Holder barna mine borte fra bestemoren pga en konflikt

[AnonymBruker]

Har en pågående konflikt med min mor nå for tiden. Jeg og min kjæreste føler oss sterkt sveket, kanskje spesielt meg. Jeg greier ikke se på henne pp samme måte som før, og jeg føler jeg ikke greier forholde meg til henne. Mamma later som intenting. Kontakter barnebarna sine som om ingenting har skjedd og at alt er normalt. Jeg synes hun har vist seg til å være et dårlig forbilde for barnebarna sine, og jeg kjenner derfor at jeg egentlig ønsker å holde dem vekk fra henne en stund. Hvis hun en dag gidder p komme å beklage seg så kan jo ting bli annerledes, men sånn som det et nå så greier jeg ikke ha henne i livet mitt.  Men samtidig er dette min mamma. Og jet får vondt i meg av tanken på at hun skal sitte på utsiden og ikke få se barnebarna vokse opp. Hun må sitte og se pappa få re sammen med dem, se han bli invitert op besøk hos oss mens hun holdes utenfor. Hun må se barnebarna sine på bilder, ikke i virkeligheten. 
 

Jeg vet hun har stelt dette i stand selv med måten ting ble angrepet og håndtert på, for det kunne hun gjort på en mye mer respektfull og bedre måte. Men så lenge hun ikke greier å se at hun gjorde en feil (noe hun ikke har gjort til nå, hun står fortsatt på sitt), så greier jeg ikke ha henne i livet mitt. Men det sårer jo å se dette. Fordi hun er mammaen min. Men jeg kan jo ikke sy puter under armene på henne slik jeg har gjort i årevis. Latt henne holde på som hun vil uten at noen har sagt i fra eller gitt henne noen form for konsekvenser. For det er ikke bare vi som har merket hennes dårlige egenskaper, det er flere, selv om det virkelig har vært oss det har gått aller mest ut over. 
 

Flere som har hatt familiekonflikter Og som her slitt med dette? Dette er enda ganske ferskt slik at det trenger ikke være slik for alltid, men jeg kjenner jo henne og vet nesten med 100% sikkerhet at hun kommer ikke til å beklage seg på noen som helst måte. Det er bare så syns at barnebarna må betale prisen for dette, om de ikke får sett sin egen bestemor fremover. Det ene barnet et såpass stort nå, og reflektert, at det vil begynne å lure på hvorfor bestemor aldri kommer hit lenger når bare bestefar kommer. 
 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Gi det tid? Stå på mitt livet ut om jeg må? Løsne opp? Samboer ønsker ikke å løsne opp ihvertfall, han er skråsikker på at hans barn ikke skal få ha noe med henne p gjøre. 

Anonymkode: 516d0...eca

[AnonymBruker]

Hva har hun gjort da som ikke kan tilgies?

Anonymkode: a8c86...f03

[AnonymBruker]

Du må nesten si hva hun har gjort, kan ikke se at du skriver det.

Anonymkode: 26df1...178

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva har hun gjort da som ikke kan tilgies?

Anonymkode: a8c86...f03

Jeg skriver ikke det her da jeg ikke vil bli gjenkjent. Det er vel ikke relevant heller. Problemet er jo at VI synes det er såpass ille at vi ikke greier snakke med henne nå. Det er alt jeg vil si om det. Beklager. Ts 

Anonymkode: 516d0...eca

[Hippogriff]

Tenker at det kommer an på hvilken type konflikt det er snakk om. Jeg syns det er helt feil å blande barna inn i de voksnes konflikter. Med mindre det er en konflikt som angår dem, eller det er skadelig for dem å tilbringe tid med besteforelderen, ville jeg forsøkt å tilrettelegge for noe samvær i den grad barna og besteforelderen ønsker det. 

[AnonymBruker]

Her tenker jeg du kan holde avstand fra henne selv, men ikke ta den avgjørelsen på vegne av dine barn. De må få treffe bestemor. 
 

Dersom dere får nyss i at bestemor er en dårlig innflytelse på barna/sier noe upassende, kan dere vurdere å kutte kontakten også der. Vet om andre familier med tilsvarende konflikt, og der får barnebarna ha et normalt forhold til besteforeldre.

Anonymkode: 2443b...cae

[AnonymBruker]

Vanskelig å si uten å vite hva årsaken er. Men som hovedregel synes jeg ikke man skal nekte besteforeldre å snakke og være sammen med barnebarna sine fordi du er uenig med henne. Men det kan jo være at det er såpass alvorlig at man burde gjøre det. Som sagt, veldig vanskelig å gi råd uten å vite årsaken.

Anonymkode: 26918...11a

[AnonymBruker]

Så lenge hun ikke har gjort noe som setter barnebarna i fare, synes jeg ikke du skal straffe barnebarna for dette. 

For det er jo det du gjør; du nekter dem kontakt med henne, ikke bare henne kontakt med dem. 

