Mammadalt 2-åring. Pappa får ikke gjøre noe

[AnonymBruker]

Sønnen min er veldig mammadalt og har vært det lenge. Kanskje ikke så rart, siden det er jeg som har dullet og gjort mest fra starten av. Men nå begynner det å bli ganske tungvindt at min samboer ikke engang kan stelle uten at det som oftest blir krig. Sønnen gråter og samboer orker egentlig ikke (og gjør det lite) fordi han foretrekker meg. Gjør det kun en gang iblant om jeg spør, og en sjeldent gang på eget initiativ fordi han vet jeg synes han bidrar for lite. 

Synes det er trist at min samboer ikke kan ta et stell og at det blir en hyggelig opplevelse. Nå er det ikke sånn at barnet aldri skriker når jeg holder på, for det gjør han, men som regel går det fint og det kan bli en ganske hyggelig stund også. Slik ønsker jeg at det skal være for min samboer også. Ikke bare fordi jeg blir sliten av å gjøre alt hele tiden, men fordi jeg ønsker at de skal ha et like sterkt bånd som jeg og sønnen min har. 

Derfor lurer jeg på om noen har noen tips. Må jeg bare akseptere at det er sånn, eller er det noe som går an å gjøre for å snu dette? Setter pris på erfaringer og tilbakemeldinger. :)

Anonymkode: f7acf...030

[AnonymBruker]

Få barn og far til å gjøre ting uten deg. Dra i parken, leke, være alene hjemme etc. Barnet må rett og slett venne seg til at far også kan være en trygg person. 

Anonymkode: aa37d...d1e

[AnonymBruker]

Min to-åring er helt lik, og her pleier far og datter å ha annenhver lørdag alene sammen. Ellers tilbringer vi tid sammen, men de står også opp alene sammen annenhver helgedag. I hverdagen er det ikke tid til at de skal finne på noe alene, for vi alle tre trenger middag og avslapping hjemme før leggetid. Likevel aksepterer hun ikke at faren gjør noe som helst når jeg er hjemme. Veldig slitsomt, men tenker at det er en fase som går over snart. 

Anonymkode: b02f6...e73

[AnonymBruker]

Jeg er far selv, og pga jeg involverte meg med alt fra fødsel av (stelling, turer, leking etc) så har jeg vært den "trygge". Det handler egentlig bare om det. Far må involvere seg og lage bånd med barnet.

Anonymkode: 00dbf...858

[AnonymBruker]

Det hender seg at de gjør ting sammen, og far er alene med barnet halvannen time 2-3 dager i uka. Det går helt fint, men far er også dårlig på å involvere seg og ta initiativ med barnet, så er kanskje der det ligger. Da må rett og slett far stelle, skifte bleie og alle disse tingene mer, istedenfor å trekke seg unna?

Virker som han har gitt opp litt, og føler at siden det er meg han foretrekker, så har han unnskyldning for å slippe unna. Merker at han går inn i det med litt negativ holdning når han f.eks skal bytte bleie med en gang, fordi han nesten går ut i fra at ungen skal slå seg vrang, og det gjør det jo ikke noe bedre.. 

Føler det er en litt sånn vond sirkel som jeg har lyst til å bryte før det kanskje er for sent. 

Ts

Anonymkode: f7acf...030

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er far selv, og pga jeg involverte meg med alt fra fødsel av (stelling, turer, leking etc) så har jeg vært den "trygge". Det handler egentlig bare om det. Far må involvere seg og lage bånd med barnet.

Anonymkode: 00dbf...858

Honnør til deg som har involvert deg fra starten! Tror det i bunn og grunn er dette det bunner i når enkelte blir veldig mamma- eller pappadalt; den ene forelderen involverer seg kanskje ikke så mye som den burde, og dette er veldig ofte far.. 

Ts

Anonymkode: f7acf...030

[Mumsmums]

Jeg tror far må gå all in for å rette opp i det. Men skjønner han ikke vil krige når løsningen er at du gjør det. Det blir jo bedre for barnet at det får en rolog stelle situasjon med deg, enn en kamp med far. Kanskje kan du ha noen kvelder der du går ut en tur i stelletiden og kan komme tilbake å legge. Som oftest går det bedre når den som sliter med stelle er den eneste som kan ta det, både for den voksne og barnet. 

