Blir man sett på som en taper hvis man er beskjeden?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid blitt oppfattet som beskjeden. Jeg er introvert i tillegg. Aner ikke hvordan jeg har blitt sånn, jeg har aldri følt meg trygg sosialt og synes det er ubehaglig å snakke om meg selv på jobb. Jeg har vokst opp uten en far og det er mulig det er derfor jeg har blitt utrygg sosialt. Er 34 år. Blir man en taper i samfunnet med en personlighet som min? Har opplevd at jeg er lett å tråkke på for andre og jeg klarer ikke å jobbe meg ut av det 😢

Anonymkode: a2492...f45

[Gjest MadameDeRosa]

Man blir iallefall sett på som dum om man er bezzerwizzer og brøytende.

Endret 13. august 2020 av MadameDeRosa

[Gjest TheCatLady]

Ikke nødvendigvis, men folk er flinke til å tillegge en karakteristikker som ikke passer. 

Da jeg var yngre ble jeg stemplet som nerd, skolelys og en som ikke gjorde noe galt. Så ble folk overrasket over at en som meg festet osv.

Nå blir jeg gjerne også sett på som kjedelig, noen ganger dum, en som bare sitter hjemme, er bare snill og grei, enkelte ser på meg som litt svak, men det gjelder gjerne folk som ikke kjenner meg eller folk som ikke er interessert i å bli kjent. 

Mange har en fastsatt oppfatning av de som er sjenerte/beskjedne, men for min del stemmer det ikke helt. 

Noen har vært sånn at de har liten tro på meg fordi jeg er sjenert og har hatt kraftig sosial angst tidligere, mens andre har sett noe og oppmuntret meg. 

Opplever allikevel at jeg i de jobbene jeg har hatt har blitt sett på som flink og får gode tilbakemeldinger. 

Tror man bare må drite litt i hva mange mener og synes. Om de er negativt innstilt til meg på grunn av noe som er en del av min personlighet så er det lite jeg kan gjøre med det. 

[AnonymBruker]

Ja, og man blir et lett mobbeoffer. Jeg har vært slik stille og sjenert. Fikk høre det hele tiden men jeg fikk aldri ut et eneste ord. Av en eller annen merkelig grunn , følte folk behov for å tråkke meg lenger ned. Jeg tror NOEN barr ville ha oppmerksomheten min og få reaksjoner hos meg. Det var kanskje frustrerende at jeg aldri ga særlig respons osv. Mens andre gikk inn for å tråkke på. Jeg tror det har å gjøre med at jeg så bra ut. Eller at jeg begynte å se bra ut. For jeg fikk være i fred så lenge jeg så ut som en jentunge. Men når jeg begynte å komme i puberteten og brydde meg mer om klær så haglet alle meldingene inn fra jentene. Vet mange her nå vil nekte for dette og «nei du var ingen trussel det må ha vært noe annet» men hvorfor da bare jentene? 
Jo mer jeg har gjort ut av meg jo mer har de andre satt himmel og jord i bevegelse for å hindre det. Hvorfor er det så farlig at noen plutselig får selvtillit? 
 

Ja man blir på en måte en taper om man er helt stille. Enten taper eller totalt uinteressant 

Anonymkode: 1bd80...c51

[Scoop]

Kanskje på ungdomsskolen, men kan ikke se for meg at voksne folk tenker slik? Jeg tenker hvert fall langt ifra slik, men det er vel kanskje fordi jeg kan være slik selv også. Er jeg i en situasjon der jeg føler meg trygg og prater i vei, mens en annen person er stille og virker usikker, føler jeg heller med vedkommende og forsøker å få personen med i samtalen.

Men ja, folk som aldri noen sinne har kjent på usikkerhet og sjenanse kan sikkert tenke litt av hvert. Det vet jeg ikke noe om. Men slike personer uten evne til empati har jeg uansett ikke spesielt interesse av å ha noe med å gjøre. Man er ikke en taper fordi folk føler de har rett til å tråkke på en, problemet ligger hos den andre personen. Fokuser heller enda mer på å sette grenser 🙂

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid blitt oppfattet som beskjeden. Jeg er introvert i tillegg. Aner ikke hvordan jeg har blitt sånn, jeg har aldri følt meg trygg sosialt og synes det er ubehaglig å snakke om meg selv på jobb. Jeg har vokst opp uten en far og det er mulig det er derfor jeg har blitt utrygg sosialt. Er 34 år. Blir man en taper i samfunnet med en personlighet som min? Har opplevd at jeg er lett å tråkke på for andre og jeg klarer ikke å jobbe meg ut av det 😢

Anonymkode: a2492...f45

Tvert imot. Jeg ser mer opp til beskjedne personer rundt meg fordi dem virker også mer interresante. Dem er mer bøygen,  observerer ting rundt seg bedre, Mangen ganger mer følsomme og mer kreative mer menneskelige. Dem fatter det at våres menneskelige normale sider ikke alltid kan bli delt for å bli tolket å overanalysert feil, og jeg ser på dem som smarte.  sjef har mye godt å si om sosiale motsatte også men det trenger jeg ikke å nevne her.