Anonymkode: 86163...fb5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver ikke det her da jeg ikke vil bli gjenkjent. Det er vel ikke relevant heller. Problemet er jo at VI synes det er såpass ille at vi ikke greier snakke med henne nå. Det er alt jeg vil si om det. Beklager. Ts 

Anonymkode: 516d0...eca

Det er umulig å svare på om man ikke vet årsaken.

Med mindre hun har gjort noe mot barna dine, så synes jeg ikke det er grunn til å nekte henne og se dem eller barna dine og se sin bestemor.

Anonymkode: 26df1...178

[Fru Uperfekt]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en pågående konflikt med min mor nå for tiden. Jeg og min kjæreste føler oss sterkt sveket, kanskje spesielt meg. Jeg greier ikke se på henne pp samme måte som før, og jeg føler jeg ikke greier forholde meg til henne. Mamma later som intenting. Kontakter barnebarna sine som om ingenting har skjedd og at alt er normalt. Jeg synes hun har vist seg til å være et dårlig forbilde for barnebarna sine, og jeg kjenner derfor at jeg egentlig ønsker å holde dem vekk fra henne en stund. Hvis hun en dag gidder p komme å beklage seg så kan jo ting bli annerledes, men sånn som det et nå så greier jeg ikke ha henne i livet mitt.  Men samtidig er dette min mamma. Og jet får vondt i meg av tanken på at hun skal sitte på utsiden og ikke få se barnebarna vokse opp. Hun må sitte og se pappa få re sammen med dem, se han bli invitert op besøk hos oss mens hun holdes utenfor. Hun må se barnebarna sine på bilder, ikke i virkeligheten. 
 

Jeg vet hun har stelt dette i stand selv med måten ting ble angrepet og håndtert på, for det kunne hun gjort på en mye mer respektfull og bedre måte. Men så lenge hun ikke greier å se at hun gjorde en feil (noe hun ikke har gjort til nå, hun står fortsatt på sitt), så greier jeg ikke ha henne i livet mitt. Men det sårer jo å se dette. Fordi hun er mammaen min. Men jeg kan jo ikke sy puter under armene på henne slik jeg har gjort i årevis. Latt henne holde på som hun vil uten at noen har sagt i fra eller gitt henne noen form for konsekvenser. For det er ikke bare vi som har merket hennes dårlige egenskaper, det er flere, selv om det virkelig har vært oss det har gått aller mest ut over. 
 

Flere som har hatt familiekonflikter Og som her slitt med dette? Dette er enda ganske ferskt slik at det trenger ikke være slik for alltid, men jeg kjenner jo henne og vet nesten med 100% sikkerhet at hun kommer ikke til å beklage seg på noen som helst måte. Det er bare så syns at barnebarna må betale prisen for dette, om de ikke får sett sin egen bestemor fremover. Det ene barnet et såpass stort nå, og reflektert, at det vil begynne å lure på hvorfor bestemor aldri kommer hit lenger når bare bestefar kommer. 
 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Gi det tid? Stå på mitt livet ut om jeg må? Løsne opp? Samboer ønsker ikke å løsne opp ihvertfall, han er skråsikker på at hans barn ikke skal få ha noe med henne p gjøre. 

Anonymkode: 516d0...eca

Vet min mor og min mormor ikke snakket sammen i nesten 15 år men vi barna var på besøk hos henne likevel. (Mamma mente at selv om hun og mormor ikke var på talefot så skulle vi kjenne vårt opphav)

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å si uten å vite hva årsaken er. Men som hovedregel synes jeg ikke man skal nekte besteforeldre å snakke og være sammen med barnebarna sine fordi du er uenig med henne. Men det kan jo være at det er såpass alvorlig at man burde gjøre det. Som sagt, veldig vanskelig å gi råd uten å vite årsaken.

Anonymkode: 26918...11a

Sånn som jeg ser det så er hun et dårlig forbilde men det er ikke omsorgssvikt på noen måte. Hun gjør ting på andre måter enn oss, og hun virker til å være noe kontrollerende ovenfor folk, noe jeg synes er skummelt. Redd for at barna skal se det. Samtidig et det vanskelig å skulle la henne treffe barnebarn da en av dem et så liten at han må ha med seg en av oss. Og det et ikke vi interessert i. I tillegg et det en til på vei, med påfølgende dåp, så vi er noe spent på om vi skal invitere henne eller ikke. Ts

Anonymkode: 516d0...eca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn som jeg ser det så er hun et dårlig forbilde men det er ikke omsorgssvikt på noen måte. Hun gjør ting på andre måter enn oss, og hun virker til å være noe kontrollerende ovenfor folk, noe jeg synes er skummelt. Redd for at barna skal se det. Samtidig et det vanskelig å skulle la henne treffe barnebarn da en av dem et så liten at han må ha med seg en av oss. Og det et ikke vi interessert i. I tillegg et det en til på vei, med påfølgende dåp, så vi er noe spent på om vi skal invitere henne eller ikke. Ts

Anonymkode: 516d0...eca

Om dette er grunnen så tar jeg deg ikke alvorlig lenger.