Endret 16. august 2020 av Mumsmums

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Honnør til deg som har involvert deg fra starten! Tror det i bunn og grunn er dette det bunner i når enkelte blir veldig mamma- eller pappadalt; den ene forelderen involverer seg kanskje ikke så mye som den burde, og dette er veldig ofte far.. 

Ts

Anonymkode: f7acf...030

Ikke nødvendigvis, normalt at barn er slik i faser. Her har far vært involvert fra dag 1, men likevel er særlig den yngste på 2 år utrolig mammadalt. Men det er ikke slik at vi gir etter for det hele tiden for det, her tar som regel far stell og legging annenhver dag likevel. Vi synes det er viktig å dele på disse tingene. Hun får jo masse kjærlighet og oppmerksomhet likevel, bare ikke bare fra mamma hele tiden. 

Anonymkode: a7dbc...3fc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mumsmums skrev:

Jeg tror far må gå all in for å rette opp i det. Men skjønner han ikke vil krige når løsningen er at du gjør det. Det blir jo bedre for barnet at det får en rolog stelle situasjon med deg, enn en kamp med far. Kanskje kan du ha noen kvelder der du går ut en tur i stelletiden og kan komme tilbake å legge. Som oftest går det bedre når den som sliter med stelle er den eneste som kan ta det, både for den voksne og barnet. 

Ja, det forstår jeg også, men samtidig er dette noe han burde tenkt på før han valgte å overlate alt til meg. I første omgang må jeg få far med på å ville endre situasjonen. At han ikke blir sur for at han må skifte bleie osv, og faktisk ønske selv at barnet skal bli trygg på han også. Akkurat nå føler jeg at han velger den enkleste utvei, og nesten er glad for å slippe unna. 

Jeg føler meg veldig alene i foreldrerollen slik det er nå, og føler at jeg blir «straffet» for å ta så mye ansvar for eget barn, i form av at pappaen ikke er like mye involvert/ikke godkjennes av barnet.

Men takk for tips! Det tar jeg til meg.

Ts

Anonymkode: f7acf...030

[Buldre]

Pappa FÅR ikke gjøre noe? Det er det da ikke barnet som skal bestemme?

Pappa må involvere seg uansett hva barnet måtte mene om det.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke nødvendigvis, normalt at barn er slik i faser. Her har far vært involvert fra dag 1, men likevel er særlig den yngste på 2 år utrolig mammadalt. Men det er ikke slik at vi gir etter for det hele tiden for det, her tar som regel far stell og legging annenhver dag likevel. Vi synes det er viktig å dele på disse tingene. Hun får jo masse kjærlighet og oppmerksomhet likevel, bare ikke bare fra mamma hele tiden. 

Anonymkode: a7dbc...3fc

Formulerte meg kanskje litt feil. Vet det er vanlig at barn er sånn i perioder, sikkert uavhengig av hvem som gjør mest. Men barnet vårt har vært sånn siden han var 10-11 måneder, og det mener jeg ikke er tilfeldig. Ikke i dette tilfellet, og sikkert ikke i mange andre heller.

Ts  

Anonymkode: f7acf...030

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Buldre skrev:

Pappa FÅR ikke gjøre noe? Det er det da ikke barnet som skal bestemme?

Pappa må involvere seg uansett hva barnet måtte mene om det.

Helt enig med deg, men dette er ikke far helt enig i. Han gir veldig fort opp siden barnet helst vil til meg, og at det er jeg som vanligvis steller (pga sporet vi dessverre har kommet inn i). 

Ts

Anonymkode: f7acf...030

[Mumsmums]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det forstår jeg også, men samtidig er dette noe han burde tenkt på før han valgte å overlate alt til meg. I første omgang må jeg få far med på å ville endre situasjonen. At han ikke blir sur for at han må skifte bleie osv, og faktisk ønske selv at barnet skal bli trygg på han også. Akkurat nå føler jeg at han velger den enkleste utvei, og nesten er glad for å slippe unna. 