Anonymkode: 3418b...a63

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tvert imot. Jeg ser mer opp til beskjedne personer rundt meg fordi dem virker også mer interresante. Dem er mer bøygen,  observerer ting rundt seg bedre, Mangen ganger mer følsomme og mer kreative mer menneskelige. Dem fatter det at våres menneskelige normale sider ikke alltid kan bli delt for å bli tolket å overanalysert feil, og jeg ser på dem som smarte.  sjef har mye godt å si om sosiale motsatte også men det trenger jeg ikke å nevne her.

Anonymkode: 3418b...a63

Wow der var det mye autokorrekt skrivefeil på farta haha!  Greier ikke å kopiere å rette heller så fuck it!

Anonymkode: 3418b...a63

[AnonymBruker]

Ja det gjør man. Hvis man da jobber med seg selv og blir mer selvhevdende og bestemt vil man møte masse motstand fra de som trodde de kunne skjalte og valte med meg.De prøver stadig å bryte meg ned til slik jeg var tidligere- unnselig og selvutslettende. De gir jeg beng i. det er faktisk en forlystelse å se dem slite seg ihjel for å jekke meg ned og de kommer ingen vei.

Anonymkode: 3a959...a7a

[AnonymBruker]

Ja men ikke i like stor grad som i USA. Du skal være glad du ikke bor der. Da hadde du vært blant sammfunnets bunnslam. Men utviklingen går i amerikasnk retning også i Norge. Idealet er karisma og  selvgodhet. Karaktertrekk som vinner på alle fronter. Det spiller ingen rolle om den nye lederen er faglig dyktig, bare han eller hun er karismatisk og selvgod. Vi er et samfunn som dyrker og forguder disse trekkene.

(For øvrig samme trekk som kjennetegner psykopater, men det er en annen diskusjon)

Anonymkode: d6792...adc

[AnonymBruker]

Gjelder ikke det først og fremst for menn? Har ikke inntrykk av at det blir sett ned på å være beskjeden for kvinner

Anonymkode: a172f...484

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja men ikke i like stor grad som i USA. Du skal være glad du ikke bor der. Da hadde du vært blant sammfunnets bunnslam. Men utviklingen går i amerikasnk retning også i Norge. Idealet er karisma og  selvgodhet. Karaktertrekk som vinner på alle fronter. Det spiller ingen rolle om den nye lederen er faglig dyktig, bare han eller hun er karismatisk og selvgod. Vi er et samfunn som dyrker og forguder disse trekkene.

(For øvrig samme trekk som kjennetegner psykopater, men det er en annen diskusjon)

Anonymkode: d6792...adc

Hva??? Har du lest mange svar her inne? Du skal IKKE tro at du er noe. Synes du utseendet ditt er mer enn bra nok så er det fyfy. Du skal være ærlig og hensynsfull. 
Det verste for folk er dersom noen som ikke har vært populær forandrer seg. Jeg skriver om meg selv her. Særlig om du har noe de andre vil ha. Jeg var ei slik beskjeden, stille jente som aldri gjorde noe ut av meg. Men mens de populære gikk fra fine kropper til å velte over til lubbne og overvektige kom jeg i puberteten og blomstret opp. Skolens mest populære gutt snakket høylytt om hvor fin jeg kom til å bli. Selvfølgelig likte ei av de populære han men han avviste henne. Det ble et helvete å være meg på skolen etter det. Jeg var ikke interessert i han og var ikke interessert i noen av de andres kjærester. Men det var bare provoserende at jeg fikk så mye oppmerksomhet enda jeg ikke prøvde å få den. Poenget er ikke å skryte. Denne tiden er over likevel og noen disse damene har nå familie og deres menn driver ikke å prøver seg på meg altså.

Greia er bare at hvis du er karismatisk fra før så er du en vinner. Er du ei som går fra beskjeden til å gjøre mer ut av deg så setter disse populær-fra-før folka himmel og jord i bevegelse. Jeg tror faktisk man kan risikere å bli drept om man likevel trår over grensen deres? 

