Jeg ordner bursdager og andre ting for alle mine venner ... men

[AnonymBruker]

..men de gjør aldri noe sånt for meg. Jeg har stelt i stand bursdager hjemme hos meg selv (!) på vegne av mine venner, jeg har fikset overraskelsesbursdager, bakt kaker når noen har fått førerkort, vært på døra når de har hatt kjærlighetssorg, og til gjengjeld får jeg jo selvfølgelig ikke alt dette. Ingenting, faktisk. Jeg er heldig hvis de dukker opp i bursdagen min som jeg selv har invitert til, fikset og ordnet i over en uke. Ingen har sjekket om det har gått bra med meg når jeg har hatt kjærlighetssorg, ingen besøkte meg på sykehuset da jeg var syk, ingen ringte eller sendte meldinger heller. Og ja, de visste. Jeg bare forstår ikke, jeg føler jeg er en så god venn og strekker meg så langt for noen som aldri gjør det samme tilbake. Jeg blir aldri invitert i fest, jeg må alltid være den som inviterer. Akkurat nå synes jeg ganske synd på meg selv, så ingen grunn til å nevne det.... jeg bare er så lei av enveis vennskap. Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget egentlig. Få det ut et sted kanskje

Anonymkode: 15ef9...05d

[WhiteSwan]

Det er jo veldig hyggelig gjort av deg. Dumt at det er sånn, har du sagt det til dem at du trenger at de stiller opp for deg også? Kanskje det er på tide å droppe dem og finne bedre venner.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WhiteSwan skrev:

Det er jo veldig hyggelig gjort av deg. Dumt at det er sånn, har du sagt det til dem at du trenger at de stiller opp for deg også? Kanskje det er på tide å droppe dem og finne bedre venner.

Kjipt nok er dette både gamle og nye venner, og fra veldig forskjellige gjenger. De stiller opp for sine andre venner, men aldri meg. Noen ganger skulle jeg bare ønske jeg fikk noe tilbake. Det er selvfølgelig ekstra sårt rundt bursdags-tider..

Anonymkode: 15ef9...05d

[Gjest loveli]

Kjenner meg igjen...

Har ingen tips, men bare lær deg først som sist at folk er egoister. Ikke forvent noe av andre enn deg selv, aldri!

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er noen trøst at du ikke er alene? Jeg har også alltid hatt det sånn. Jeg har sluttet med det, jeg fikk lei.

Det var du og jeg som skulle vært venninner, TS, så hadde vi gjort ting for hverandre og overrasket hverandre med små gaver innimellom og husket bursdagene til hverandre og stilt opp for hverandre. 

Beklager at jeg ikke kan gi deg mer, men du får en langveisfra klem i hvert fall.

Anonymkode: 3a9e0...284

[WhiteSwan]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjipt nok er dette både gamle og nye venner, og fra veldig forskjellige gjenger. De stiller opp for sine andre venner, men aldri meg. Noen ganger skulle jeg bare ønske jeg fikk noe tilbake. Det er selvfølgelig ekstra sårt rundt bursdags-tider..

Anonymkode: 15ef9...05d

Ja det skjønner jeg godt. Men du må starte med å fortelle dem det, og hvis de ikke begynner å gjøre noe med det da så er det bedre at du får deg nye venner. Å besøke en god venn på sykehus skulle jo bare mangle

[Gjest Lasox]

Kanskje du er for snill? Har vært det selv og måtte lære meg til å si nei eller rett og slett ignorere tilbake når dem gjør det med meg. Når folk slutter å ta kontakt med meg, så slutter jeg å ta kontakt med personen. Slutter folk å invitere meg til spillkveld,  så slutter jeg å invitere dem til spillkveld tilbake osv.

Vennskap skal ikke bestå av enveiskommunikasjon! Nå sitter jeg igjen med 3 gode venner som jeg vet hvor jeg har dem hen. Det har jeg visst i over 13 år. Er 29 år nå. Kvalitet over kvantitet. Det har vært litt turbulent med ei venninne siste året siden hun viste interesse for meg (ga ihvertfall sterke inntrykk for det) før hun ble sammen med en annen, men vet forsatt at hun stiller opp dersom det er noe og det gjør jeg også!.

Endret 14. august 2020 av Lasox

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er sårt, men det handler også om forventninger. Noen forventer mer enn andre, og gir dermed mer til venner. Det betyr ikke at de ikke setter pris på deg eller ikke er glad i deg, dere har bare ulike forventninger.  

I min ungdom har jeg selv mistet vennskap fordi de ikke lever opp til mine forventninger. I voksen alder (31) innser jeg at det er urettferdig å "dømme"andre på bakgrunn av mine forventninger . Jeg har venner som sjelden tar kontakt, men som alltid stiller opp når  jeg tar kontakt. Vi er bare ulike, og jeg vet at de setter like stor pris på meg som jeg gjør de, de er bare ikke like gode på initiativ.  

