Hva kan man Egentlig forvente av en stefar?

[AnonymBruker]

Ja... Hva er riktig å forvente av en stefar (mor) når man bor sammen. ? 
barnet er 10 år. 
 

Her er det utrolig lite samspill mellom barnet og stefar. 
 

Anonymkode: 44975...fa9

[AnonymBruker]

Har du giftet deg med en mann som ikke er engasjert i ditt barn?

Anonymkode: 99aaf...7b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du giftet deg med en mann som ikke er engasjert i ditt barn?

Anonymkode: 99aaf...7b7

Ikke gift, men ja.. 
Trodde det ville gå seg til når vi først hadde flyttet sammen, men ser lite forbedring. 
 

og blir rett og slett i tvil. Kan jeg forvente at han blir glad i barnet og viser barnet kjærlighet?  
som d er nå viser han vanlig høflighet, men ikke mer. 
så da spør jeg igjen, siden jeg ikke har erfaring med dette, hva er vanlig å forvente? 

Det skal nevnes at barnet er veldig enkelt og lite krevende. Stort sett blid og glad. 

Anonymkode: 44975...fa9

[AnonymBruker]

Hadde forventet at han virkelig gjør det han kan for å få ett godt samspill med barnet mitt. Kjæresten min spiller Minecraft med sønnen min så han er blitt veldig populær her! Sønnen min spør ofte om ikke han kan komme på besøk. Han er også flink til å vise sønnen min interesse utenom spilling. Han er med å spiller kjedelige barnebrettspill når sønnen min spør om han vil det. Han er veldig flink med barn,men kanskje ikke så rart siden han har ett barn som er to år yngre enn mitt barn. 

Anonymkode: 87465...4c8

[AnonymBruker]

Han burde elske barnet som sitt eget. Vi henger oss så opp i DNA. Men DNA gjør deg ikke til en far eller mor, kun omsorg.

Elsker han deg bør han elske barnet. Intet mer, intet mindre.

En bra stefar/ mor kan bli no bra i barnets liv kun når personen går all in.

Anonymkode: b63c7...a1f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han burde elske barnet som sitt eget. Vi henger oss så opp i DNA. Men DNA gjør deg ikke til en far eller mor, kun omsorg.

Elsker han deg bør han elske barnet. Intet mer, intet mindre.

En bra stefar/ mor kan bli no bra i barnets liv kun når personen går all in.

Anonymkode: b63c7...a1f

At han skal elske barnet som sitt eget er helt urimelig. Men at han gjør et forsøk- og ikke minst viser (Later som) dette til barnet er viktig. 

Anonymkode: 44975...fa9

[Hr. Aktiv]

Det spørs hvor mye far engasjerer seg i barnet eller får lov til å engasjere seg. Er han tilstedeværende så skygges banen litt ja. Tar ikke avstand, men prøver heller på ingen måte å ta over "papparollen". Hvis det ikke er noen far der så går jeg nok tyngre inn for å være en tilstedeværende pappa.

Dette er min tanke.

[AnonymBruker]

Er han vant med barn? Har dere snakket om hva du forventer av han? Kanskje han er litt usikker på sin rolle? Bor barnet hos dere 100%? 

Anonymkode: 88000...fce

[AnonymBruker]

Barnet bor her 100% og har ingen kontakt til biologisk far. 
vi har snakket om dette flere ganger, og en anelse endring har det blitt, men langt fra nok. 
Tidligere sa barnet at hen følte at stefar ikke liker hen. Det hører jeg ikke lenger. 

stefar kjefter ikke, men er bare ganske likegyldig. Sier god morgen/natt osv. 
 

Han er aldri sammen med barnet ut over middag etc. 
Han hjelper aldri med skole etc. 
Han spør aldri hvordan barnet har det. 
Gjør aldri noe hyggelig med/for barnet

Forventer jeg for mye? 
 

ts

Anonymkode: 44975...fa9

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke gift, men ja.. 
Trodde det ville gå seg til når vi først hadde flyttet sammen, men ser lite forbedring. 
 

og blir rett og slett i tvil. Kan jeg forvente at han blir glad i barnet og viser barnet kjærlighet?  
som d er nå viser han vanlig høflighet, men ikke mer. 
så da spør jeg igjen, siden jeg ikke har erfaring med dette, hva er vanlig å forvente? 

