AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 #1 Skrevet 15. august 2020 Har en kollega som jeg jobber tett sammen med. Våre barn er venner. De barna har funnet på div tull i sommer, og nå sier min kollega at barnet hennes ikke får være sammen med mitt barn, har sagt rett ut til barnet sitt at hun ikke liker sønnen vår. jeg har ikke konfrontert henne med dette. Da det vil bli drama. Og jeg vil ikke ha ufred på jobb. men kjenner det koker inni meg, og jeg klarer nesten ikke forholde meg til henne. På jobb går det bra, da er jeg profesjonell og later som jeg ikke vet noe om hva hun har sagt til sønnen sin. sønnen hennes er en «versting» men hun skylder på alle andres barn. Vi vet at vårt barn var med på det og har tatt konsekvensene og praten hjemme. ( de har kastet Stein på et gammelt vindu på et naust) men nå er det altså vår sønn som blir hatet av de.. kjenner jeg koker Anonymkode: bf130...355 1
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 #2 Skrevet 15. august 2020 Kjipt å måtte jobbe med henne, det skjønner jeg. Men samtidig bør vel ikke deres barn være venner? Både fordi de gjør ugagn, men også fordi det er jammen en fordel om barnas venner har oppegående foreldre.. Det er noen vennskap jeg tilrettelegger mer for enn andre basert på hvem som er foreldre Anonymkode: 5c99e...8f9 13
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 #3 Skrevet 15. august 2020 32 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kjipt å måtte jobbe med henne, det skjønner jeg. Men samtidig bør vel ikke deres barn være venner? Både fordi de gjør ugagn, men også fordi det er jammen en fordel om barnas venner har oppegående foreldre.. Det er noen vennskap jeg tilrettelegger mer for enn andre basert på hvem som er foreldre Anonymkode: 5c99e...8f9 Er helt enig! Gutten er kjekk, men foreldrene er både korte, «mitt barn gjør aldri noe galt» skylder på alle andre, og ekskluderer mitt barn fra gjengen. mor sliter psykisk og far er også ustabil på sin måte. Kjenner jeg er så skuffet over de Anonymkode: bf130...355
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 #4 Skrevet 15. august 2020 48 minutter siden, AnonymBruker said: Vi vet at vårt barn var med på det og har tatt konsekvensene og praten hjemme. ( de har kastet Stein på et gammelt vindu på et naust) Hvordan har det gått når dere har diskutert erstatning/betale for det som barna ødela. Har hun vært imøtekommende? Anonymkode: 2ba65...9c9 3
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 #5 Skrevet 15. august 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan har det gått når dere har diskutert erstatning/betale for det som barna ødela. Har hun vært imøtekommende? Anonymkode: 2ba65...9c9 Nei, de var her og snakket om dette. Barna innrømte det og vi voksne snakket sammen med barna om dette. politiet ringte både til oss og de. Vi fortalte hva som hadde skjedd og samtalen vi foreldre og barn hadde sammen. De nektet for at barnet var involvert når politiet ringte 🤷🏼♀️ Anonymkode: bf130...355
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 #6 Skrevet 15. august 2020 Hvor gamle er disse barna? Er det ikke greit at barna deres ikke er sammen..? Høres ut som vinn/vinn! Anonymkode: 8eb8b...933 2
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 #7 Skrevet 15. august 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvor gamle er disse barna? Er det ikke greit at barna deres ikke er sammen..? Høres ut som vinn/vinn! Anonymkode: 8eb8b...933 De er 11 år Anonymkode: bf130...355
AnonymBruker Skrevet 16. august 2020 #8 Skrevet 16. august 2020 Er ikke det beste at barna ikke er venner. Min datter var i lik situasjon da hun var 12 år, hun hadde en venninne som fant på mye tull, og min datter ble med på noe av tullet. Bare at hun fikk skylden for alt, og det hun ikke var med på. Det kunne være en helg hun var langt borte, så det var fysisk umulig for datteren min å kunne være med på det. Men foreldrene påsto at vi løy, og ga alltid datteren vår skylden. Så de nektet datteren deres, og være venn med vår. Og det er jeg glad for. For hun er helt ute og kjører nå, rusmisbruker og holder bare på med tull. Mens min har sunne gode venner, og gjør det bra på skolen. Anonymkode: 992bc...c16 3
AnonymBruker Skrevet 16. august 2020 #9 Skrevet 16. august 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er ikke det beste at barna ikke er venner. Min datter var i lik situasjon da hun var 12 år, hun hadde en venninne som fant på mye tull, og min datter ble med på noe av tullet. Bare at hun fikk skylden for alt, og det hun ikke var med på. Det kunne være en helg hun var langt borte, så det var fysisk umulig for datteren min å kunne være med på det. Men foreldrene påsto at vi løy, og ga alltid datteren vår skylden. Så de nektet datteren deres, og være venn med vår. Og det er jeg glad for. For hun er helt ute og kjører nå, rusmisbruker og holder bare på med tull. Mens min har sunne gode venner, og gjør det bra på skolen. Anonymkode: 992bc...c16 Nettopp!! Det er slik det går når foreldrene oppfører seg slik. Problemet her er at barnet mitt sørger over vennen sin, og synes dette er så ufattelig urettferdig og trist. Vi er naboer og bor 3 meter fra hverandre, så ikke enkelt. mitt barn er skolesterk og veldig kjekk. Men barn kan finne på tull når de er sammen.. men som voksne oppegående foreldre må vi tenke voksent og ta ansvar. kjenner jeg aldri kan stole på de foreldrene igjen. Når de sier rett ut at de ikke liker barnet mitt blir det «krig» i hodet mitt. Da er det ingen sjans at jeg klarer å like de igjen noen sinne Anonymkode: bf130...355
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå