

Kanskje dårlig råd? Hvis B-bidraget var lavere kunne det godt å beholde huset. 

Anonymkode: 77583...ae2

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor folk bor i sånne områder der status er alt. 

Anonymkode: 88154...a59

[AnonymBruker]

Tar på meg sosionom hatten her og snur litt på det, kanskje er det endringene som har skjedd som gjør det ekstra vanskelig. Om dette er en ungdom, og som jeg forstår er enebarn? Skilsmisse, du flytter ut i en leilighet, faren finne ny dame og velger å selge huset for å flytte i en 3 roms leilighet... Alt det som var trygt og normalt for familien er helt snudd på hodet, drømmer er knust, barndomshjemmet borte og man har ingen søsken å dele denne sorgen med heller... Mitt tips er å forstå, spør, lytt og gi han litt slækk... Dette er ikke hans valg, det var deres valg, la han sørge over tapet av «familien» sånn som den var og vær det for ham. ❤️

Anonymkode: 2c057...c33

[AnonymBruker]

Status my ass. Be han skjerpe seg og heller vise takknemlighet

Anonymkode: 6a1b3...539

[Brunello]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnefar til min sønn selger huset sitt nå. Sønnen min tar det ikke pent. Han har vært ordentlig lei seg og nedstemt siden han fikk vite det for en måned siden. Her i område er det stort press, «alle» skal ha hus, tesla, fine hytter osv. Etter skilsmissen måtte jeg flytte til leilighet, og sønnen min likte det ikke. Det anses som lavstatus i gjengen hans, derfor betydde huset til barnefar mye for han, han valgte alltid å invitere venner på besøk der, de hadde eget spillerom. Nå sier barnefar at han ikke ønsker å beholde huset, det er for mye jobb. Han har nå kjøpt seg en 3-roms og skal bo der med sin nye samboer. 
 

Jeg lurer på hvordan jeg skal hjelpe sønnen min med å forstå dette? Han har vært sur og nedstemt, nekter nå samvær med far siden dette har skjedd. 
 

har dere noen gode råd? 

Anonymkode: 53c7a...99c

Jeg synes barnefar er et teit ord, men innser at det av og til kan være forklarende å bruke ordet. I dette tilfellet ser det imidlertid bare helt håpløst ut.

Når det gjelder selve problemstillingen som tas opp, må dere bare innse at dere ikke har nok penger og/eller vilje til å oppfylle sønnens boligdrøm. Er han over 12, bør han få en alvorlig leksjon I livets realiteter.

Endret 17. august 2020 av Brunello

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Status my ass. Be han skjerpe seg og heller vise takknemlighet

Anonymkode: 6a1b3...539

Utrolig dumme kommentarer. Er barn som er vokst opp med god råd og dyre vaner så kan ikke et barn forstå av seg selv at det må være takknemlig. Det har ingen sammenligningsgrunnlag når det ikke har opplevd fattigdom og mangel og er ikke istand å tenke i et større perspektiv utenfor seg selv før de blir tenåringer. Alt dette er kunnskaper som de voksne må fortelle og lære barnet. 

Anonymkode: 82dc9...604