Jeg føler meg veldig alene i foreldrerollen slik det er nå, og føler at jeg blir «straffet» for å ta så mye ansvar for eget barn, i form av at pappaen ikke er like mye involvert/ikke godkjennes av barnet.

Men takk for tips! Det tar jeg til meg.

Ts

Anonymkode: f7acf...030

Jeg føler med deg. Jeg fungerte stort sett som alenemamma de årene jeg bodde sammen med far. Han gikk gjerne på badet med barna på kvelden, men med en gang det ble noe som oppsto gikk han å la seg på sofa. Barna var veldig avhengig av meg og han så ikke selv problemet. Jeg måtte bare snu på det og se på all den tiden jeg fikk med barna og som han gikk glipp av. 

 

[AnonymBruker]

Hos oss tar vi kveldsstell og legging annenhver dag. Datteren vår på snart 3 år var mer pappadalt når hun var 2 år og ville ikke alltid at jeg mamma skulle gjøre ulike ting. Det var veldig sårt for meg. Det er viktig at begge foreldre gjør ting som stell. Det er heldigvis bedre nå. 

Anonymkode: 19a25...113

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er far selv, og pga jeg involverte meg med alt fra fødsel av (stelling, turer, leking etc) så har jeg vært den "trygge". Det handler egentlig bare om det. Far må involvere seg og lage bånd med barnet.

Anonymkode: 00dbf...858

Vi hadde kolikkbarn, og far bysset og bærte i timesvis i seks måneder. Han hadde like lang permisjonstid som jeg hadde, og vi har alltid delt likt på hvem som tar stelling. Jeg vil si at han er mye mer involvert enn fedrene til noen av mine venninners barn. Likevel er det fullstendig nekt når jeg er i nærheten, da er det BARE mamma som gjelder. 

Anonymkode: b02f6...e73

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min er veldig mammadalt og har vært det lenge. Kanskje ikke så rart, siden det er jeg som har dullet og gjort mest fra starten av. Men nå begynner det å bli ganske tungvindt at min samboer ikke engang kan stelle uten at det som oftest blir krig. Sønnen gråter og samboer orker egentlig ikke (og gjør det lite) fordi han foretrekker meg. Gjør det kun en gang iblant om jeg spør, og en sjeldent gang på eget initiativ fordi han vet jeg synes han bidrar for lite. 

Synes det er trist at min samboer ikke kan ta et stell og at det blir en hyggelig opplevelse. Nå er det ikke sånn at barnet aldri skriker når jeg holder på, for det gjør han, men som regel går det fint og det kan bli en ganske hyggelig stund også. Slik ønsker jeg at det skal være for min samboer også. Ikke bare fordi jeg blir sliten av å gjøre alt hele tiden, men fordi jeg ønsker at de skal ha et like sterkt bånd som jeg og sønnen min har. 

Derfor lurer jeg på om noen har noen tips. Må jeg bare akseptere at det er sånn, eller er det noe som går an å gjøre for å snu dette? Setter pris på erfaringer og tilbakemeldinger.

Anonymkode: f7acf...030

Det går over. Da min 20-åring var på samme alder var det akkurat det samme. Mens nå er det bare faren som får høre det om det er noe han trenger hjelp til eller noen å prate med.

Anonymkode: 06010...461

[AnonymBruker]

Er så trist når mødre ikke slipper far ordentlig til. Og like trist at far er så tafatt at han finner seg i det. Det er barna som får lide for dumskapen. 

Anonymkode: fcd66...10e

[Skalperud]

Da må mor ut av huset... la far slippe til. Ikke ta over når ungen skriker etter deg, gjør du det taper far! 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så trist når mødre ikke slipper far ordentlig til. Og like trist at far er så tafatt at han finner seg i det. Det er barna som får lide for dumskapen. 

Anonymkode: fcd66...10e

Hvem har sagt at jeg ikke lar han slippe til? Dét har det aldri stått på. 

Ts

Anonymkode: f7acf...030

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har sagt at jeg ikke lar han slippe til? Dét har det aldri stått på. 

Ts

Anonymkode: f7acf...030

Du skriver du har dullet og gjort alt fra starten. 

Anonymkode: fcd66...10e