Anspent forhold til sex

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 24 og har alltid hatt et anspent forhold til sex. Skammer meg så når jeg holder på med meg selv. Føler meg skitten. Jeg tror det ligger i at jeg ble gjort narr av før. Da må vi gå helt tilbake til før puberteten kom. Da jeg drev på med meg selv så hadde min tante sett meg, og i ettertid, ganske lang tid, så gjorde hun narr av det og latterliggjorde meg. Henne sa hun hadde sett meg holde på før. Dette kunne hun si i familieselskaper. Og jeg følte meg så latterliggjort. Dette foregikk helt frem til tenårene. Etter det så har jeg forbundet onani med noe uvanlig. Jeg vet det ikke er uvanlig. Likevel så skammer jeg meg så noen ganger. Jeg er fortsatt jomfru og skulle ønske jeg fikk et annet syn på sex. Skulle ønske jeg slappet mer av med det. 

Når venner snakker om sex, så viker jeg eller unna eller bytter samtaleemne. Jeg bare klarer det ikke. Skal også sies jeg er lesbisk. Vet ikke om det har noe med saken å gjøre. Føler selv jeg har godtatt det. Men det er litt vondt å ha et så anspent forhold til sex. 

Jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre med det 😕

Anonymkode: d8fa8...463

[Fioljenta]

Kropp og følelser er i mine øyne både naturlig og fint. Og jeg synes det er fryktelig trist og uansvarlig at din tante hang deg ut på den måten. 

Jeg er ingen ekspert på dette. Og det kan tenkes du trenger profesjonell hjelp til å peke deg i riktig retning. Men siden du spør, tenkte jeg at jeg kan jo fortelle deg litt om min erfaring:

Jeg onanerte aldri som ung. Følte at det var forbudt og litt «skittent» og det å prate om sex var fryktelig vanskelig. Fortsatt synes jeg faktisk det er vanskelig å «se på» når jeg og mannen min har sex. Det er liksom litt forbudt.

Men. Jeg er blitt mye bedre. Og har et helt annet (og mye bedre/sunnere) forhold til kropp og sex enn jeg hadde før! Jeg føler meg mye friere!

Jeg har jobbet mye med meg selv. Her er noe av det jeg har tatt tak i for å komme dit jeg er nå:

1) Akseptert at jeg har de holdningene jeg har, uten å anklage meg selv. (Det definerer hva jeg har å jobbe med - uten anklage. Litt sånn: «Jeg heter Ole Olsen og jeg er alkoholiker». «Velkommen, Ole!» Og så er vi i gang.)

2) Gradvis sett på meg selv i speilet og akseptert meg selv slik jeg er. (Når jeg kritiserer den jeg ser i speilet, sier jeg vennlig til meg selv: Dette har vi blitt enige om. Jeg må være litt grei med meg. Jeg får ikke si annet til meg selv enn det jeg ville sagt hvis den i speilet var en god venninne.)

3) Prøvd å være mer tilstede i egen kropp. Jeg prøvde faktisk magedans. Og opplevde at jeg ble friere og mer glad i egen kropp av det.

4) Jeg bestemte meg for hvilke tanker jeg ikke likte at jeg hadde. Og prøvde å erstatte dem med fine og sunne tanker. Dvs. hver gang jeg tenkte en slik dum tanke, minnet jeg meg selv på den sunne tanken. Uten å anklage meg selv. Etter en stund tenkte jeg automatisk på den sunne tanken, når den dumme tanken kom. Det var som om jeg omprogrammere hjernen. (Faktisk kan man skrive en liste med slike tanker som skal arresteres, og erstatningstanker. F.eks. «Sex/onani er skittent» -> «Sex/onani er egentlig litt fint. En kjærlighetshandling mot en annen/meg selv.»)

Jeg vet ikke om du kan ha noe nytte av min erfaring, men håper det. Det viktigste er at du er grei med deg selv. Du har gått gjennom nok. Det siste du trenger er å bryte deg selv ned.

Egentlig kan det tenkes  du sitter på løsningen selv. Hva ville du sagt hvis en god venninne fortalte deg det du skrev her, og spurte deg om råd?

(Beklager. dette ble langt...)

[AnonymBruker]

12 timer siden, Fioljenta skrev:

Kropp og følelser er i mine øyne både naturlig og fint. Og jeg synes det er fryktelig trist og uansvarlig at din tante hang deg ut på den måten. 

Jeg er ingen ekspert på dette. Og det kan tenkes du trenger profesjonell hjelp til å peke deg i riktig retning. Men siden du spør, tenkte jeg at jeg kan jo fortelle deg litt om min erfaring:

Jeg onanerte aldri som ung. Følte at det var forbudt og litt «skittent» og det å prate om sex var fryktelig vanskelig. Fortsatt synes jeg faktisk det er vanskelig å «se på» når jeg og mannen min har sex. Det er liksom litt forbudt.

Men. Jeg er blitt mye bedre. Og har et helt annet (og mye bedre/sunnere) forhold til kropp og sex enn jeg hadde før! Jeg føler meg mye friere!

Jeg har jobbet mye med meg selv. Her er noe av det jeg har tatt tak i for å komme dit jeg er nå:

1) Akseptert at jeg har de holdningene jeg har, uten å anklage meg selv. (Det definerer hva jeg har å jobbe med - uten anklage. Litt sånn: «Jeg heter Ole Olsen og jeg er alkoholiker». «Velkommen, Ole!» Og så er vi i gang.)

2) Gradvis sett på meg selv i speilet og akseptert meg selv slik jeg er. (Når jeg kritiserer den jeg ser i speilet, sier jeg vennlig til meg selv: Dette har vi blitt enige om. Jeg må være litt grei med meg. Jeg får ikke si annet til meg selv enn det jeg ville sagt hvis den i speilet var en god venninne.)

3) Prøvd å være mer tilstede i egen kropp. Jeg prøvde faktisk magedans. Og opplevde at jeg ble friere og mer glad i egen kropp av det.

4) Jeg bestemte meg for hvilke tanker jeg ikke likte at jeg hadde. Og prøvde å erstatte dem med fine og sunne tanker. Dvs. hver gang jeg tenkte en slik dum tanke, minnet jeg meg selv på den sunne tanken. Uten å anklage meg selv. Etter en stund tenkte jeg automatisk på den sunne tanken, når den dumme tanken kom. Det var som om jeg omprogrammere hjernen. (Faktisk kan man skrive en liste med slike tanker som skal arresteres, og erstatningstanker. F.eks. «Sex/onani er skittent» -> «Sex/onani er egentlig litt fint. En kjærlighetshandling mot en annen/meg selv.»)

Jeg vet ikke om du kan ha noe nytte av min erfaring, men håper det. Det viktigste er at du er grei med deg selv. Du har gått gjennom nok. Det siste du trenger er å bryte deg selv ned.

Egentlig kan det tenkes  du sitter på løsningen selv. Hva ville du sagt hvis en god venninne fortalte deg det du skrev her, og spurte deg om råd?

(Beklager. dette ble langt...)

Takk! Jeg skal ta til meg det som du skrev! ❤️

Anonymkode: d8fa8...463

[AnonymBruker]

Jeg må bare si at fuck den kjipe tanta! Og hva slags andre voksne var i disse familieselskapene som ikke reagerte kraftig på hvordan tanten snakket om deg. Hva slags familie driver å prater sånn? Nei, det var IKKE greit!

Anonymkode: 97980...d70