Gå til innhold

Stesønn avhengig av min sønn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en 1.5-åring med samboeren min. Fra før har han en 7-åring med Downs Syndrom. Det tok litt tid før eldste ble vant til å være storebror. Men nå er han veldig glad i lillebror. 

Når han er hos moren sin er han lei seg og gråter mye fordi han savner lillebror. Tror nok han føler seg tryggere og mer hel når han får være sammen med broren. 

Han tar godt vare på han og sliter med å sove hvis han ikke får sove med lillebror. Vi har nå løst det ved å flytte sengen hans inn på rommet til 1.5-åringen og det går veldig fint med soving nå.

Men jeg vet ikke om dette er rett å gjøre? Han er jo ikke min sønn men jeg er jo blitt veldig glad i han og vil at han skal ha det best mulig. Vi prøver å fortelle han at han må prøve å kose seg der han er når han er hos moren, og heller glede seg til han kommer hit igjen. Men han gråter og er lei seg uansett. 

Noen som har barn med Downs Syndrom her som kan gi meg litt veiledning? Hva kan vi gjøre annerledes eller bedre her? 

Anonymkode: 4e13f...a2b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

«Din sønn» er jo hans bror. Og  de nærmeste personene som har barn med downs er jo din mann og hans eks? Er dere/de ikke medlem av noen forening, snakker ikke de med andre foreldre som har barn med downs og kanskje flere barn i huset? Det er vel plenty av problemstillinger som er mer utfordrende enn hos andre barn. Det med soving hos dere høres da greit ut, og problemet er soving hos moren? Det kan jo ikke du løse hos dere. 

Anonymkode: c9026...283

  • Liker 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke at du tør å la stesønn med Downs syndrom sove på samme rom som sønnen din på 1.5 år. 

Anonymkode: 8e523...e6f

  • Liker 1
Skrevet

Barn med down syndrom er ikke like, de spørs hvor hardt rammet de er

Anonymkode: 72ab8...5ce

Skrevet

Jeg ville jobbet MYE med å trygge storebror på å være uten lillebror! "Heldigvis" er de såpass ulike i alder vil jeg si. Lillebror må få lov å vokse opp uten å være "krykken" til storebror (flaks de sannsynligvis ikke skal gå på samme skole?), han må få lov til å ha sitt eget liv og ikke minst ha venner på besøk/ute med venner uten at storebror må være med. Derfor er jeg litt skeptisk til at de skal dele rom på sikt. Det er ikke noe problem akkurat nå, men kan fort bli det når lillebror blir litt større. 

Det er et generelt problem at andre barn i familien blir nedprioritert og alt må skje på premissene til den med spesielle behov, uavhengig av hva de premissene/behovene er. Så her må dere fortsette å jobbe med selvstendigheten til storebror, slik at lillebror ikke opplever at storebror sine behov "alltid" kommer først. (Jeg sier ikke at dere behandler dem slik nå, eller at dere ikke ser problemstillingen.)

Anonymkode: feb07...15d

  • Liker 4
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke at du tør å la stesønn med Downs syndrom sove på samme rom som sønnen din på 1.5 år. 

Anonymkode: 8e523...e6f

?????

Anonymkode: b8a9f...378

  • Liker 10
Skrevet

Hva med en videohilsen fra dere på kvelden før han legger seg? Har desverre ikke mange råd, men tror lillebror kommer til å vokse opp som en fantastisk person❤

Anonymkode: 62434...be3

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 1.5-åring med samboeren min. Fra før har han en 7-åring med Downs Syndrom. Det tok litt tid før eldste ble vant til å være storebror. Men nå er han veldig glad i lillebror. 

Når han er hos moren sin er han lei seg og gråter mye fordi han savner lillebror. Tror nok han føler seg tryggere og mer hel når han får være sammen med broren. 

Han tar godt vare på han og sliter med å sove hvis han ikke får sove med lillebror. Vi har nå løst det ved å flytte sengen hans inn på rommet til 1.5-åringen og det går veldig fint med soving nå.

Men jeg vet ikke om dette er rett å gjøre? Han er jo ikke min sønn men jeg er jo blitt veldig glad i han og vil at han skal ha det best mulig. Vi prøver å fortelle han at han må prøve å kose seg der han er når han er hos moren, og heller glede seg til han kommer hit igjen. Men han gråter og er lei seg uansett. 

Noen som har barn med Downs Syndrom her som kan gi meg litt veiledning? Hva kan vi gjøre annerledes eller bedre her? 

Anonymkode: 4e13f...a2b

«Men jeg vet ikke om dette er rett å gjøre? Han er jo ikke min sønn men jeg er jo blitt veldig glad i han og vil at han skal ha det best mulig.» Hva mener du? Ville du gjort noe annet om han også var din? Hva med å bare behandle han som om han er din? 

