Hjelpetelefonen oppskrytt

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Har opplevd det samme med kirkens sos chatt. Noen er passe aggressiv 

Anonymkode: 11073...55e

Samme her, men der går det an å ta det opp med ledelsen - har du forsøkt det? Det hjelper i hvert fall meg. Det verste er når man blir stående helt alene med det og begynner å tro det er en selv det er noe galt med. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

Dette synes jeg høres rart ut. Folk som ønsker å bruke tiden sin på å snakke meg mennesker i dype kriser må da være mennesker som er gode og som føler de kan gjøre en forskjell? Videre tenker jeg at de går vel gjennom mye opplæring, vandelsattester, kursing og den type ting hvor evnt folk med uærlige hensikter blir silt vekk. Og hvem er så kynisk at de sitter og sier ting som har blitt skrevet i denne tråden, og dermed risikerer at menneskeliv kan gå tapt? 

Vi skal huske på at det er 2 sider av en sak. En f.eks psykolog kan være himmelriket for én person, og er mareritt for en annen. Da bytter man og får en som passer bedre til deg og dine behov. 

Anonymkode: 4bddd...099

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Samme her, men der går det an å ta det opp med ledelsen - har du forsøkt det? Det hjelper i hvert fall meg. Det verste er når man blir stående helt alene med det og begynner å tro det er en selv det er noe galt med. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Så fint dere sier i fra! Det er viktig! Like viktig er det også å si i fra til den dere snakker med, jeg skjønner at det kanskje kan føles vanskelig, men det er ikke alle som passer i den jobben og det er viktig å gi tilbakemelding. Ellers er jo det fine at man kan avslutte samtalen og starte en ny, da skal det godt gjøres å komme til samme person, å kanskje man da møter en man klikker bedre med og som har en annen innfallsmetode:-)

Anonymkode: 1ffbc...eba

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Samme her! Det er noen nye der nå, som er helt fantastiske, men kun EI jeg har snakket med over flere år som ikke har misbrukt makt en eneste gang. Og det sier litt.

Grunnen til reaksjon nå i dag var en opplevelse igår. Er som deg nå at jeg stort sett bare legger på hvis feil person svarer, men så blir man jo desperat hvis det går mange dager uten, og da tok jeg til takke med en igår jeg virkelig ikke burde ha snakket med.

Satt her for noen timer siden og var så sint at den lille hunden min så engstelig ut. Blir aldri sint på henne, men hun liker ikke sterke følelselser i det hele tatt så hun er på en måte følelsesmoderatoren min, he, he.... hvis hun ikke ser blid og fornøyd ut vet jeg at jeg trenger litt støtte fra andre.

Veldig lei meg for å høre din erfaring, men samtidig glad jeg delte dette nå, for tror vi er mange som erfarer de folka sånn, men siden ingen snakker om det (fordi det fortsatt er litt tabu og fortelle i et åpent forum at man ringer dit) går man veldig alene med det. Og føler det er en selv det er noe galt med. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Jeg er kjempeglad du delte det. ❤

De er jo i en maktposisjon og det gjør noe med deg å bli gaslightet av makta. Jeg har blitt mye gaslightet i barndommen av mine foreldre. Men til syvende og sist: de kunne ikke bedre. Jeg synes det er tusen ganger verre med de maktovergrepene og gaslightingen jeg er utsatt for av offentlig psykisk helsevern. Det er noe jeg føler jeg ikke kan snakke med noen om. 

Og da blir det å møte det i en hjelpetelefon OGSÅ retraumatiserende. Man føler seg så liten og veik når denne personen i hjelpetelefonen invaliderer alt du sier, driter i grensene du setter og får deg til å tvile på det du opplever som feil. Altså jeg vet NÅ og kort tid etter at det hun sa/gjorde var feil. Men det er jo kjernen i gaslighting at man tviler på egen opplevelse! Så kombinasjonen traumeutsatt + gaslightet gjennom en hel barndom + utsatt for overgrep av det offentlige og så da denne maktrelasjonen som bare "pft"er av deg. Vi er sykt sterke som klarer å se klart oppi det! 

