.

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86

[AnonymBruker]

Selvsagt!  Pene flinke mennesker er mer verdt enn stygge fattige mennesker !!!!

Anonymkode: 5a5cb...d27

[AnonymBruker]

Vel, jeg tenker vel at om det står om å redde livet til noen så vil barn gå foran fordi de har et langt liv foran seg. 

Deretter barnets primære omsorgsperson(er). For å sørge for at barnet får en trygg oppvekst. 

I dagliglivet er alle like mye verdt. 

Anonymkode: 42cbd...a33

[Anonymburker]

.

Endret 10. juni 2021 av Expandable86

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Expandable86 skrev:

Jeg tør ganske hardnakket påstå at menneskers faktiske verdi ligger i sosiale relasjoner.Om man har mange gode venner, familie, partner og barn rundt seg.

Det er lett å si at alle er like mye verdt, og det er fin tanke, men hva mener vi egentlig med det?

Er man en ensom ulv, sånn som meg, er man faktisk mindre verdt enn mange andre. Hva mener man egentlig med at jeg er like verdt som en som har ti gode venner, partner og barn? Sånn rent praktisk?

Hvis jeg skulle få hjerteproblemer eller hjerneslag, er det mer sannsynlig at jeg vil dø enn en som har mange folk rundt seg hele tiden. Hvis jeg opplever en livskrise, hvem er da mest utrustet til å takle den; jeg som er alene, eller den som har venner, partner og familie rundt seg?

Jeg syns frasen "alle mennesker er like mye verdt" er noe av det dummeste jeg hører. Rett og slett fordi den i praksis er helt feil.

Men det er ikke det som menes med «alle mennesker er like mye verdt».

Det er jo helt åpenbart at er du født fattig i USA og uten helseforsikring så er livet ditt verdt i rene helsekroner null og niks om du får en sykdom det er dyrt å behandle. Da lar man deg bare dø, og det synes samfunnet er ålreit. Men - vedkommende er like mye verdt som presidenten i USA. 
 

Verdien settes på opplevelsen av livet ditt - man antar at du opplever ditt liv som like verdifullt som presidenten opplever sitt, og at de rundt deg er like glade i (eller kanskje mer glade i?) deg som de rundt presidenten er i han. Man antar at det ville være like mye av interesse å lage en film om din lidelse som om presidenten (og gjør nettopp det - lager filmer, teater, bøker etc om lidelse)

Var noen mennesker uten verdi eller av lavere verdi, Ts, så ville de vært mer som et husdyr. Noe man tok til veterinæren og avlivet om man ble lei av det. Slik det var den gangen mennesker helt oppriktig hadde lavere eller høyere verdi enn hverandre (det var ålreit å drepe kvinner, syke barn, alle av ulik etnisitet etc og om noen påstod du skulle i fengsel for å ha drept konen din eller ditt syke spedbarn ville man reagert som om noen påstod en bonde skulle i fengsel for å slakte en ku)

 

Du har valgt det livet du lever. Skulle samfunnet kommet og sagt «ditt valg har ikke noen verdi, du må leve annerledes!»? Nei. Du velger fordi du har lik verdi. Og står fritt til å velge det andre (og du selv) oppfatter som lav livskvalitet.

Anonymkode: 8543c...4cf

[Aragorn ll Elessar]

I teorien skal alle være like mye vært, men jeg tror alle innerst inne selv om kanskje ikke alle vil innrømme det så er det noe helt annet i praktisk, 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at verdien ligger i bevisstheten, og det at vi mennesker kan tenke og føle. Ikke enig i at ensomme folk er mindre verdt. 

Anonymkode: 0174a...88f

[AnonymBruker]

Alle er i utgangspunktet like verdifulle, men i et spm om hvem som har mest verdi rent objektivt blir verdi muligens sett i verdi for andre/samfunnet? Om noen har 100 gode venner og en annen person har én, vil den kollektive verdien veie annerledes enn personens verdi i seg selv? Om én person har en meget viktig jobb mens den andre er ufør? Om ett menneske har geniet til Einstein mens det andre har det motsatte? 
 

Tror også det er litt opp til hver enkelt å skape sin verdi igjennom å realisere seg selv. 

Bare en tanke.