Det skal nevnes at barnet er veldig enkelt og lite krevende. Stort sett blid og glad. 

Anonymkode: 44975...fa9

Absolut ja, han burde være ett positivt tilskudd i både ditt og barnets liv. Han burde være glad i og vise omsorg for barnet. 

Syns det er rart dere flyttet sammen uten å snakke om forventninger dere begge har i forhold til hans rolle til barnet. 

Kjæresten min bor ikke sammen med oss, men han elsker barna mine, står opp med de så jeg får sove lenger noen ganger, lager mat til de, leker og hjelper de, snakker og lytter til de, hjelper til med legging, egentlig alt som en far ville gjort utenom det største oppdrageransvaret. 

Vi har også snakket om mine og hans forventinger til hans rolle for barna den dagen han flytter inn. 

Nå er mine barn yngre enn ditt, og jeg forstår at det er vanskeligere å knytte seg til og skape bånd til eldre barn, men det burde være tydelige forsøk og innsats fra din samboer om å få ett godt forhold til barnet ditt. 

Anonymkode: 2b1c6...4b9

[AnonymBruker]

Min stemor har vært min stemor siden jeg var to år. Hun er hyggelig og høflig men har aldri vist morskjærlighet ovenfor meg. Nå er jeg 36 og hun er fremdeles hyggelig og høflig. Oppfører seg som en grandtante ovenfor barna mine. Jeg har aldri forventet mer. Hun er jo ikke moren min eller bestemor til barna mine. Så lenge hun oppfører seg allright ovenfor oss er det greit for meg.

Anonymkode: 01de5...218

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt forventet at han var en mer aktiv farsfigur, selv om han ikke er biologisk far. Særlig når gutten ikke har noe kontakt med faren sin. 
Jeg ville ikke ha godtatt dette, fordi jeg setter mine barns lykke foran min egen. Jeg ville aldri ha involvert meg med en mann som ikke viser hengivenhet og interesse for mitt barn.

Barnet ditt er jo en del av deg. Det er ditt kjøtt og blod, han kan ikke være likegyldig til det. 
Synes barnet ditt fortjener en bedre rollemodell i livet sitt, og barnet har nok gitt opp, og har derfor sluttet å kommentere det.

Husk at kjæresten din lærer opp din sønn til å være mann gjennom måten han oppfører seg på. Er det slik du vil at din sønn skal være som pappa i fremtiden? 

Anonymkode: 99aaf...7b7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er han vant med barn? Har dere snakket om hva du forventer av han? Kanskje han er litt usikker på sin rolle? Bor barnet hos dere 100%? 

Anonymkode: 88000...fce

Han har 2 barn som nå er voksne. 
så han har mye erfaring m barn. 
vi snakket mye om dette i starten, men ikke lenger... føler ikke d hjelper, og han ser ikke problemet.... 

ts 

Anonymkode: 44975...fa9

[AnonymBruker]

Jeg kan bare fortelle om hvordan det er her (barnet har minimal kontakt med biologisk far). Stefar har i grunn vært akkurat som en biologisk far, og behandlet stebarnet akkurat likt som fellesbarna. Fulgt til lege/tannlege, vært med første skoledag, stilt på foreldremøter og skoleavslutninger, vært hjemme med sykt barn, kjører til trening/aktiviteter +++ Jeg kunne vel fortsatt i det uendelige tror jeg. Nå er vel min datters stefar noe mer engasjert enn man kan forvente. Men å flytte sammen med en som ikke har god kjemi med barnet er helt hårreisende, og et stort svik mot barnet.

Anonymkode: 63415...84c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan bare fortelle om hvordan det er her (barnet har minimal kontakt med biologisk far). Stefar har i grunn vært akkurat som en biologisk far, og behandlet stebarnet akkurat likt som fellesbarna. Fulgt til lege/tannlege, vært med første skoledag, stilt på foreldremøter og skoleavslutninger, vært hjemme med sykt barn, kjører til trening/aktiviteter +++ Jeg kunne vel fortsatt i det uendelige tror jeg. Nå er vel min datters stefar noe mer engasjert enn man kan forvente. Men å flytte sammen med en som ikke har god kjemi med barnet er helt hårreisende, og et stort svik mot barnet.

