Når folk vet du har Asperger , eller noe annet

[AnonymBruker]

Blir alt dere gjør denne diagnosen? Jeg vil ikke si til folk at jeg har det fordi jeg føler man automatisk vil bli tatt mindre seriøst og at alle feil man gjør skyldes diagnosen. Enten du gjør noe som er dårlig eller bedre enn andre. 
Men er det ikke nevrotypikerne her da som er litt svart hvite i tankegangen? «Åja hun har en diagnose men da er det derfor alt sammen». 
Greia da, opplevde noe som barn, hvis det var noe skikkelig smart jeg tenkte ut så var de pokker meg veldig flinke til å herme disse nevrotypikerne

Anonymkode: a3aaa...0da

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir alt dere gjør denne diagnosen? Jeg vil ikke si til folk at jeg har det fordi jeg føler man automatisk vil bli tatt mindre seriøst og at alle feil man gjør skyldes diagnosen. Enten du gjør noe som er dårlig eller bedre enn andre. 
Men er det ikke nevrotypikerne her da som er litt svart hvite i tankegangen? «Åja hun har en diagnose men da er det derfor alt sammen». 
Greia da, opplevde noe som barn, hvis det var noe skikkelig smart jeg tenkte ut så var de pokker meg veldig flinke til å herme disse nevrotypikerne

Anonymkode: a3aaa...0da

Næh...jeg opplevde omvendt. Folk tror at jeg er lat og har dårlig selvkontroll bare. De skjønner ikke at pga adhd sliter jeg med konsentrasjonsvansker og ender med å utsette ting...utsetter jo egentlig ikke men bruker lang tid på å tvinge meg selv til konsentrasjon....blir utslitt til slutt og orker ikke gå ut...

Anonymkode: e209f...c50

[AnonymBruker]

Jeg forteller ikke folk at jeg har asperger, nettopp for å unngå å "bli diagnosen". 

Det er litt som da jeg var gravid, og alle avfeide alt jeg følte med at det var "hormoner". Det var helt utenkelig at jeg faktisk hadde reell grunn til å være lei meg eller, sint, det var nok baaare hormoner alt sammen. 

Anonymkode: 68333...edf

[AnonymBruker]

Jeg forteller det ikke til folk før jeg har blitt ordentlig kjent med dem, slik at de vet hvem jeg er først. Noen tenker slik likevel merker jeg, mens andre nesten glemmer at jeg har en diagnose. En person jeg fortalte det til for et år siden spurte meg først i forrige uke hva det var for noe, da det kom opp igjen. 😛 Så det er veldig forskjellig hvor mye folk tenker på sånt.

Anonymkode: ad6bf...681

[AnonymBruker]

Ikke så mange som vet det, men de som vet det snakker til meg som jeg er et barn, og de tror jeg trenger hjelp til mye. Derfor sier jeg det ikke til flere. For jeg klarer meg selv i hverdagen, men det tror ikke disse folkene noe på. 

Anonymkode: 18d59...2c9

[jordbær86]

Får høre at jeg sikkert liker gammel musikk, og filmer fra 70 og 80 tallet fordi jeg har Asperger. Er jo ikke derfor. Jeg hadde likt det uansett.

[AnonymBruker]

1 time siden, jordbær86 skrev:

Får høre at jeg sikkert liker gammel musikk, og filmer fra 70 og 80 tallet fordi jeg har Asperger. Er jo ikke derfor. Jeg hadde likt det uansett.

Broren min på 17 gjør det og han har IKKE aspeeger

Anonymkode: a3aaa...0da

[AnonymBruker]

Opplevde at jeg var lett å lure opp i verbale feller og ble gjort til narr ovenfor andre. Og ble kalt rar og lettere tilbakestående fordi jeg slet med å holde øyekontakt og føre en samtale.

Dette var på ungdomsskolen og videregående, i voksen alder har jeg lært at jeg må tilpasse meg nevrotypikernes sosiale og verbale spilleregler, det koster endel hjernekraft på daglig basis kan man si..

Og nei, aldri i verden om jeg forteller fremmede at jeg har en autismediagnose, da må jeg bli litt kjent med personen først og tolke om det er en tolerant, tålmodig og udømmende type jeg har med å gjøre. Hvis de er det kan jeg være åpen om diagnosen..

Anonymkode: cd732...f97

[AnonymBruker]

Når dere forteller andre om diagnosen feks hvis ei venninne forteller meg at hun har asberger så sier jo det meg ingenting. Jeg ville satt pris på hva det da ville si å ha asberger, hva som blir annerledes/utfordrende og hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Så håper dere gir litt mer info. 