Anonymkode: 22896...da2

[AnonymBruker]

Du legger dine egne personlige meninger og briller i konklusjonene din. Kanskje du føler at du er mislykket på disse områdene så betyr det ikke at resten av verden ser det på denne måten. 

Ja, penere mennesker har fort en "fordel" vi blir først dømt på utseende.. MEN det er mye man kan gjøre for å forbedre dette.. 

Det er stor forskjell på en som går inn i ett rom med rak rygg full av selvtillit og velkledd, enn en som føler seg stygg, utstøtt og ikke orker/gidder å ta vare på seg selv. 
Det kan være akkurat samme personen i de to tilfellene og jeg er ganske sikker på hvem de fleste ville lagt merke til. 

 

Det eksempelet du tar opp med at det er mer sannsynlig at du vil dø ved akutt sykdom handler ikke om at du er mer eller mindre verdt. Det handler om den livsstilen du har valgt. Du trenger ikke bo alene.. Flytt inn i ett kollektiv. Da vil noen fort se om du har fått ett illebefinende.. Er du mer verdt om du bor i et kollektiv og noen finner deg fortere fordi du er syk? Men det er kanskje noe galt med dette også? Det er ikke den "perfekte personen" med barn og masse venner dette heller??

Jeg føler meg ikke mindre verdt selv om jeg har vært alene mer eller mindre hele livet. 

 

Anonymkode: a7596...746

[AnonymBruker]

Du får den verdien du gir deg selv.

Verdi handler om å holde hodet høyt og være stolt av seg selv uansett hva.

Ikke gi andre makten til å trykke deg ned, for hvem er de til å gjøre det???? 

Jeg kjenner vellykkede og mindre vellykkede. Det er i samtalene med folk jeg finner glede. Og en av de fineste jeg vet å prate med er en 30 år eldre mannlig kollega som hverken eier bopel eller har lykkes i kjærleiken. ( Skilt tre ganger) 

Selv har han opplevd å bli trykket ned av de såkalte vellykkede. Men kunnskapen og selvinnsikten til den mannen er unik. 

Det er tilfeldigheter som spiller inn på hvordan livet blir.

 

Anonymkode: 8172a...684

[Helgeline]

Jeg skjønner hva du mener Ts. Jeg jobber med eldre demente, og hvis jeg skulle rangert liv mot liv hadde jobben min blitt umulig. Jeg er nødt til å se verdien i selv de mest elendige. 
Hvis jeg skulle begynt å særbehandle Ola med et stort nettverk, 4 engasjerte barn osv ift barnløse Anne som ingen besøker er jeg virkelig ute og kjøre, yrkesetisk sett. Men har sett gjennom et langt liv at det ofte er akkurat det som skjer...

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Helgeline skrev:

Jeg skjønner hva du mener Ts. Jeg jobber med eldre demente, og hvis jeg skulle rangert liv mot liv hadde jobben min blitt umulig. Jeg er nødt til å se verdien i selv de mest elendige. 
Hvis jeg skulle begynt å særbehandle Ola med et stort nettverk, 4 engasjerte barn osv ift barnløse Anne som ingen besøker er jeg virkelig ute og kjøre, yrkesetisk sett. Men har sett gjennom et langt liv at det ofte er akkurat det som skjer...

 

At man særbehandler de som har størst nettverk? Kanskje det stemmer, jeg vet ikke. Men det er trist i så fall, da de ensomme ofte er de som trenger mest omsorg... 

Anonymkode: 0174a...88f

[Helgeline]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At man særbehandler de som har størst nettverk? Kanskje det stemmer, jeg vet ikke. Men det er trist i så fall, da de ensomme ofte er de som trenger mest omsorg... 

Anonymkode: 0174a...88f

Ja, jeg har sett at det har skjedd. Helt enig, de som ikke har noen trenger mest....

 

[AnonymBruker]

Dette er en ganske deprimerende logikk. Jeg jobber i helsevesenet og i min verden er alle mine pasienter like mye verdt. Har jeg bedre kjemi med noen? Ja. Er noen morsommere enn andre? Ja. Liker jeg noen bedre enn andre? Også ja. Er de like mye verdt selv om de er forskjellige? Uten noen som helst tvil. 

