vil ikke feire jul hos faren sin..

[AnonymBruker]

Eldste jenta på 3 år vil ikke til far denne julen.. Hun mener at hun heller vil feire jul hjemme hos oss sammen med tante, mormor og morfar. Og jeg vet ikke hva jeg skal si.. Hun er annen vær helg og vær onsdag med faren sin. Men jeg tror ikke at han bryr seg så mye som kanskje kan være årsaken til det, Hun blir overlatt til farmor og farfar noen av de dagene han har henne, Hun er glad i dem men ikke super begeistra  heller. Og er ikke så mye jeg kan gjøre en og myntre henne Men er håpløst..

Tror nokk hun synes det er rart og skulle reise bort for og feire jul med en hun aldri har bodd hos. Hun er en ganske sjenerte barn når det er snakk om masse folk. Synes ikke det var noe kjekt jeg  

Anonymkode: 34536...2cf

[AnonymBruker]

3 år? Slikt bestemmer ikke en 3åring.

Anonymkode: 9bcfc...355

[AnonymBruker]

Hun er 3 år og det er lenge til jul 🤦‍♀️ Du har god tid til å fremsnakke jul hos far og barnet skal uansett ikke bestemme. 

Anonymkode: 2273d...6c1

[AnonymBruker]

Vel, det er jo lenge til jul da, og en treåring kan endre mening sånn ca. 100ganger før det.

Du sier far har henne annenhver helg, og hver onsdag, akkurat nå -hva om dere prøver dere på litt mer og litt lengre i perioder? Har du et godt forhold til far? Klarer dere å gjøre noe sammen som "hel familie", du, far og barn -sånn at både barn og far får støtte seg litt til deg og på den måten bli bedre kjent? Det kan hjelpe barnet å se at mor er venner med far, og det kan hjelpe far å ha deg rundt som støtte i en usikker periode -når barnet er tre år så har hun begynt å prate mye, være vilter og utforskende, bli et tenkende lite menneske som spør mye og reagerer på det hun ser og føler, men for en som bare ser henne annenhver helg så føles det kanskje litt skummelt? Gjør mer sammen alle tre om dere kan, så blir alle tre tryggere på hele situasjonen, det er mitt råd.

Anonymkode: 7fb2e...949

[Gjest 24/7SylviaPlath]

Et så lite barn burde få lov til å være der de er gladest på noe så viktig som julaften.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det er jo lenge til jul da, og en treåring kan endre mening sånn ca. 100ganger før det.

Du sier far har henne annenhver helg, og hver onsdag, akkurat nå -hva om dere prøver dere på litt mer og litt lengre i perioder? Har du et godt forhold til far? Klarer dere å gjøre noe sammen som "hel familie", du, far og barn -sånn at både barn og far får støtte seg litt til deg og på den måten bli bedre kjent? Det kan hjelpe barnet å se at mor er venner med far, og det kan hjelpe far å ha deg rundt som støtte i en usikker periode -når barnet er tre år så har hun begynt å prate mye, være vilter og utforskende, bli et tenkende lite menneske som spør mye og reagerer på det hun ser og føler, men for en som bare ser henne annenhver helg så føles det kanskje litt skummelt? Gjør mer sammen alle tre om dere kan, så blir alle tre tryggere på hele situasjonen, det er mitt råd.

Anonymkode: 7fb2e...949

Dessverre så er det slikt at vi ikke snakker sammen  Heller ikke når han henter og leverer. Vi har ikke noe som helst kommunikasjon med hverandre.

Anonymkode: 34536...2cf

[AnonymBruker]

Hvorfor bringer du julen på bane nå? Det er bare august, og en treåring har ingen forutsetninger for å tenke så lang tid fram, så hun trenger ikke å forholde seg til det nå. Bortsett fra det, så bestemmer ikke en 3-åring. Don oppgave er å fortelle henne hva som skal skje på en positiv måte, og det kan du vente med til nærmere jul. 

Anonymkode: f10b4...9ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dessverre så er det slikt at vi ikke snakker sammen  Heller ikke når han henter og leverer. Vi har ikke noe som helst kommunikasjon med hverandre.

Anonymkode: 34536...2cf

Men kan dere få det? Kanskje du skal få deg barnevakt en ettermiddag og invitere til en samtale på en cafe eller noe, bare dere to, for å få snakke om alt dette? Legge det gamle forholdet til side og snakke om hvordan dere kan jobbe for å få til bedre kommunikasjon? Dere har jo en datter sammen, og henne skal dere ha resten av livet, sammen. Dere trenger ikke bli bestevenner, men dere bør, for barnets skyld, bli "dus" nok til å kunne møtes. Tenk når hun blir eldre, kanskje hennes ønske er å feire bursdagen sin med dere begge en gang -skal dere "drite" i henne fordi dere to voksne ikke klarer å bli enige om å være ok med hverandre? Dere har sikkert endt opp slik fordi det var ferske sår, men etterhvert så er ikke sårene ferske lengre og dere kan la dem få gro og lære å gå videre for datteren deres skyld kanskje? Hun trenger dere begge, og selv om dere ikke blir sammen igjen så vil det utgjøre en himmelstor forskjell for henne om dere klarer å være vennskapelige med hverandre istedet for å unngå hverandre "til evig tid", hun merker jo dette, og tenker på det, føler på det. "Greit nok, mamma og pappa er ikke lengre sammen, men de viser begge at de kan være i samme rom og smile og le, for de er begge glade i meg" (sagt med litt mer voksne ord)

