Jeg savner poeter og musikere. Føler alle er blitt så Paradise Hotel.

[AnonymBruker]

Jeg er 30. 

Jeg gikk videregående på en skole som hadde en diger musikk, dans og drama-linje. Gikk ikke denne linjen selv, men Vi gikk mye sammen med de, og dagene var fylt av gitarklimpring, poesi, rare og dype tanker, timesvis med tegning og skriving, diskutere politikk, lese bøker sammen, late dager i parken med synging og øl. Det var så mange interessante kreative mennesker rundt meg hele tiden som inspirerte meg. Samtidig var det store temaet i min klasse (allmennfag)  hvem som var stemt ut av Big Brother kvelden før. Altså totalt uinteressante ting. 

Jeg adopterte stilen til mine kreative venner, og har vel egentlig holdt på siden. Skriver min egen musikk, spiller instrumenter og leser bøker i parken. Dette er ting som vennene mine som jeg har nå ikke har tid til eller er alt for rastløs til å gjøre, så jeg blir sittende mye alene. 

Den omgangskretsen jeg har i dag er helt andre type mennesker som er veldig grunne. Mange av de har knapt lest ei bok i sitt liv, og det går mye i Instagram og mobilen er alltid i hånda. Husker jeg på videregående ble smigret og glad hvis noen hadde skrevet et dikt til meg i bursdagsgave, for bare det å få noen selvskrevne skreddersydde ord var veldig gjevt. Jeg hadde vel bare blitt sett rart på hvis jeg hadde gjort det samme til noen av mine nåværende venninner. Eller de hadde spurt "hvor er den ordentlige gaven da"? 

Det går ikke an å snakke om det som skjer i verden for tiden, fordi ingen av de ser på nyhetene. De ser på Real Housewifes of et eller annet og tar bilder til Instagram.

Noen ganger tenker jeg at jeg hører ikke til den tidsepoken vi er i nå. Kanskje er jeg en gammel sjel? 

Anonymkode: c8635...70d

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. Men kanskje du bare har vært litt uheldig? Prøv å oppsøk andre typer mennesker. 

Anonymkode: 3d823...adc

[AnonymBruker]

Da henger du med feil folk. 

Anonymkode: 593b5...014

[AnonymBruker]

Du henger med feil type folk. Vet ikke hvor i landet du bor, men begynn å gå poesikvelder på puben, meld deg inn i bibliotekets bokklubb, gå på foredrag på kulturhuset. Ellers kan du prøve å gå på studentpub eller gå på noen forelesninger på universetet eller høyskolen i nærheten. Ofte er studenter og unge mennesker mer søkende og interessert i å diskutere, enn det voksne småbarnsforeldre er.  

Anonymkode: 916e0...5d0

[AnonymBruker]

Har de samme tankene som deg, Ts. Og jeg er nesten 40 år. Hvor blir det av de tenkende, intelligente menneskene som er opplyste, leser litteratur og GJØR mer kreative ting? 

Tror ikke det finnes en eneste en i hele forstaden jeg bor i. Alle ser på trash TV, norske kanaler undervurderer sine seere med trashy reality-TV og dårlige programmer med programledere som er tilgjorte og overfladiske og rett og slett dumme. samfunnet i landet her virker helt ødelagt. Det er ikke noe intelligent liv å finne...

Anonymkode: 56e32...e22

[AnonymBruker]

Som frilansmusiker må jeg si at dette var meget hyggelig å lese! Vi merker godt at musikkbransjen ikke er den samme lenger. Underholdningsaspektet har tatt over, musikken genererer ikke publikum og inntekt med mindre den er synonymt med fest og moro. Musikk som provoserer, tirrer eller gir rom for ettertanke, appellerer kun til de færreste. Det er blitt som med TV - man vil ha noe som er lettfordøyelig i store kvanta. De som da ikke passer inn i denne kommersielle kakeformen, får heller ikke plass i media.

Musikk har alltid solgt vakre mennesker, men før kunne man også komme seg frem på talent. De elektroniske fremskrittene har derimot fjernet denne hindringen, og de store selskapene kan fokusere mer på å skape en salgbar pakke. Reveny og underholdning selger musikk nå, ikke talent og kunst.

 

Anonymkode: f8a78...312

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har de samme tankene som deg, Ts. Og jeg er nesten 40 år. Hvor blir det av de tenkende, intelligente menneskene som er opplyste, leser litteratur og GJØR mer kreative ting? 

Tror ikke det finnes en eneste en i hele forstaden jeg bor i. Alle ser på trash TV, norske kanaler undervurderer sine seere med trashy reality-TV og dårlige programmer med programledere som er tilgjorte og overfladiske og rett og slett dumme. samfunnet i landet her virker helt ødelagt. Det er ikke noe intelligent liv å finne...