Hvis jeg hadde fortalt mine friske venninner om det her hadde de sagt "oi, men du tror ikke du bare misforstod?"... det er sykt frustrerende å leve et liv folk ikke forstår. 

De menneskene jeg liker best er de som innser at min opplevelse er min opplevelse helt uavhengig av andres intensjoner og forklaringer. 

Det er så viktig at du forteller noen dette, for å holde det inni seg føret til skam. Bare synd at så mange påfører en skam også når en prøver å bryte den indre skammen med å fortelle. Jeg er stolt over deg og jeg er takknemlig for at du delte for dette er blant noe av det jeg føler meg innmari alene i. Folk kan til dels forstå smerten av mobbing/overgrep/vold. Men føler ingen forstår traumet av å være alvorlig syk i systemet.  

Anonymkode: d0b07...7c9

[AnonymBruker]

Ringte til hjelpetelefonen for mange år siden.. når de svarer så høres de dritt lei ut.. de sitter passivt å lytter, orker ikke engasjere seg.. når du har sagt ditt.. så spør de; er det noe mer du har på hjertet? Mange som ringer oss og det er kø på linjen.. Ok, da fikk jeg det bare enda verre.. ingen innspill, sure gretne damer som er møkk lei høre på all klagingen til alle som ringer inn.. 

Jeg ringte kirkens SOS en gang, fordi jeg var lei meg etter en klinsj med ei venninne.. første spm er som følger: har du planer om selvmord? Ut i fra hva jeg fortalte er ikke det et spm å stille etter 2 min samtale.. 

har aldri ringt i ettertid, for det er milevis mellom de som er Ok å snakke med og resten. 
sikkert 10 år siden jeg ringte 

 

Anonymkode: 43b1c...86d

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ca. et år etter jeg ble voldtatt ringte jeg hjelpetelefonen og hun jeg snakket med sa sånn "du kan jo ikke henge deg opp i fortiden, du må bare se framover!". Vet du hva, sånt sier man ikke til noen som har fått livet sitt snudd på hodet og er så suicidal at planen var klar for lenge siden. Det er dessverre mange inkompetente der, har snakket med noen som er flinke (blant annet en kjempehyggelig dame med Fredrikstad-dialekt, så kudos til henne!), men enkelte andre skulle aldri hatt den jobben. 

Anonymkode: 24150...b68

Takk for at du deler - det hjelper meg masse å se at det ikke bare er min feil. 

Den kommentaren der er så vanvittig at jeg sitter og måper her, men er samtidig ikke overrasket, for de har sagt lignende ting til meg. 

2005-2006: Hadde et seksuelt forhold med en mann som var i et ÅPENT forhold, men følte ikke det passet for meg lenger og valgte derfor å slutte å treffe ham. 

Noen år senere (kan ikke si når siden han er norsk kjendis):  Leser på tekst-TV at han var død. Var jo veldig glad i ham, men hadde kun hatt Facebook-kontakt de siste årene/få meldinger, så jeg visste ikke engang at han var syk.

Ringte hjelpetelefon fem minutter etterpå, i sjokk og gråt veldig husker jeg og fikk svaret: - Det er vel ikke DEG det er synd på, men samboeren hans! 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

Flere av de som svarer på slike tlf er samme type folk som svarer i tråder her inne når noen ber om råd.. helt motbydelig 

Anonymkode: 43b1c...86d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette synes jeg høres rart ut. Folk som ønsker å bruke tiden sin på å snakke meg mennesker i dype kriser må da være mennesker som er gode og som føler de kan gjøre en forskjell? Videre tenker jeg at de går vel gjennom mye opplæring, vandelsattester, kursing og den type ting hvor evnt folk med uærlige hensikter blir silt vekk. Og hvem er så kynisk at de sitter og sier ting som har blitt skrevet i denne tråden, og dermed risikerer at menneskeliv kan gå tapt? 