Anonymkode: 1bd80...c51

[AnonymBruker]

På 13.8.2020 den 8.29, MadameDeRosa skrev:

Man blir iallefall sett på som dum om man er bezzerwizzer og brøytende.

Blir man det? Jeg jobber i en stor organisasjon, og der kan man trygt si at de som snakker mest og høyest er de som får forfremmelser. Innholdet er visst ikke så viktig, da enkelte av de som snakker høyest har null å komme med. 

Anonymkode: b65af...4b7

[AnonymBruker]

Det er forskjellig fra person til person. Noen vil se på en beskjeden/stille person som en taper. Andre derimot vil se på en veldig utadvendt/oppmerksomhetssøkende person som en taper. 
 

Jeg velger å se på det som at det er godt at  verden er full av forskjellige personlighetstyper som krydrer hverdagen  stol på deg selv at DU er bra nok, og ikke bry deg om hva eventuelt andre stempler deg som. Ikke lett, men hva andre tenker har til syvende og sist ikke noen betydning for din lykke. - MEN lar du deg tråkke på så kan det være tungt og sårende. Prøv å finn teknikker for å takle dette. Les en bok om hersketeknikker og hvordan man kan kontre dem for å føle litt mer kontroll over ditt eget liv ? 

Anonymkode: 54a22...635

[AnonymBruker]

Å ikke stå opp for seg selv (på en voksen måte) er taper ja. Man må finne balansen mellom å kreve sin plass og ta hensyn.

Anonymkode: feb98...7c7

[AnonymBruker]

Har bare fått pes for min beskjedenhet. Egentlig er jeg ikke sånn, men jeg har sosialangst. Folk antar så mye om deg når du ikke er den som sier stort, ofte kaller de meg søt som om jeg er fem år gammel (er over 30), og da får jeg en intens lyst til å be dem dra til helvete. Men jeg skjønner jo at de ikke helt forstår at det søt-preiket deres fungerer litt som en hersketeknikk på meg.

Anonymkode: de6e2...422

[WhiteSwan]

Nei.

men hvis du føler at du blir tråkket på av andre kan du forlate situasjonen når det skjer, hvis du ikke klarer å si at det ikke er greit.

[AnonymBruker]

På 13.8.2020 den 12.22, AnonymBruker skrev:

Ja, og man blir et lett mobbeoffer. Jeg har vært slik stille og sjenert. Fikk høre det hele tiden men jeg fikk aldri ut et eneste ord. Av en eller annen merkelig grunn , følte folk behov for å tråkke meg lenger ned. Jeg tror NOEN barr ville ha oppmerksomheten min og få reaksjoner hos meg. Det var kanskje frustrerende at jeg aldri ga særlig respons osv. Mens andre gikk inn for å tråkke på. Jeg tror det har å gjøre med at jeg så bra ut. Eller at jeg begynte å se bra ut. For jeg fikk være i fred så lenge jeg så ut som en jentunge. Men når jeg begynte å komme i puberteten og brydde meg mer om klær så haglet alle meldingene inn fra jentene. Vet mange her nå vil nekte for dette og «nei du var ingen trussel det må ha vært noe annet» men hvorfor da bare jentene? 
Jo mer jeg har gjort ut av meg jo mer har de andre satt himmel og jord i bevegelse for å hindre det. Hvorfor er det så farlig at noen plutselig får selvtillit? 
 

Ja man blir på en måte en taper om man er helt stille. Enten taper eller totalt uinteressant 

Anonymkode: 1bd80...c51

Jeg har tenkt mye på dette, da jeg selv sleit og fortsatt sliter med dette, og det er ikke blitt lettere å ha det sånn i arbeidslivet heller. Reagerte alltid på når det ble påpekt at jeg var stille siden det var nesten en norm blandt jentene der jeg vokste opp at vi var sjenerte, så det var den normalen jeg kjente til, men også fordi jeg var oppdratt til å ikke kommentere andre negativt, derfor kom det litt som et sjokk når jeg på videregående opplevde å bli latterliggjort pga jeg ikke sa noe. Har kommet fram til at grunnen til at man reagerer på beskjedne er at det er en slags variant av urinstinkt, siden man får inntrykk av at den beskjedne personen ikke kan forsvare seg/stå opp for seg selv og er lett å tråkke over, og derav ikke vil klare seg så bra. Siden mennesket er avhengig av å kunne fungere i et samfunn og å kjempe seg opp å fram, så havner de beskjedne litt bakpå. Litt dårlig på å forklare😅 

Anonymkode: 96ec0...f83