Slik er det også for folk flest. Noen rangerer andres verdi og ser ned på andre menneskegrupper. Det kan være narkomane, folk med annen hudfarge, folk som snakker et annet språk, det kan også være et kjønn, menn eller kvinner. Noen ser ned på homofile, og mener at andre mennesker er mer verdt enn dem. 

Du mener at det er feil. Sannheten er en annen. Men om du skal være så bastant på at ditt menneskesyn er riktig, og mitt feil, så kan du bare ha det så godt. Jeg ser det slik at du måler et menneskes verdi i antall venner, at man har partner og barn. Jeg har ikke venner selv, ikke har jeg kjæreste og jeg ønsker ikke barn. Du mener altså at jeg er mindre verdt enn andre. Det føler ikke jeg selv, og jeg kan også være periodevis jævlig deprimert, av typen som vil avslutte livet. 

Om du får hjerteproblem eller hjerneslag når du bor alene så vil du sannsynligvis ringe 113 så fort du merker at noe virkelig ikke stemmer. Om du ikke gjør det så dør du alene. Det handler ikke om din verdi, men evnen til å handle raskt i tilfelle akutt sykdom. Er du heldig så er du ute i offentlighet. Dette er en risk for alle oss som bor alene, meg inkludert. Jeg kan også dø alene om akutt sykdom inntreffer, og jeg ikke rekker å ringe alene. Men handler det om min verdi som menneske? Nei, overhodet ikke, og jeg skjønner ikke hvordan du kan mene det? Jeg tenker at mennesker som dør alene er like verdifulle som alle andre, men akkurat når de døde, så var ingen der. På sykehjemmet der jeg jobber har det et fåtall ganger skjedd at noen har dødd alene. Det har vært pga det har skjedd helt plutselig. Ingen terminalfase, ingen symptomer som tydet på at døden skulle inntreffe her og nå. Og det er jo trist at det skjer. Men hva kunne vi gjøre når det kom som lyn fra klar himmel? 

De aller fleste takler livskriser dårlig og trenger hjelp til det. Noen går gjennom det alene, selv om de har mennesker rundt seg. Jeg har gått gjennom mine verste kriser alene, jeg har ikke turt å støtte meg til andre enn psykolog når jeg har hatt det. Jeg har lent meg litt på mamma, men det har vært lite, jeg liker ikke plage andre. 

Og så har jo folk flest mennesker de setter veldig høyt. Foreldre, barn, kjæreste. Mange vil nok tenke om sine barn at de er mer verdt enn andre og bedre enn andre. Noen vil ikke tenke slik i det hele tatt. Om de fikk valg mellom å redde en tilfeldig unge og sitt barn, så velger de jo sitt barn. Men dette er en helt annen måte å tenke på, og en annen sak. Jeg vil jo verdsette min eventuelle kjæreste mer enn andre menn, men det er jo fordi han er kjæresten min? Likevel så er at han et menneske som alle andre? Og om jeg får et guttebarn, så setter jeg nok det guttebarnet høyere enn andre menn resten av mitt liv. Men dette er jo kjærlighet?

Anonymkode: 3198f...969

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en ganske deprimerende logikk. Jeg jobber i helsevesenet og i min verden er alle mine pasienter like mye verdt. Har jeg bedre kjemi med noen? Ja. Er noen morsommere enn andre? Ja. Liker jeg noen bedre enn andre? Også ja. Er de like mye verdt selv om de er forskjellige? Uten noen som helst tvil. 

Slik er det også for folk flest. Noen rangerer andres verdi og ser ned på andre menneskegrupper. Det kan være narkomane, folk med annen hudfarge, folk som snakker et annet språk, det kan også være et kjønn, menn eller kvinner. Noen ser ned på homofile, og mener at andre mennesker er mer verdt enn dem. 

Du mener at det er feil. Sannheten er en annen. Men om du skal være så bastant på at ditt menneskesyn er riktig, og mitt feil, så kan du bare ha det så godt. Jeg ser det slik at du måler et menneskes verdi i antall venner, at man har partner og barn. Jeg har ikke venner selv, ikke har jeg kjæreste og jeg ønsker ikke barn. Du mener altså at jeg er mindre verdt enn andre. Det føler ikke jeg selv, og jeg kan også være periodevis jævlig deprimert, av typen som vil avslutte livet. 