Vi skal huske på at det er 2 sider av en sak. En f.eks psykolog kan være himmelriket for én person, og er mareritt for en annen. Da bytter man og får en som passer bedre til deg og dine behov. 

Anonymkode: 4bddd...099

Dette er gaslighting. Og du bruker det i denne tråden fordi du antar at fordi vi er psykisk syke så er vi mindre pålitelige. Dette stemmer ikke. 

De gjør det sikkert alle av et godt hjerte. Evt. å få det på CV-en. Gode intensjoner gjør deg ikke til en god samtalepartner. Kursing gjør ikke nødvendigvis at man fanget opp holdningene til deltakerne. Og ikke tro at dårlige holdninger til traumeutsatte/psykisk syke gjør at du ikke får vandelsattest. Er ikke som de går rundt og slår... 

Veldig få er oppmerksom på maktrelasjonen, og maktposisjonen de er i. Det gjør at de ikke er oppmerksom på måtene de kan skade. Det er ikke fordi de er onde eller vil vondt, men fordi de ikke har nok kompetanse. Når man føler seg utilstrekkelig er det veldig vanlig å plassere problemet hos den andre. Og andre igjen sliter med hjelpersyndromet (ønsker å hjelpe fordi man har opplevd mye vanskelig selv, men har ikke bearbeidet tingene sine nok og ender med å skade fordi de ikke grensesetter osv.). Anbefaler deg å lese f.eks Mellom makt og hjelp før du uttaler deg mer om dette. Gaslightingen din er skadelig. 👍 

Anonymkode: d0b07...7c9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ringte til hjelpetelefonen for mange år siden.. når de svarer så høres de dritt lei ut.. de sitter passivt å lytter, orker ikke engasjere seg.. når du har sagt ditt.. så spør de; er det noe mer du har på hjertet? Mange som ringer oss og det er kø på linjen.. Ok, da fikk jeg det bare enda verre.. ingen innspill, sure gretne damer som er møkk lei høre på all klagingen til alle som ringer inn.. 

Jeg ringte kirkens SOS en gang, fordi jeg var lei meg etter en klinsj med ei venninne.. første spm er som følger: har du planer om selvmord? Ut i fra hva jeg fortalte er ikke det et spm å stille etter 2 min samtale.. 

har aldri ringt i ettertid, for det er milevis mellom de som er Ok å snakke med og resten. 
sikkert 10 år siden jeg ringte 

 

Anonymkode: 43b1c...86d

Kirkens SOS får instruksjoner om at de skal spørre om selvmord - men tror de har strammet inn på det, for de siste årene spør de først på SLUTTEN av samtalen. Men ja, det er virkelig noen dårlige der og - takk for at du deler! Og sånn du beskriver Mental Helse - det er akkurat som å høre dem. Helt forferdelige folk, og det har ikke endret seg heller. De fortsetter bare i samme stil, uansett hvor mange klager de får. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er gaslighting. Og du bruker det i denne tråden fordi du antar at fordi vi er psykisk syke så er vi mindre pålitelige. Dette stemmer ikke. 

De gjør det sikkert alle av et godt hjerte. Evt. å få det på CV-en. Gode intensjoner gjør deg ikke til en god samtalepartner. Kursing gjør ikke nødvendigvis at man fanget opp holdningene til deltakerne. Og ikke tro at dårlige holdninger til traumeutsatte/psykisk syke gjør at du ikke får vandelsattest. Er ikke som de går rundt og slår... 