Anonymkode: b2cb4...c4f

[AnonymBruker]

Dette er nesten ordrett meg! 🙋🏻‍♀️🙋🏻‍♀️ 
 

I feel you!!! Hadde også samme opplegg før, og disse var også spredt ut over flere gjenger så man kan ikke skylde på kulturen i én gjeng. 
 

Først vil jeg si at en del av det er nok -dessverre- litt din feil også. Man lærer folk hvordan de skal behandle oss helt ubevisst.  Det at dette gjentar seg på tvers av venner handler sannsynligvis om noe du sender ut. Hva jeg gjør selv har jeg litt lite greie på, men tror jeg er uunseelig og at kanskje jeg blir oppfattet som litt much - noe som ikke byder venner til å gi med da får dosen sin på et vis. Tror også mange ikke har «sett opp til meg» da jeg har en tendens til å legge meg ned frivillig som dørmatte.

For det andre, snakk med de av dem som er mest oppegående. Ikke i plenum. Fortell på en fin måte hvordan du har det. Men KUN ÉN GANG! Ikke nedgrader deg til å «mase» om oppmerksomhet. Hvordan personen oppfører seg etterpå gir deg en fin måte å vurdere hvem som tar deg på alvor. 

For det tredje, vurder om livet ditt ville blitt bedre om du droppet de. For meg ble valget enkelt da moren min døde og de fortsatt var slik. Da var det ingen vei tilbake. Dette er flere år siden og jeg kunne ønske jeg tok valget før. Det er flere som vil «ha meg tilbake» men jeg velger å ikke ha mennesker i livet mitt som kan gjøre noe sånt. Jeg har ikke mange venner lengre, men jeg har fem som det føles bra ut med. Psyken og livskvaliteten har likevel bedret seg dramatisk (selv om mange faktorer spiller inn her) For min del forbereder jeg med på å flytte til et nytt sted for å ha muligheten til å treffe litt flere folk:) 

Anonymkode: cd340...a67

[AnonymBruker]

Du har venner som tar deg forgitt.. egentlig ganske dårlige venner. Når du gjør hyggelige ting for de forventer du å få litt tilbake.. når det ikke skjer blir du skuffet. Forståelig nok. Slutt å gjør fine ting for de, da blir du heller ikke så skuffet når du ikke får tilbake. 
hadde sagt det rett ut, - jeg stiller opp for dere både i bursdager og støtte.. men hvor er dere når Jeg trenger dere? 
kjenner til typen mennesker.. du er snill og god som gull på innsiden og vil glede andre og være god.. mens de bare tar imot alt de kan få, og de har så stort ego at de ikke evner å tenke på andre tilbake. 
dropp å vær på tilbudssiden, og beskytt deg selv. Finn deg andre venner som setter pris på deg 

Anonymkode: 1b0df...1fa

[AnonymBruker]

Du og vennnene dine har nok forskjellig kjærlighetsspråk og viser dermed kjærlighet og omsorg på forskjellig vis. Snakk med dem om dette. 

Anonymkode: 9a176...419

[kinni]

Folk gjør ting for de dem er nok glad i. Alt handler om vilje og prioriteringer. Du er nok ikke så viktig for dem, dessverre. Slutt med å gjøre så mye for dem.

[Morten1]

Er desverre mye slikt ute å går. Man kan gi og gi, ender med å ikke få tilbake. Jeg har snakket med andre i min omgangskrets som gir mye, sier at de burde ikke gi så mye til folk som aldri gir tilbake. De svarer med å si at hvis ikke de ordner noe så blir det heller aldri noe, som jo er sant, men jeg mener at de som aldri gir lærer heller ikke hvis de alltid kan få. Til sist er faktisk snakk om dårlige venner når de alltid tar, men aldri gir. 

[AnonymBruker]

Har de bedt deg om å lage bursdagsselskaper for dem..?

Jeg tenker at man kan ikke forlange noe i retur, om man selv har tatt initiativ til tingen, og "mottakeren" ikke har bedt om det, og kanskje ikke ønsker det engang. Det er litt som å kjøpe en øl til noen uten å spørre om de vil ha, og så bli sur over at de ikke kjøper en til deg senere. 

Jeg har et travelt liv, og ønsker overhodet ikke å drive med festarrangering på vegne av vennene mine. Så jeg ville heller at du skulle latt være å arrangere fest for meg, om det var så at du forventet "tilbakebetaling" i form av å tvinge meg til å bruke masse tid på noe jeg ikke har lyst til. 

Anonymkode: c4478...7c7

[AnonymBruker]

Du høres slitsom ut. Hvis jeg vil feire bursdagen min, så ordner jeg med mat og kaker og inviterer folk selv. Jeg hadde blitt stressa og kanskje også sur hvis noen hadde lagt opp til «tvangsfeiring» av bursdagen min. Og det kunne ikke falt meg inn å arrangere bursdag for andre uten å ha blitt bedt om det. Jeg møter gjerne opp med en gave hvis jeg blir invitert, men jeg mener at det er den som har bursdag som må ta initiativ til feiring. 