Om du får hjerteproblem eller hjerneslag når du bor alene så vil du sannsynligvis ringe 113 så fort du merker at noe virkelig ikke stemmer. Om du ikke gjør det så dør du alene. Det handler ikke om din verdi, men evnen til å handle raskt i tilfelle akutt sykdom. Er du heldig så er du ute i offentlighet. Dette er en risk for alle oss som bor alene, meg inkludert. Jeg kan også dø alene om akutt sykdom inntreffer, og jeg ikke rekker å ringe alene. Men handler det om min verdi som menneske? Nei, overhodet ikke, og jeg skjønner ikke hvordan du kan mene det? Jeg tenker at mennesker som dør alene er like verdifulle som alle andre, men akkurat når de døde, så var ingen der. På sykehjemmet der jeg jobber har det et fåtall ganger skjedd at noen har dødd alene. Det har vært pga det har skjedd helt plutselig. Ingen terminalfase, ingen symptomer som tydet på at døden skulle inntreffe her og nå. Og det er jo trist at det skjer. Men hva kunne vi gjøre når det kom som lyn fra klar himmel? 

De aller fleste takler livskriser dårlig og trenger hjelp til det. Noen går gjennom det alene, selv om de har mennesker rundt seg. Jeg har gått gjennom mine verste kriser alene, jeg har ikke turt å støtte meg til andre enn psykolog når jeg har hatt det. Jeg har lent meg litt på mamma, men det har vært lite, jeg liker ikke plage andre. 

Og så har jo folk flest mennesker de setter veldig høyt. Foreldre, barn, kjæreste. Mange vil nok tenke om sine barn at de er mer verdt enn andre og bedre enn andre. Noen vil ikke tenke slik i det hele tatt. Om de fikk valg mellom å redde en tilfeldig unge og sitt barn, så velger de jo sitt barn. Men dette er en helt annen måte å tenke på, og en annen sak. Jeg vil jo verdsette min eventuelle kjæreste mer enn andre menn, men det er jo fordi han er kjæresten min? Likevel så er at han et menneske som alle andre? Og om jeg får et guttebarn, så setter jeg nok det guttebarnet høyere enn andre menn resten av mitt liv. Men dette er jo kjærlighet?

Anonymkode: 3198f...969

Jeg synes alle barn er like mye verdt. Nabogutten er like mye verdt som mitt barn.

Mitt DNA er ikke hellig.

Anonymkode: 8172a...684

[AnonymBruker]

Dette kommer jo helt an på hvem du er. Barna mine er mest verdt i hele verden. Så kommer mannen på god nummer 2. Pedofile, drapsmenn og voldtektsmenn er ikke mer eller like mye verdt enn den vanlige mann i gata. De er bunnslam.

Anonymkode: e7a10...8b4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes alle barn er like mye verdt. Nabogutten er like mye verdt som mitt barn.

Mitt DNA er ikke hellig.

Anonymkode: 8172a...684

Jeg er enig i det. Jeg har ikke barn selv, og vet ikke hvordan de fleste foreldre tenker når det kommer til den type verdi. 

Anonymkode: 3198f...969

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i det. Jeg har ikke barn selv, og vet ikke hvordan de fleste foreldre tenker når det kommer til den type verdi. 

Anonymkode: 3198f...969

Jeg tenker også at sånn. De vi er glad i vil vi redde fordi de har en annen form for verdi enn det rent objektive. Vi er såpass glad i de, har oppdratt de og kjenner de så godt at egne barn blir hele verden for oss (vil jeg tro, har heller ikke barn selv). Men det som er er at de andre barna også (forhåpentligvis) har foreldre som elsker dem. De som har et stort nettverk blir elsket av flere og har ekstra subjektiv verdi for mange, men objektivt sett er vi alle likeverdige. 

Anonymkode: 0174a...88f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som har et stort nettverk blir elsket av flere og har ekstra subjektiv verdi for mange, men objektivt sett er vi alle likeverdige. 

Anonymkode: 0174a...88f

Signerer denne.

Anonymkode: 71e06...9d0

[AnonymBruker]

Er litt uenig, samfunsmessig er man kanskje mer ''verdt'' hvis man deltar i mye, har mange venner osv.

 

Men synes de som er litt sånn ensom ulv kan være interessante, og gi en del innblikk som står og ser utenfra.

Anonymkode: c5b7c...d47