Anonymkode: 7fb2e...949

[AnonymBruker]

Vær den voksne. Ta kontakt, si at du vet at forholdet dere imellom er vanskelig men at du ønsker å kunne snakke sammen på grunn av barnet. Å ikke være på talefot i 15 år til kommer til å bli veldig vanskelig for barnet. Så begynner dere i det små, ikke reager på små stikk fra hans side eventuelt, hold deg rolig og saklig hele tiden og snakk om barnet. Avtal gjerne et møte en gang i mnd for å snakke om hvordan det går, samvær neste måned, er det noe spesielt som skjer osv. 

Dere må være voksne foreldre, å si at "vi snakker ikke sammen dessverre" er en altfor passiv løsning. 

Når det er sagt så har ikke en 3-åring forutsetning for å vite hva hun vil om fire måneder. Ikke er det hun som skal bestemme det heller. Men hun trenger foreldre som kan snakke sammen om vær og vind og henne! Begynn der, og ikke gi deg hvis han avviser første forsøk! 

Anonymkode: c8eaf...d07

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan julen ble et tema nå i det hele tatt??

Anonymkode: 6b600...f3a

[AnonymBruker]

En 3-åring som snakker om jula i august? Tviler jeg sterkt på.

Anonymkode: a0f55...58c

[semperflorens]

Når barnet er tre år kan man fint gå over til 50/50 ordning hvis det er et alternativ, da får hun mer tid med far og får da et nærere forhold til han.

Uansett er jeg enig med de over om at dere må få til kommunikasjonen, å ikke snakke sammen er ikke holdbart når dere har et barn sammen. Du trenger ikke ta det ansikt til ansikt, men kan sende en mail hvor du skriver at barnet bør ha flere overnattinger hos far. Hvis dere ikke får til å snakke sammen på egenhånd, kan dere be familiekontor om hjelp.

[Loff77]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

3 år? Slikt bestemmer ikke en 3åring.

Anonymkode: 9bcfc...355

Nei nettop, men er visst inn å spørre barna om hva de vil fra de blir født nå😂

[exictence]

Snakk ikke med barnet om jula nå.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor bringer du julen på bane nå? Det er bare august, og en treåring har ingen forutsetninger for å tenke så lang tid fram, så hun trenger ikke å forholde seg til det nå. Bortsett fra det, så bestemmer ikke en 3-åring. Don oppgave er å fortelle henne hva som skal skje på en positiv måte, og det kan du vente med til nærmere jul. 

Anonymkode: f10b4...9ac

Var farmoren hennes som bringte temaet i år. Hun kom hjem og fortalte om dette.

Anonymkode: 34536...2cf

[AnonymBruker]

Prater du besteforeldrene?

Anonymkode: cce76...b42

[AnonymBruker]

Kan det være en idé om at du foreslår at du har henne i jula og så inviterer besteforeldre og far på en julemiddag feks 2 juledag?

 

Anonymkode: 379af...5c5

[AnonymBruker]

Jeg hadde fokusert på hvor fint det kommer til å bli. 

Anonymkode: 911e0...447

[AnonymBruker]

Stakkars barn som blir nektet å feire jul der barnet trives best. Enn om noen skulle gjøre sånn med dere? Om samvær mer far blir forbundet med tvang fremover er det dette barnet vil komme til å huske når hun blir stor. Barndommen hennes handler om å bli tvunget til samvær med far. Og det mener dere er å være en god forelder? 

Anonymkode: 265df...eaf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars barn som blir nektet å feire jul der barnet trives best. Enn om noen skulle gjøre sånn med dere? Om samvær mer far blir forbundet med tvang fremover er det dette barnet vil komme til å huske når hun blir stor. Barndommen hennes handler om å bli tvunget til samvær med far. Og det mener dere er å være en god forelder? 

Anonymkode: 265df...eaf

Dessverre så er det slikt.. At fleste fedre mener at det skal være «rettferdig» mellom voksne uten og tenke over barna. Ja jul er en spesielle dag men blir jo ikke det om barnet ikke vil trives borte der i jula. Og at farmor merkelig tok opp temaet med henne når hun var hos far. Så da kom hun lei seg av at Farmor sa at hun skulle være der i jul Og at hun vil være med mormor, morfar og mamma og tante..  Jeg vet at far vill ha sin jul og det er helt forståelig men At barnet ikke selv for si sin meining, eller blir hørt er også trist

Anonymkode: 34536...2cf