Anonymkode: 0f0f9...d89

[AnonymBruker]

Jeg opplevde å bli behandlet nedlatende da jeg fortalte  venninna mi at jeg skulle utredes  for as. Jeg er  meget var på endringer og merket derfor dette godt.Jeg trakk meg fra utredningen selv om jeg har sterke særtrekk som jeg har lært meg å skjule.Jeg opplevde også at min venninne begynte å ta meg for gitt og at jeg skulle betale for drivstoff på utflukter - ikke sagt med rene ord men akkurat som jeg trengte henne som ledsager så måtte jeg bære kostnadene. Bestem du hvor vi skal - det er jo din bil (ergo mine utgifter) Når vi omsider kom oss avgårde skulle hun hit og dit - å kan du ikke bare kjøre  innom dit osv (men ikke drivstoffutgifter siden jeg trengte jo henne som en mental støtte)

Anonymkode: 8fc69...183

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke dårlig behandlet av folk flest. Helt nøytralt. 
Men jeg hadde en sjef en gang som jeg hadde et nærmere forhold til enn andre sjefer. Hun har aldri mobbet meg eller noe, men jeg har følt meg behandlet annerledes av henne etter at hun fikk vite det. Hun har spurt meg om jeg har det, for hun merker veldig fort om noen gjør noe annerledes. Dette skyldtes ikke aspergersen men sosial kultur. Jeg er oppvokst litt slik at vi ikke er så ekstremt høffelige. Ting som har vært akseptabelt i mitt miljø var det ikke der hun var. Så etter det begynte hun å spørre om jeg hadde Asperger. 
Greia i ettertid er at jeg har følt hun har behandlet meg annerledes. Hun tror jeg er lettere å lure eller noe. Hun har også sagt diagnosen min videre til andre mot min vilje. 

Anonymkode: a3aaa...0da

[AnonymBruker]

Har også fått høre at det er synd at jeg som er så pen må ha Asperger i tillegg. Fordi jeg hadde vært slik nesten perfekt om det ikke var for diagnosen

Anonymkode: a3aaa...0da

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har også fått høre at det er synd at jeg som er så pen må ha Asperger i tillegg. Fordi jeg hadde vært slik nesten perfekt om det ikke var for diagnosen

Anonymkode: a3aaa...0da

Ja det er mye bedre å være stygg og asperger. Matcher!

Anonymkode: 6bec4...175

[AnonymBruker]

Jeg jobber med folk som har aspergers. Alle er like forskjellig som befolkningen ellers. For noen er det bra å fortelle andre at de har denne diagnosen for at andre skal forstå de bedre. Et par jeg jobber med vil ikke akseptere diagnosen sin, eller dele den med andre. De sliter derfor mer med å finne seg jobb, holde på venner og kjæreste. De jeg jobber med som har fortalt andre går det mye bedre med. Å ha ha en diagnose betyr ikke at man er dum. Det betyr bare at du ser ting på litt annen måte enn det andre gjør. For meg er folk med aspergers en ressurs siden de tenker annerledes på ting enn det jeg selv gjør. 

Anonymkode: 467d7...001

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber med folk som har aspergers. Alle er like forskjellig som befolkningen ellers. For noen er det bra å fortelle andre at de har denne diagnosen for at andre skal forstå de bedre. Et par jeg jobber med vil ikke akseptere diagnosen sin, eller dele den med andre. De sliter derfor mer med å finne seg jobb, holde på venner og kjæreste. De jeg jobber med som har fortalt andre går det mye bedre med. Å ha ha en diagnose betyr ikke at man er dum. Det betyr bare at du ser ting på litt annen måte enn det andre gjør. For meg er folk med aspergers en ressurs siden de tenker annerledes på ting enn det jeg selv gjør. 

Anonymkode: 467d7...001

Enkelte mennesker bærer preg av sin oppvekst i svært  fordomsfulle familier og har av den grunn ikke fått den hjelp og støtte de hadde trengt. Dysfunksjonelle familier som ikke kommuniserer med systemet men foretrekker å klare seg selv og hvor problemer blir underkommunisert eller ikke finnes.På sikt skapes masse problemer  og den Aspergers som klarer å bryte  utav dette rigide familiesystemet  og stå opp for seg selv er sterk. 

Anonymkode: 8fc69...183