Anonymkode: 56e32...e22

Hva med å prøve å starte noe? Invitér folk du kjenner og som du tenker at kanskje har mer ved seg enn bare interesse for trash TV, og få i gang en samtalegruppe, boksirkel, syklubb eller hva som helst. At dere møtes og prater om kunst, kultur eller livet. Kanskje oppdager du at noen av disse hjernedøde menneskene faktisk har noen interessant tanker, men at de trengte litt hjelp til å få dem ut. Hvis du synes det er skummelt å starte noe, kan du kanskje begynne med et middagsselskap der du drar i gang noen interessante samtaler, og så tar du det derfra? 
Prøv å få med folk i alle aldersgrupper. En av de jeg kjenner som er mest interessert i å diskutere livet og alt mulig er en dame på 84 år som var hjemmeværende husmor nesten hele livet. Etter at hun ble enke for noen år siden forandret hun seg og er blitt en veldig spennende og interessant dame.  

Anonymkode: 916e0...5d0

[AnonymBruker]

For en fin tråd. Er så enig. Alt er blitt kommersialisert og skal generere penger. Mye hjernedødt møl, og det fungerer som et slags dop for befolkningen. Man må bare prøve å finne dem som er lik en selv. Start en boksirkel, meld deg opp på et enkeltfag på universitetet, om du bor i en større by. Filosofi, litteratur, kunsthistorie - skulle være mulig å finne folk som liker litt tyggemotstand der. 

Anonymkode: 530f3...29f

[bustelise]

Det er like mange poeter og musikere nå som før. De får bare ikke like mye tid i rampelyset. Oppsøk dem i deres naturlige habitat.

[AnonymBruker]

Liker denne tråden jeg også Jeg er selv poet/forfatter med dype tanker og filosoferer ofte. Samtidig liker jeg også å koble av med Paradise eller annen trash TV.

Anonymkode: 6e8f9...c1c

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Som frilansmusiker må jeg si at dette var meget hyggelig å lese! Vi merker godt at musikkbransjen ikke er den samme lenger. Underholdningsaspektet har tatt over, musikken genererer ikke publikum og inntekt med mindre den er synonymt med fest og moro. Musikk som provoserer, tirrer eller gir rom for ettertanke, appellerer kun til de færreste. Det er blitt som med TV - man vil ha noe som er lettfordøyelig i store kvanta. De som da ikke passer inn i denne kommersielle kakeformen, får heller ikke plass i media.

Musikk har alltid solgt vakre mennesker, men før kunne man også komme seg frem på talent. De elektroniske fremskrittene har derimot fjernet denne hindringen, og de store selskapene kan fokusere mer på å skape en salgbar pakke. Reveny og underholdning selger musikk nå, ikke talent og kunst.

Og det gjenspeiler store deler av underholdningsindustrien.

Prosjekter med dybde og substans selger ikke lengre, så da holder selskapene seg til det som tjener mest..

Savner ti-årene før 2010..

Anonymkode: 6c993...ece

[AnonymBruker]

Hadde det akkurat likt da jeg var yngre! sitter fortsatt igjen hos meg, mens det føler som alle andre rundt min alder bare bryr seg om Paradise... Vet ikke om jeg bare har vært uheldig med miljøet? :p

Anonymkode: d5042...77a

[AnonymBruker]

Søker gjerne tips hvor man kan møte flere som er interessert i litteratur, dikt, musikk og alt sånt egentlig.

Anonymkode: d5042...77a

[AnonymBruker]

14 timer siden, bustelise skrev:

Det er like mange poeter og musikere nå som før. De får bare ikke like mye tid i rampelyset. Oppsøk dem i deres naturlige habitat.

Dem får ikke rampelyset lenger ,det som er problemet...

Bortsett fra kanskje folk som Magnus Carlsen... Men han er ikke musiker eller poet...

Anonymkode: d5042...77a

[AnonymBruker]

Takk for mange svar!

Jeg vanker på mange av disse stedene dere nevner, men det er ikke så lett å komme inn på folk. Mange av de sitter i gjenger som er veldig lukket (ja, jeg har prøvd å ta kontakt, men det føler meg som en freak når jeg gjør det og blir møtt med skepsis) eller de sitter og scroller på telefonen sin. 

Jeg tar ikke engang med meg telefon når jeg drar ut på konserter osv jeg 🥴

Blir så lei meg for at verden er blitt sånn. Selv på konserter er folk mer opptatt av å filme med mobilen enn å få med seg selve konserten, budskapet i det som blir sunget og suge til seg energien og stemningen som faktisk er på konserter. Skulle ønske folk bare kunne legge vekk telefonene og bare lytte og nyte. 

Den svenske poeten Yahya Hassan tok sitt eget liv tidligere i år. En 24 år gammel dikter, jeg tenkte når jeg leste det at jeg skulle ønske jeg kunne blitt kjent med en som ham, det er så vanskelig å finne mennesker på min alder i dag som faktisk sitter med penn og papir. 