Veldig få er oppmerksom på maktrelasjonen, og maktposisjonen de er i. Det gjør at de ikke er oppmerksom på måtene de kan skade. Det er ikke fordi de er onde eller vil vondt, men fordi de ikke har nok kompetanse. Når man føler seg utilstrekkelig er det veldig vanlig å plassere problemet hos den andre. Og andre igjen sliter med hjelpersyndromet (ønsker å hjelpe fordi man har opplevd mye vanskelig selv, men har ikke bearbeidet tingene sine nok og ender med å skade fordi de ikke grensesetter osv.). Anbefaler deg å lese f.eks Mellom makt og hjelp før du uttaler deg mer om dette. Gaslightingen din er skadelig. 👍 

Anonymkode: d0b07...7c9

Kunne ikke sagt det bedre selv! 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du på Incestsenteret i Vestfold om den landsdekkende? For meg har det vært en helt forferdelig opplevelse - nøyaktig samme væremåte som hjelpetelefonen. De kunne rope til meg at "det er bare du som klager på oss", slenge på røret (tror jeg bannet EN gang på de elleve årene jeg ringte dit fra 2006-2017) og jeg kunne være helt sikker på at de ikke holdt taushetsplikten siden nestemann jeg snakket med visste alt jeg hadde sagt i forrige samtale. Eks. Jeg tok abort i 2015, fortalte det til bare EN person (trodde jeg), ringe opp igjen og fikk følgende kommentar: - Jeg vet du har tatt abort for overhørte hun du snakket med først, og da hun la på spurte jeg "har .... tatt abort?" og da sa hun ja. 

Som jeg skriver over her er det så mye av dette i hjelpeapparatet - spesielt lavterskeltilbud. 

Når det gjelder krisesenteret kunne jeg ikke få hjelp der siden siste opplevelse (som jeg tok kontakt for) var med en tilfeldig bekjent, og de har dessverre kun ressurser til å hjelpe de som er i familie/nært vennskap med overgriper. Men har hørt de er flinke 🙂 DIXI kjenner jeg ikke til, men det som er viktig når man skal gå så dypt og snakke om noe så følsomt er TILLIT, og det tar tid å bygge opp. Altfor mange av disse tilbudene presser seg på, og det skal man ALDRI gjøre. Man skal heller snakke om å plante persille i hundre timer, enn å stille spørsmål. Historien kommer når DU er klar, ikke når den som lytter mener du burde være det. Og det må de som jobber på støttetelefoner snart forstå (mange gjør det altså, men...) 

Anonymkode: 2ee00...bc4

Oi, det var mye trist... jeg er lei for det  det er selvsagt ikke alle som er like flinke. Jeg har nok vært heldig i del tilfeller. 
 

På sidetmedord.no sin chat tjeneste er det bare en dame jeg liker å skrive med. Hun kjenner meg nok igjen fra gang til gang, men sier aldri noe om det. Kirkes SOS chat har jeg noen ganger hatt veldig latterlige samtaler med. En gang var det en som bare skulle finne løsninger og jeg ville bare skrive for å få alt ut fordi jeg var så frustrert. Så kommer svarer fra personen «hva prøver du på? Du trenger ikke å overbevise meg om at du har opplevd noe vondt. Det er mange som har det verre enn deg som skriver med oss. Hva er egentlig problemet ditt?». Jeg følte meg ganske utilpass etter det. 

Anonymkode: 5f79b...c01

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ringte til hjelpetelefonen for mange år siden.. når de svarer så høres de dritt lei ut.. de sitter passivt å lytter, orker ikke engasjere seg.. når du har sagt ditt.. så spør de; er det noe mer du har på hjertet? Mange som ringer oss og det er kø på linjen.. Ok, da fikk jeg det bare enda verre.. ingen innspill, sure gretne damer som er møkk lei høre på all klagingen til alle som ringer inn.. 

Jeg ringte kirkens SOS en gang, fordi jeg var lei meg etter en klinsj med ei venninne.. første spm er som følger: har du planer om selvmord? Ut i fra hva jeg fortalte er ikke det et spm å stille etter 2 min samtale.. 

har aldri ringt i ettertid, for det er milevis mellom de som er Ok å snakke med og resten. 
sikkert 10 år siden jeg ringte 

 

Anonymkode: 43b1c...86d

Hva tror du hjelpetelefonen skal gjøre ellers da?

