Følels som jeg er i kamp med pappa og prøver å få han til å føle seg dårlig

[AnonymBruker]

Jeg er i en emosjonell kamp med min far følels det ut som. Jeg egentlig ingenting i mot han; men jeg gikk i terapi i noen år og da begynte jeg plutselig å få et vanskelig forhold til han. Det følels som om hode sier at vi har et godt forhold, men følelsene er helt motsatt og det virker som jeg driver å motarbeider han mentalt og emosjonelt når jeg er alene. Jeg gjør aldri noe fysisk eller psykisk mot han eller oppfører meg dårlig mot andre, men jeg bare har en grunnfølelse av å være i krig mot pappa og prøver mentalt å ødelegge for han. Det gjør meg kjempe lei meg fordi jeg har ikke noen grunn til det og intelllektet sier en ting, men følelsene tar overhånd og lager problemer for meg.

Er det noen her som har hatt noen lignende problemer når ting har faktisk eller bare tenkt gått i vranglås følelsesmessig med din far?

Anonymkode: 2a73e...c25

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en emosjonell kamp med min far følels det ut som. Jeg egentlig ingenting i mot han; men jeg gikk i terapi i noen år og da begynte jeg plutselig å få et vanskelig forhold til han. Det følels som om hode sier at vi har et godt forhold, men følelsene er helt motsatt og det virker som jeg driver å motarbeider han mentalt og emosjonelt når jeg er alene. Jeg gjør aldri noe fysisk eller psykisk mot han eller oppfører meg dårlig mot andre, men jeg bare har en grunnfølelse av å være i krig mot pappa og prøver mentalt å ødelegge for han. Det gjør meg kjempe lei meg fordi jeg har ikke noen grunn til det og intelllektet sier en ting, men følelsene tar overhånd og lager problemer for meg.

Er det noen her som har hatt noen lignende problemer når ting har faktisk eller bare tenkt gått i vranglås følelsesmessig med din far?

Anonymkode: 2a73e...c25

Høres ut som et tema for neste time med terapeuten. 

Anonymkode: 84daf...66e

[AnonymBruker]

Kanskje du trenger terapi igjen? Med en annen behandler.

Ellers er det vanskelig å sette meg inn i ditt sted. Faren min dro fra oss da jeg var liten, og etter dette har jeg ikke fått et eneste bursdagskort. Han ønsker ikke kontakt i dag heller, han har ny familie, og jeg er «hemmelig». 
 

Vet ikke om det fungerer for deg, men i terapi for mange år siden, ble jeg bedt om å gjøre følgende noen ganger hver måned:

- Sitt eller ligg behagelig et sted alene.

- Hør på avslappende musikk

- Tenk på faren din som liten. Se han for deg i en situasjon hvor han som liten står alene, er redd, fortvilet og lei seg.

- Ha dette bilde foran deg, mens du ser han blir mindre og mindre og mindre.

- Om du føler det riktig, la den lille gutten få en plass i hjertet ditt.

Anonymkode: fa411...82e