Anonymkode: e0d92...724

  • Liker 1
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Men jeg vet ikke om dette er rett å gjøre? Han er jo ikke min sønn men jeg er jo blitt veldig glad i han og vil at han skal ha det best mulig.» Hva mener du? Ville du gjort noe annet om han også var din? Hva med å bare behandle han som om han er din? 

Anonymkode: e0d92...724

Slutt...! Damen prøver etter beste evne å forklare hvor glad hun er i sin stesønn. Det trenger ikke bli gjort til en negativ ting fordi du ønsker å pirke på noen i dag.

Anonymkode: cad88...6a7

  • Liker 17
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt...! Damen prøver etter beste evne å forklare hvor glad hun er i sin stesønn. Det trenger ikke bli gjort til en negativ ting fordi du ønsker å pirke på noen i dag.

Anonymkode: cad88...6a7

Hvis hun er så glad i stesønnen, hva med å sjekke ut i organsisasjoner for foreldre med barn som har Downs, grupper og nettverk? Og i samme slengen bare gjøre som om han er hennes. 
Følte du deg bedre av å få kjeftet litt? 

Anonymkode: e0d92...724

  • Liker 1
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun er så glad i stesønnen, hva med å sjekke ut i organsisasjoner for foreldre med barn som har Downs, grupper og nettverk? Og i samme slengen bare gjøre som om han er hennes. 
Følte du deg bedre av å få kjeftet litt? 

Anonymkode: e0d92...724

Da skriver du heller det til henne, i stedet for å pirke på det hun skriver. 

og ja, takk for at du ga henne et svar hun kan bruke til noe positivt😘 

Anonymkode: cad88...6a7

  • Liker 5
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke at du tør å la stesønn med Downs syndrom sove på samme rom som sønnen din på 1.5 år. 

Anonymkode: 8e523...e6f

Hva f er det for noe å si

Anonymkode: 7e6bd...85b

  • Liker 4
Skrevet

Hei. Vi er medlem i organisasjonene vedr sykdommen og eldste deltar i aktiviteter og har venner med samme diagnose. Tenkte bare å høre her om noen med erfaring har noen tips å komme med ☺ 

Vi har tenkt til å jobbe med å få han inn på eget rom igjen, men akkurat nå har det vært veldig greit at de sover på samme rom. Og jo, jeg ser på eldste som "min" og samarbeid med mamman går godt.

Tusen takk for svar!

Anonymkode: 4e13f...a2b

Skrevet

Jeg ville forsøkt å ha de sovende på hvert sitt rom, da det kanskje vil bli vanskeligere å skikke jo lenger tid det går. Lillebror kn jo ikke sove der for alltid :) 

Anonymkode: 06092...bd7

Skrevet (endret)
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke at du tør å la stesønn med Downs syndrom sove på samme rom som sønnen din på 1.5 år. 

Anonymkode: 8e523...e6f

 

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Men jeg vet ikke om dette er rett å gjøre? Han er jo ikke min sønn men jeg er jo blitt veldig glad i han og vil at han skal ha det best mulig.» Hva mener du? Ville du gjort noe annet om han også var din? Hva med å bare behandle han som om han er din? 

Anonymkode: e0d92...724

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si...! 😔

 

Til trådstarter: Jeg synes det er fint du prøver å løse dette på best måte. Det er en selvfølgelighet at man skal føle både kjærlighet og omsorg for alle barn i familien, men det er klart det uansett kan oppstå ekstra utfordringer når det er barn med i bildet som på en eller annen måte krever litt ekstra. Og dette er sikkert ikke bare litt vanskelig å håndtere for dere, men også moren. Håper dere finner en god løsning! 🤗

Jeg har tidligere hatt mye med voksne med downs syndrom å gjøre, men ikke barn. Jeg har dessverre likevel ingen faglige råd å gi, men som andre nevner - kanskje dere kan få hjelp i en pårørendegruppe eller forening? 

Din stesønn er også bare 7 år. Mange 7- åringer uavhengig av sykdom eller diagnose har behov for ekstra trygghet, er veldig opptatt av småsøsknene eller lignende, og det kan hende dette er en fase som går over av seg selv. Mitt ene barn var ekstremt opptatt av et søskenbarn, trolig pga. dramatiske hendelser i forkant. Dette gikk sakte, men sikkert over. 

Lykke til! 💜

 

 

Endret av Ellevill
  • Liker 1
Skrevet

Forresten, hadde det ikke vært mulig å kjøpe to bamser, og så be storebror om å passe på lillebrorbamsen for lillebror?

Anonymkode: cad88...6a7

  • Liker 3
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke at du tør å la stesønn med Downs syndrom sove på samme rom som sønnen din på 1.5 år. 

Anonymkode: 8e523...e6f

Hvorfor sier du det ? Barn  med Ds kan kansje være litt brå , men det kan andre barn være også .

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...