Ser ikke helt hva som er problemet med at hjelpetelefonen bare lytter. Hvis du ønsker innspill, må du jo nesten uttrykke det?

Det å spørre om selvmord er normal prosedyre, uavhengig av situasjon. Det er for å utelukke at personen har selvmordstanker. Brudd på relasjoner kan være en årsak til et selvmord.

Anonymkode: 310c8...148

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, det var mye trist... jeg er lei for det  det er selvsagt ikke alle som er like flinke. Jeg har nok vært heldig i del tilfeller. 
 

På sidetmedord.no sin chat tjeneste er det bare en dame jeg liker å skrive med. Hun kjenner meg nok igjen fra gang til gang, men sier aldri noe om det. Kirkes SOS chat har jeg noen ganger hatt veldig latterlige samtaler med. En gang var det en som bare skulle finne løsninger og jeg ville bare skrive for å få alt ut fordi jeg var så frustrert. Så kommer svarer fra personen «hva prøver du på? Du trenger ikke å overbevise meg om at du har opplevd noe vondt. Det er mange som har det verre enn deg som skriver med oss. Hva er egentlig problemet ditt?». Jeg følte meg ganske utilpass etter det. 

Anonymkode: 5f79b...c01

Råder deg til å snakke med profesjonelle i en vanskelig livssituasjon, enten fastlege, psykolog, eller noen i kommunen din. Å snakke med ufaglærte mennesker i en slik tlf linje kan gjøre vondt verre, da de ikke har kunnskap og heller ikke kjenner deg. 
har du opplevd seksuelle overgrep er det bedre å snakke med incestsenter som er døgnåpent på tlf som har kompetanse. 
i en ekstremt sårbar situasjon bør en ikke utsette seg for hjelpelinjer da 98% av de ikke er kompetente eller hyggelig 

Anonymkode: 43b1c...86d

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva tror du hjelpetelefonen skal gjøre ellers da?

Ser ikke helt hva som er problemet med at hjelpetelefonen bare lytter. Hvis du ønsker innspill, må du jo nesten uttrykke det?

Det å spørre om selvmord er normal prosedyre, uavhengig av situasjon. Det er for å utelukke at personen har selvmordstanker. Brudd på relasjoner kan være en årsak til et selvmord.

Anonymkode: 310c8...148

Kirkens SOS er en tjeneste som har som sitt klare samfunnsmål å være en selvmordsforebyggende tjeneste. De skal i alle samtaler sjekke selvmordsfaren. Det innebærer ikke å spørre bardust i 2. minutt "har du selvmordsplaner?". Det finnes så mange måter å spørre om selvmordsfare og dette er noe de drilles en del på. Likevel er det noen som ikke har takt og tone til å vite hvordan. Det synes jeg ikke du skal bagatellisere at oppleves ødeleggende for tilliten til tjenesten. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er kjempeglad du delte det. ❤

De er jo i en maktposisjon og det gjør noe med deg å bli gaslightet av makta. Jeg har blitt mye gaslightet i barndommen av mine foreldre. Men til syvende og sist: de kunne ikke bedre. Jeg synes det er tusen ganger verre med de maktovergrepene og gaslightingen jeg er utsatt for av offentlig psykisk helsevern. Det er noe jeg føler jeg ikke kan snakke med noen om. 

Og da blir det å møte det i en hjelpetelefon OGSÅ retraumatiserende. Man føler seg så liten og veik når denne personen i hjelpetelefonen invaliderer alt du sier, driter i grensene du setter og får deg til å tvile på det du opplever som feil. Altså jeg vet NÅ og kort tid etter at det hun sa/gjorde var feil. Men det er jo kjernen i gaslighting at man tviler på egen opplevelse! Så kombinasjonen traumeutsatt + gaslightet gjennom en hel barndom + utsatt for overgrep av det offentlige og så da denne maktrelasjonen som bare "pft"er av deg. Vi er sykt sterke som klarer å se klart oppi det! 

