Storesøster blir avvist av lillebror

[AnonymBruker]

Jeg får så vondt av eldstejenta her. Hun gledet seg innmari til å få en lillebror hun kunne kose med, lese for og passe på. Men etterhvert som han har blitt eldre har sinnet mot henne blitt større. Nå er han halvannet år, og begynner å hyle hver gang hun kommer bort for å gi han en klem. Jeg forklarer at det er hans måte å si nei på, og at vi må respektere hans grenser. Storesøster godtar det, men jeg ser hun blir sår og lei seg. Han vil stort sett ingenting sammen med henne, bortsett fra å løpe etterhverandre og diverse herjeleker. 
 

Noen med erfaring?
 

 

Anonymkode: 51596...c6a

[AnonymBruker]

Her har dere som foreldre bommet ved å gi storesøster urealistiske forventninger.

"Når babyen kommer kan vi gjøre sånn, sånn og sånn med han" uten å ha møtt barnet engang. Helt greit at han ikke vil, det må være lov.

Anonymkode: 88fd2...5ef

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har dere som foreldre bommet ved å gi storesøster urealistiske forventninger.

"Når babyen kommer kan vi gjøre sånn, sånn og sånn med han" uten å ha møtt barnet engang. Helt greit at han ikke vil, det må være lov.

Anonymkode: 88fd2...5ef

Tvert i mot. Og det er en veldig rar påstand basert på veldig lite informasjon. Vi har snakket mye om at babyer og små barn er veldig avhengig av mamma og pappa, og at det er der de som oftest søker trøst og kos. Vi har pratet om hvordan hun har når hun var liten, og hvem hun best likte å være hos, uten at det betød at hun ikke likte f.eks. besteforeldrene o.l. At hun har sett for seg kos og omsorgsrolle er forventninger vi har forsøkt å dempe. Men jeg ser det er like sårt for henne. Hun har mye kjærlighet og omsorg i seg, som hun så gjerne skulle gitt til lillebroren. 
 

TS

Anonymkode: 51596...c6a

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: e5f12...3d2

[AnonymBruker]

Ettåringer skjønner jo ikke så mye av lek med andre barn enda. De ser bare seg selv og sitt. Kan ikke forvente at ettåringen vil leke med dukker feks. Når min ettåring leker med storesøster er det typisk gjemsel eller løpe etter hverandre. 

Anonymkode: 30b21...eba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ettåringer skjønner jo ikke så mye av lek med andre barn enda. De ser bare seg selv og sitt. Kan ikke forvente at ettåringen vil leke med dukker feks. Når min ettåring leker med storesøster er det typisk gjemsel eller løpe etter hverandre. 

Anonymkode: 30b21...eba

Det er ikke snakk om lek. Det er snakk om å sitte på fanget og se i pekebøker, gi nattakos, sitte ved siden av hverandre eller ligge ved siden av hverandre i vår seng. Hjelpe han med diverse (når han har falt, kle på han osv). Han dytter henne bort og sutrer nesten hele tiden. 
 

TS

Anonymkode: 51596...c6a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: e5f12...3d2

Syv år.

TS

Anonymkode: 51596...c6a

[MortenMinstelønn]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er han halvannet år

Du.. gi han litt mer tid, da. Stakkar:) Han er 18 måneder. Det ordner seg. Forklar det til storesøs.

[tangent]

Skjønner det føles kjipt, men du må bare forklare at han ikke er stor nok til å alltid skjønne når hun vil kose og at han bestemmer selv om han vil bli kost på. 

Vår eldste prøver også å tvangskose yngste, og det er aldri populært og ender med hyling. Så skjønner at det er kjipt, men det eneste du kan gjøre er å fortsette å forklare at han selv bestemmer hva han vil gjøre. 

[AnonymBruker]

Bruk det som en mulighet til å prate med storesøster om retten til å bestemme over egen kropp. 

Si at det er lov for alle, også lillebror, og også henne, og si ifra når man ikke vil bli kost eller sitte fanget eller kneket på. At det har alle lov til, ingen har lov å kose på noen mot deres vilje. 

