Litt kjedelig å bli voksen... egentlig.

[AnonymBruker]

Årene går for fort! 
Nå har jeg bikket 30 år, eller rettere sagt 31. Jeg tar meg selv i å av og til savne «ungdommen» jeg en gang var. Merker det spesielt hvis jeg hører ungdommer har fest i nabolaget eller det kommer en kul sang på radioen jeg vet jeg hadde elsket som tenåring. 

Nå sitter jeg her med hus, mann og to små barn. Dagene og helgene går for det meste i ærend og familetid. Prøver å være åpen for sosiale sammenkomster men det er ikke så lett når man har to barn under 3 år. Uansett om jeg hadde vært ledig en kveld, så skal det litt til at venninnene mine har tid. De har også barn og ikke så stort savn som jeg har. 

Kjenner at voksenlivet kom litt kjapt og at det blir litt for mange hverdager i året. Som ungdom og student var man så fri og tilgjengelig. Spontan og livlig. Nå er man liksom så låst i det hverdagslige. Det skjer så lite. 

Jeg tar meg i å tenke: «Tenk å vært 17-18 år igjen». Er det andre som føler det slik av og til? Jeg tror det kan henge sammen med at jeg mistet mange år av ungdommen min i et ungdomsforhold jeg var i. Vi stengte oss mye inne i helgene bare for å være med hverandre alene mens vennene våre dro på fest og reiste til syden. Og når det ble slutt der, så hoppet jeg kjapt inn i et nytt forhold og var flere år «låst» der. Og nå er jeg plutselig voksen og da skal man leve voksenlivet som jeg egentlig har hatt tidligere.

- Ung frue 31

 

Anonymkode: d0e77...bb2

[AnonymBruker]

Lett å lengte etter moroa man tror alle andre har, et anna sted. 

Anonymkode: dc367...89c

[Pia Sofia]

Ta vare på deg selv, fysisk og psykisk, så kommer det glade 40-tall og gjør deg fri igjen! Ikke skaff deg barn nummer tre!

 

[AnonymBruker 42]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Årene går for fort!

JA, det akkurat det de gjør, og om 9 stk. øyeblikk så er du 40, og da vil du tenke akkurat det samme om "den gangen for lenge, lenge siden" da du var 31, og savne det  

[Katten.2.0]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Lett å lengte etter moroa man tror alle andre har, et anna sted. 

Anonymkode: dc367...89c

Så alt for sant.

[AnonymBruker]

Jeg tenker alle føler på det iblant, til en viss grad. Helt fri for det er man ikke.

Jeg er 30 og har vært sammen med kjæresten min i snart to år. Vi planlegger barn sammen, men venter et par år. Jeg brukte tyveårene mye utenlands, både studier og jobb. Han er eldre enn meg, og har gjort mye. Jeg er fortsatt der at jeg tenker jeg vil ha et par år til både karriere og sosialt uten byrden av barn. Jeg bor i Oslo, så mine venninner har heller ikke barn. Men det er klart jeg ikke kan utsette det for alltid, og en dag må jeg bare ta valget. 

17-18-års alderen savner jeg egentlig ikke særlig. Det å være tenåring synes jeg ikke var den beste tiden i livet. Så klart har du livet foran deg, og alt det innebærer. Men du har ikke den totale friheten ennå, og jeg var ennå usikker på meg selv siden jeg var så ung. 

Den beste tiden er for meg 27-29. Voksen men ung, egen leilighet midt i byen, fortsatt vakker, uetablert og fremadkommende i karrieren, med friheten til å reise hvor som helst og gjøre hva du vil. Kunne ha en affære med en spennende mann og lure på hvor den gikk hen. Nok selvtillit til å ta litt for seg av livet. Er det en fase av livet jeg kunne "frosset" så er det denne. 

Men jeg er supertakknemlig for at jeg har truffet kjæresten. Livet går i faser, og sakte med sikkert blir jeg klar for den neste.

Anonymkode: ecd72...d4e

[AnonymBruker]

Tror man overvurderer litt hvor frihet man hadde som ung student også.

Jeg husker jeg seint i tenårene/tidlig i 20-årene var på feite fester, ja, men jobba også nesten hele sommeren, hver påske og halve jula, i år etter år. Studielån og stipend rekker ikke langt. Og mange av jobbene var slitsomme og ikke særlig gøye. Var misunnelig på godt voksne med fast jobb som hadde mye ferie og råd til hotell med frokost og gode senger når de reiste... 

Anonymkode: dc367...89c

[Jr.Garcon]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Årene går for fort! 
Nå har jeg bikket 30 år, eller rettere sagt 31. Jeg tar meg selv i å av og til savne «ungdommen» jeg en gang var. Merker det spesielt hvis jeg hører ungdommer har fest i nabolaget eller det kommer en kul sang på radioen jeg vet jeg hadde elsket som tenåring. 

Nå sitter jeg her med hus, mann og to små barn. Dagene og helgene går for det meste i ærend og familetid. Prøver å være åpen for sosiale sammenkomster men det er ikke så lett når man har to barn under 3 år. Uansett om jeg hadde vært ledig en kveld, så skal det litt til at venninnene mine har tid. De har også barn og ikke så stort savn som jeg har. 

Kjenner at voksenlivet kom litt kjapt og at det blir litt for mange hverdager i året. Som ungdom og student var man så fri og tilgjengelig. Spontan og livlig. Nå er man liksom så låst i det hverdagslige. Det skjer så lite. 