Anonymkode: 63415...84c

Takk! Ser mer og mer hvor skadelig dette er.. 

må komme meg bort- forstår det nå! 
Tusen takk for svar ☺️ 
 

ts 

Anonymkode: 44975...fa9

[kisskissbangbang]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet bor her 100% og har ingen kontakt til biologisk far. 
vi har snakket om dette flere ganger, og en anelse endring har det blitt, men langt fra nok. 
Tidligere sa barnet at hen følte at stefar ikke liker hen. Det hører jeg ikke lenger. 

stefar kjefter ikke, men er bare ganske likegyldig. Sier god morgen/natt osv. 
 

Han er aldri sammen med barnet ut over middag etc. 
Han hjelper aldri med skole etc. 
Han spør aldri hvordan barnet har det. 
Gjør aldri noe hyggelig med/for barnet

Forventer jeg for mye? 
 

ts

Anonymkode: 44975...fa9

Hva tror du at du lærer barnet ditt når du lar det bo sammen med en menneske som ikke bryr seg om det, og som barnet sjøl merker at ikke liker det? 

Du krever alt for lite, og du gjør en stor, stygg feil overfor barnet ditt. Det fortjener bedre! Du er mor, og du må ta tak. Og med å "ta tak" så mener jeg å kvitte deg med den mannen. 

[Jessic_a]

Jeg er stemor og barna mine har både en stefar og en stemor. Vi har alle ansvar for at alle barna er trygge og føler seg elsket. Jeg både lager mat, snakker med stebarna, leker med dem og er delaktig i legging og aktiviteter. Det samme gjør min mann for mine barn. Når vi er med den andres barn, er vi omsorgsfulle voksne. Du krever ikke for mye. Men siden han har voksne barn så ønsker han ikke å starte på nytt? 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Firebarnsmor86 skrev:

Jeg er stemor og barna mine har både en stefar og en stemor. Vi har alle ansvar for at alle barna er trygge og føler seg elsket. Jeg både lager mat, snakker med stebarna, leker med dem og er delaktig i legging og aktiviteter. Det samme gjør min mann for mine barn. Når vi er med den andres barn, er vi omsorgsfulle voksne. Du krever ikke for mye. Men siden han har voksne barn så ønsker han ikke å starte på nytt? 

Det rare er at han ønsker flere barn med meg. Det kommer selvsagt ikke t å skje (har bestilt time t sterilisering. Er 40 og vil ikke ha barn m han- eller noen andre). 
 

takk for svar- ser at han ikke bidrar på noen måte og at d skader barnet mitt! 
vi flytter!! 

Anonymkode: 44975...fa9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet bor her 100% og har ingen kontakt til biologisk far. 
vi har snakket om dette flere ganger, og en anelse endring har det blitt, men langt fra nok. 
Tidligere sa barnet at hen følte at stefar ikke liker hen. Det hører jeg ikke lenger. 

stefar kjefter ikke, men er bare ganske likegyldig. Sier god morgen/natt osv. 
 

Han er aldri sammen med barnet ut over middag etc. 
Han hjelper aldri med skole etc. 
Han spør aldri hvordan barnet har det. 
Gjør aldri noe hyggelig med/for barnet

Forventer jeg for mye? 
 

ts

Anonymkode: 44975...fa9

Nei dette er noe du bør kunne forvente av han!

Anonymkode: 87465...4c8

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke at du kan forvente/ kreve noe.

Vi er alle ulike- og opptrer ulikt. Det du forventer kan føles feil for mannen din.

svigerfar er UTROLIG dårlig med barn. Han vet ikke hva han skal si til dem. (Nesten litt morsomt å observere.. han blir helt tom i blikket) Da mannen min var liten var det moren som tok seg av alt med barna.. etterhvert som de ble eldre økte kommunikasjonen mellom barna og faren- og alle har et godt forhold I dag.. 

så lenge din mann er høflig så går det nok greit.

Anonymkode: 107ec...2b8