Den praten tenger hun, for hun har jo også lov til å si nei om noen kommer og vil ta på henne og hun ikke vil bli tatt på. 

Så kan du foreslå at hun heller leker med lillebror på hans premisser, med å jage og sånt, om det er det han liker. 

Anonymkode: c53df...654

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke snakk om lek. Det er snakk om å sitte på fanget og se i pekebøker, gi nattakos, sitte ved siden av hverandre eller ligge ved siden av hverandre i vår seng. Hjelpe han med diverse (når han har falt, kle på han osv). Han dytter henne bort og sutrer nesten hele tiden. 
 

TS

Anonymkode: 51596...c6a

Det vil ikke min heller. Han sitter knapt i ro på vårt fang. Bøker kaster han veggimellom. Ettåringer sutrer masse, det er språket de har. Ting de «leker» sammen: trille ball, tegne med kritt ute. Men kun i veldig kort periode. Forventer ikke at de leker sammen før han er 3 år.

Anonymkode: 30b21...eba

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bruk det som en mulighet til å prate med storesøster om retten til å bestemme over egen kropp. 

Si at det er lov for alle, også lillebror, og også henne, og si ifra når man ikke vil bli kost eller sitte fanget eller kneket på. At det har alle lov til, ingen har lov å kose på noen mot deres vilje. 

Den praten tenger hun, for hun har jo også lov til å si nei om noen kommer og vil ta på henne og hun ikke vil bli tatt på. 

Så kan du foreslå at hun heller leker med lillebror på hans premisser, med å jage og sånt, om det er det han liker. 

Anonymkode: c53df...654

Supert tips. Vi har snakket mye om det med henne, også noe gjennom å koble det til lillebror. 
 

Ts

Anonymkode: 51596...c6a

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som om dette er en utfordring for dere, og at dere voksne gjerne skulle endre adferden. 

Hvordan er situasjonen hvis en av dere foreldre er med? 

F.eks. lillebror sitter på mammas fang, mens storesøster leser? 
Eller mamma leser, og begge sitter ved siden av og hører på? Med felles "samtale" om det dere har lest etterpå? (Type, dere leser "Ludde"og så snakker dere/ler dere alle tre etterpå/undeveis om hvor tullete Ludde er som ikke klarer å sitte på en stol en gang...) 

Det må jo bli naturlig for han at hun er med i mange situasjoner, før det kan forventes at hun kan ta dem alene. Og det er deres jobb som foreldre å skape situasjonene dersom dere ønsker at de skal ha denne relasjonen. 

Jeg mener ikke at det skal tvinges til å klemme når man ikke vil, men for at det skal finnes et rom for at han vil gjøre annet enn herjeleker med henne, så må det også skapes en naturlighet i at dette er noe man gjør. 

Anonymkode: a3d6c...a76

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får så vondt av eldstejenta her. Hun gledet seg innmari til å få en lillebror hun kunne kose med, lese for og passe på. Men etterhvert som han har blitt eldre har sinnet mot henne blitt større. Nå er han halvannet år, og begynner å hyle hver gang hun kommer bort for å gi han en klem. Jeg forklarer at det er hans måte å si nei på, og at vi må respektere hans grenser. Storesøster godtar det, men jeg ser hun blir sår og lei seg. Han vil stort sett ingenting sammen med henne, bortsett fra å løpe etterhverandre og diverse herjeleker. 
 

Noen med erfaring?
 

 

Anonymkode: 51596...c6a

Helt normalt...
Det var ikke så lurt å få henne til å tro at lillebror automatisk skulle oppfylle den rollen dere har pålagt han altså.
At man er søsken betyr ikke automatisk at man elsker hverandre eller har det minst lyst til å gjøre noe sammen.
Her har vi regel på at det skal respekteres begge veier, leke sammen når begge har lyst, eller leke for seg selv eller finne på noe annet. Har aldri innbilt storesøster at lillesøster skal være en lekekamerat... hun er et familiemedlem slik som resten av oss, og et helt eget menneske som skal få være det... Tror det er viktig å huske at man dessverre ikke velger sine søsken - man må bare lære å leve med de. Er man heldig blir søsken gode venner - men om de ikke blir det så er det også helt naturlig. Man må se de som individer og ikke bare som søsken. 