Hvis jeg hadde fortalt mine friske venninner om det her hadde de sagt "oi, men du tror ikke du bare misforstod?"... det er sykt frustrerende å leve et liv folk ikke forstår. 

De menneskene jeg liker best er de som innser at min opplevelse er min opplevelse helt uavhengig av andres intensjoner og forklaringer. 

Det er så viktig at du forteller noen dette, for å holde det inni seg føret til skam. Bare synd at så mange påfører en skam også når en prøver å bryte den indre skammen med å fortelle. Jeg er stolt over deg og jeg er takknemlig for at du delte for dette er blant noe av det jeg føler meg innmari alene i. Folk kan til dels forstå smerten av mobbing/overgrep/vold. Men føler ingen forstår traumet av å være alvorlig syk i systemet.  

Anonymkode: d0b07...7c9

Må bare si ditto. Virkelig stolt av deg også - og takknemlig - for at du deler. Har faktisk frysninger helt ned i tæra nå, for det du sier er som å høre meg selv. Ord for ord. 

Jeg tenker at terapi og eller støtte må være en som går bare et hestehode foran deg, og holder ut hånden så du kan gripe tak i den når som helst, men forstår samtidig hvor viktig det er at du mestrer selv. Den støtter og oppmuntrerer, men mest av alt lytter den og lar DEG komme frem til dine egne løsninger. 

Resten av hjelpeapparetet ligger i en av to grøftekanter:

- den ene blir du nær sagt tilbedt, og får kommentarer som "det ER så interessant å prate med deg" og "jeg lærer SÅ mye ava deg". De henger seg på din energi som vampyrer, og man føler først når man legger på hvor utmattet og sliten man er, for man innser da at støtten var den en selv som ga ikke den andre. Dette er mennesker som også vil oppmuntre deg til å holde fast på uvaner/destruktive mønstre, og de vil oppmuntre deg til å krangle med sjefen din eller ta andre seriøst dumme valg, fordi de på en måte lever livet sitt gjennom deg plutselig. Resultat: Du blir fryktelig sliten hver gang du snakker med dem, og du ender opp med å ta masse dumme valg for deg selv + blir sittende fast i gjørma, bortsett fra at nå er det ikke fortiden som holder deg fast, det er nåtiden.  

- den andre grøfta er ikke egentlig en grøft, men en skyttergrav. For da er du der at du "IKKE er så interessant å prate med" og "de ikke lærer så mye av deg. Hvorfor? Fordi du sier ting som gjør at de må se på seg selv, og de er de ikke modne nok til. Og her begynner alle mulige gaslighting-teknikker osv. 

Forferdelig at vi skal trenge å gå igjennom det, og så er jeg veldig lei meg for å høre at venninnene dine ikke skjønner det, for min erfaring er at nær sagt ALLE andre enn hjelpeapparatet er bedre å prate med. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Flere av de som svarer på slike tlf er samme type folk som svarer i tråder her inne når noen ber om råd.. helt motbydelig 

Anonymkode: 43b1c...86d

Det blir ofte sånn. Det ser man i tråder det er snakk om NAV også, alltid en eller annen saksbehandler som blander seg inn og bagatelliserer. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Råder deg til å snakke med profesjonelle i en vanskelig livssituasjon, enten fastlege, psykolog, eller noen i kommunen din. Å snakke med ufaglærte mennesker i en slik tlf linje kan gjøre vondt verre, da de ikke har kunnskap og heller ikke kjenner deg. 
har du opplevd seksuelle overgrep er det bedre å snakke med incestsenter som er døgnåpent på tlf som har kompetanse. 
i en ekstremt sårbar situasjon bør en ikke utsette seg for hjelpelinjer da 98% av de ikke er kompetente eller hyggelig 

Anonymkode: 43b1c...86d

Takk  jeg vet du har rett. I noen situasjoner er jeg veldig desperat og trenger bare å få det ut med en gang for å ikke få panikk. Det er bare de gangene jeg faktisk bruker de to tjenestene, fordi jeg ikke klarer å snakke. Det er enklere å skrive.