Anonymkode: c8635...70d

[AnonymBruker]

Er også litt enig. Men jeg er dog litt eldre. Alt for mye s.media og med mobilen i hånda. Alt for mye selv skryt og svada. Det sosiale samspillet har blitt mer borte og kanskje øker ensomhet for mange. Ser svært så lite på reality selv. Lite engasjert i bloggere eller andre influensere. Går mine egne veier, gjør det jeg vil, litt mer en kreativ sjel og med sans for naturen. Registrerer mange yngre skal se like ut utseende messig, fillers, silikon etc. Fake world. 

Anonymkode: 7969f...283

[LoppeLiten]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Savner også det kreative mangfoldet jeg har vært i ila vgs og studier. Jeg tror det skal mye til for å finne den samme energien igjen, hvert fall for min del. Jeg er for tradisjonell og a4 for de veldig frie kreative, men for fri og kreativ for de tradisjonelle a4, hvis det gir mening. 

Samtidig er jeg litt ja takk, begge deler. Jeg vil gjerne kunne diskutere bådet livet og bloggere, hehe. Men vil gjerne nyte øyeblikk uten mobilskjermen som buffer.

[AnonymBruker]

Paradise hotel- kulturen vil jo bli husket som et kjennetegn på den generasjonen som er unge voksne idag. Bare overflate og ingen substans.

Anonymkode: 3cfca...8e1

[AnonymBruker]

Det er da mange av oss  Jeg er på din alder og har både samboer og mange venner av den typen, kreative folk som liker å lese/spille musikk/er opptatt av politikk osv. Bloggere og denslags er et ikke-tema - man kan selvsagt se Paradise Hotel og annen trash for å koble av i eget selskap, men det er ikke noe man finner interessant å diskutere på fest. 

For meg kom disse bekjentskapene ganske lett ettersom jeg studerte et HF-fag, hvor det er mange sånne folk og man typisk blir sammensveiset når man går et litt "smalt" og lite studium sammen over 5 år. Ellers har jeg fått venner gjennom ulike organisasjoner, samt at jeg har drevet aktivt med en kunstnerisk virksomhet og dermed truffet likesinnede gjennom jobb. 

Veldig mange av de kulturinteresserte og litt "alternative" befinner seg på venstresida. Om man blir aktiv i SV/Rødt/MDG eller miljøorganisasjoner så vil man møte en høy frekvens av sånne folk. Nå vet ikke jeg hvor du bor, men i Oslo finnes det også en del kulturmiljø-greier man kan bli frivillig i. F.eks. Litteratur på Blå, som lager litterære arrangementer. Det finnes også ulike festivaler og tidsskrifter hvor de frivillige typisk drikker pils og blir venner utenom selve arbeidet.

Anonymkode: 0c61d...4e2

[AnonymBruker]

På 15.8.2020 den 16.19, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30. 

Jeg gikk videregående på en skole som hadde en diger musikk, dans og drama-linje. Gikk ikke denne linjen selv, men Vi gikk mye sammen med de, og dagene var fylt av gitarklimpring, poesi, rare og dype tanker, timesvis med tegning og skriving, diskutere politikk, lese bøker sammen, late dager i parken med synging og øl. Det var så mange interessante kreative mennesker rundt meg hele tiden som inspirerte meg. Samtidig var det store temaet i min klasse (allmennfag)  hvem som var stemt ut av Big Brother kvelden før. Altså totalt uinteressante ting. 

Jeg adopterte stilen til mine kreative venner, og har vel egentlig holdt på siden. Skriver min egen musikk, spiller instrumenter og leser bøker i parken. Dette er ting som vennene mine som jeg har nå ikke har tid til eller er alt for rastløs til å gjøre, så jeg blir sittende mye alene. 

Den omgangskretsen jeg har i dag er helt andre type mennesker som er veldig grunne. Mange av de har knapt lest ei bok i sitt liv, og det går mye i Instagram og mobilen er alltid i hånda. Husker jeg på videregående ble smigret og glad hvis noen hadde skrevet et dikt til meg i bursdagsgave, for bare det å få noen selvskrevne skreddersydde ord var veldig gjevt. Jeg hadde vel bare blitt sett rart på hvis jeg hadde gjort det samme til noen av mine nåværende venninner. Eller de hadde spurt "hvor er den ordentlige gaven da"? 

Det går ikke an å snakke om det som skjer i verden for tiden, fordi ingen av de ser på nyhetene. De ser på Real Housewifes of et eller annet og tar bilder til Instagram.

Noen ganger tenker jeg at jeg hører ikke til den tidsepoken vi er i nå. Kanskje er jeg en gammel sjel? 

Anonymkode: c8635...70d

Jeg kjenner meg sånn igjen i dette. Ingen av kollegaene mine på jobb er noe særlig kreative eller intellektuelle. Hvor finner man interessante folk i dagens samfunn?

Anonymkode: d5a01...8fa