Det jeg har gjort her er å la de holde på med ting sammen når de har kost seg sammen, en positiv form for bonding, selv om det i starten (1,5 år + for minste) oftest betød rampestreker. Jeg har latt de fylle det lille do-rommet vårt med dopapir og fnise og knise og ha det dødsgøy sammen - selv om jeg normalt ikke ville tillatt slikt. Og her er de av og på venner. De er 2,5 g 4,5 år, og nå er det største som avviser minstemor veldig mye. Men det får være lov, minste takler det helt greit. Da kommer hun heller til meg ned det hun ville tilby av interesse for storesøstern sin. 

Men når der er 1,5 år så vil de jo ikke leke sammen enda. Det begynner så smått fra de er ca 2 år... Og da er det største som begynner å avvise fordi minste ikke enda skjønner timingen eller situasjonene. 

La de holde på for seg selv, og ta en prat med storesøster om at søsken ikke er noe man kan kontrollere viljen til - de vil sine ting akkurat som hun vil sine. Viktig å respktere.

Anonymkode: dc9a8...6c4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt normalt...
Det var ikke så lurt å få henne til å tro at lillebror automatisk skulle oppfylle den rollen dere har pålagt han altså.
At man er søsken betyr ikke automatisk at man elsker hverandre eller har det minst lyst til å gjøre noe sammen.
Her har vi regel på at det skal respekteres begge veier, leke sammen når begge har lyst, eller leke for seg selv eller finne på noe annet. Har aldri innbilt storesøster at lillesøster skal være en lekekamerat... hun er et familiemedlem slik som resten av oss, og et helt eget menneske som skal få være det... Tror det er viktig å huske at man dessverre ikke velger sine søsken - man må bare lære å leve med de. Er man heldig blir søsken gode venner - men om de ikke blir det så er det også helt naturlig. Man må se de som individer og ikke bare som søsken. 

Det jeg har gjort her er å la de holde på med ting sammen når de har kost seg sammen, en positiv form for bonding, selv om det i starten (1,5 år + for minste) oftest betød rampestreker. Jeg har latt de fylle det lille do-rommet vårt med dopapir og fnise og knise og ha det dødsgøy sammen - selv om jeg normalt ikke ville tillatt slikt. Og her er de av og på venner. De er 2,5 g 4,5 år, og nå er det største som avviser minstemor veldig mye. Men det får være lov, minste takler det helt greit. Da kommer hun heller til meg ned det hun ville tilby av interesse for storesøstern sin. 

Men når der er 1,5 år så vil de jo ikke leke sammen enda. Det begynner så smått fra de er ca 2 år... Og da er det største som begynner å avvise fordi minste ikke enda skjønner timingen eller situasjonene. 

La de holde på for seg selv, og ta en prat med storesøster om at søsken ikke er noe man kan kontrollere viljen til - de vil sine ting akkurat som hun vil sine. Viktig å respktere.

Anonymkode: dc9a8...6c4

Takk for at du tar deg tid til å svare, og komme med råd. Men har du lest svarene mine? Vi har ikke plassert lillebror i en rolle, storesøster har plassert han i den selv, til tross for mye prat om realistiske forventninger. Som jeg også skriver i HI, snakker vi om grensesetting, gjensidig respekt og hans måte å si nei på.

Det er heller ikke lek (type fantasilek) jeg mener, for han leker jo ikke enda. Ikke som storesøster. Så det er helt greit. Det er mer kosen. Roen han hos oss. Syngingen, lesingen, nattaklemmene, trøsten. Vi prøver å inkludere de begge to i situasjoner hvor begge to er interessert, men han dytter gjerne bort storesøster når hun kommer for nærme.

TS

 

 

Anonymkode: 51596...c6a