Anonymkode: 26df1...178

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om dette er grunnen så tar jeg deg ikke alvorlig lenger.

Anonymkode: 26df1...178

Nei det er ikke grunnen til at vi ønsker henne vekk. Dette var kun tilleggsinfo. Jeg skrev dette fordi det er en av de mange tingene jeg har irritert meg over lenge, siden jeg fikk mitt første barn i 2009.  Ts 

Anonymkode: 516d0...eca

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om dette er grunnen så tar jeg deg ikke alvorlig lenger.

Anonymkode: 26df1...178

Enig.

 

Dessuten er jo du et produkt av henne selv da du har vokst opp under hennes omsorg? Har du hatt en fæl oppvekst? Det hele høres banalt ut, og jeg hadde vært mer bitter på min egen mor om hun tok en slik avgjørelse på mine vegne. 

Anonymkode: 2443b...cae

[AnonymBruker]

Hold barna utenfor deres konflikt. 
ikke straff moren din ved å holde barna borte fra henne, Det er dine barn som også blir straffet da. 
du må snakke med din mor å fortelle h ordna du opplever dette. Dere har tydeligvis  ulik oppfatning over problemet og dere må kommunisere. 
ikke alltid jeg og min mor er enig i alt - men vi tåler hverandres svakheter og meninger og er tråss alt mor og datter. 
 

Anonymkode: fc9aa...65c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig.

 

Dessuten er jo du et produkt av henne selv da du har vokst opp under hennes omsorg? Har du hatt en fæl oppvekst? Det hele høres banalt ut, og jeg hadde vært mer bitter på min egen mor om hun tok en slik avgjørelse på mine vegne. 

Anonymkode: 2443b...cae

Nei. Som jeg skrev i forrige innlegg. Dette er ikke grunnen. Og jeg har ikke hatt en fæl oppvekst. Jeg begynte å oppdage hennes dårlige sider i voksen alder. Når jeg rundet 20 fikk jeg de første vibbene. Og derfra har forholdet vårt og mitt inntrykk av henne blitt betraktelig dårligere. Kjemien har blitt op bunn, i takt med at jeg oppdaget gradvis de  negative og umodne personlighetstrekkene.  Har etter årenes løp trukket meg mer og mer unna henne, samtidig som hennes trekk har blitt verre og verre. Det er min opplevelse. Og det blir ikke bedre heller for her er det snakk om personlighet og neppe noe som kan endres noe særlig. Pappa har  sett det samme. Men han greier leve med dem. Det gjør ikke jeg. 

Anonymkode: 516d0...eca

[AnonymBruker]

Vi har en veldig stor konflikt med ene settet med besteforeldre her, noe som har vart i flere år og mange, mange svik.

Alikevell lar vi selvfølgelig ikke dette gå utover barna. De drar å besøker besteforeldrene når de vil. At vi ikke vil ha noe med dem å gjøre er da virkelig ikke barna sin feil. 

Anonymkode: 4710d...9f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hold barna utenfor deres konflikt. 
ikke straff moren din ved å holde barna borte fra henne, Det er dine barn som også blir straffet da. 
du må snakke med din mor å fortelle h ordna du opplever dette. Dere har tydeligvis  ulik oppfatning over problemet og dere må kommunisere. 
ikke alltid jeg og min mor er enig i alt - men vi tåler hverandres svakheter og meninger og er tråss alt mor og datter. 
 

Anonymkode: fc9aa...65c

Hun vet hva har mener. Men det hjelper ikke å snakke med henne om det. Hun har bestemt seg for at ting er svart hvitt, og da når jeg ikke inn hos henne. Og ja hun er moren min men det betyr ikke at jeg ønsker å fortsette å svelge kameler og gå på akkord med meg selv så lenge vi begge lever. Jeg måtte på et tidspunkt stille opp for meg selv og mine, og hun tålte ikke det. Så da gjorde hun ting jeg ikke greier å tilgi. Og evner hun ukjent beklage seg så greier jeg ikke forholde meg til henne heller.
Men om barna skal holdes vekke er fortsatt et dilemma for meg. Vil ikke overkjøre samboeren min heller. Ts 

Anonymkode: 516d0...eca

[Illuminatum]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn som jeg ser det så er hun et dårlig forbilde men det er ikke omsorgssvikt på noen måte. Hun gjør ting på andre måter enn oss, og hun virker til å være noe kontrollerende ovenfor folk, noe jeg synes er skummelt. Redd for at barna skal se det. Samtidig et det vanskelig å skulle la henne treffe barnebarn da en av dem et så liten at han må ha med seg en av oss. Og det et ikke vi interessert i. I tillegg et det en til på vei, med påfølgende dåp, så vi er noe spent på om vi skal invitere henne eller ikke. Ts

Anonymkode: 516d0...eca

Så du er ikke kontrollerende når du skal nekte barna dine å møte sin bestemor?

[ikkevoksen]

Du kan ikke forvente hjelpsomme svar når vi ikke får vite hva problemet er.