Anonymkode: 5f79b...c01

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ringte til hjelpetelefonen for mange år siden.. når de svarer så høres de dritt lei ut.. de sitter passivt å lytter, orker ikke engasjere seg.. når du har sagt ditt.. så spør de; er det noe mer du har på hjertet? Mange som ringer oss og det er kø på linjen.. Ok, da fikk jeg det bare enda verre.. ingen innspill....

Du må ha ringt omtrent på samme tid som jeg prøvde dem. Var i en ganske solid krise og i stedet for å slite ut venner/familie prøvde jeg hjelpetelefonen. Det ble med to forsøk. Jeg opplevde akkurat det samme som du - total manger på interesse og "var det mer du ville snakke om?"

Intellektuelt forstår jeg at de ikke kan legge sjela si telefonene de får, og jeg skjønner også de har sine instrukser på hva de skal si og hvordan de skal svare. Det skjønte jeg den gang også, men forhåndsprogrammerte svar var liksom ikke det jeg hadde bruk for da... Jeg var om mulig mer deprimert da jeg la på enn jeg hadde vært da jeg ringte, for når de som liksom skal kunne hjelpe om enn hovedsaklig ved å lytte ikke er i nærheten av å være til hjelp, hvem skal da kunne hjelpe?

Anonymkode: 5779e...339

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Oi, det var mye trist... jeg er lei for det  det er selvsagt ikke alle som er like flinke. Jeg har nok vært heldig i del tilfeller. 
 

På sidetmedord.no sin chat tjeneste er det bare en dame jeg liker å skrive med. Hun kjenner meg nok igjen fra gang til gang, men sier aldri noe om det. Kirkes SOS chat har jeg noen ganger hatt veldig latterlige samtaler med. En gang var det en som bare skulle finne løsninger og jeg ville bare skrive for å få alt ut fordi jeg var så frustrert. Så kommer svarer fra personen «hva prøver du på? Du trenger ikke å overbevise meg om at du har opplevd noe vondt. Det er mange som har det verre enn deg som skriver med oss. Hva er egentlig problemet ditt?». Jeg følte meg ganske utilpass etter det. 

Anonymkode: 5f79b...c01

For en idiot. Ærlig talt! Jeg tror på alle disse telefonene er det gode mennesker innimellom, og treffer man på dem er det jo greit. Tenker feilen ligger mest hos de som ansetter, for de kunne ha hindret dette ved å bruke bedre skjønn og kvalitetssikre. 

Anonymkode: 2ee00...bc4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Råder deg til å snakke med profesjonelle i en vanskelig livssituasjon, enten fastlege, psykolog, eller noen i kommunen din. Å snakke med ufaglærte mennesker i en slik tlf linje kan gjøre vondt verre, da de ikke har kunnskap og heller ikke kjenner deg. 
har du opplevd seksuelle overgrep er det bedre å snakke med incestsenter som er døgnåpent på tlf som har kompetanse. 
i en ekstremt sårbar situasjon bør en ikke utsette seg for hjelpelinjer da 98% av de ikke er kompetente eller hyggelig 

Anonymkode: 43b1c...86d

Ringte to telefoner for incestutsatte i mange år, men det var bare ødeleggende. Jeg tror ikke det er så mye utdannelse, men emosjonell modenhet og erfaring. For meg for eksempel har det vært aller best å snakke med politi når det kommer til vold og overgrep. Når ting toppet seg før og jeg var livredd (opplever heldigvis ikke overgrep nå lenger) ringte jeg ned til politistasjonen og de var så fantastisk behjelpelige. Tror derfor det har med livserfaring å gjøre. Den ene etterforskeren den gangen jeg anmeldte fortalte meg faktisk at hun selv var utsatt for vold og at det var derfor hun hadde tatt den utdannelsen hun hadde - hun er nok på topp ti listen av alle jeg har snakket med i hele mitt liv. 

Anonymkode: 2ee00...bc4