Anonymkode: 64c75...f8d

[Romilo]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du høres slitsom ut. Hvis jeg vil feire bursdagen min, så ordner jeg med mat og kaker og inviterer folk selv. Jeg hadde blitt stressa og kanskje også sur hvis noen hadde lagt opp til «tvangsfeiring» av bursdagen min. Og det kunne ikke falt meg inn å arrangere bursdag for andre uten å ha blitt bedt om det. Jeg møter gjerne opp med en gave hvis jeg blir invitert, men jeg mener at det er den som har bursdag som må ta initiativ til feiring. 

Anonymkode: 64c75...f8d

Tenk å få alt til å virke så jævlig negativt, "du høres slitsomt ut"... so do you! Du er sikkert morsom på fest. 

Sånn jeg forstår det handler det ikke KUN om bursdagene, men at TS hele tiden stiller opp og ordner for venner som ikke gjør det samme tilbake, og selv om man ikke forventer noe tilbake er det likevel hyggelig at noen tenke på en. ALLE liker litt oppmerksomhet en gang i blant, det er menneskelig. Jeg har nettopp opplevd det samme, og måtte HINTE frem til bestevennene mine som jeg har kjent i snart 20 år (!!!) at jeg hadde bursdag. Fikk "oh shit, gratulerer med dagen!" EN DAG etterpå. Og jeg gjorde det ikke særlig usynlig at jeg hadde bursdag heller. Så TS, du er ikke alene!

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Dette er ting vi drev litt med på videregående, men ikke i voksen alder. Ble nesten litt svett av å lese det du skriver. Kanskje du skal roe ned litt? Vent til andre tar kontakt av og til. 

Anonymkode: 25869...f89

[AnonymBruker]

Foreslår at du leser boken: omgitt av idioter. 
Er vist veldig få personer som har/kan ta initiativ til ting. Veldig mange er gratis passasjer i livet. 
Er selv en som arrangerer mye, og kan tidvis bli lei av at ting og ansvar ofte blir lagt over på meg.... Det har i alle fall gjort meg mer bevist over hvem av mine venner eg skal bruke energien på. 

Anonymkode: cad75...64e

[AnonymBruker]

Jeg får litt følelsen av at dette har flere årsaker, og at det ikke er så lett å bare skylde på vennene dine.

Min tanke er at du nok selv har "tatt rollen" som partyfikser. Den som ordner alt, for alle, alltid. 
Det har gjort at det over tid har laget seg en forventning blant dine venner om at dette ordner du, du trives jo med å gjøre det. (siden du pleier å gjøre det.) 
Og når de aldri behøver, så slutter de også å tenke over at det må gjøres, og hva det innebærer å gjøre det. 
 

Kanskje er det også sånn at ingen av dem føler seg som dine nære, men tror at "de andre" er nærmere? For da blir det lett sånn at alle tror "de andre" stiller opp, og at dersom de kom, ville det bli "å trenge seg på". 

Ellers tror jeg også du lager veldig mye ut av ting, som andre kanskje føler er unødvendig. F.eks. å lage kake når noen har tatt førerkort. 
Hadde du gjort det i min vennegjeng, tror jeg alle hadde tenkt at du bare brukte førerkortet som en unnskyldning for å lage kake. (Fordi du liker å lage kaker, og leter etter anledninger til å gjøre det. ) 

 

Det jeg vil frem til, er at det godt kan være vennene dine ikke tenker på at det er tid og arbeid for deg å gjøre alle disse tingene, og at du kun gjør det for at du mener det er noe venner gjør. De tenker at dette er noe du gjør fordi du liker det. 
Og dermed lar de deg alltid gjøre det. (For å glede deg.) Samtidig gjør du dem hjelpeløse, fordi de aldri har behøvd å sette seg inn i hvilken jobb som ligger bak. 

Det kan også være at de bare ser på deg som en perifer venninne, som de mer "tolererer" enn egentlig velger å være sammen med. De stiller opp på fester og sånt, fordi det er en ferdig tilrettelagt anledning der de kan møte hverandre. 

Muligens er det litt av flere av disse tingene. 

I min verden, tenker jeg mye av dette kan løses opp i med dialog med de du opplever er dine nærmeste venner. (Kanskje helst en eller to av gangen) 
Fortell hvordan du føler de. At du blir lei deg og skuffet når de ikke stiller opp. At du skulle ønske de kunne gjøre noe for deg en gang i blant. 

Anonymkode: 56284...ecd

[AnonymBruker]

hm jeg ønsker ikke å feire hverken meg eller andre. men setter pris på en god samtale/tur med mine venner. kanskje ts styrer litt over hodene på folk

Anonymkode: 81e02...c28