Jeg tar meg i å tenke: «Tenk å vært 17-18 år igjen». Er det andre som føler det slik av og til? Jeg tror det kan henge sammen med at jeg mistet mange år av ungdommen min i et ungdomsforhold jeg var i. Vi stengte oss mye inne i helgene bare for å være med hverandre alene mens vennene våre dro på fest og reiste til syden. Og når det ble slutt der, så hoppet jeg kjapt inn i et nytt forhold og var flere år «låst» der. Og nå er jeg plutselig voksen og da skal man leve voksenlivet som jeg egentlig har hatt tidligere.

- Ung frue 31

 

Anonymkode: d0e77...bb2

Jaja, jeg tar meg i å ønske at jeg var 13-14 år igjen og ungdom, sånn ca hver dag

Alt er jo kjipere jo som voksen og tiden jeg var ung på 90 tallet var jo en fantastisk tid å vokse opp på - så det er 100% savn ❤️

[AnonymBruker]

Kjenner litt på den. Jeg ble 30 i år. På den ene siden er jeg klar for å etablere meg med samboeren min, få barn og en annen hverdag. På den andre siden får jeg litt panikk av tanken på å sette selvrealisering og fritid på vent i mange, mange år grunnet barn. Jeg liker å dra på yoga flere ganger i uken, bruke penger relativt ukritisk, være opplagt om morgenen, dra på seminarer jeg interesserer meg for. Av og til lurer jeg på om deg ikke holder i massevis å skaffe oss en katt.

Anonymkode: a95a6...403

[Jean-Jaques]

Årene går fort, mange dager er like.

for meg ble det mye likt fra slutten av 20-årene og de siste 7 åra har lignet hverandre litt for mye.

men vi må vel alle huske på at voksenlivet ikke MÅ bety kjedelig . Må ta grep

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. 34 år nå, fremdeles ungt utseende, men jeg føler jeg beveger meg inn mor mot en ny fase. Litt sårt. Barn og hverdager. Krangler med mannen, osv. Livet var lettere i 20-årene

Anonymkode: 0de98...35b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jr.Garcon skrev:

Jaja, jeg tar meg i å ønske at jeg var 13-14 år igjen og ungdom, sånn ca hver dag

Alt er jo kjipere jo som voksen..

Sexlivet er def bedre som voksen 😄

Anonymkode: dc367...89c

[Jr.Garcon]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sexlivet er def bedre som voksen 😄

Anonymkode: dc367...89c

Neh  

 

[AnonymBruker]

om jeg hadde hatt en unge nå (er nesten 30) Så hadde jeg ikke ville hatt ungdomsårene igjen. Og drikke seg full og spy vær uke er ikke noe jeg savner.

Anonymkode: 5c72b...0f2

[Eeemil]

Den nye alderen gir nye friheter. Det går an å gjøre de samme tingene i mindre skala. I og med at det skjer sjelden vil det bli satt mer pris på enn før.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

om jeg hadde hatt en unge nå (er nesten 30) Så hadde jeg ikke ville hatt ungdomsårene igjen. Og drikke seg full og spy vær uke er ikke noe jeg savner.

Anonymkode: 5c72b...0f2

Akkurat den biten der med å spy savner jeg ikke 😂 men det å drikke seg full og kunne slå ut håret litt var jo gøy. Ingen bekymringer, bare danse i natten. 
 

Kjekt å lese at det er flere i samme båt. Bemerket meg særlig den kommentaren om at man vil føle slikt når man blir 40 år også, hvor man ser tilbake og savner 30 årene. Grøss... tenk at jeg går mot 40 år...føler meg helt ærlig som 23 🤭 

Jeg ville aldri vært foruten mine barn og mann. Kunne ikke fått en bedre familie, men kjenner at jeg godt kunne vært 25 år litt lengre. 20 årene gikk alt for fort og man får dem aldri tilbake.. og så må man bruke 30 årene på å oppdra barn og det kaoset som medfølger.. så en kan egentlig si at «livet starter igjen» når man er 40 år ja.
 

Her er det bare å prøve å holde seg ung lengst mulig i vært fall 😅😅 Er kjipt å endelig få tid til sitt eget liv igjen, men så ser man plutselig gammel og stusselig ut 😝

 

TS

Anonymkode: d0e77...bb2

[Aragorn ll Elessar]

Må si meg uenig med deg.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Aragorn ll Elessar skrev:

Må si meg uenig med deg.

 

Vennligst forklar hvorfor 😊 Syns du voksenlivet er kjekkere enn ungdomslivet/20 årene? 

Ikke bare mister man mye egentid. Hverdagen og helgene går mye i det samme, og men man fallerer jo utseendetsmessig også. Grå hår kommer snikende, vondt i ryggen, dårligere treningsresultater, rynker, nedsatt forbrenning, fruktbarheten nedsettes ol. 🤷🏻‍♀️ 
Samtalene rundt middagsbordet er ikke lenger «Hva slags gøy skal vi finne på i helga?», men heller «Vi må klippe plenen på lørdag. Det er meldt opphold». 
 

TS
 

Anonymkode: d0e77...bb2

[AnonymBruker]

Samme her ts!😭 jeg er også 31. Har ikke unger, men leilighet og kjæreste. 
For meg har det dog tatt overhånd, jeg tenker tilbake og savner så mye at jeg blir deprimert. En sang er nok til å totalt rokkere på følelsene mine, og gjør at jeg savner en spesifikk tid fra fortiden min. 

Anonymkode: a83cc...ca0

[AnonymBruker]

Jeg må nesten le litt. Fikk en mail av DNB nå. «DU ER INVITERT TIL ØYAFESTIVALEN». 

........ Ehh.. 10 år for seint 😝

TS

Anonymkode: d0e77...bb2